Kan man være lykkelig alene?

[Steinar40]

Jeg antar at svaret avhenger av hva man egentlig mener med lykkelig.

Hva mener du?

Og er det ikke egentlig andre som gjør oss ulykkelige?

Sånn sett skulle man egentlig verken kunne bli lykkelig eller ulykkelig alene. Kanskje dette er virkelighetens Nirvana?

[Gjest strykebrett]

Jeg er lykkelig uten kjæreste, men vil ikke definere meg selv som alene likevel. Men jeg tror ikke man må ha en kjæreste for å være lykkelig, nei. Det som er litt trist er at så mange andre er overbevist om at det ikke går an, og det kan være ganske slitsomt til tider når jeg merker at folk syns synd på meg, selv om jeg selv syns jeg har det veldig bra.

[Sheherasade]

Det blir vel veldig individuelt, hva man definerer som lykke, og hva man trives med. Personlig vil jeg nok alltid lete etter Den Store Kjærligheten, romantiker som jeg er, og kan ikke se for meg at jeg vil være lykkelig med å leve alene på lengre sikt.

[Gjest B.B.]

Jeg tror ikke at noen kan være lykkelig helt alene, nei, men å være singel og lykkelig er det ingen tvil om at enkelte kan oppnå. Det å ha noen å være glad i er viktig, men trenger det nødvendigvis å være en kjæreste? Selv trives jeg godt som singel, men uten fantastiske venner og en herlig familie hadde jeg nok ikke vært fornøyd med noe som helst. Hva er vel livet uten noen å dele det med? Jeg kjenner jo også folk som aldri er tilfreds med mindre de har kjæreste, da, så singellivet passer nok ikke for alle. ;P

Endret 8. januar 2011 av B.B.

[EmmaW]

Lykke avhenger ikke av andre, etter min mening. Som noen allerede har nevnt, finnes det mange som trives best sammen med noen, og kjenner en tomhet når de ikke har en partner. Andre fyller dette tomrommet med annen type kjærlighet.

Selv er jeg mest lykkelig sammen med barna mine, når jeg holder på med treningen min, eller når jeg riktig koser meg alene sammen med katten og en god bok.

Slik som jeg definerer lykke, er det ingen konstant følelse. Lykke kommer og går i små øyeblikk der man er 100% tilfreds med tilværelsen.

Det er gjort mange interessante studier på begrepet lykke, Martin Seligman en av mine favoritter innenfor positiv psykologi. Han har samarbeidet mye med Mihaly Csikszentmihalyi, som var den som først lanserte begrepet "flow"/flyt.

I motsetning til selvhjelpsbok-forfattere, som jeg i utgangspunktet ikke har sansen for, har disse to en rekke viteskapelige undersøkelser i ryggen i bøkene de skriver.

Boken "Flow" skrevet av Csikszentmihalyi var en del av mitt høyskolepensum, og er den boken som har gitt meg flest aha-opplevelser av alle bøker jeg noensinne har lest.

[Kosemose]

Selvfølgelig kan man være lykkelig alene?! Både alene som "ingen andre her" og alene som i singel. Noe annet ville vært veldig trist... Regner med du tenker mest på alene som i singel. Og jeg tenker at jeg absolutt kan ha en lang periode der jeg er aller mest lykkelig som singel. Jeg syns virkelig jeg har et godt liv som singel nå, og ønsker ingen kjæreste i livet mitt akkurat nå. Ergo er jeg mer og mindre lykkelig uavhengig av det faktum at jeg er singel. Men hvis jeg fikk vite at jeg skulle være singel resten av livet, ville jeg sikkert blitt trist.

[AnonymBruker]

Spørs hva du legger i "alene".

Dersom du mener alene i form av ingen familie, ingen nære venner, ingen kollegaer du omgås utenfor jobb, osv. så tror jeg neppe man blir fullt lykkelig. Alle trenger noen å bry seg om, og at noen bryr seg om en.

Men dersom du mener alene i form av å være singel (ikke i forhold), men med familie, venner, osv. så mener jeg man absolutt kan være lykkelig. Jeg er selv blant disse og føler meg relativt lykkelig. Har det jeg trenger (jobb, bolig, venner, familie, ...) og føler livet går på skinner.

[aline]

Ja, jeg tror man fint kan være lykkelig som singel/uten en partner.

Som sagt over her, lykke er noe man finner i seg selv og sitt liv, ikke pga andre.

dog tror jeg ikke alle kan være lykkelig alene, det blir like individuelt som alt annet, vi er jo tross alt forskjellige.

selv storkoser jeg meg i eget selskap, nyter livet både om jeg er forelsket, dater, er i ett forhold eller er singel. Det er opp og ned turer, og som singel savner jeg gjerne en å dele ett allerede bra liv med. Likevel er jeg altså lykkelig.

For meg er jeg lykkelig pga det livet jeg lever, og det er det jo jeg som har skapt, ingen andre. Jeg er ufattelig glad i mine venner og min familie, og uten dem vet jeg ikke om jeg hadde vært lykkelig. Men kanskje, for de tingene jeg fyller livet mitt med, gir meg lykkefølelse. De tingene jeg fyller livet med får meg til å stadig utvikle meg, utfordre meg og gir meg mulighet til å vokse og lære, DET gjør meg lykkelig. Blant mye annet.

[Ego]

Jeg tror de fleste kan oppleve en form for lykke - eller iallfall tilfredshet - om de bare får muligheten til å leve som de selv ønsker. For mange innebærer dette familie, venner etc, mens for andre (som meg) ville det beste vært å slippe unna familie og sosiale forpliktelser som andre pålegger en fordi det er normen...

[Independent_]

Jeg antar at svaret avhenger av hva man egentlig mener med lykkelig.

Hva mener du?

Og er det ikke egentlig andre som gjør oss ulykkelige?

Sånn sett skulle man egentlig verken kunne bli lykkelig eller ulykkelig alene. Kanskje dette er virkelighetens Nirvana?

Det er veldig inviduelt tror jeg, om man kunne vært lykkelig alene eller ikke. Det spørs litt også hva du legger i "alene". Mennesker er jo veldig sosiale dyr, og trenger som oftest en god del støtte og omsorg fra andre rundt oss.

Dog de fleste mennesker rundt oss er årsak til mye ulykkelighet i livet, kunne i hvert fall ikke JEG levd uten andre mennesker. Jeg er alt for sosial og alt for avhengig av å ha noen å prate med, oppleve ting sammen med, dele hverdagen og utfordringene samt. ha nærhet til. Jeg verdsetter kjæresten høyere enn mye og kunne absolutt ikke sett for meg et liv uten det vi har sammen.

[AnonymBruker]

jeg trodde jeg måtte ha 3 ting for å være lykkelig, familie/venner, dyr og kjæreste, men så blei hunden stor, å det viste seg at jeg bare måtte ha mer kroppskontakt, å det holdt med 80kg hund. :rødme:

[en kompis]

Selvfølgelig kan man være lykkelig alene, kommer annpå hva man fokuserer på. Men jeg vet og at det blir digg når jeg finner ei jeg kan dele lykken sammens med:)

[AnonymBruker]

Selvsagt. Bare se på dollforum.com, masse gutter med love dolls som klarer seg fint uten kjerring og unger.

[Sheherasade]

Selvsagt. Bare se på dollforum.com, masse gutter med love dolls som klarer seg fint uten kjerring og unger.

OMG! Mange av de dokkene ser jo skikkelig ekte ut. Skumle greier...

[AnonymBruker]

Skummelt at folk som ikke fikser et konvensjonelt kjærlighetsparadigme finner lykke i noe?

Fuck deg.

[Steinar40]

Lykke avhenger ikke av andre, etter min mening. Som noen allerede har nevnt, finnes det mange som trives best sammen med noen, og kjenner en tomhet når de ikke har en partner. Andre fyller dette tomrommet med annen type kjærlighet.

Selv er jeg mest lykkelig sammen med barna mine, når jeg holder på med treningen min, eller når jeg riktig koser meg alene sammen med katten og en god bok.

Det som i hvert fall er helt sikkert er at man blir ulykkelig - eventuelt lei, frustrert og forbannet - av å ha kontakt med feil person(er).

Derfor kan jeg ikke være helt enig i din påstand om at lykke ikke avhenger av andre. Du motsier forsåvidt deg selv også når du sier at du er mest lykkelig sammen med barna dine.

Man kan nok være tilfreds med tingenes tilstand alene, ja. Men lykkelig? Nei, det tror jeg ikke.

Så er jo da neste spørsmål om det er nødvendig å være lykkelig?

Endret 9. januar 2011 av Steinar40

[Steinar40]

Det blir vel veldig individuelt, hva man definerer som lykke, og hva man trives med. Personlig vil jeg nok alltid lete etter Den Store Kjærligheten, romantiker som jeg er, og kan ikke se for meg at jeg vil være lykkelig med å leve alene på lengre sikt.

Et annet spørsmål er vel om den store kjærligheten er det eneste som kan gjøre en lykkelig?

[aline]

Det som i hvert fall er helt sikkert er at man blir ulykkelig - eventuelt lei, frustrert og forbannet - av å ha kontakt med feil person(er).

Derfor kan jeg ikke være helt enig i din påstand om at lykke ikke avhenger av andre. Du motsier forsåvidt deg selv også når du sier at du er mest lykkelig sammen med barna dine.

Man kan nok være tilfreds med tingenes tilstand alene, ja. Men lykkelig? Nei, det tror jeg ikke.

Så er jo da neste spørsmål om det er nødvendig å være lykkelig?

Klart lykke kan påvirkes av andre, men er likevel ikke avhengig av andre, for alle. Jeg har vært ulykkelig med en meget feil mann, men det var jo likevel opp til meg å gjøre noe med det. Man er ansvarlig for sitt eget liv, og også for sin egen lykke.

og når flere forteller deg at de er lykkelige selv om de er single, så svarer du med at du ikke tror på det?

Dersom du ønsker at folk skal gidde å bruke tid på å svare deg, så burde du kanskje utvise LITT respekt for at andre er annerledes en deg.

At du ikke kan være lykkelig uten noen forhold, din sak!

At jeg ER lykkelig selv om jeg ser singel, er like sant likevel. Vi er forskjellige, lytt og lær istedenfor å lytte og avvise alt som ikke er som deg.

[EmmaW]

Derfor kan jeg ikke være helt enig i din påstand om at lykke ikke avhenger av andre. Du motsier forsåvidt deg selv også når du sier at du er mest lykkelig sammen med barna dine.

Man kan nok være tilfreds med tingenes tilstand alene, ja. Men lykkelig? Nei, det tror jeg ikke.

Ettersom du la denne tråden på singelforumet, tolket jeg spørsmålet "kan man være lykkelig alene" som "kan man være lykkelig som singel". Svaret mitt på dette er at det er det svært mange som kan, mens andre helt klart er lykkeligere i et forhold.

Om spørsmålet er hvorvidt man kan være lykkelig helt alene, altså uten venner og familie, så er nok det vanskeligere. Jeg tror det går, men det krever en spesielt positiv innstilling til livet, verden og menneskeheten. Mange finner faktisk det de trenger i naturen og hos dyr.

Evnen til å føle lykke henger også sammen med evnen til å være fornøyd med tingenes tilstand, selv om tilværelsen ikke er perfekt. Jeg kan føle lykke bare av å sykle i solskinnet den første vårdagen, selv om grunnen til at jeg sykler er at bilen ikke vil starte. Man kan til og med trene seg opp til en mer positiv innstilling som fører til større tilfredshet. You should try it.

[aline]

Evnen til å føle lykke henger også sammen med evnen til å være fornøyd med tingenes tilstand, selv om tilværelsen ikke er perfekt.

veldig enig med dette!

For meg er vel dette egentlig hele cluet med å føle lykke i hverdagen, nettopp det å ha evnen til å være fornøyd med ting, selv om ikke alt er som man drømmer om, enda.