Bekymret for samboer

[Henriette123]

Hei hei alle sammen. Håper noen tar seg tid til å hjele meg i en hjelpeløs situasjon.

Jeg begynner å bli bekymret for samboer som nå er en uke ut i førstegangstjenesten i militæret.

Han har dårlig syn og problemer med ryggen som førte til at vi var sikre på at han skulle få fritak. Han fikk beskjed av lege om å møte opp og levere papirene (synstest, legeerklæring og røntgenbilder) for så å reise hjem igjen. Dette skjedde ikke og han fikk beskjed om at han ikke skulle få reise hjem.

De fleste har det vanskelig de første dagene, spesielt de som trodde de skulle få fritak, men nå begynner jeg å bli nervøs for at samboer er inne i en skummel sirkel psykisk.

Han har snakket med psykolog der inne for å få ut litt frustrasjoner hvorpå psykologen spurte om familieforhold osv. Samboer fortalte om sin traumatiske barndom og knakk helt sammenn. Dette er følelser han har trykket vekk i mange år og som nå trenger seg på når han er sårbar og frustrert.

I tillegg sitter jeg hjemme og venter på en diagnose og operasjon etter å ha funnet et kul i brystet. Dette er veldig vanskelig for oss, kanskje spesielt for han som nå er borte da leger ikke kan utelukke kreft.

Han sliter nå psykisk og har fått seg en skikkelig knekk. Til dere som tror dette er påfunn for å slippe - dere tar feil. Selv om han regnet med å komme hjem med fritak var han innstilt på å gjøre det beste ut av det uansett.

Jeg lurer på hvilken hjelp han får der inne og hva som skjer hvis knekken han har fått ikke går over? Jeg er redd han er i ferd med å bli deprimert (kjenner igjen sympomer fra da moren min var deprimert) - han gråter, sitter alene på rommet, sliter med fortiden som bobler opp, spiser lite, sover ikke og har smerter knyttet til ryggen som ingen tror han på.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

*Henriette*

[AnonymBruker]

Det er lite du kan gjøre, men du kan be han kontakte presten og fortelle hva han sliter med, både av fysisk psykisk og sjelesmessig karakter. Presten kan ha en samtale med legen og de kan i felleskap bli enige slik at han slipper førstegangstjensten.

Men han må være villig til å fortelle at han har plager både fysisk og hvis han har det psykisk. Hvis han ikke vil si noe for å "være mann", er det lite noen kan gjøre.

[Henriette123]

Det er lite du kan gjøre, men du kan be han kontakte presten og fortelle hva han sliter med, både av fysisk psykisk og sjelesmessig karakter. Presten kan ha en samtale med legen og de kan i felleskap bli enige slik at han slipper førstegangstjensten.

Men han må være villig til å fortelle at han har plager både fysisk og hvis han har det psykisk. Hvis han ikke vil si noe for å "være mann", er det lite noen kan gjøre.

Takk for svar

Han har allerede fortalt alt til presten og hun har tatt det videre til feltleder. Det var egentlig presten som gravde veldig i dette som førte til knekken han nå sliter med.

Det fysiske har han tatt opp med lege, men det var visst ikke nok. Legen forklarte at mange bruker ryggproblemer som unnskyldning. Og det skjønner jeg jo, men syns det er rart å avvise ryggproblemene når han har med papirer fra røntgen.

Det psykiske har han som sagt tatt opp med presten som sa at hadde det vært opp til henne så hadde hun sendt han hjem, men det har hun ikke myndighet til.

*Henriette*

[AnonymBruker]

Håper du får samboeren din hjem snart da!

Ønsker deg lykke til med kulen! Brystkreftrammede har ganske gode prognoser i dag!

[Henriette123]

Håper du får samboeren din hjem snart da!

Ønsker deg lykke til med kulen! Brystkreftrammede har ganske gode prognoser i dag!

Det håper jeg også!

Første celleprøve viste ingen kreftceller, så jeg er optimistisk. Men de vil ikke sette et endelig svar før kulen er operert ut og analysert. Håper og tror på det beste

*Henriette*

[AnonymBruker]

Nå er det ikke slik at alle som er i førstegangstjeneste løper rundt i skauen med 40 kg sekk på ryggen. En del bruker hele førstegangstjenesten sin på administrative oppgaver eller vakttjeneste f.eks, og det kan man gjøre selv om ryggen er vond og synet er dårlig. For meg høres det ut som dere satset på at han skulle slippe unna uten de store vanskene, og nå leter dere etter en utvei når ting ikke gikk som dere trodde. Husk også at det å bli erklært tjenesteudyktig i forsvare kan eksludere fra ulike typer jobb i fremtiden, kjipt å gå glipp av drømmejobben om 10-15 år fordi ditt 22 årige jeg ble erklært tjenesteudyktig. Ett år høres lengre ute enn det er, tiden går fort og snart bor dere sammen igjen.

[AnonymBruker]

Han må ikke gi seg, men forlange å snakke med legen igjen. Jeg har aldri vært i førstegangstjeneste, men det må være et skjema han kan fylle ut der han søker om fritak fra militæret? Enten midlertidig fritak til utredning av ryggproblemer og behandling hos psykolog er gjennomført, eller varig.

Han kan også legge frem at det sliter på situasjonen når du venter på en diagnose, søke om utvidet perm pga familieforholdene. Når han er hjemme igjen, bør han få fastlegen til å skrive en legeattest på ryggsmerter og hans psykiske helse. Hvis han ikke får perm, kan han skrive et brev til fastlegen og be om å få tilsendt en legeattest på fysisk og psykisk helse.

Hvis han trodde han ville bli dimmitert før han kom dit, er det ikke rart han sliter psykisk. Da var han ikke mentalt forberedt. Men med en traumatisk oppvekst tror jeg heller det er oppveksten som ligger til grunn for at han sliter nå.

Det bruker ikke være vanskelig å unngå førstegangstjeneste. Har lest at forsvaret helst ikke vil ha soldater som ikke er motiverte. En med vond rygg kan faktisk gjennomføre tjenesten, og få oppgaver f.eks. på kontoret slik at han/hun slipper harde fysiske tak.

Har han en diagnose på ryggproblemene eller bare et røngtenbilde? Ofte vises ikke smerter på røngtenbilder.

Håper det ordner seg. Be han ta kontakt med legen igjen, og også kontakte fastlegen i form av et brev. Det er en fordel om fastlegen er en lege han har gått til i noen år. Be om å få legeattest tilsendt hjem eller til han personlig og ikke direkte til militærlegen slik at han selv vet hva som står i legeattesten.

[AnonymBruker]

Nå er det ikke slik at alle som er i førstegangstjeneste løper rundt i skauen med 40 kg sekk på ryggen. En del bruker hele førstegangstjenesten sin på administrative oppgaver eller vakttjeneste f.eks, og det kan man gjøre selv om ryggen er vond og synet er dårlig. For meg høres det ut som dere satset på at han skulle slippe unna uten de store vanskene, og nå leter dere etter en utvei når ting ikke gikk som dere trodde. Husk også at det å bli erklært tjenesteudyktig i forsvare kan eksludere fra ulike typer jobb i fremtiden, kjipt å gå glipp av drømmejobben om 10-15 år fordi ditt 22 årige jeg ble erklært tjenesteudyktig. Ett år høres lengre ute enn det er, tiden går fort og snart bor dere sammen igjen.

Ab 7 her.

Jeg er enig med deg i at adminstrative oppgaver er en løsning, men hvis han sliter psykisk og har hatt en vanskelig oppvekst vet jeg ikke om forsvaret egentlig bør tvinge han?

En jeg kjenner fikk fritak på grunn av nedsatt syn. Han bruker ikke briller eller linser, så jeg tror han lurte seg gjennom synstesten. En annen begynte å tisse seg ut på natta. Han hadde vært sengevæter lenge som barn, men det slo seg ut igjen når han kom i militæret. Han slapp førstegangstjenesten.

Hvilke jobber tror du han kan bli ekskludert fra? Med dårlig rygg og syn har han likevel ikke noe i yrker som politibetjent, brannmann og lignende å gjøre.

[AnonymBruker]

Hvilke jobber tror du han kan bli ekskludert fra? Med dårlig rygg og syn har han likevel ikke noe i yrker som politibetjent, brannmann og lignende å gjøre.

Jobb/studier som krever uttømmende politiattest, der kommer det opp at en er erklært tjenesteudyktig. Jobb offshore, i utenrikstjenesten, i forsvaret (kan jo være han f.eks ønsker jobb som it ingeiør e.l. der senere i livet), utenlands for store bedrifter osv. Kontorstillinger i politiet osv krever også plettfri attest, selv om han ikke skal jobbe som politimann, men f.eks som arkivator.

Blir du erklært udyktig på psykisk grunnlag er det enda flere stilligner du ikke er skikket til, rett og slett fordi du ikke er til å stole på, og kan være en sikkerhetsfare for bedriften. Og sier du da at det var for å komme seg unna, ja da er vel grunnlaget lagt for at du viser dårlig holdninger, og dermed ikke får jobb.

De fleste som blir erklært tjenesteudyktig i forsvaret blir innkalt til sivilforsvaret, og her kan du ikke snike deg unna, så der er det bare å møte. Uansett må han nok regne med å gjøre en innsats for staten, enten på den ene eller andre måten.

[Henriette123]

Takker masse for gode svar!

Jeg tror det er en kombinasjon av mange ting som gjør at han nå fikk denne knekken. Han har lenge prøvd å trykke vekk gamle minner, han er livredd for hva som skjer med mine vidre undersøkelser og operasjon, han har mye vondt i ryggen og sover dårlig osv. Det har nok også noe å gjøre med at han ikke var mentalt forberedt som dere sier, selv om han var innstilt på å gjøre det beste ut av det uansett.

Han får heldigvis oppfølging i form av prest og psykolog - noe som er veldig betryggende for meg som sitter igjen her hjemme og hører at han sliter.

Nå er jeg egentlig bare mest redd for hvor langt de pusher han. For jeg skjønner at de lar dette gå noen dager for å forsikre seg om at dette ikke er noe han finner på eller noe som går over. Men for oss som vet at dette er ekte er det frustrerende å høre at det ikke blir bedre ettersom dagene går.

Akkurat nå er jeg mer opptatt av at han får den hjelpen han trenger enn at han ikke får en eller annen jobb en gang i fremtiden. Og om han kommer hjem, ev overføres til siviltjenesten må vi fortsette med en eller annen form for hjelp når han kommer hjem.

Takker igjen for svar

*Henriette*

[Pappagutt]

Vist han ikke klarer å dimme på andre måter er det ikke verre en å kjøpe noen gram hasj, kokain eller andre russmidler og la det ligge såpass synlig at befalet legger merke til det. Han vil bli dimmitert øyeblikkelig og mest sannsynelig sent hjem på dagen. Får riktignokk 3-6000 i bot og noen få jobber vil bli uaktuelle i framtiden. Dette er en liten pris å betale for frihet og utelukker heller ikke like mange jobber i framtiden som å jukse på seg en psykisk sykdom. I tillegg til å slippe tjenesten vil han også tjene flere hundretusen på 1 år lengre arbeidstid. Siviltjeneste vil han også slippe unna.

[Henriette123]

Takker igjen for alle hjelpsomme kommentarer

Min kjære samboer dimmet i dag på medisinsk grunnlag.

*Henriette*

[SmallTalk]

Vist han ikke klarer å dimme på andre måter er det ikke verre en å kjøpe noen gram hasj, kokain eller andre russmidler og la det ligge såpass synlig at befalet legger merke til det. Han vil bli dimmitert øyeblikkelig og mest sannsynelig sent hjem på dagen. Får riktignokk 3-6000 i bot og noen få jobber vil bli uaktuelle i framtiden. Dette er en liten pris å betale for frihet og utelukker heller ikke like mange jobber i framtiden som å jukse på seg en psykisk sykdom. I tillegg til å slippe tjenesten vil han også tjene flere hundretusen på 1 år lengre arbeidstid. Siviltjeneste vil han også slippe unna.

Og man vil i tillegg ende opp med rulleblad og dermed også utelukkes fra enkelte land her i verden. Ikke det smarteste man kan gjøre, med andre ord...