Han vil ikke ha barn...

[Ursula]

Jeg syns du må godta at han ikke vil ha barn.

Det må være et personlig valg, og jeg kan ikke forestille meg det vil føre til noe som helst positivt om han føler seg pressa til å si at han vil ha barn.

[Gjest Gjesta]

Jeg syns Veslebråka har noen gode poenger i sitt første innlegg - men spørsmålet er jo om man bare vil ha barn for å HA barn, eller om man ønsker seg barn sammen fordi det skal berike forholdet og livene til begge partene...

Jeg har også vært inne på tanken å gjøre "deal" med mannen min om at han skal slippe billig unna hva barnet angår - men i bunn og grunn er det jo ikke det jeg vil! Jeg vil jo absolutt at mitt barn skal vokse opp med nær kontakt med pappa'n sin! - Og jeg ville aldri kunne holde ut tankene om at han har følt seg presset av meg til å bli pappa...Jeg hadde ikke godtatt at han for et par år siden skulle "tvinge" meg til å få barn med han. Jeg tror at det presset da hadde gjort at jeg hadde begynt å tvile på om han var sammen med meg kun for å få et barn og bekymret meg for om jeg kom til å "få sparken"...

Selvom jeg ikke har tro på å gjøre avtaler om arbeidsfordeling til en del av diskusjonen, så har jeg stor tro på å snakke sammen og gjøre rede for argumentene fra begge parter. Jeg tror forståelse for hverandres tanker er svært viktig i en sånn prosess - og selvom det sikkert kan komme noe godt ut av "hardt mot hardt"-situasjoner, så er det også mulig at disse kan få et dårlig utfall. Det er viktig å ha i bakhodet hvis man skal drive et slikt spill.

Jeg har også vært inne på, som noen sier her, å gjøre dette til hans valg og ikke mitt. Det er en utmerket ide - men jeg vet ikke hvor lett det er å gjennomføre...Og jeg føler på meg at dette til syvende og sist blir kvinnens valg likevel...

K

K