AnonymBruker Skrevet 7. januar 2011 #1 Skrevet 7. januar 2011 Samboeren min blir sint om jeg snakker om det. Han mener bare at det skjer når det skjer...og jeg føler meg litt alene:(
AnonymBruker Skrevet 7. januar 2011 #3 Skrevet 7. januar 2011 Når man prøver å få barn sammen...er jo det som er emnet her
Ripsy Skrevet 7. januar 2011 #4 Skrevet 7. januar 2011 Jeg er redd for å skremme han litt hvis jeg snakker mye om det, så jeg prøver å begrense meg litt. Men det blir jo litt snakk innimellom og på spørsmål om han vil vite når jeg har el sa han at det vil han gjerne. Selv kunne jeg nok snakket om dette hver dag men da tror jeg han ville blitt litt oppgitt og sagt at nå må jeg skjerpe meg litt. Det er jo derfor det er så fint å ha KG Opprett prøvedagbok dersom du ikke allerede har en - det hjelper meg iallefall. Da har man liksom noen å "snakke" med :gjeiper: .
Strix Skrevet 7. januar 2011 #5 Skrevet 7. januar 2011 Dette er noe vi er to om. Vi har nå holdt på i mange år, ivf mm. og vært gjennom mye. For oss begge er det en selvfølge å kunne snakke sammen om alt, også dette. Det angår oss begge. Min mann vet sikkert mer om kvinnekroppen enn mange andre kvinner vet om sin egen engang... Men vi snakker ikke om det hele tiden, og folk er veldig forskjellige og reagerer og takler ting veldig ulikt! Dersom dere har prøvd en kortt tid kan jeg skjønne at mannen mener det ikke er noe å snakke så mye om, men har det tatt tid er det viktig at dere er enige om hva dere ønsker å gjøre. Uansett mener jeg at god kommunikasjon er viktig i et godt parforhold
Kikimora Skrevet 7. januar 2011 #6 Skrevet 7. januar 2011 Vi er tvunget til å snakke om det fordi vi hadde ivf uten resultatet, og nå prøver vi på 'normal' måte og venter på neste ivf behandligen, så må vi sette datoer sammer o.s.v. Jo lengre du prøver o få barn jo mer snakker du med partner om det.
Gjest Iril Skrevet 7. januar 2011 #7 Skrevet 7. januar 2011 Min mann vet sikkert mer om kvinnekroppen enn mange andre kvinner vet om sin egen engang... Min også, og prøvetiden hadde vært mye tyngre om ikke mannen hadde vært såpass "deltagende" som han var. Vi hadde kanskje "fordelen" av å vite allerede før vi begynte at vi trengte hjelp, vet ikke hvordan han hadde vært om vi hadde begynt prøvingen i troen på at det skulle gå lett, men jeg håper han hadde vært like deltagende da.
AnonymBruker Skrevet 7. januar 2011 #8 Skrevet 7. januar 2011 Sorry.....hva mener du med prøve tid??? Jeg lurer mer på hva du mener med det, siden TS ikke har skrevet noe om "prøve tid" noe sted... 1
Athene Skrevet 7. januar 2011 #9 Skrevet 7. januar 2011 Ja, vi deler prøvingen på alle måter. Hadde han vært en person som ikke støttet meg når jeg trengte å prate ville jeg ikke fått barn med han. Her går det opp og ned for begge. Jeg kjenner jo det mest på kroppen. Men han spør ofte hvordan formen er (jeg går på pergo), hvordan dagens temperatur var og om jeg har testet. Men mulig du stresser og maser mye veldig tidlig i prøvingen, da er det mulig han har rett i at du må stresse ned litt. Men det å ikke ville snakke i det hele tatt synes jeg er barnslig
Rockymor Skrevet 7. januar 2011 #10 Skrevet 7. januar 2011 Jeg lurer mer på hva du mener med det, siden TS ikke har skrevet noe om "prøve tid" noe sted... Står prøvetid i overskriften... :gjeiper:
AnonymBruker Skrevet 7. januar 2011 #11 Skrevet 7. januar 2011 Står prøvetid i overskriften... :gjeiper: Det var et forsøk på å kommentere en skrivefeil...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå