Jantelovens undersotter?!!!!?

[ekstasa]

Har det seg slik at vi jenter her i Norge er underlagt janteloven, eller er det bare tull??

Slik det framstår for øyeblikket virker det som om vi alle er ute etter å skille oss mest mulig ut, bare for å ende opp i saueflokken av andre som også vil skille seg ut.....

Men er dette et skritt i riktig retning, eller er det vi som håper på å være spesielle??

Vi lever i alle fall i en nasjon, hvor det er viktig å ha det bra, men ikke å ha det for bra.

Hvor det er viktig å like seg selv, men ikke å gi uttrykk for det.

Er dere klar over at hvis man har et slikt hat mot seg selv at man ender opp med spiseforstyrrelser, så blir man fortalt at dette er helt vanlig og at det ikke er noe spesielt med det......

Hvordan kan det ha seg at vi overlever???

I grunn så lurer jeg på om noen har noe å si om dette temaet i det hele tatt, da det virker som om de fleste mener de skiller seg ut og er selvstendige antjantere......

Jeg bare lurer altså...............

[Gjest Poirot]

Jeg mener det vi har sett med Åsne Seierstad de siste par månedene definitivt er et bevis på janteloven. Hvem har sett en mannlig forfatter bli hengt ut og kommentert utseendet på i samme grad som henne? (Muligens Ari Behn, men det er jo også jantelov isåfall).

Har selv mange mannlige venner som jobber innenfor forretningslivet, og hvis en jente har for spisse albuer og kler seg for elegant er hun en karierrebitch. Uansett hvor flink hun måtte være.

[Gjest Elena]

Slik det framstår for øyeblikket virker det som om vi alle er ute etter å skille oss mest mulig ut, bare for å ende opp i saueflokken av andre som også vil skille seg ut.....

Men er dette et skritt i riktig retning, eller er det vi som håper på å være spesielle??

Jeg har også lagt merke til dette, ekstasa.

Vi går alle rundt og tror vi er individuelle - som bruker "riktige" klær, hører på "annerledes" musikk (fordi det er det det står i reklamen), tar lunsjen på hippe kafeer - fordi der er resten av våre andte individuelle venner også parkert - eller skal vi kalle det saueflokken?

Synes det er litt gøy å observere mennesker - og èn ting jeg har lagt merke til, er at når det er snakk om en sjanse til å presentere seg selv for andre - uten så mye innblanding fra andre (for eksempel på nettsteder) - så er det utrooolig mange "spesielle", "annerledes", "individuelle" og "selvstendige" personer ute og går.

Jeg vet ikke helt hvor godt det stemmer, men jeg tar det som en indikasjon på at dette er manges mål i disse dager - og det synes jeg i og for seg er positivt.

Selv om nok mange tror de har kommet litt lengre i prosessen enn de faktisk har...

Hvor det er viktig å like seg selv, men ikke å gi uttrykk for det.

Dette er viktig. Veldig, veldig interessant!

På meg virker det som om mange oppfordrer andre til å skryte av seg selv - mens det ofte kun er "spill for galleriet".

Det er in å (late som om man) backer opp andre - fake-smilizing - men det kommer svært ofte ikke fra hjertet.

Snakk gjerne om at du er "greit fornøyd" med nesa, men husk for Guds skyld å legge til at du ikke kan fordra bena dine....

[ekstasa]

Det er det som har gjort at jeg har begynt å tenke på dette.....det skremmer meg at så mange mennesker nå skal være så forbanna selvstendige, men allikevel gå i akkurat de samme klærne som ble sett på catwalken....

Jeg er i alle fall veldig villig til å innrømme at det eneste som er spesielet med meg er at jeg er nettopp meg....Kanskje i en innpakning som har blitt sett hengede på diverse butikker, men jeg er i alle fall meg.....Og ganske stolt av det...

Vi lever i et samfunn som tydeligvis må ha blitt lurt til å tro at vi er selvstendige og indiviualistiske, for vi er akkurat den samme saueflokken i år som i fjor....

Om du ser på moteverdenen, kan man se at det i år er farger, striper og ruter som er in.....å dette gjør deg til den o'store individualist om du kler deg i dem.....men hvorfor ringer det ikke en bjelle når du ser at alle andre går i det også....I årets moter er det greit og skille seg ut.....Mest sannsynlig fordi alle gjør det.

Som jeg alltid har sagt, hva enn vi gjør for å bli fornøyde med oss selv; så er det rett og slett bortkastet.......

For vi bør ALDRI være fornøyde med oss selv, om vi er det er vi bitch, selvopptatt eller det som verre er....

Likte skikkelig godt det siste du skrev du som står over meg her, veldig sant og tatt på kornet.....

[Klips]

Dette minner meg veldig om slik det var da jeg gikk på ungdomsskole/videregående.

Ikke minst denne trangen til å diskutere hvordan alle andre er, (uekte, egentlig-ikke-så-kule-som-de-tror, tror-de-er-individualister-men-lurer-seg-selv osv.)

Det holder seg kanskje slik for mange etter skolen, mens for meg og mine venner merker jeg ikke så mye til denne trangen til å rope hvor individualistisk man er. Synes de fleste, ganske ekte, er den de er, og ikke skammer seg over å følge moten, eller la være å følge moten.

Ikke er vi spesielt kritiske til hverandre heller, og ingen har sagt et stygt ord om Åsne.

Når det gjelder meg selv, er jeg fornøyd med meg selv uten å gjøre noe stort nummer av det, og hvis noen gir meg et kompliment tar jeg det rett og slett i mot.

Og hvordan "alle andre" er, det har jeg faktisk ikke peiling på, siden jeg aldri har følt det på kroppen.