Uenighet om bryllupet og feiringen...

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare "problemet mitt" uten at jeg virker egoistisk. Men jeg trenger å lufte tankene mine rundt vårt bryllup, og håper at noen kan bidra med å lufte sine tilbake. Beklager at det blir langt...

Altså, vi skal gifte oss. Hurra! Dette er mannen i mitt liv, og det er ingen tvil om at jeg er lykkelig med han og gleder meg til å bli hans kone Og da vil jeg få legge ekstra trykk på at det er ekteskapet som utvilsomt betyr mest selvsagt, MEN som jente har jeg alltid gledet meg til min bryllupsdag og gjort meg forventninger til hvor fantastisk den skal bli.

Så har det seg da slik at vi to har veldig forskjellige ønsker for dagen vår:

Jeg ønsker meg et bryllup i kirke, med mottak i et lokale for middag og kos utover ettermiddagen/kvelden. Kan tenke meg en 50-60 gjester. Jeg har lyst til å finne drømmekjolen, sende ut flotte inbydelser, dekorere bord i lokalet, ha fotograf.. Ja, alt som hører med rett og slett.

Han derimot ønsker en privat borgelig vielse, gjerne i utlandet. Bare oss to, og vier. Deretter ønsker han å samle umiddelbar nær familie (foreldre + søsken) til en middag hjemme hos oss, når vi kommer tilbake. Ingenting fancy, ingen gaver eller bryllupskake etc. Han er ganske "privat" av seg, liker aldri å være midpunkt i noen som helst sammenheng, og det har jeg aldri sett på som noe problem, før vi så smått begynte å planlegge giftemålet vårt

Å ha en privat vielse i utlandet høres dog langt i fra feil ut i mine ører, og er noe jeg godt kunne tenke meg å gå med på. Dette har jeg også sagt til han, hvilket gjorde han veldig glad. Det kan jo bli både romantisk og flott. Vi kan eventuellt allikevel pynte oss, ta noen bilder på stranden e.l etterpå og allerede være på bryllupsreise når vi våkner dagen etter. Men, jeg ønsker allikevel så sterkt å planlegge en mottakele da vi kommer tilbake. Med middag, kake, musikk og pyntede gjester. Jeg vil så gjerne dele dette med både min og hans familie og venner!

Nå står vi jo egentlig bom fast, fordi vi kan ikke sette dato og slikt før vi har kommet til enighet. Jeg både forstår og respekterer at denne dagen ikke bare er min, og at vi må komme frem til noe som kan fungere på best mulig måte for oss begge. Forresten hadde jeg aldri i mitt liv sett for meg at jeg kunne komme i en slik situasjon, jeg har alltid tatt det veldig for gitt at jeg kom til å få et "vanlig" kirkebryllup, hvis jeg kan si det på den måten. Derfor er jeg litt forvirret, småskuffet og lei meg akkurat nå

Kjenner jeg meg selv rett, vil jeg nok ende opp med å gå med på hans ønske, med mindre noe får han til å skifte mening ganske snart. Som sagt er det ekteskapet som er viktig her. Men, så tenker jeg for meg selv - vil jeg være lei meg i ettertid for at vi ikke klarte å komme frem til et komprimiss? Jeg har ingen planer om å gifte meg mer enn en gang i mitt liv, så - går jeg glipp av noe jeg vil "angre" senere? Blir trist av tanken på å ikke få drømmebryllupet mitt (Så blir jeg sint på meg selv fordi den setningen høres så ufattelig egoistisk ut! Huff..)

Synes dere jeg er urimelig som tenker alt dette? Eller synes dere han er urimelig som ikke vil møte meg halvveis? Er det i det hele tatt noen som har vært i en lignende eller samme situasjon?

Tar i mot alle tanker, kommentarer og tilbakemeldinger med stoor takk!

[Gjest Adera]

Eg syns at om du strekker deg for han, ved å ta bryllup og alt i utland uten familie og venner til stede, så bør han strekke seg litt for deg når det gjelder fest etterpå. Men ikkje gå heilt bananas med fest-planlegging. Gjør det enkelt. Hør med han om det er noe han absolutt ikkje vil ha med på festen, finn ut hva du absolutt vil ha med på festen - inngå eit kompromiss.

Ikkje bare gå med på alt han vil fordi han ikkje vil være midtpunktet, det er tross alt din dag også. Litt surt å angre på at ting blei "feil" i etterkant.

Endret 7. januar 2011 av Adera

[Gjest Fikira]

Jeg skjønner mannen din. Jeg har ingen ønsker om å være midtpunkt en hel dag. Jeg syns det er ekkelt, og ødelegger hele dagen for min del. Så et slikt bryllup hadde vært totalt uaktuelt for meg.

Men en enkel middag hvor dere pynter dere burde jo ikke være noe problem med familie? Trenger ikke samle hele slekta og bygda.

[Rosalie]

Enig med Adera. Begge får gi og ta litt. Også din mann.

[AnonymBruker]

Min mann ville heller ikke ha kirkebryllup men borgelig vielse. Kirkebryllup er et must for meg, synes det setter en høytidelig ramme rundt vielsen. Men begge ville ha stor fest da, så det var ikke noe problem. Det blir kirkebryllup da han ser at dette mest er brudens sin dag. Skjønner deg godt, og håper du prøver å stå litt på ditt. Selv om det er begges dag og beslutning er det du som er mest midtpunkt. Og dere kan sikkert finne et kompromiss hvor det ikke blir så vanskelig for han. I stedet for 60 gjester - kanskje 40? i stedet for bryllupsvals - dropp det. Dropp det som han ikke er komfortabel med. Lykke til.

[Gjest Spinell]

Min mann ville heller ikke ha kirkebryllup men borgelig vielse. Kirkebryllup er et must for meg, synes det setter en høytidelig ramme rundt vielsen. Men begge ville ha stor fest da, så det var ikke noe problem. Det blir kirkebryllup da han ser at dette mest er brudens sin dag. Skjønner deg godt, og håper du prøver å stå litt på ditt. Selv om det er begges dag og beslutning er det du som er mest midtpunkt. Og dere kan sikkert finne et kompromiss hvor det ikke blir så vanskelig for han. I stedet for 60 gjester - kanskje 40? i stedet for bryllupsvals - dropp det. Dropp det som han ikke er komfortabel med. Lykke til.

Herlig!

[aline]

Synes dere jeg er urimelig som tenker alt dette? Eller synes dere han er urimelig som ikke vil møte meg halvveis?

Jeg synes ikke det egoistisk av deg å ønske at NOE av bryllupet deres ogås blir på en måte du ønsker deg!

Han prøver jo å styre hele bryllupet til slik han ønsker, så at dere skal kunne møtes på halvveien bør være noe han også sier seg enig i!

Du kutter ut kirkebryllup med familie og venner til stede under selve vielsen, som vel egentlig er den viktigste delen av hele feiringen? Du blir med ham til utlandet for en helt privat vielse, uten engang forlovere om jeg skjønner dere rett?

Da må han kunne være med på en liten fest når han kommer hjem. At det kanskje ikke trenger å være 60 gjester og full ståhei med all fokus hele kvelden på dere, greit nok.

Men en fest til ære for ekteskapet deres, med både familie og gode venner (man trenger jo liksom ikke gå for enten 60 eller 10, det finnes mange mellomting her), med litt finklær, middag og kaker.

NOE fokus kommer det jo til å bli på dere såklart, men kan han ikke unne deg det? Når du unner ham vielsen slik han ønsker?

[lulle]

Kan et alternativ være å gifte seg i utlandet (som jeg synes høres helt fantastisk ut) samtidig som dere tar med nærmeste familie /forlovere dit? Da har dere en liten fest/selskap etter vielsen..

[frk_fantasy]

Min kommende mann var akkurat lik din. Ville ikke ha noe stort kirkebryllup med all oppmerksomheten. Jeg sa til han at det viktigste for meg er at vi gifter oss, uansett hvordan. Men jeg sa også at jeg ønsket veldig å gifte meg kirkelig, og ikke på stranda i syden liksom. Men jeg sa at vi kan godt be kun nærmeste familie (foreldre og søsken) og forlovere, og han trenger ikke holde tale, danse osv.

han var fornøyd med denne løsningen, og rimelig lettet over at det kunne bli lite og koselig!

Enden på visa ble at han skiftet mening helt etter noen uker, uten innflytelse fra meg! Nå blir det "vanlig" bryllup, som du beskriver det, med 60 gjester, leid lokale, kirkevielse, kake og bryllupsvals. Skjønner ikke hva som skjedde jeg men jeg er fornøyd

[AnonymBruker]

Jeg tror det er ganske mange som har opplevd det du her beskriver, og jeg er en av dem. At vi ikke skulle ha noe stort kirkebryllup ble mer eller mindre lagt som en premiss for hele frieriet fra min kjære. Han ønsket på samme måte som din forlovede å gifte seg i utlandet uten familie og venner tilstede. Jeg hadde ikke noe stort problem med at vielsen ikke skulle være i kirken, men syntes det var trist og ikke skulle ha en fest. Vi har jo ofte fest for andre ting (bursdag, jul og lignende og syntes derfor at det var rart om vi ikke skulle feire giftemålet)

Måten vi løste dette på var at vi gjorde en god del research begge to, både knyttet til giftemål i utlandet, og i Norge. Så satt vi oss ned og snakket om hva hver av oss syntes var viktig. Vi forsøkte å gjøre dette så konkret som mulig, ute å knytte det til det ene eller andre alternativet. Eksempelvis kom ting som ”personlig vielse”, ”økonomisk fornuftig prioritering”, ”styrke forholdet gjennom hele prosessen – ikke skape stress”, ”anledning for taler” og ”utradisjonelt” frem.

Vi forsøle så å snakke sammen om hvordan vi kunne finne en løsning som kombinerte så mange av disse punktene som mulig, og som vi begge ville være fornøyde med. Forsøkte å snakke gjennom og visualisere hva vi skulle gjøre ved en eventuell vielse i utlandet eller i Norge (hvordan dagen ville forløpe). Og se om det var noen ting vi absolutt ville/ikke ville gjøre.

Vi har nå valgt å ha både vielsen og festen i Norge. Vi skal vies av human etisk forbund, og vielsen vil finne sted på samme sted som festen. Vi skal ikke ha noen lang seremoni, men håper på en personlig og fin markering. Videre ønsker vi å unngå et langt bordsete, ved at vi ikke velger tradisjonell 3 retters middag, men heller har grillmat eller noe slikt mer avslappet. Vi har begrenset antallet gjester, særlig på familie siden, sik at de som kommer er mennesker vi har god kontakt med og som kjenner oss godt. Jeg har valgt å ha en kort bryllupskjole, og vi vil informere om at det ikke blir en særlig formell kleskode, også dette for å få en mer uformell stemning på festen. Vi vil også begrense ganske mye hvem og hvor lange taler det skal være.

Alt dette er gjort ut i fra målet om å oppfylle de punktene vi satte opp til å begynne med, og jeg tror vi har kommet til en løsning som vi begge er godt fornøyde med. I tillegg forsøker jeg å være bevist på disse punktene når vi planlegger bryllupet, blant annet å sørge for at jeg ikke lar bryllupet overstyre alt annet i livet. Eks ved å begrense den daglige praten om det noe, slik at han ikke skal bli for stresset

Jeg håper dette kan være til hjelp for deg, og ønsker deg og din kjære lykke til med planleggingen:)

[AnonymBruker]

Hei, TS her. Takk for alle svar

Skulle ønske min mann, slik som tydeligvis flere andre menn, så dette litt mer som min dag. Skulle ønske han kunne unne meg den bryllupsfesten jeg ønsker meg. Jeg har jo allerede bøyd med ang. vielsen for hans skyld...

Jeg kan jo prøve å snakke med han om festen en gang til, og forklare for han at jeg ikke trenger han til å holde en tale eller danse, for det gjør jeg virkelig ikke. Jeg kan jo også kanskje nevne at vi ikke trenger å leie lokale, men faktisk kan holde festen hjemme hos mine foreldre (de har plass til det, foreldrene mine hadde sin mottakelse der) hvis det kanskje kan få han til å føle seg litt mer komfortabel! Da kan jeg nok også kutte av litt på gjestelisten og gå ned til en 30-40 stk... Selvom det fortsatt ikke er hva jeg ønsker meg, så er det iallefall nærmere mitt ønske for bryllupsfesten enn det han foreslo.

Kan et alternativ være å gifte seg i utlandet (som jeg synes høres helt fantastisk ut) samtidig som dere tar med nærmeste familie /forlovere dit? Da har dere en liten fest/selskap etter vielsen..

Det kunne vi selvsagt gjort, men i mine øyne blir ikke det noe annerledes enn å ta festen hjemme. En borgelig vielse er signering av papirer på et kontor, så det er ikke akkurat noe stas å ha med familien på. Vi kunne uansett ikke hatt med noen fler enn våre aller nærmeste, heller. Dessuten synes jeg tanken på bryllupsreise der hvor vi er før vi kommer tilbake høres veldig koselig ut. Tanken er forresten Spania!

Min kommende mann var akkurat lik din. Ville ikke ha noe stort kirkebryllup med all oppmerksomheten. Jeg sa til han at det viktigste for meg er at vi gifter oss, uansett hvordan. Men jeg sa også at jeg ønsket veldig å gifte meg kirkelig, og ikke på stranda i syden liksom. Men jeg sa at vi kan godt be kun nærmeste familie (foreldre og søsken) og forlovere, og han trenger ikke holde tale, danse osv.

han var fornøyd med denne løsningen, og rimelig lettet over at det kunne bli lite og koselig!

Enden på visa ble at han skiftet mening helt etter noen uker, uten innflytelse fra meg! Nå blir det "vanlig" bryllup, som du beskriver det, med 60 gjester, leid lokale, kirkevielse, kake og bryllupsvals. Skjønner ikke hva som skjedde jeg men jeg er fornøyd

Så heldig du er!!!!! :happy: Glad på dine vegne, for at det løste seg i retning av det du ønsket deg! Håper dere begge blir veldig fornøyde med det!

[Gjest hogwash]

han ser at dette mest er brudens sin dag.

Skulle ønske min mann, slik som tydeligvis flere andre menn, så dette litt mer som min dag.

Excuse me, are you from the past?

Jeg trodde virkelig bryllup handlet om paret og ikke at alle skulle sverme rundt bruden?

Forøvrig enig i at kompromiss sikkert er veien å gå.

[Gjest norah]

jeg synes du gir mye her - og jeg mener at ideen din om å invitere hjemme hos foreldre uten tale etc er noe han faktisk burde gå med på om han er rimelig av seg.

jeg tror faktisk du selv og gjestene vil like dette enda bedre enn de tradisjonelle bryllupet - for som jeg sikkert har sagt flere ganger før, mange har jo deltatt i det ene tradisjonelle bryllupet etter det andre, gjerne flere samme sesong - og de er alle like.

jeg tror han er nervøs for oppmersomhet, og forstår det. legg frem dette med fravær av taler fra ham og bryllupsdans, og presenter det som en koselig og avslappet fest.

du gir litt ved å gifte deg i utlandet, og han får gi litt ved å dukke opp på en enkelt fest i noen timer - hvor folk flest faktisk er opptatt av å spise mat, drikke og sosialisere med hverandre.

som "kompensasjon" for deg kan du jo gjerne legge litt planlegging i god mat og drikke, og pynte litt ekstra fint så du føler det blir en fin fest

samboeren min vil helst velge din manns variant, men mitt kompromiss er at det må være kirkelig uansett.

så vi planlegger utenlands, alene , i en sjømannskirke e.l. - og blir sannsynligvis ikke fest, men han går med på fest etterpå om jeg ønsker nettopp fordi han får velge del 1.

han sa at vi kunne gjerne bruke endel penger(like mye som en fest ville kostet) - bare han slipper å ha en tradisjonell "kirkebryllupsdag" som han sier.

nå vil han også at jeg skal gå helt uten sminke(for da er jeg visst så fiiiiin), og har mange meninger om kjolevalg(ikke lang, og ikke "ball-aktig"...), men der vil jeg nok måtte trosse ham littegranne.

[AnonymBruker]

Jeg ville respektert hans ønsker. Synes det er logisk siden du ikke har store problemer med en stor feiring.

[EmmaW]

Jeg trodde virkelig bryllup handlet om paret og ikke at alle skulle sverme rundt bruden?

Forøvrig enig i at kompromiss sikkert er veien å gå.

Det var også nytt for meg. Trodde et bryllup handlet om de to som gifter seg, ikke at det skal være hennes dag.

Bortsett fra det burde det vel la seg gjøre å feire dobbelt?

Om det kniper økonomisk, kan man vel likevel lage en fin fest/mottakelse.

Vi hadde buffet med både varmretter og kaldretter, hvor vi tillaget alt selv. Stooor suksess. Til en tredjedel av prisen av hva det ellers ville kostet.

Nå skal det sies at jeg trives best i brylluper som er litt uformelle. Det beste bryllupet jeg har vært i var i Frankrike, på en liten vingård. VERDENS beste mat, champagne i mengder, langbord og fantastisk stemning. Dessverre ingen hvite duker, servitriser, lange taler og forseggjorte bordkort. Men veldig fint likevel.

[Quijote]

Himmel. Hvorfor er dagen mer din enn hans?

For min del høres det ut som om det er nettopp den store festen, og all oppmerksomheten som er problemet for ham.

Kanskje det hadde vært en bedre idé å gifte seg i kirken, som du ønsker, og ha en mindre fest etterpå, som han ønsker, fremfor å vies i utlandet? Da hadde dere fått ett ønske hver oppfylt, og han slipper unna all oppmerksomheten som kommer med en diger fest. I tillegg vil dere slippe hele diskusjonen om hvordan festen skal være, fordi han bør få sin fest om du får din kirkevielse.

[AnonymBruker]

TS igjen her

Nå ble det noen reaksjoner på dette med om det er brudens eller begges dag, noe som egentlig er litt usaklig her. I min orginale post gjorde jeg det veldig klart og tydelig at jeg mener det er like mye hans dag som min, men jeg formulerte meg kanskje ikke helt ideellt i mitt forige svar. Som sagt i orginalposten hadde jeg aldri sett for meg at brudgommen skulle ville ha så mye å si, og dermed dra bryllupet i en helt annen retning enn hva jeg alltid har forventet meg og drømt om. Jeg vet jo at det veldig ofte er bruden som går bananas og brudgommen er fornøyd så lenge alt han trenger å gjøre er å ta på seg pentøyet og stille opp. Slik er altså ikke min kommende mann, men han bør uansett være villig til å bøye seg i min retning, enn det han har til nå, altså ikke i det hele tatt.

Jeg håååper så inderlig at jeg kan få han til å forstå at dette er noe som er viktig for meg, og at som i alle andre tilfeller i et ekteskap må vi inngå et komprimiss, noe vi til vanlig er veldig flinke på Jeg synes at jeg har strukket meg ganske langt, ved å gå med på en privat vielse i utlandet, helt uten forlovere eller familie/venner. Vielsen er jo faktisk det viktigste.

Uansett, nå er det helg, og det blir en rolig en, etter mye farting og stressing i julen og nyttår. Så da håper jeg at vi kan sette oss ned å snakke om det litt. Hvis det kommer noe ut av det, skal jeg selvsagt oppdatere dere!

Vil uansett takke for alle innspill

[AnonymBruker]

Jeg ville respektert hans ønsker. Synes det er logisk siden du ikke har store problemer med en stor feiring.

Skal ikke han respektere mine ønsker da? Hvorfor skal han få all sin vilje? Er det rettferdig synes du?

[Anglofil]

Her synes jeg absolutt han bør strekke seg lenger, du har gitt ham mye, nå er det på tide å gi deg noe. Det er det forhandler om: å gi og ta.

Jeg drømte om kirkebryllup og alt det der, men det måtte jeg gi meg på. Det blir borgelig vielse i stedet for ute i hagen. Jeg får derimot den festen jeg ville ha, og det virker som han faktisk også gleder seg til det, selv om han heller ikke er en person som gleder seg masse over oppmerksomhet. Derimot har ikke vi noe gigantisk bryllup med 100 gjester, det blir maks 48 stykker, men antagelig vil ikke alle komme. Ergo: jeg får litt som jeg vil ha det, og han får litt som han vil ha det.

Mvh Yvonne

Endret 7. januar 2011 av Yvonne

[AnonymBruker]

Himmel. Hvorfor er dagen mer din enn hans?

For min del høres det ut som om det er nettopp den store festen, og all oppmerksomheten som er problemet for ham.

Kanskje det hadde vært en bedre idé å gifte seg i kirken, som du ønsker, og ha en mindre fest etterpå, som han ønsker, fremfor å vies i utlandet? Da hadde dere fått ett ønske hver oppfylt, og han slipper unna all oppmerksomheten som kommer med en diger fest. I tillegg vil dere slippe hele diskusjonen om hvordan festen skal være, fordi han bør få sin fest om du får din kirkevielse.

TS

Skulle ønske det var såpass enkelt. Han vil ikke ha kirkebryllup heller, med mindre vi er alene med presten inne i kirken Og det blir for dumt spør du meg. Derfor synes jeg det er bere at vi da drar vekk fra alle familiemedlemmer som sikkert blir skuffet fordi de ikke får være me på vielsen uansett hvor eller hvordan vi gjør det, og deretter tar en fest hjemme etterpå. Men, nå får vi se hva vi/om vi kommer frem til noe i helgen da