Alenemor

[Gjest Anonymus]

Faren og jeg har på "papiret" aldri delt adresse. BF som aldri somlet seg til å melde adresseendring til folkeregisteret, og har tydeligvis bare hatt videresending av post. Dette fant jeg ut når jeg skulle melde adresseendring på meg og mini, for da sa hu på folkeregisteret at jeg IKKE trengte undeskrift av BF siden jeg stod med foreldreansvaret alene. Det har forsåvidt vært bra for min del, slipper meklingsattest til NAV, og hele sulamitten. Men hva slags "rettigheter" har man med ansvaret alene? Er det kun jeg som er økonomisk verge? Kan jeg gjøre navneendring? Har på en måte ikke BF noe han skulle ha sagt på noe? Vil jo åpne konto til sønnen min, men vil jo ikke at BF skal ha tilgang på den.

Hva kan han forlange av samvær etterhvert? Nå fullammer jeg jo, så han har kun vært hos oss et par ganger(svært motvillig, har måttet krangle meg til at han skal se sønnen sin), men jeg tenker når jeg er ferdig med å amme. Jeg vil at sønnen min skal ha et forhold til faren, men han er svært uansvarlig, og kunne aldri latt sønnen min sove der når han ikke klarer seg selv. Klarer ikke tanken på at han skal stå i sprinkelsenga og gråte fordi han er redd, sulten eller trenger ny bleie uten at noen kommer å tar han. Og det er ting jeg vet fort kan skje hos BF. Så hva kan han kreve, og hva bør jeg gjøre hvis han evnt krever noe? Per idag sier han at han vil ha minst mulig med meg å gjøre, og derfor minst mulig med sønnen vår å gjøre, men dette kan han jo endre seg på etterhvert.

Huff.. Ble litt langt dette, håper noen orker å svare meg []

[AnonymBruker]

Prat med han og spør om han etterhvert vil ha samvær med barnet når det blir eldre. Det er vel ikke verre enn det? Du må gi han en sjanse eller flere. Han er faren selv om dere høres veldig unge ut.

For at han skal bli mer enn en klinisk far, må dere undertegne et papir dere får på folkeregisteret. Inntil da er du alenemor, i juridisk forstand og med full tillatelse for barnevernet å overta omsorgen hvis noe skulle skje deg.

Dere høres unge ut. Som regel bruker fedre å bli mer aktive og på banen når barna har lært å snakke.

Hva lurer du på mer enn det? Synes dere skal prate og var jeg deg ville jeg bestilt skjema i dag. Det har ingenting med omsorgsretten å gjøre, men foreldreansvaret. Det er kanskje for tidlig å avtale noe, men du kan jo tenke på det og spørre han hva han mener er riktig.

[Gjest Anonymus]

Vi er faktisk ikke så unge, og BF har 2 barn i fra et tidligere forhold. Han har sagt ganske tydelig i fra at han i utgangspunktet ikke vil ha noe med meg og mini å gjøre. Han sier han kjenner de 2 andre barna sine, og det vil være enklere for han å kutte ut vår mini, siden han ikke kjenner han enda. Syns det er forferdelig vondt at han er sånn. Men kort fortalt måtte jeg bryte ut av forholdet pga at han ikke var en veldig snill mann, og familien min regelrett kom å hentet meg og sønnen vår. Men er jo meg han ikke var snill mot(psykisk), men klarer ikke stole på at han vil ta godt vare på barnet vårt, siden jeg vet at det kun er jeg som har tatt vare på alle ungene så lenge jeg var der. Om jeg var en hvilepute for han, så klarer jeg bare ikke tanken på at sønnen vår ikke skal få det han trenger der.

Jeg har prøvd å spørre han om hva han tenker om samvær senere, men han sier bare at han ikke vil ha noe samvær, og ikke vil ha noe med oss å gjøre.

[AnonymBruker]

Huff Tragisk at det finnes flere "fedre" som dette. Jeg skriver "fedre" fordi de på biologisk og på papiret er det men ikke tar ansvar slik en far gjør.

Det går ikke å tvinge han til å stille opp, du kan oppmuntre men når alt kommer til alt er det opp til han. Synd, men sant.

Har du forsøkt å snakke med foreldrene hans? Evt søsken? Kanskje de kan forsøke å påvirke han i en positiv retning for barnet eller kanskje noen andre i hans familie kan stille opp og ha kontakt slik at barnet får et bånd til familien?

Jeg har desverre også barn med en slik (derfor: flere). Jeg gjorde avtaler og alt var greitt men han kom aldri. Jeg forsøkte å få hjelp av farmor og farfar til barnet men de ville kun ha kontakt via far. De trodde kanskje han da ville ta ansvar men det skjedde ikke. Uansett, jeg vet mange andre besteforeldre som mer enn gjerne ville stilt opp der hvor sønnen svikter som far.

Ellers ville jeg sagt til han at de valgene han tar nå vil han måtte leve med resten av livet. Han har rett på samvær nå, men om han uteblir i mange år kan han miste den retten. Kan han leve med det? Kan han leve med det når han evt blir gift og får flere barn? Be han tenke litt lengre enn ett år frem i tid. Det er faktisk ikke så mye som skal til for å holde kontakt med barnet men, mens du ammer må han treffe barnet sammen med deg evt ta en trilletur en time eller så.

[AnonymBruker]

Vi er faktisk ikke så unge, og BF har 2 barn i fra et tidligere forhold. Han har sagt ganske tydelig i fra at han i utgangspunktet ikke vil ha noe med meg og mini å gjøre. Han sier han kjenner de 2 andre barna sine, og det vil være enklere for han å kutte ut vår mini, siden han ikke kjenner han enda. Syns det er forferdelig vondt at han er sånn. Men kort fortalt måtte jeg bryte ut av forholdet pga at han ikke var en veldig snill mann, og familien min regelrett kom å hentet meg og sønnen vår. Men er jo meg han ikke var snill mot(psykisk), men klarer ikke stole på at han vil ta godt vare på barnet vårt, siden jeg vet at det kun er jeg som har tatt vare på alle ungene så lenge jeg var der. Om jeg var en hvilepute for han, så klarer jeg bare ikke tanken på at sønnen vår ikke skal få det han trenger der.

Jeg har prøvd å spørre han om hva han tenker om samvær senere, men han sier bare at han ikke vil ha noe samvær, og ikke vil ha noe med oss å gjøre.

Ok. Min hadde ikke barn fra før, men var like barnslig som din eks. Kutt han ut. Det kan hende han forandrer seg, men inntil da må du basere deg på å bygge deg opp. Han høres ikke god ut og det virker som han har brukt babyen deres mot deg. Det kan være han forandrer seg, men ikke sitt og vent på det. Har du familie og venner som kan støtte deg nå?

Dette hørtes helt j..... ut. Men du klarer det, bare kutt han ut og glem han inntil videre. Og glem å si til han at han ikke er juridisk far. Ikke sleng det i trynet på han. Bare si at han kan kontakte deg når han blir voksen.

[AnonymBruker]

Bare husk! Ta vare på det selv, har du det greitt så har barnet det greitt. Det er det viktigste. DU er mor til ditt barn, du er IKKE mor til far. Far må passe på seg selv. Men sørg for at han får klar beskjed om konsekvenser av valgene før du setter foten ned. For all del, ikke del foreldreansvar med han før han virkelig er til å stole på.

[AnonymBruker]

Bare husk! Ta vare på det selv, har du det greitt så har barnet det greitt. Det er det viktigste. DU er mor til ditt barn, du er IKKE mor til far. Far må passe på seg selv. Men sørg for at han får klar beskjed om konsekvenser av valgene før du setter foten ned. For all del, ikke del foreldreansvar med han før han virkelig er til å stole på.

...sorry, skulle være ta vare på DEG selv..

[Gjest En mann]

Til TS sier jeg,ta vare på deg selv og barnet.

Virker som far bare er biologisk far siden folkeregisteret sier som de gjør til deg.

Da står du i utgangspunktet med alle rettighter og de fleste plikter.Far blir pålagt barnebidrag,det er vel det som skjer i praksis. Ønsker du barnet skal ha samvær med far kan du høre om han ønsker når du føler det slik,

Far kan kreve samvær, ønsker ikke du dette kan han ta det innom rettssystemet.

Det som er bekymringsfullt er jo at du skriver noe om han ikke oppfører seg slik som han burde, dette er leit og trist. Dette er også noe som noen andre i tråden tar opp.

Det er ganske typiske at enkelte putter alle menn i en gruppe og sier de er slik (alle sammen omtrent).

Er vel noe lignende som skjer med innvandrere, de blir også sagt er like, i negativ betydning.

Har erfart gjennom noen år at det faktisk ikke noen forskjell på menn og kvinner på området vold, er bare at menn fra naturens side er litt mer fysiske, mens kvinner er desto mer psykiske mot menn og andre kvinner, dette er det også forsket på.

Er klar over at dette kan oppfattes som en avsporing men siden den først var gjort så……………

[Pinkee]

Behold foreldreansvaret alene, helt til han faktisk viser ansvar. Så slipper du iallefall at kan han lage jæ''''skap på di områdene, feks opprettelse av bank-konto, og tilgang til den. Med aleneansvar, så har ikke han noe med slikt.

Høres sikkert bittert ut, å det er det, bitter erfaring.

Men, skulle han bli voksen og ansvarlig, så skaffer du skjema. Dette er noe som kan gjøres fram til ungen er 18, da er'n myndig gitt :gjeiper:

Lykke til

[liv]

I forhold til rettigheter så har du rett på en ekstra barnetrygd, overgangstønad om du tjener under 6 g (ca 420 000), barnebidrag (Selv om far ikke er foreldrerett så er han vel registrert som far etter fødselen og dermed er han bidragspliktig).

[Gjest Gjest]

du har alle rettigheter og trenger ikkje involvere far i det hele tattt.du kan bytte navn,åpne konto.du vil stå som ansvarlig for den til han er 18 år.vis ditt barn ønsker kontakt med sin far når han blir større er jo det en normal adferd.men la far få ta kontakt om han ønsker du kan ikkje tvinge på han samver.men vis han seinere ønsker det kan dere få time hos familievernkontoret for å avtale når og hvordan.du har alle økonomiske rettigheter fra nav samt barnevbidrag

[AnonymBruker]

Til TS sier jeg,ta vare på deg selv og barnet.

Virker som far bare er biologisk far siden folkeregisteret sier som de gjør til deg.

Da står du i utgangspunktet med alle rettighter og de fleste plikter.Far blir pålagt barnebidrag,det er vel det som skjer i praksis. Ønsker du barnet skal ha samvær med far kan du høre om han ønsker når du føler det slik,

Far kan kreve samvær, ønsker ikke du dette kan han ta det innom rettssystemet.

Det som er bekymringsfullt er jo at du skriver noe om han ikke oppfører seg slik som han burde, dette er leit og trist. Dette er også noe som noen andre i tråden tar opp.

Det er ganske typiske at enkelte putter alle menn i en gruppe og sier de er slik (alle sammen omtrent).Er vel noe lignende som skjer med innvandrere, de blir også sagt er like, i negativ betydning.

Har erfart gjennom noen år at det faktisk ikke noen forskjell på menn og kvinner på området vold, er bare at menn fra naturens side er litt mer fysiske, mens kvinner er desto mer psykiske mot menn og andre kvinner, dette er det også forsket på.

Er klar over at dette kan oppfattes som en avsporing men siden den først var gjort så……………

Det er da ingen i denne tråden som har puttet alle menn i en gruppe og sagt at de er slik eller slik. Jeg har skrevet:Tragisk at det finnes flere "fedre" som dette. fordi det er en tragedie at enkelte fedre ikke ser lengre enn seg selv først. Det finnes mange flotte fedre, jeg har barn med to. Den ene er "tragisk" mens den andre er helt fantastisk mtp å ta ansvar. Debatten her går på TS sin situasjon og den faren som er inne i bilde hos TS. De som tar vare på ungene sine og er pappaer for dem er ikke tema her. Vennligst ikke prøv å få ødelegge denne tråden til en debatt om at vi tar alle under en kam. Hun ber om råd til den situasjonen hun har havnet i.

[Gjest Anonymus]

Tusen takk for svar så langt og syns ikke det var noen som tok alle under en kam. Jeg vet også at det finnes fantastiske fedre der ute, og all ære til de.

Har undersøkt litt idag, og jeg har totalt foreldreansvaret for sønnen vår alene. Det betydde i følge hu på likningskontoret at jeg har økonomisk og juridisk myndighet(verge) for sønnen vår. Og snakket med familievernkontoret og fikk avtalt møte der, og de skulle sende innkalling til BF. De sa at hvis han ikke vil ha noe samvær nå, så hadde han en rimelig dårlig sak senere også. Men jeg håper han tar til fornuft, og vil ha noe med sønnen sin å gjøre. Fikk også beskjed på familievernkontoret om at de, og ingen familierett noengang vil anbefale eller gi overnattingssamvær så lenge han er så liten, og frem til han blir hvertfall 2 år. Da ser de heller at BF har hyppig samvær, men uten ovrnattinger sånn at sønnen vår blir kjent med han før overnattinger er inne i bildet.

Men uansett godt å vite at jeg har litt jeg skulle sagt, for er ingen ideel ting for vår sønn å være hos BF hvis han "neglisjerer" han på samme måte som han gjode med de 2 andre. Med de var det hvertfall lite som ble gjort hvis ikke jeg gjorde det, og vet at moren der vil ha fullt samvær med de når jeg nå har blitt borte fordi hun ikke stoler på BF. Synd, kjempe synd!!! Men sånn er ståa idag hvertfall.

[Gjest En mann]

Tusen takk for svar så langt og syns ikke det var noen som tok alle under en kam. Jeg vet også at det finnes fantastiske fedre der ute, og all ære til de.

Har undersøkt litt idag, og jeg har totalt foreldreansvaret for sønnen vår alene. Det betydde i følge hu på likningskontoret at jeg har økonomisk og juridisk myndighet(verge) for sønnen vår. Og snakket med familievernkontoret og fikk avtalt møte der, og de skulle sende innkalling til BF. De sa at hvis han ikke vil ha noe samvær nå, så hadde han en rimelig dårlig sak senere også. Men jeg håper han tar til fornuft, og vil ha noe med sønnen sin å gjøre. Fikk også beskjed på familievernkontoret om at de, og ingen familierett noengang vil anbefale eller gi overnattingssamvær så lenge han er så liten, og frem til han blir hvertfall 2 år. Da ser de heller at BF har hyppig samvær, men uten ovrnattinger sånn at sønnen vår blir kjent med han før overnattinger er inne i bildet.

Men uansett godt å vite at jeg har litt jeg skulle sagt, for er ingen ideel ting for vår sønn å være hos BF hvis han "neglisjerer" han på samme måte som han gjode med de 2 andre. Med de var det hvertfall lite som ble gjort hvis ikke jeg gjorde det, og vet at moren der vil ha fullt samvær med de når jeg nå har blitt borte fordi hun ikke stoler på BF. Synd, kjempe synd!!! Men sånn er ståa idag hvertfall.

Synes du har gjor noen kloke vurderinger.

Det er slik at du nå inviterer BF til samvær gjennom familevernkontoret, om han ikke vil ha kontakt nå så blir det vanskligere. Er BF mange år foresten?.Bor han langt unna?

Tenker på modenheten hans og forståelse av hva det vil si å ha et barn.

Er mulig han øsnker å komme på banen senere men da er det ikke sikkert det er noen intresse fra barnet, barnet vokser uten noen form for tilknytting.

Virker som du øsnker han skal være smed deres sønn,synes du viser forståelse. Er ikke alle som ser det slik som du gjør TS. Legger merke til du skrive deres sønn,det er et vedlig godt utgangspunkt. (Er ikke ofte en ser det brukt i innlegg her i dette forum,da brukes min/e).

Til deg anonym som følte deg "angrepet" siterte jeg ikke ditt innlegg,heller ikke dette forum men du følte deg truffet,det er høyst beklagelig.

Det jeg vill fram til er at det er en sterk tendens til at menn blir stengt utenfor når det gjelder dette med barn i samlivsbrudd. Ikke meningen å støte deg, og vet det finnes slemme og gode mennesker av begge kjønn.

Til TS ,vil ikke ødelegge tråden din. Du er fornuftig.

Til slutt .Har du fått taket på hvrfor BF ikke vil ha samvære egentlig,ikke bare det hans sier utad.

[EmmaW]

Min søster fikk barn med en meget ustabil mann som nå er hennes eks. Hun har kjempet en lang kamp med å få stabilitet i samværet mellom barnet og pappaen, med det resultat at barnet kjenner pappaen, har til tider hatt god kontakt med ham, og lider veldig når han ikke holder det han lover, eller lar være å ta kontakt over lang tid.

Da er det bedre at barnet får slippe skuffelsen.

Så får faren komme på banen OM han skulle finne ut at han virkelig er klar for å ta ansvar. Du kan jo sende ham bilder og oppdateringer, er han ikke kald som en istapp, så vil han kanskje få farsfølelser også for sitt yngste barn.

[AnonymBruker]

Hei, har selv fått barn med en mann som har barn fra før. Var lite klar for å bli pappa når jeg ble gravid,merket det mildt sagt da han "krevde" abort. Noe jeg ikke klarte å gjennomføre, selv med bestilt time.. Han har et barn fra før, fikk barnet i en alder av knappe 18 år. Moren har gitt han mye problemer, men han nærmest forguder sitt barn og hopper m en gang moren lar de ha samvær etc. Barnet er nå tenåring, og jeg ble kjent med h_n i 3-4 års alderen. Jeg har stilt opp med åpent sinn og gitt slipp på mye for å hjelpe min mann, vært mye ilag med barnet. Jeg hadde ingen planer om egne barn, men da det ble sånn tenkte jeg det kunne gå bra. Vi hadde egen bolig, fast jobb,

godt samliv mm. Vi hadde snakket om at vi likte det som det var.

Så resultatet er at "mitt" barn ikke vokser opp med søsken og far, ser far sjelden. Selv far sin familie(besteforeldre, tanter osv) gjør forskjell. Mitt barn var på besøk hos sine besteforeldre med far sin og opplevde at søskenbarn etc fikk gaver, men ikke vårt fellesbarn.

Fikk som svar at; Nei vi har ikke kjøpt noe til deg, mor din ville nok ikke likt det heller...

Når barnet kommer hjem renner det en tåre på kinnet etter at far er gått, jeg tror barnet savner far. Men nei, barnet var kjempe redd og skremt etter besøket med far.. Hadde ikke snakket et ord i bilen fra besteforeldrene til meg (kunn 10 min i bil, men lange nok)

Mine dine og våre barn er ikke lett, og en mann med barn fra før behøver ikke være snill mot alle sine barn..