Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Kirkeklokker

Blåklokker

Den gangen

Ville jeg gitt alt

For å se deg brenne

Se deg hyle

Mens flammene slikket seg vei

Først gjennom huden

Så gjennom negler, hår og tarm

Helt inn til margen

Se deg lide

Kjenne en brøkdel av smerten du gav meg

Det ryker fremdeles fra kulehullene

Klærne mine stinker av krutt

Kirkeklokker

Blåklokker

Det er lenge siden nå

Hvis jeg bare kunne

Ville jeg gitt alt

For kun et øyeblikk

Om bare et sekund

Hvor alt kunne være som den gangen

Jeg er ingen Messias

Og du

Du eksisterer ikke

Der du ligger under blåklokker

Badet i klangen av kirkeklokker.

Dette er et dikt jeg har skrevet. Skriver dikt fra tid til annen, men vet ikke om jeg egentlig har noe talent. Hva syns dere om diktet? Jeg blir glad for all tilbakemelding, uavhengig om den er positiv eller negativ!

Videoannonse
Annonse
Gjest SmurfeLurfen
Skrevet

Hei!

Dette var et fint og spennende dikt!

Fikk lyst til å vite historien bak, men ikke sikkert du vil fortelle den. Men det var dypt uten å være for avansert i ordene liksom, om du skjønner :)

Tommel opp!

Ha en fin kveld og del gjerne flere dikt ;)

Skrevet

Tja, jeg likte det jeg! Bortsett fra det siste verset som jeg syns ble litt malplassert og litt skolediktaktig, hvis du skjønner hva jeg mener. De andre versene sa meg noe, og jeg likte dem, som sagt.

Skrevet

Jeg er enig med Kosemose. Jeg likte diktet veldig godt, men synes slutten ble litt for tydelig og oppklarende for min smak. Jeg liker å kunne tygge litt på betydningen (eller metaforene) selv, og tolke det i min egen retning. På grunn av det siste avsnittet føler jeg at jeg ikke kan gjøre det i dette tilfellet.

Men alt i alt et fint dikt!

Skrevet

Det var mye drama, i alle fall! Tydelig at du har noe på hjertet. :) Jeg likte koblingen mellom kirkeklokker og blåklokker.

Har du prøvd Diktkammeret på Dagbladets nettsider? Der kan man få tilbakemeldinger på dikt og også gi til andre.

Skrevet

Det var eit spanande dikt. Eg vart positivt overraska. Særleg likte eg siste strofe som forklarte den ramma du har valt med kyrkjeklokker og blåklokker. Lekker kopling til Messias som sikkert fortel om lengta etter å vekkje opp att personen (?).

Første strofe gav meg gys oppover ryggen. Du fekk iallefall med inn ei uhyggeleg stemning.

Eg saknar ei tydelegare spenningskurve ettersom diktet minner om eit prosadikt. Midterste strofe er litt slapp. Kanskje pga "enkelt" ordval?

Skrevet

Diktet var ganske bra, men er enig i at siste strofe var for enkel, du trenger ikke forklare metaforene dine. Skjønte krikeklokke/blåklokke-metaforen ganske kjapt likevel.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...