Merkelig oppførsel på min søster

[Gjest Marit]

Jeg har en søster som er 5 år eldre enn meg. I 2005 var jeg forloveren hennes i bryllup og vi var gode venner. Jeg gjorde alt for henne, støttet henne i alt.

Etter bryllupet begynte hun å oppføre seg merkelig: Hun var veldig selvopptatt, og brydde seg lite hva jeg følte og hvordan det gikk med meg. Det skjedde et par episoder der jeg trengte hennes hjelp.. slik alle venner trenger av hverandre iblant. Den ene episoden var at jeg fikk beskjed at en venn døde. Hun ville ikke snakke med meg om det, heller ikke de andre gangene jeg trenge hjelp (noe som var veldig få ganger). Men da hun trengte hjelp, da måtte jeg stille opp.

Da vi kjøpte oss nytt hus spørte vi dem om de kunne hjelpe oss med å male noen vegger. De svarte ikke på telefonen og ikke på melding. Jeg og mannen min ble selvsagt skuffet da vi hadde hjulpet dem å male huset, legge parkett og vaske huset deres våren før. Vi sa ingenting, men jeg bestemte meg for å ikke ta så mye kontakt med henne.

En annen episode var det da jeg og mannen var i London. Vi hadde kjøpt noen fine klær til babyen til min søster og mannen hennes. De var innom en halvtime da vi kom hjem. Vi fortalte de at vi hadde hatt en lang tur p.g.a. mellomlandinger og forsinkelser, så begge var ikke helt i form. En uke etter lå jeg med 39 i feber og jeg var veldig syk. På mandagen skulle søsteren min til kontroll, fordi hun var over termin. Jeg ringte henne for å spørre hvordan det gikk. Hun tok telefonen og sa "Vi er på vei til fastlegen fordi du har smittet mannen min med svineinfluensa, så han kan ikke være med på fødselen". Jeg ble sjokket, og ringte moren min og spørte hva som foregikk. Da sa hun det samme. Da sa jeg at jeg også hadde vært hos legen og fått kostatert at det ikke var svineinfluensa bare en forkjølelse. Jeg ringte de senere og ta tok mannen til min søster telefonen. Han kjeftet på meg og sa stygge ord, så sa jeg at jeg ikke hadde svineinfluensa. Og det var umulig at jeg kunne ha smittet han, da jeg hadde blitt syk først en uke etter at de hadde vært på besøk. Og min samboer var ikke syk. Etter det hadde vi lite kontakt.

Jeg har prøvd å besøke de flere ganger, for jeg vil gjerne ha kontakt med tantebarnet mitt. Men når jeg er på besøk får jeg ikke holde han, og de overvåker meg. De har ikke vært på besøk hos oss på over ett år. Mens jeg og mannen min har vært der minst 10-12 ganger.

Senere har hun vært veldig sjalu på meg, da jeg har klart meg veldig bra jobbmessig og privat iforhold til min alder. Hun har derimot en god utdannelse og en grei jobb. Så jeg forstår ikke helt hvorfor. Hun får jo god skryt av familie og venner.

For noen måneder siden skulle hele familien/slektet ut å spise og feire at jeg og en annen i familien hadde blitt valgt til to forskjellige gode verv i en organisasjon. Under hele middagen fortalte hun om sin jobb, og hvor bra den var. Ikke gratulerte hun meg eller den andre personen i familien min.

Hun har også sagt at hun også vil drive med det samme som oss. Det er jo bra å ha på CVen sier hun. Men hun tenker ikke på formålet. Nå har hun meldt seg inn i en organisasjon som mener det helt motsatte som oss. Og det er helt greit. Men jeg føler det ligger mye provokasjon i det.

Når jeg lykkes i en ting, eller har noe gledelig å fortelle. Så ringer hun aldri meg å gratulerer, mens alle andre i familien gjør det.

Jeg er usikker hvordan jeg skal forholde meg til min søster. Skal jeg ta noe opp med henne? eller skal jeg la det være?

Jeg savner den snille gode søsteren min som ønsket også meg godt. Jeg vil poengtere at jeg overhode ikke er misunnelig på min søster, og jeg ønsker henne alt godt. Men det er veldig vondt for meg, når hun ikke ønsker meg det samme.

[AnonymBruker]

Har en søster som ligner din og har minst mulig kontakt. Det er forstyrrende og frustrerende å bli oversett når det skjer noe av positiv eller negativ art i mitt liv og kontaktet når det er behov for meg.