en ny start...

[AnonymBruker]

Så sitter jeg her nok en gang, og har bestemt meg for at NÅ skal jeg gå ned i vekt, jeg skal skjerpe meg og ta meg i nakken.. Jeg skal trene og trene hardt, samtidig som jeg skal prøve å få orden på kostholdet mitt. Nå har det jo været jul, og da er det jo "lov" å kose seg litt... Men nå er det januar, et nytt år med nye muligheter har startet... Og jeg er så lei av meg selv akkurat nå. Jeg vil bli den personen som jeg egentlig er, men som jeg ikke klarer å være pga vekta mi. Etter et samlivsbrudd for et par år siden, så klarte jeg å gå ned 20 kg bare på å forandre kostholdet.. Nå har jeg en ny samboer og jeg har gått opp igjen halvparten av det som jeg mistet.. Og jeg husker den deilige følelsen av å miste så mye vekt, hvordan jeg selv følte meg og hvor godt selvbilde jeg hadde akkurat da.. Men nå når det er blitt 10kg pluss... Så kjenner jeg at jeg har kommet tilbake til den "døde" dalen... Men nå vil jeg opp igjen. Og det er vanskelig med en samboer som bestandig skal kose seg med godsaker, kake ++... jeg klarer ikke å la være å delta i spisingen... Jeg vil slutte å spise slike ting, men jeg klarer rett og slett ikke... Før nå.... i dag har jeg bestemt meg.. etter en liten oppvekker... I går var vi begge sugne på litt godterier.. Så vi dro opp for å kjøpe litt snop,,, og nå dagen etterpå så står det fortsatt på bordet, og jeg har spist mye av det i dag, selv om jeg egentlig ikke har hatt lyst til det.. Jeg mare måtte.. aner ikke hvordan jeg skal forklare den følelsen, men den er bare der, og jeg føler at den nesten tar over livet mitt.. Men jeg vet at NÅ er det NOK, jeg er nødt til å gjøre noe med min adferd og mitt kosthold. Jeg har holdt på med trening i snart et år, men det har ikke hatt noe virkning, jeg har nok ikke trent så hardt som jeg burde. Har ikke hatt nok viljestyrke.. Men nå føler jeg at det er starten på et nytt år, og disse er de første dagene av mitt nye liv.. Jeg håper bare at jeg klarer å holde ut denne gangen... Alt jeg ønsker er at jeg kan like meg selv igjen..

[regine]

hei - jeg er i litt samme situasjon, dvs. har behov for å gå ned drøyt 10 kg og bli bedre trent.

Kanskje vi kan hjelpe hverandre?

Det jeg tenker når jeg leser innlegget ditt er at du er altfor defensiv.... Du skriver "jeg klarer ikke....." flere steder, men avslutter med at du HÅPER du skal klare det underforstått: du tror det egentlig ikke. I min erfaring er det en dårlig strategi for å få til endring. Du undergraver jo deg selv fullstendig!

Det høres også ut som du knytter selvtilliten din til vekta, mer enn til deg selv. Du er vel den du er uavhengig av antall kilo du bærer på? (ikke for det - jeg skjønner hva du mener, jeg likte også meg selv bedre i en noe lettere utgave!)

Min strategi er iallfall som følger:

Praktiske:

- hvit mnd i januar (er fryktelig glad i rødvin... ) dette vet jeg hjelper (ikke bare for kiloene, levra har sikkert godt av det og!)

- lavkarbo diett ihht. South Beach dietten. Det har jeg gjort før med god effekt (men så ble jeg samboer og det ble myyyyyye koooos = chips og vin og sånt)

- begynne å trene igjen. Har nesten ikke trent i høst pga vondter, men det har gitt seg nå, så var på aerobic på mandag og skal avgårde igjen i dag. Målet er 3-4 ganger pr uke, sal/styrke rom og/eller skiturer/gå/joggeturer.

- kjapp detox-kur, har kjøpt en expressvariant som skal tas med vann i 6 dager. Vet ikke helt om jeg tror på det - men det skader iallfall ikke, og det gjør at det mentale får seg en boost.

- kle meg pent og ordentlig, på en måte som ikke framhever de ekstra kiloene, men heller ikke er telt/joggebukser etc.

Mentale: fokusere på det jeg greier og det jeg har gjort, i stedenfor det jeg ikke har gjort/greid. Tenke gjennom hvorfor jeg har lyst på alle de "usunne" tingene og når sånne tanker kommer fokusere på gode ting jeg ønsker å spise (og kokebøker m. lavkarbo er faktisk gode til det!) Være positiv i tankesettet når det gjelder at jeg kan klare det.

Det siste avsnittet høres muligens kvalmende ut - men jeg har i mange år slitt med lav/ikke eksisterende selvtillit, noe som jeg ser har hindret meg i en del sammenhenger. Noe av grunnen til at det ble som det ble var mine egne negative tanker "nei, du klarer ikke........alt fra jobb/slanking/barneoppdragelse etc". Å tenke mer positivt generelt er et nyttårsforsett, og det kan jeg og bruke ifht. mat/trening/slanking.Og jeg vil fortsette å tenke positivt fordi jeg merker at det er bra for meg - det hjelper. I tillegg har jeg bannlyst "må" fra tankene (ok - ikke helt, jeg MÅ jo jobbe, feks ) men det er veldig mye annet jeg ikke "må", men kan omformulere til "har lyst til" el. formuleringer.

En ting jeg ville gjort umiddelbart var vel å snakke med samboeren, det er viktig at om han selv ikke vil/ønsker voldsom endring, så gjør han iallfall sitt til at du greier det. Dvs. at han ikke stadig foreslår kioskraid el., ikke stadig insisterer på sin rett til å spise kaker/sjokolade/smågodt/chips etc. oppi ansiktet ditt. Jeg mener ikke at du verken kan eller skal tvinge han til å slutte med det - men du kan be om at han tar hensyn til dine valg.

Dette ble langt - men håper det kan hjelpe deg litt på vei.

[Gjest Nanne70]

Så flott at du har tatt en beslutning! Et godt råd for at du skal "holde ut" og ikke sprekke underveis, er å ha realistiske mål og godta at dette er en prosess som tar tid. Tenk livsstilsendring i stedet for slanking, og prøv å få kjæresten din med på det, han har sikkert bare godt av det, han også Når det gjelder trening, er det viktig at du ikke begynner for hardt, men heller øker treningsmengde og intensitet gradvis. Og unn dere selv litt snop èn gang i uka. Å nekte seg selv noe totalt, fører bare til at man blir ekstra fokusert på at man ikke kan spise akkurat de tingene, og det er da man sprekker. "Man kan spise alt, men ikke alltid", er en god regel, synes jeg. Sunn, god, hjemmelaget mat i passe mengder, rom for en utskeielse i ny og ne og tilstrekkelig med aktivitet, det er egentlig så enkelt. Lykke til!

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Joda, jeg kan nok være en smule negativ istedet for å være positiv. Tenker som regel det verste før man kan begynne å tro på det beste... Men det er også noe som jeg prøver å snu litt om, for min egen del, livet blir jo så mye bedre bare man klarer å være positiv.. Jeg har slitt stort sett hele livet med å være kraftig, Selv etter å ha mistet de første 20 kg så var jeg kraftig, men den selvfølelsen som jeg hadde da var ubeskrivelig, jeg hadde det så godt med meg selv på det tidspunktet, og jeg savner den følelsen. Den beslutningen som jeg nå har tatt gjør jeg 50 % for min samboer og 50% for meg selv... For min del er det å komme i mye bedre form, bli kvitt de kiloene som jeg ønsker, og få en bedre helse... Så gjør jeg det jo også for samboeren, slik at han kan bli fornøyd med meg også.. jeg sier ikke at han ikke er fornøyd med meg nå.. men når man er negativ, med null selvfølelse.. så er det lett å få frem slik tanker om at man ikke er bra nok... Jeg hater slike tanker......

Jeg vet det er best å ta slike ting sakte og sikkert.. det er da det fungerer best, og kroppen får tid til å tilvenne seg den nye vekta... Så jeg har masse små mål, tar 5 kg av gangen og håper at jeg klarer å gå rette veien.. Målet er å ta av 20 kg.... dvs. få av de ti kg jeg fikk på igjen, pluss ti kg til... Det blir nok ikke lett, men denne gangen skal jeg virkelig prøve. og denne gangen SKAL jeg klare det.... det jeg slite mest med er det å komme i gang igjen. nå er det en stund siden jeg trente.... men har bestemt meg at jeg skal begynne neste uke... da får jeg bedre tid med tanke til å trene før jobben.. Liker best å ta det tidlig for da er det minst folk i treningsstudioet

Jeg må begynne å planlegge mine måltid bedre, og finne ut hvordan jeg skal holde styr på kaloriene.... Jeg er kampklar