Tøbba, eg trenger råd her...

[Gjest katta ikke innl]

I dag tikket alt dette inn på mobilen min:

"Nå er d gått 2 år og j bønnfaller deg igjen om å hjelpe meg. I 2 år har j sørget over d som skjedde mellom deg og ****. 2 år av livet er sløset bort. Gråt, sinne, fortvilelse. Du er faktisk den eneste som kan hjelpe meg tilbake til livet igjen. Ingen andre i verden. Jeg er villig til å gjøre hva som helst for at du kan si meg om du har sovet hos **** eller ikke. J har fortsatt håp om at du kan innrømme at du lyver. D er kun ei mld fra deg som trengs for å gi livet til et annet menneske tilbake. Synes du ikke at **** har fått straff nokk? Men som j sa sist ber j deg om ikke å svare dersom du ikke har en innrømmelse å komme med. Orker ikke å ha mer av d du har sagt å tenke på. Hilsen XXXX"

For de uinvidde så dreier dette seg om at eg rota med en gutt som hadde kjæreste i en måned. Dette skjedde for 2 år siden. Hun fik det å vite og siden da har hun forsøkt å få meg til å sie at det ikke passer.

Eg har ikke lyst å lyve, tror hellere ikke at det ville gjort henne noe gott i det lange løp... Men ka faen gjør man??? Særlig nå når der er kommet et barn inne i bilde.

Hmm... Selvsakt skal alt tryne samtidig...

[Gjest Poirot]

Jeg ville ikke svart tror jeg. Akkurat som at jeg ikke svarte den dagen jeg fikk mail fra hun som tok kjæresten min for en del år siden.

[Gjest Anonymous]

Forsøkt å få deg til å si at det ikke passer??

Ehm.. dette skjønte jeg lite av?

Hvorfor blir dette ditt ansvar nå?

Er ikke dette en sak mellom henne og typen?

[Gjest Hilde K S]

Sleng i henne en løgn om at hun har rett....

DU vet jo selv hva som stemmer, men du gir henne sjelefred ( ? )

Selv tror jeg ikke at slike personer noensinne får sjelefred. Når hun har fått den avkreftensen hun ønsker fra deg, vil hun finne nye ting å henge seg opp i.

Dersom du avkrefter, vil nok du slippe å få flere slike ( anstrengende ) forespørsler.

[tøbba]

Si det som der er, på en enkel måte du katta. Det syns jeg. Hun trenger å få vite sannheten. Jeg tror det blir en lettelse for henne å vite. Så får hun ta det derifra.

Sleng i henne en løgn om at hun har rett....

...

Selv tror jeg ikke at slike personer noensinne får sjelefred.

Jeg er helt målløs til det Hilde K S skriver her. Hva skal man si?

Jeg er vel antakelig da en sånn person som aldri skal tas på alvor. Skremmende, at folk stempler en person i krise på den måten. Det får meg til å tenke over at man bør nok være forsiktig med hvem man betror seg til.

[Gjest Hilde K S]

Men denne personen har jo drevet på i 2 ( ! ) ÅR for å få henne til å fortelle en løgn. Sannheten har hun jo prøvd å fortelle mange ganger !

Det hjalp jo ikke i særlig grad, gjorde det ?

Og helt ærlig talt, dette dreier seg om et utroskapsforhold som gikk av stabelen for to år siden. Dersom man fortsatt er desperat etter å tro at det ikke har skjedd har man behov for seriøs hjelp !

[Gjest Tex]

Gi dama det hun vil ha. Nemlig anledning til å pipe enda mer.... kanskje hun henvender seg til noen andre neste gang.....

[tøbba]

OK, ser at jeg ikke leste godt nok.

Jeg tror ikke katta kan gjøre så mye med dette. Bare være ærlig og ellers prøve å leve sitt eget liv.

Men denne personen har det jo fryktelig vondt. Hun tror på sin mann og er desperat etter å få dette bekreftet. Sånne ting kan godt ta to år. Ikke noe unormalt med det.

[krissi2]

Slenger meg på tøbba. La henne bli ferdig med dette.

Vet av egen erfaring hvordan hun faktisk har det.

[Gjest katta ikke innl]

Inntil videre har eg valgt å ignorere denne siste meldingen...

Kan ikke helt finne ut av ka eg skal.

Det er så teit... Hele greia...

Tanken om å lyve, beskytte han, fordi hun ber meg om det...

Får hun fred hvis eg sier ok, eg løj om heile greia...

Og er det riktig å la henne tro at han ikke har gjort noe, ka skjer hvis hun om noen år finner ut at eg prata sant allikavel...

Eg velger kyllingveien her og sier ikke noe...

Eg tror at innerst inne vet hun at eg prata sant. Ellers hadde hun vel driti i ka eg sae og bare stempla meg som gærn...

Tenker og at kanskje det var han som sendte mld til meg... Han har før sendt mld til henne gjennom sånne gratis reklame nr, og lata som om han var meg og unnskyldte at eg hadde løjet om hele greia, at eg bare hadde vært ute etter å straffe han...

For ein suppe...

Men takk for at dere bryr dere og gidder svare.

[tøbba]

Nei katta. Hun ber deg ikke om å lyve. Hun ber deg om å fortelle sannheten ! Hun tror (eller ønsker å tro) at sannheten er noe annet enn det du mener.

At du ignorer den siste meldingen, er det riktige og det sier hun også

Det er ikke verre enn det. Å lyve nå, roter selvfølgelig bare ting til. Ikke tenk på det !

Men hvis du i sinne, eller i fortvilelse tidligere, har kommet til å si noe som ikke var helt rett. Så rydd opp i det nå !

[Gjest Hilde K S]

Du sier det fint selv katta ; for en suppe.

Jeg tror at dersom denne personen ikke klarer å få fred på to år, vil hun nok ikke finne fred. Mitt store spørsmål er hvordan i all vide verden hun klarer å leve sammen med en som har vært utro. ( Hun må jo tro at han har vært det siden hun ikke klarer å stole på han og gå videre i livet. )

Slik jeg ser det med utroskap må man ta et valg, enten blir man eller så går man. Blir man, må man også leve med sviket og starte derfra. Ikke drive å plage den andre parten, men ta oppgjøret med sin mann.

Hun kan jo umulig ha valgt å tro han, slik hun driver å terper på deg !

Dersom du klarer må du legge denne saken fra deg, for det er hennes problem. ( Og selvfølgelig er det synd på henne. )

[tøbba]

Det er en prosess det å komme gjennom en utroskapssak. Om det ender med brudd eller ikke er veldig avhengig av om alle kortene blir lagt på bordet og parteren igjen viser total lojalitet. Jeg brukte mer enn to år på det og har i perioder. (ikke hele tiden selvfølgelig ) vært minst like fortvila som denne dama.

Må man bli stempla utilregnelig av den grunn ?

Selv om jeg har vært så fortvila. Så er jeg er en oppgående, høyt utdannet, rasjonelt tenkende person (faktisk )

[katta]

Eg skjønner at det å komme over utroskap er en langsommelig prosess, at ting tar tid. Det er netop derfor at eg spør deg Tøbba til råds, du går gjennom dette og kjenner det fra den andre siden.

Det hadde bare vært så ufattelig mye enklere hvis han bare hadde sakt sannheten til å begynne med... Men eg kjenner jo han, han er typen som ljuger om fargen på sokkene sine... Og han er jævlig flink til det...

Eg vil ta rådene til meg og ikke svare...

Eg håper at alt ordner seg for deg Tøbba, lykke til.

[Gjest Hilde K S]

Har du også drevet på og sendt slike meldinger tøbba ?

Det er vel viktigst å ta opp utroskap med den som har vært utro ?

Den andre kvinnen trenger jo ikke en gang å vite at mannen faktisk har en partner. Da er det jo den uskyldige part som blir plaget av utroskapen, mener jeg.

[tøbba]

Det går bra med meg katta. Lykke til, til deg også!

(Til Hilde: Ja, jeg sendte et par mail, der jeg tryglet om å få snakke med henne som hadde vært utro med min mann flere ganger. Jeg ville bare få lov til å snakke med henne. Jeg var helt ærlig, la meg virkelig helt flat og trodde ikke hun kunne avvise meg da. Men fordi jeg viste følelser, var i krise og var åpen om det, ble jeg oppfattet som en dust. Jeg syns jeg ser det samme her...)

[Gjest Hilde K S]

Men HVORFOR snakke med henne ?

[tøbba]

Jeg tror mange som har opplevd en katastrofe vil ha et stort behov for å snakke med alle innvolverte. Det er selvfølgelig mange måter å reagere på, men sånn var det for meg. Jeg vet at mange som har opplevd det samme som meg forstår det.

I forrige innlegg skriver Hilde K S to andre ting som jeg valgte å ikke kommentere. Men for ordens skyld gjør jeg det nå.

1. At det er viktigst å ta opp utroskap med den som har vært utro.

2. At "den andre kvinnen" ikke trenger å vite at mannen har en partner og i så fall er uskyldig.

Ja, dette er vel alle enige om . Dette er virkelig selvfølgeligheter.

I mitt tilfelle visste hun at han var gift og han snakket om meg (at jeg var hans beste venn osv) og om det gode forholdet han var i. Uansett så er det ikke for å straffe, jeg vil snakke med henne. Litt absurd føles det at jeg skal ha så mye omtanke for at et møte ikke må være ubehagelig for henne. Litt absurd at Hilde KS og andre også er så opptatt av det (!).

Jeg har veldig lyst til at vi ikke diskuterer mer om mine ting nå i katta sin tråd. Jeg bruker meg selv som eksempel for å belyse katta sin historie, men syns ikke vi skal spore av for å bare diskutere meg. For disse to historiene er veldig forskjellige også.