1,5 år gammel gutt som er "umulig" om natten

[AnonymBruker]

Vi har en gutt på snart halvannet år som i de siste månedene har vært helt umulig å ha med å gjøre om nettene. Han sov veldig godt som liten, selv om han tidvis var veldig plaget av tenner. Når han var 13-14 måneder var alle tennene samt de første jekslene ute, og vi så fram til en lang pause. Det fikk vi altså ikke.

Han er, med noen unntak, veldig grei å legge, vi kan som regel legge han rett ned, og han sovner selv. Av og til våkner han etter en times tid og hylskriker, men stort sett sover han fram til to, tre tiden. Da kan han holde det gående i to timer før han enten sovner igjen, eller vi gir opp, og tar han inn til oss. Vi prøver å være strenge, og går inn med et par minutters mellomrom, legger han ned, klapper han på kinnet, og går ut igjen. Når han begynner å roe seg sitter vi litt inne hos han, og holder han i hånden. av og til sovner han, men ofte blir han helt krakilsk når han merker at vi slipper hånden, og går tilbake til vår egen seng.

Han var plaget med KISS som liten, og vi tok han med til kiropraktor nå for å se om det var noen nye problemer. Hun fant en ganske tydelig låsning i nakken hans, som har blitt behandlet et par ganger, og som nå er helt fin. det hjalp dessverre ikke på nattesøvnen. Han har også vært hos lege, men de finner heller ikke noe galt.

Så mitt spørsmål er; hvordan går jeg fram. vi begynner å bli litt desperate etter sammenhengende søvn her. Og når han er såpass stor bør han jo egentlig sove om natten, spesielt når han gjorde det som liten. Eller?

[Gjest Gjest]

Det er veldig vanlig at små barn våkner om natten! De sover lettere enn voksne. Kan anbefale Elisabeth Pantleys bok "The No-Cry Sleep Solution for Toddlers".

[Aftensol]

Har dere prøvd å sette på en uro eller radio/musikkspiller med litt rolig musikk til han? Det hjelper her.. I noen perioder så våkner datteren min om natten, og da setter vi på uroen igjen, og da sovner hun.. Men vi må gjøre det før hun våkner skikkelig...

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig at små barn våkner om natten! De sover lettere enn voksne. Kan anbefale Elisabeth Pantleys bok "The No-Cry Sleep Solution for Toddlers".

Ja, at han våkner er jo forsåvidt greit. Men at han skal skrike i to-tre timer før vi klarer å roe han igjen er ikke like greit, og det er jo et tegn på at noe er galt, som vi er nødt til å finne ut av. Og jeg er ikke helt sikker på hvordan vi best skal gå fram. Vi har prøvd det meste nå føler vi. Hvis vi lar han gråte, og går inn med jevne mellomrom sovner han til slutt, men det tar forferdelig lang tid, og det virker brutalt, så jeg er ikke helt komfortabel med den metoden. Hvis vi sitter inne hos han roer han seg, men sovner ikke. Blir heller mer våken, og vil heller leke og tøyse med oss. Og ikke tro at han er uthvilt for det er han langt ifra. han er stup trøtt, men klarer ikke å finne tilbake til søvnen helt.

Legen sa at hvis vi ikke finner noen annen løsning kan han få sovemiddel, for å komme inn i rytmen igjen. Vet ikke helt hva jeg syns om det heller, selv om han sa at det var blitt ganske vanlig, og helt ufarlig. Noen erfaringer med det?

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å sette på en uro eller radio/musikkspiller med litt rolig musikk til han? Det hjelper her.. I noen perioder så våkner datteren min om natten, og da setter vi på uroen igjen, og da sovner hun.. Men vi må gjøre det før hun våkner skikkelig...

Det skal vi absolutt prøve! Problemet er vel bare at han gjerne våkner når vi bare har sovet i noen få timer, og sover ganske tungt, sånn at han må begynne å gråte før vi hører det, og da er han jo allerede våken.. Men verdt et forsøk allikevel - takk!

[AnonymBruker]

Har hatt akkurat samme problemet selv, og fant et godt råd i Den store barneboka. Det er jo som regel ganske greit å høre på gråten til et barn om det er smerter eller noe annet som fremkaller den. Hos oss var det nok noe mareritt og lengsel etter foreldrene. Vi lot døra stå på gløtt så vi kunne kikke inn uten at han så oss, for å se om alt var i orden. Så satte vi oss på en stol utenfor rommet hans og sa det samme om og om igjen. Sov godt lille venn. Nå er det natta. Mamma og pappa er her og vi er veldig glad i deg, men nå må du sove. Sånn. Om og om igjen. I timesvis i begynnelsen, men så ble det gradvis kortere økter og tilslutt: Søvn gjennom hele natta:-). Det tok litt over en uke, og selv om det var utrolig slitsomt mens det stod på var det verdt det, for det funket! Og: Vi gjorde det selvsagt på skift.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

For det første: Det der er en helt typisk alder for søvnproblemer. Ungene utvikler seg med lysets hastighet, og nattestid bearbeider de litt av hvert og kan ofte plages av mareritt, nattskrekk osv. Det jeg ville gjort (= det vi har gjort), er å ta ham med i foreldresenga. Blir det for trangt, går det fint an å sette en annen seng inntil el.l. Ikke tro på alle som kommer til å prøve å innbille deg at det da blir umulig å få ham tilbake på eget rom. Vi har tre barn, alle har sovet store deler av natta i vår seng i perioder, men etter hvert går det over og de sover hele natta.

Det beste med den løsningen: ALle får sove, ingen trenger å henge rundt på barnerommet i timevis.

Angående dette:

Mamma og pappa er her og vi er veldig glad i deg, men nå må du sove.

Jeg har veldig tro på å unngå ordet "må" om søvn. "Nå er det kveld, nå skal du få legge deg, ååå så godt det skal bli å få sove" formidler bedre hva søvn faktisk er: Et gode.

[AnonymBruker]

For det første: Det der er en helt typisk alder for søvnproblemer. Ungene utvikler seg med lysets hastighet, og nattestid bearbeider de litt av hvert og kan ofte plages av mareritt, nattskrekk osv. Det jeg ville gjort (= det vi har gjort), er å ta ham med i foreldresenga. Blir det for trangt, går det fint an å sette en annen seng inntil el.l. Ikke tro på alle som kommer til å prøve å innbille deg at det da blir umulig å få ham tilbake på eget rom. Vi har tre barn, alle har sovet store deler av natta i vår seng i perioder, men etter hvert går det over og de sover hele natta.

Det beste med den løsningen: ALle får sove, ingen trenger å henge rundt på barnerommet i timevis.

Angående dette:

Jeg har veldig tro på å unngå ordet "må" om søvn. "Nå er det kveld, nå skal du få legge deg, ååå så godt det skal bli å få sove" formidler bedre hva søvn faktisk er: Et gode.

Det er egentlig akkurat det vi har gjort - han har, når han har våknet og ikke vil sove igjen, fått sove imellom oss. Det er sikkert det beste for alle parter, selv om vi ikke får den kvalitetssøvnen vi er vant til (i or med at han gjerne ligger på tvers i senga, og kaver og ordner ), men det er bedre enn å være våken i mange timer hver natt. Og det du sier stemmer nok - de kommenterer i barnehagen at han har utviklet seg veldig mye med språk bla i den siste måneden, så det er sikkert mye som skal bearbeides om natten.

Godt å høre at det er flere som har vært igjennom det, og takk for svar, og mange gode råd!