Hjelp !

[hvitveisiskogen]

Sorgprosesen er i gang for alvor nå. Har flyttet inn i en liten leilighet og skal for første gang klare meg alene. Å ta vare på seg selv er vel ingen kunst. Men det å ikke ha noen andre å ta vare på er en større utfordring.. Jeg savner ham mer enn jeg kan få gitt uttrykk for. Har ikke mange tårer igjen, kommer en og annen inn i mellom bare. Får tekstmeldinger. Han vil jeg skal komme hjem, men jeg kan ikke det. Skulle ønske jeg kunne dra hjem og slippe å være i denne kalde, lille leiligheten. Men jeg kan ikke det. Det er ikke for ingen ting at jeg er her i utgangspunktet og da er det heller ikke bare å dra hjem igjen...

Drømmer at jeg våkner opp ved siden av ham og lytter til pusten hans mens jeg smyger meg nærmere for å låne litt varme. Han var bestandig så varm og jeg så kald.

Vi møttes i min ungdom, og nå er jeg voksen. Det er klart at man ender seg mye fra man er ungdom til man blir voksen, det var jeg forbredt på. Men jeg var ikke forbredt på så mye endring. Jeg var ikke fobredt på å være alene. Men heller alene enn sammen med noen annen enn ham.

Vil jeg noen gang føle glede og kjærlighet igjen ?

[Steinar40]

Tiden leger alle sår.

Og det er sant, selv om det kan ta lang tid.

[hvitveisiskogen]

... har drukket hver ettermiddag / kveld, i en tid nå. Jobber ikke om dagen, har "ferie". Kunne sikkert tatt ut sykelmelding, men jeg er jo ikke syk, så jeg tok ut ferie. Har ikke kontroll på dagene alt er bare timer, tar en time av gangen. Ferien nærmer seg slutten og jeg frykter min nye hverdag.

Alt jeg foretar meg føles uvirkelig. Som om det ikke er meg, men en annen. Lever en annen kvinnes liv. Kanskje jeg skulle byttet navn. Har jo byttet ut omtrent alt annet, så hvorfor ikke. Hva skulle det vært for et navn ?

[Gjest Thefainter]

Å drikke hjelper hvertfall ikke. Du har lov å føle sorg, og når den vanlige hverdagen kommer så dukker det opp ting som gjør det lettere å takle sorgen, det hjelper å ha andre mennesker rundt seg (selv om man kanskje ikke tror det selv der og da). Du har hele det voksne livet ditt levd med noen og idetifiserer deg som "kjæreste/samboer/kone", men nå føler du at du ikke er deg selv så nå må du bli kjent med deg selv, og ta vare på deg selv. Det du kan gjøre er å be han om å ikke kontakte deg mer, slette han fra mobil, facebook, mail osv.

Du kommer til å føle både glede og kjærelighet, opptil flere ganger i løpet av livet! Men som Steinar sier, det tar tid

[hvitveisiskogen]

Alkoholen hjelper kroppen og slappe av, og jeg får sove. Vet jo at det ikke er bra og at det heller ikke kan bli en permanent løsning. Vanligvis er jeg så og si avholds. Har brukt å drikke gjerne en gang i måneden eller noe sånt. Men ingen ting er vanlig lengre, alt er nytt og skremmenede.

Det er over et døgn siden jeg sist hørte fra ham og det uroer meg. Tenker på ham hele tiden. Hvor er han, hva gjør han og hvordan har han det ? Men jeg får meg ikke til å spørre.

Jeg er vel en av de få prosentene som ikke har facebook.