En oppskrift på et lykkelig ekteskap

[Gjest Prehe]

Mannen min og jeg har en flott enighet om hvordan arbeidet i heimen skal fordeles. Han har ansvaret for mannsting og jeg har ansvaret for kvinneting. Vi mener at det er naturstridig at kvinna skal mekke bil og at mannen skal ha anvaret i huset. En kvinne må få være kvinne fullt ut, likeledes mannen.

Så kommer en stor porsjon varme, kjærlighet og sex. Man må vise at man elsker hverandre hver dag. Gi hverandre komplement og kose hverandre. Man må gi seg tid til å kose seg og være sammen. Ikke alltid fylle tiden med aktiviteter.

I forhold til å være gode foreldre til sønnen vår, er vi veldig bevisste. Mor er omsorgspersonen og far setter grensene. Dette ser veldig svart/hvitt ut på papiret, men det er ikke slik i praksis. Så klart må mor og så sette ned foten i blant, men det er først og fremst far som er grensesetteren.

Dette mener vi er gode ingredienser i et lykkelig ekteskap.

Er det noen som har en annen oppskrift?

[Agnes]

For mine foreldre har det funket å gi hverandre frihet.

Så hvis far får lyst til å vaske opp, og mor føler at hun må sette grenser, så får de begge lov til det.

[Gjest Prehe]

Frihet er en fin ting!! :D

[Agnes]

Ja, de har til og med trukket det så langt at mor har gladelig gitt avkall på kjøkkenet som sitt domene; far lager mat og mor klipper plenen istedet.

Er ikke det fint?

[Agnes]

Her forleden hogget forresten mor ved, og far pusset sølvtøyet og dekket bordet.

Far ringte også bestemor og var hennes sosialkurator en times tid, og mor fikset ny bilforsikring og skiftet til nye dekk.

Fantastisk!

[:-) anna]

Hadde jeg vært dere så hadde jeg investert i ny bil...

Ettersom den dere har tydeligvis er så herpa at mannen din bruker like mye tid på å fikse den som du bruker på husarbeid.

[Gjest gjest1]

Hadde jeg vært dere så hadde jeg investert i ny bil...

Ettersom den dere har tydeligvis er så herpa at mannen din bruker like mye tid på å fikse den som du bruker på husarbeid.

Kvinnearbeid og mannearbeid? Skjønner ikke forskjellen på sånt jeg.

Men at man tar det man selv er god i, ok. Kan han ikke lage mat, så hold ham ute av kjøkkenet, og vet ikke du forskjell på foran og bak på bilen, så la den for guds skyld stå i fred.

Mannen min lagde mat i vårt hus. Han var ryddig også, og kunne faktisk vaske klær og sy og alt mulig. Han var mye flinkere enn meg til å sy.

Nesten alle venninnene mine har menn som pusser vinduer - det er liksom en mannfolkjobb det.

Når det gjelder å sette grenser for ungene så tror jeg faktisk at det er viktig at far og mor har de samme grensene. Og at ungen vet det. Ellers kan det jo lett bli sånn at hvis far sier nei, så kan jeg jo gå til mor - kanskje hun sier ja...

Merkelig fenomen gitt....

[Sheba]

Hvordan i all verden kan det være naturstridig for en kvinne å mekke bil??? :o

Såvidt meg bekjent har bilen bare ekstistert i drøyt 100 år, menn og kvinner adskillig lengre enn det..kan derfor ikke skjønne at menn har noen bedre forutsetninger for å gjøre dette, det handler jo om å lære seg hvordan ting gjøres, og det burde vel i all anstendighets navn begge kjønn være kapable til?

Jøss - den oppskriften som hovedinnlegger her gir for et lykkelig ekteskap hadde ihvertfall ikke funka for meg og kjærsten min...glad for at vi har det som vi har det jeg!

Hilsen Sheba - en kløpper på å skifte tennplugger

[La Guapa]

Kvinneting og manneting, ja.

Ettersom vi bor i leilighet med vaktmester som måker snø og klipper plen faller vel det bort.Bilen er så ny at den går det ikke an å mekke på.Verkstedet skifter dekk også...Hva er det igjen da?

JO...Å ligge på sofaen og lese avisen, så dumt av meg.

La Guapa :evil:

[Gjest Prehe]

Oisann, så morsomt at dere svarer på innlegget mitt. Jeg kunne tenke meg at svarene ble sånn, ja.

Regnet også med at noen damer her ville trekke feil slutning om at ikke kvinner duger til å mekke bil. Det er ikke det som er poenget. Alle kan klare å lære seg det. Faktum er at det er ingen kvinnejobb! Vi skal ikke ha hovedansvaret for at bilen er i stand.

Til "La Guapa": Du finner nok mannsjobber inne i huset også.Jeg understreker: Kvinna har hovedansvaret på kjøkkenet, ikke eneansvar.

"Anna": Kjapp i replikken ja. Vi kan vel ikke degradere mannen til bare å mekke bil? Det var jo bare et eksempel... men jeg skjønner poenget ditt.

Ja, "Mysan" det er meget viktig at mor og far har de samme grensene, og de skal ikke diskuteres foran barnet.

Da har jeg fått svart litt.

[Gjest Anonymous]

Heisann Prehe!

Jeg skjønner hvor du vil hen med innlegget ditt, men du har dessverre luftet ideen DIN om et lykkelig ekteskap på feil sted. Her inne finner du nesten bare sterke, selvstendige kvinner som står på egne bein, det være seg med eller uten en mann ved sin side.

Altså, (nesten) ingen "jeg er av det svake kjønn, så hjelp meg" hjelpeløse kvinner her!

Men, funker det for deg, så funker det for deg. Lykke til

[Gjest Prehe]

Du har nok ikke skjønt hva jeg mener du heller "Gjest". Jeg har ikke nevnt det "svake kjønn" i mine innlegg. Mannen og kvinnen er like mye verdt, men identiten hos en kvinne er annerledes enn hos menn. For at vi kvinner skal bli hele kvinner, må vi gjøre det som er i vår natur. Hvis ikke blir det en konflikt innvendig som vil true identiteten vår. Det samme gjelder for en mann. En mann kan ikke til stadighet gjøre "kvinneting".

Forresten: Hvem vil ha en tøffelhelt? Ingen! Verden er full av tøffelhelter etter likestillingskampanjenes herjinger. Misforstå meg ikke: likestillinga har gjort mye bra for kvinner, men i de norske hjem har det gått alt for langt. Mennene har blitt til dikkedukker som gjør det kona sier. Vasker gulv, vasker og stryker klær og vanner blomster. Jeg vil ikke ha en sånn mann, og der er jeg sikker på at mange andre er enig med meg. Vi vil ha ordentlig mannfolk!!

Husk: At ingen er mer verdt enn noen andre.

Hvorfor tror du forresten at jeg ikke er selvstendig?

[Gjest Anonymous]

Min mann er et ekte mannfolk selvom han vasker gulv og lager middag. Mine kriterier er ikke der. Mandig er noe helt annet.

Føler meg ikke mindre kvinnelig bare for at jeg klipper gresset eller bytter dekk på bilen.

Et lykkelig ekteskap er for meg fylt av respekt og beundring av partnerens egenskaper og kunnskaper. At han setter meg foran kamerater hvis det trengs. At han kan være myk og god når jeg trenger det. At han leser meg og respekterer/forstår mine luner. At han ikke går rundt og klager til kompiser, men tar ting opp meg meg hvis det er behov for det. Og hvordan skal det bli hvis jeg skal vente på at pappa skal komme hjem og sette grensene når det oppstår et dillema kl. 12.00 en formiddag. Skal jeg da si at "nei dette tar vi når pappa kommer hjem"? Jeg klarer fint å sette grensene selv og å føre dem ut i livet.

[Gjest Prehe]

Jeg kjenner en kvinne som tidligere reparerte sykler, rydda garasjen og hadde ansvaret for "manneting" i hjemmet. En dag bestemte hun seg for å bare la det være og kun gjøre de huslige syslene. Nå var det mannen sin tur til å ta ansvar for sine oppgaver. Etter dette opplevde hun en stor lettelse, nettopp fordi hun følte at de oppgavene ikke var hennes. Slik er det også i mitt ekteskap. Vi har fordelt oppgavene. Da trenger ikke jeg bekymre meg for om bilen er i orden eller om det er uryddig i verktøyet.

Jeg vet at det er vanskelig å forstå dette med kvinne- og mannsidentitet, så det får vi bare la ligge tror jeg. Jeg vet at det å være kvinne fullt ut har hjulpet veldig mange til å få et bedre liv, derfor hadde jeg lyst til å lufte tanken nettopp her på Kvinneguiden.

Som jeg understreket, er det ikke slik at mor ikke skal sette grenser. Her snakker vi igjen om hovedansvar og natur. Det er bare sånn at barna vil være hos mor når de vil ha trøst eller er syke. Sånn er det bare. Det er også slik at når mor kjefter så blir det bare mas i barnets ører. Når far gjør det, er det alvor. Men så klart kan man ikke la være å sette grenser fordi far ikke er til stede. Det må da enhver forstå?

Din mann vasker gulv o.l. men det er vel du som har hovedansvaret? Da er det i såfall ikke noe problem og da er sikkert mannen din Mann. Dine ingredienser i et lykkelig ekteskap var meget gode forresten.

[Agnes]

Du bommer grovt med å koble en kvinnes identitet og rolle til kjøkkenet, Prehe. Og ved å hevde at kvinnen har manglende evne til å sette seg i respekt hos sine barn når de skal irettesettes.

Du bommer grovt på mannens identitet og rolle ved å påstå at en mann ikke er naturlig å søke for et barn som trenger trøst. Totalt skivebom!

Funker det for deg/dere to å tenke slik, kjempeflott. Om enn noe snevert for deres barn som skal vokse opp uten evne til å se kvaliteter i mennesker på tvers av kjønn. Problemet er når man får følelsen av at du tenker slik på vegne av alle andre, kvinner og menn generelt.

Skal du ha forståelse for tankene dine, legg dem under et annet forum som ikke er så generaliserende som "skråblikk og generaliseringer", og endre din stil. Det vil du antakelig ikke gjøre, nettopp for å "leke" med dem som svarer og du får "akkurat de svarene du ventet deg". Du har jo allerede gjort det, med hensikt.

Gratulerer

:kgsmil:

[Gjest Abelone]

Vil bare si at jeg er fryktelig uenig med deg, Prehe. Du skjærer alle over en kam, og knytter helt spesielle evner og interessert til kvinne- og mannsrollen. Har du aldri sett deg rundt, og sett at folk er utrolig forskjellige. Selv om du og mannen din har ei slik arbeidsfordeling som passer for dere, er det ikke slik for alle. Det ligger ikke i genene at menn ikke kan trøste barn. Det er utrolig fordomsfullt å påstå noe slikt.

Jeg har vært borti folk som mener at det som har ødelagt verden vi lever i er syndefallet og kvinnefrigjøringen. Du er kanskje av en slik oppfatning? Jeg er kristen, og mener denne holdningen er avskyelig! Så vet du det også.

[Gjest Prehe]

Til Agnes: Du syns jeg bommer ja.Det får du nå bare mene, men det er bare et faktum at for eksempel mor er den viktigste personen for barnet de første leveåra. Enda en gang: Dette er ikke helt svart/hvitt. Far har evnen til å trøste, men barnet søker mor i sånne situasjoner, men det kan sikkert finnes unntak iblant. Du tolker også feil det jeg har skrevet.

Du skriver: "Og ved å hevde at kvinnen har manglende evne til å sette seg i respekt hos sine barn når de skal irettesettes. " Manglende evne? Det har jeg ikke sagt. Les ordentlig! Det er viktig for en sønn å kunne identifisere seg med faren og for en datter med mora. Derfor er det viktig at barnet ser klare mødre og klare fedre. Så klart har både mor og far en del like kvaliteter, men det er også en del som skiller mann og kvinne.

Du skriver: "Problemet er når man får følelsen av at du tenker slik på vegne av alle andre, kvinner og menn generelt." Les mitt første innlegg: "Dette er en oppskrift på et lykkelig ekteskap. Er det noen som har andre oppskrifter?" Det var utgangspunktet mitt. Jeg tenker ikke på vegne av andre og dessuten er jeg ikke ute etter å "leke" med de andre debattantene. Jeg ville ha andre synspunkter og det har jeg fått.

[Gjest Prehe]

Svar til Abelone!

Ja jeg skjærer alle over en kam. Når vi snakker om kvinneidentitet og mannsidentitet så er det generelt. da går man ikke inn på spesielle egenskaper hos hver enkelt. Her snakker jeg om det typiske kvinnelige og det typiske mannlige. Mann og kvinne er ulike fra fødselen.

Du må også lese bedre innlegga mine, for jeg har ikke sagt at menn ikke kan trøste barn.

Som sagt har kvinnefrigjøringen gjort masse bra og det kan gjøres mye mer i mange land, og jeg understreker at dette ikke har noe med at mannen er sterkere enn kvinnen eller at kvinnens plass kun er på kjøkkenet. Jeg snakker om arbeidsfordeling i et forhold, hvordan dette påvirker vår identitet og hvordan det er med på å gi et harmonisk ekteskap.

[Gjest Poirot]

Vi mener at det er naturstridig at kvinna skal mekke bil og at mannen skal ha anvaret i huset. En kvinne må få være kvinne fullt ut, likeledes mannen.

Hm, jeg må være naturstridig, jeg-som hadde verktøyskrin før mannen, og liker å pusle med maling og ledninger.

Hvordan foreslår du at vi skal fordele arbeidet i vår leilighet som vi leier (uten uteareal), uten bil og uten oppussing, slik at jeg ikke blir forvirret i min identitet? Hvis vi skal følge din oppskrift som jo gjelder for alle, må nelig jeg gjøre alt, og han ingenting, og DET ville ihvertfall gjort noe med min identitet!!

[Gjest Poirot]

PS. Hvorfor kan ikke mor sette grenser like bra som far? Vi vet jo at mange fedre er mye borte fra barna.