Finnes det noen "miraclestories" der ute?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg lurer rett og slett på om det er noen der ute som har opplevd en happy ending i kjærligheten, i situasjoner der ting tilsa at det fornuftige ville være å la det ligge, eller hvor man hadde oddsen mot seg?

Jeg er selv ei jente som ofte har fulgt hjertet fremfor fornuften, tatt sjanser, og fått meg noen nedturer pga dette

Ja, jeg er sikkert en håpløs romantiker, og til tider naiv, med troa på magi og det gode i mennesket.

Har begynt å miste troa, og lurer på om det finnes noen solskinnshistorier der ute som kan gi litt av gløden tilbake i hjertet mitt?

[Steinar40]

Hvis man er smart så bruker man fornuften fremfor hjertet.

Det betyr ikke at hjertet skal settes helt ut av spill, men hvis det blir altfor upraktisk så vil det sjelden være liv laga i lengden. Det sier seg egentlig selv.

Derfor er det altså dumt for egen del å satse for mye på hjertet.

[m74]

Hvis man er smart så bruker man fornuften fremfor hjertet.

Høres ikke noe gøy ut å være "smart"

[Nuith]

Hvis man derimot vil spare seg selv for mye irritasjon, så hører man på hjertet fremfor fornuften, så man ender med noen man faktisk elsker istedenfor en som er "bra nok"

[Steinar40]

Høres ikke noe gøy ut å være "smart"

Livet kan ikke bare være "gøy" hele tia.

[Steinar40]

Hvis man derimot vil spare seg selv for mye irritasjon, så hører man på hjertet fremfor fornuften, så man ender med noen man faktisk elsker istedenfor en som er "bra nok"

Eller så brenner man seg som f.eks TS tydeligvis har gjort.

Og hvorfor tror du at man ikke kan elske en som er "bra nok"?

[Gjest MrsTux]

Hvis man er smart så bruker man fornuften fremfor hjertet.

Det betyr ikke at hjertet skal settes helt ut av spill, men hvis det blir altfor upraktisk så vil det sjelden være liv laga i lengden. Det sier seg egentlig selv.

Derfor er det altså dumt for egen del å satse for mye på hjertet.

Faktisk litt enig i dette... Sorry ts, jeg har også dårlige erfaringer med forhold som har hatt oddsene mot seg.

[Flanør]

Hvis man er smart så bruker man fornuften fremfor hjertet.

Det betyr ikke at hjertet skal settes helt ut av spill, men hvis det blir altfor upraktisk så vil det sjelden være liv laga i lengden. Det sier seg egentlig selv.

Derfor er det altså dumt for egen del å satse for mye på hjertet.

Ordet `praktisk` er omtrent like spennende som ordet `buljongterninger`. Ingen av disse ordene må noensinne forekomme i samme setning som ordet `kjærlighet`.

[kaprifolen]

Tja.... Min happy ending er at de nedturene, erfaringene, brennmerkene, og gledene jeg hadde i mer eller mindre dysfuksjonelle relasjoner tidligere, formet meg, mine meninger og ønsker til å bli det mennesket jeg er i dag. Et menneske som mannen min elsker, og som elsker min mann!

Det kommer en tid, bare aldri glem å elske! Det inkluderer også deg selv....

[Steinar40]

Ordet `praktisk` er omtrent like spennende som ordet `buljongterninger`. Ingen av disse ordene må noensinne forekomme i samme setning som ordet `kjærlighet`.

Tullprat!

Når det blir for upraktisk så er det ikke liv laga.

[AnonymBruker]

TS her.

Takker for tilbakemeldinger

Jeg VET selvfølgelig at det er "fornuftig" å høre på fornuften, MEN saken er at jeg er bare ikke skrudd sammen på den måten...

Jeg valgte nettopp bort en fantastisk mann, som ville vært fornuftig å velge fordi hjertet mitt ikke klarte helt å gi seg hen.. Det satt fast på den "ufornuftige".

Og ja, jeg ble såret.. Men, samtidig, jeg prøvde virkelig å kutte ut "det dårlige valget" og fokuserte på "det bra valget".

Men han merket på meg at jeg ikke var fullstendig tilstede.

Dette gjør meg selvfølgelig trist, for hvordan skal jeg noen gang klare å finne noen da?

Skal jeg måtte gå igjennom nok "crap" til at hjertet tar til fornuft :gjeiper:

[Steinar40]

Skal jeg måtte gå igjennom nok "crap" til at hjertet tar til fornuft :gjeiper:

Ja, det er mer enn nok av folk som må lære den harde veien. Kan tape en del på det i lengden.

[Gjest KateW]

Ordet `praktisk` er omtrent like spennende som ordet `buljongterninger`. Ingen av disse ordene må noensinne forekomme i samme setning som ordet `kjærlighet`.

Her må jeg si meg veldig enig med Flanøren, de av oss som faktisk har prøvd et slikt forhold hvor alt er "korrekt og praktisk" vet at det dersom det ikke er følelser involvert så blir dette både utilfredsstillende og svært vanskelig å få til å fungere.

Jeg tror slike forhold forsøkes etter at man har datet en stund uten hell, gjerne folk som man har falt veldig for, etter at man har vært skuffet eller hatt kjærlighetssorg. Så prøver man noe praktisk og greit, og ser at det fungerer som regel enda dårligere.

Når det gjelder mirakelhistorier, så finnes det mange av dem!

[Gjest Spinell]

Christine Koht har en fin tekst om dette i A-magasinet i dag, der hun oppfordrer til flere fornuftsekteskap. Synes hun er inne på noe lurt her. Jeg mener ikke at hver og en ikke skal ha noe å si, og selvsagt er jeg motstander av tvangsekteskap, men faktisk er man temmelig dust når man er superforelsket

Det er idiotisk å ikke bruke hodet. Det er idiotisk å si at "man kan ikke styre følelsene sine", for man kan faktisk bestemme seg for noe (tankens kraft osv). Hvis man vil seg selv vondt stenger man selvsagt all fornuft ute, men hvor ofte har en ikke vært oppgitt over venner som er i dødfødte forhold fordi de "følger hjertet"? Kan man se fornuftig på andres forhold bør man også se fornuftig på eget.

[AnonymBruker]

TS her;

For mitt vedkommende så spiller det ingen rolle hvor mye jeg fokuserer på å manipulere tankene mine til å ikke like noen, hvis faktumet er at jeg gjør det.

Jeg ser at jeg liker noen som ikke er et bra valg, men hjertet mitt skriker likevel etter denne personen.

Jeg vil i enkelte tilfeller holde meg unna allikevel, men følelsene er i like stor grad til stede. Så noen ganger så må jeg vel bare la det stå til, og "tvinges" til å glemme ved å gå på trynet.

Jeg tok en gang en personlighetstest på et seminar med jobben. Den treffer godt på hvordan følelseslivet mitt er skrudd sammen..

Min lenke

Det er sikkert ikke lett å forstå, men hadde jeg kunne tenkt meg til fornuft med tankens kraft, så hadde ikke denne tråden vært opprettet.

Har sikkert trålet det som er av selvhjelpsbøker på emnet .. hehe

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri blitt sammen med noen bare fordi det er praktisk og fornuftig. Jeg har derfor aldri fulgt bare fornuften når det gjelder kjærester. Men jeg har fulgt hjertet noen ganger, selv om fornuften har ropt NEI! Allerede da jeg gikk inn i forholdet visste jeg at det ikke kom til å vare. Særlig et av forholdene er jeg likevel veldig glad for at jeg våget å prøve. Det var fantastisk så lenge det varte. Men jeg orker ikke flere ganger å legge så mye av meg selv i et forhold som er dømt til å ende med brudd. Dette forholdet tok det over 3 år å komme over. Nå er det eneste rette for meg å følge både hjertet og fornuften. Hvis jeg ikke treffer en som jeg både elsker og passer sammen med i det praktiske liv, vil jeg heller være singel.

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri blitt sammen med noen bare fordi det er praktisk og fornuftig. Jeg har derfor aldri fulgt bare fornuften når det gjelder kjærester. Men jeg har fulgt hjertet noen ganger, selv om fornuften har ropt NEI! Allerede da jeg gikk inn i forholdet visste jeg at det ikke kom til å vare. Særlig et av forholdene er jeg likevel veldig glad for at jeg våget å prøve. Det var fantastisk så lenge det varte. Men jeg orker ikke flere ganger å legge så mye av meg selv i et forhold som er dømt til å ende med brudd. Dette forholdet tok det over 3 år å komme over. Nå er det eneste rette for meg å følge både hjertet og fornuften. Hvis jeg ikke treffer en som jeg både elsker og passer sammen med i det praktiske liv, vil jeg heller være singel.

TS her

Møter deg veldig på dette..

Det er vel derfor jeg har vært singel en god stund..

[Steinar40]

Nå er det eneste rette for meg å følge både hjertet og fornuften. Hvis jeg ikke treffer en som jeg både elsker og passer sammen med i det praktiske liv, vil jeg heller være singel.

Heri ligger kjernen i denne problemstillingen.

For alle.

Og et av de store problemene nå er at folk er oppvokst og oppdratt så ulikt. Dermed blir det mye vanskeligere å passe i sammen.

Endret 7. januar 2011 av Steinar40

[AnonymBruker]

Tullprat!

Når det blir for upraktisk så er det ikke liv laga.

Når det praktiske hindrer er ikke forholdet liv laga, men når følelsene ikke er tilstede er det klart at man ikke klarer å jobbe seg gjennom de praktiske hindringene.

[Steinar40]

Når det praktiske hindrer er ikke forholdet liv laga, men når følelsene ikke er tilstede er det klart at man ikke klarer å jobbe seg gjennom de praktiske hindringene.

Ja, det stemmer.

Begge deler må være "bra nok" som jeg liker å si det hehe

Et parforhold uten (gjengjeldte) følelser er sjelden særlig tilfredsstillende i lengden.

Og det samme gjelder hvis man er så ulike at man ikke klarer å kommunisere og samarbeide. Selv om følelsene er tilstede.

Endret 8. januar 2011 av Steinar40