Dåp og bryllup

[LadyL]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mtp dåp og bryllup. Samboeren min er ikke medlem av statskirken, og det er ikke noe problem. Faren og ene søsteren hans er jehovas vitne, og moren var det før. Samboeren min liker ikke kirken og vil helst ikke oppholde seg i en. Dette kom opp da vi snakket om å gifte oss osv..

Jeg forstod ikke helt først hvorfor han ikke kunne gifte seg i en kirke, for det var jo ikke sånn at han var jehovas vitne, han sa jo at han ikke trodde på noe. Bryllup er noe som er veldig stort for meg, jeg har som mange andre jenter - drømt om et hvitt bryllup i en kirke osv siden jeg var liten jente. Men jeg sa at hvis det betydde så mye for han å ikke være i en kirke, så kunne vi gjøre det et annet sted.

MEN, så kommer det til dåp av vårt ufødte barn.. jeg er altså 6 mnd på vei, og siden dette med kirken kom opp, spurte jeg han også om hvordan det var med dåp. Han likte ikke i det hele tatt tanken på at jenten vår skal døpes inn i noe hun ikke vet hva er. Og han sa rett ut at jeg måtte gjerne døpe henne om jeg ville det, men han kunne ikke love at verken han eller familien hans kom til å stille opp.

Sååå, hva gjør jeg?

[Shade]

Velger en annen måte å markere at det er kommet et nytt barn til verden på

Hvilken religion de vil være med i er det like greit å overlate til folk å velge selv når de en gang blir gammel nok til det

[Fluffe]

Hva med å gifte dere borgelig? Hvis han er så sterkt imot kirke syntes jeg dere skal droppe dåp, og heller evt ha en fest for barnet. Så kan barnet selv velge sin trosrettning når han/hun er gammel nok.

[LadyL]

Han sa at han visste om mange kjempe fine steder vi kunne ha vielsen, og jeg ble selvfølgelig glad for at han kom med forslag og viste at han bryr seg.

Og det er jo sant at man kan ha fest for at barnet er født, uten å døpe det. Men jeg liker ikke helt innstillingen på det.. det er uaktuelt for han å gifte seg i en kirke og å døpe henne der, han vil ikke snakke om det engang. Jeg er kristen, og min familie har våre tradisjoner. Syns det er litt egoistisk av han å forlange at alt skal gå etter hans syn, når han ikke bryr seg om religion engang. Jeg ga han bryllupet, da syns jeg at han i det minste kunne tenkt over å det å døpe henne, det er jo tross alt ikke snakk om mange timene..

[Fluffe]

Han sa at han visste om mange kjempe fine steder vi kunne ha vielsen, og jeg ble selvfølgelig glad for at han kom med forslag og viste at han bryr seg.

Og det er jo sant at man kan ha fest for at barnet er født, uten å døpe det. Men jeg liker ikke helt innstillingen på det.. det er uaktuelt for han å gifte seg i en kirke og å døpe henne der, han vil ikke snakke om det engang. Jeg er kristen, og min familie har våre tradisjoner. Syns det er litt egoistisk av han å forlange at alt skal gå etter hans syn, når han ikke bryr seg om religion engang. Jeg ga han bryllupet, da syns jeg at han i det minste kunne tenkt over å det å døpe henne, det er jo tross alt ikke snakk om mange timene..

Egoistisk av han? Relgion er relgion og hvis kirke er så sterkt han i mot syntes jeg du skal respektere det.

La heller barne deres velge sin egen relgion

Endret 4. januar 2011 av mirandaa

[attegløyma]

Han sa at du kunne døype ungen, men han ville ikkje nødvendigvis vere der. Det same har eg sagt til gubben, og eine onkelen min har også gjort det same. Eg vil ikkje ha noko med religion å gjere. Vil gubben døype avkommet så køyr på, men eg kjem ikkje til å vere der. Onkelen min var ikkje i kyrkja under nokre av dåpane til sine ungar, han stelte heime til festen etterpå. Syns ikkje gubben din er så firkanta eg, han seier berre at han ikkje deltar i kyrkjelege handlingar, men du kan om du vil.

[Eidi_81]

Jeg er ikke selv kristen og har derfor ikke ønsket å gifte meg i kirken. Mannen min er ikke så veldig kristen han heller derfor var vi ganske enige om å gjøre det borgelig. samtidig er vi enige om at vi ikke vil velge å døpe våre barn, mest fordi vi synes religion skal være et valg.

Når det gjelder grunnen til at mannen din ikke ønsker å ha noe med kirken å gjøre så kan det ha noe med familiebakgrunnen og Jehovas vitne å gjøre. Det er ganske mye sterkere "tro" der enn i statskirken, og han har nok opplevd sitt som både har ført til at han ikke er medlem og kanskje fordi han ikke er medlem. Det er vanskelig for oss som ikke har vokst opp med det å gripe helt, tror jeg.

Ellers kjenner jeg ett par der han ikke ønsket kirkebryllup og dåp, mens hun ønsket begge deler. Det endte med kompromi; borgelig bryllup og dåp av barna... (Personlig synes jeg det hadde vært bedre motsatt; bryllup er for seg selv, mens dåp er å velge noe for noen andre)