Myndig tenåring bor hjemme og gjør ingenting..

[Gjest Lei mamma]

Jeg har en tenåring som ikke gjør noe annet enn å sove, rote og være med venner. Ikke noe nytt der da, har inntrykk av at "alle" er sånn. Men der er ikke noe fornuftig å spore, ingen skole, ingen fremtidsvisjoner, ingen vilje til endring, ingenting.

Hvis jeg forsøker med den standardfrasen at alle skal rydde opp etter seg skjer det noe, men kun med minimum innsats og aldri noe annet enn venstrehåndsarbeid. Jeg har forsøkt positive måter å oppmuntre på, men det er ikke noe som har virket hittil.

Er det noen som kan komme med tips?

Jeg er i det hele tatt veldig fortvilet over situasjonen og vet ikke hvor hardt jeg skal slå ned. Har mest lyst til å be ungen min flytte hjemmefra men uten jobb og et sted å bo kan jeg jo ikke det heller.

Hvor stopper egentlig ansvaret? Hva ville du gjort/har du gjort??

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg hadde dratt en Jesper Juuel og sagt som sant er; Jeg elsker deg av hele mitt hjerte. Men nå er du voksen og min foreldreomsorg er desverre til hinder for at du skal bli en ansvarlig person, som kan og vil ta vare på seg selv, vise ansvar og bli selvstendig. Det er på tide at du finner deg en hybel og står på egne bein.

Og så lukker du øynene og lar det stå til. Det kommer GARANTERT til å gå veldig BRA. Det skal du ikke tvile på. For inni den håpløse slappfisken bor alt du har lært bort i 18 år.

[Gjest navnelapp]

Enig med gjest, det er på tide å oppmuntre han til å bu for seg sjølv. Slik har det vore til alle tider, vi klarte det og då må han klare det og. Bestill flyttekasser og be han pakke.

[Gjest Lei mamma]

Jeg tror jeg hadde dratt en Jesper Juuel og sagt som sant er; Jeg elsker deg av hele mitt hjerte. Men nå er du voksen og min foreldreomsorg er desverre til hinder for at du skal bli en ansvarlig person, som kan og vil ta vare på seg selv, vise ansvar og bli selvstendig. Det er på tide at du finner deg en hybel og står på egne bein.

Og så lukker du øynene og lar det stå til. Det kommer GARANTERT til å gå veldig BRA. Det skal du ikke tvile på. For inni den håpløse slappfisken bor alt du har lært bort i 18 år.

Ja, det er jo dette jeg "egentlig" vil gjøre. Samtidig som (den urealistiske) samvittigheten sier at stakkars, jeg kan ikke kaste ut ungen min før alt er klart for det.. kan ikke bo på gaten heller.

Men jeg må nok uansett ta en alvorsprat til. Ikke at jeg tror det hjelper. Jeg har latt være å reagere på noe som helst i det siste, bare gir beskjed om hvordan ting skal være og gitt beskjed igjen om ting som ikke er ok. Hvor lang frist skal jeg gi? Hvor hard skal jeg være?

Og hvilke konsekvenser kan jeg gi hvis det ikke skjer noe?

Ikke lett... ønsker meg en bruksanvisning...

[Gjest Gjest]

Gjest over her..

Det nytter ikke å snakke. Du kan snakke deg blå. Og kreve til du kreperer. Det bare fortsetter og fortsetter. Få avkommet med deg til NAV, de har kurser, rådgivere, arbeidspraksis og mye annet rart. Selv om enkelte onde tunger skal ha det til at alt de har er rart.. Og begyn å søke etter hybel.

[Periwinkle]

Om jeg skulle bo hjemme etter fylte 19 år (ferdig på vgs) så måtte jeg enten ta høyere utdanning eller få meg jobb. Om jeg valgte å få meg jobb måtte jeg betale husleie hjemme.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å kaste han på hue og rævva ut, men om han ikke er interessert i studier, så burde han iallefall få seg en jobb. I de fleste byer i dag så er det dyrt med hybel, så kan jo hende det ikke er en løsning at han får seg jobb og flytter ut, men at han må betale en viss sum i måneden for å bo hjemme og jobbe, f eks. 2000kr (litt avhengig av hvor mye han tjener selvsagt) Dette gir han en liten forståelse av hvordan ting henger sammen i samfunnet, og gir han kanskje lyst til å studere isteden, eller kanskje gå på folkehøgskole, jobbe for å reise? Ja, det er mange muligheter der ute.

[Carrot]

Jeg tror jeg hadde dratt en Jesper Juuel og sagt som sant er; Jeg elsker deg av hele mitt hjerte. Men nå er du voksen og min foreldreomsorg er desverre til hinder for at du skal bli en ansvarlig person, som kan og vil ta vare på seg selv, vise ansvar og bli selvstendig. Det er på tide at du finner deg en hybel og står på egne bein.

Og så lukker du øynene og lar det stå til. Det kommer GARANTERT til å gå veldig BRA. Det skal du ikke tvile på. For inni den håpløse slappfisken bor alt du har lært bort i 18 år.

*hmm* så var det den der "Lukke øynene og la det stå til" da som kanskje for TS ikke er så enkel..

Jeg tror jeg ville startet med det enkle valget; jobb eller skole, ingen penger hjemmefra før du gjør en innsats, klærne dine vasker seg ikke selv...

At det vil føre med seg mye ufred er jeg sikker på, men til syvende og sist er det fantisk foreldrene som skal gjøre ungene ansvarlige voksne - og selv om noen trenger lengre tid på å leve opp til ansvaret enn andre er kanskje tiden inne her til å sette grenser og holde hardt på dem...

[Gjest Lei mamma]

Jeg gir ikke penger, med mindre det er snakk om ekstra-arbeid (type male hus etc) og det går etter arbeidsinnsats og timer. Selv der er det minimalt med anstrengelser som blir brukt, om det blir gjort noe som helst i det hele tatt. Jeg gir faktisk ingenting utover tak over hodet, mat og internett-tilgang. Klesvask har jeg ikke tatt for andre enn meg selv i over et år.

Det er ikke det at jeg gir etter heller, men det er faktisk ikke mulig å bruke tvang på noen måte. Tar gjerne bort internett og tv for å få en reaksjon men kan ikke sultefore heller. Det som skjer da er en times raseri og så er det ut for å komme seg bort, noe jeg synes passer helt fint for da slipper jeg nærværet den stunden. Nå høres det ut som om det bare er en negativ tilstedeværelse - det er det ikke, men det går meg på nervene til tider.

NAV er foreslått, de har mange tiltak. Noe som hjelper lite hvis ungdommen ikke dukker opp som avtalt etter 2. dagen. Forsøker å friste med kjøretrening f.eks. men der er ikke interesse der heller, så lenge det ikke kommer "gratis".

[Carrot]

Nå høres det ut som om det bare er en negativ tilstedeværelse - det er det ikke, men det går meg på nervene til tider.

NAV er foreslått, de har mange tiltak. Noe som hjelper lite hvis ungdommen ikke dukker opp som avtalt etter 2. dagen. Forsøker å friste med kjøretrening f.eks. men der er ikke interesse der heller, så lenge det ikke kommer "gratis".

Leser jeg forkjælt mellom linjene? (liker ikke bortskjemt som ord)

Jeg mener, jeg tror ikke dette er noe som kom *bang* etter myndig alder liksom, det har kanskje alltid vært slik? Hvis ikke, og om dette dukket opp sånn plutselig ville jeg tenkt depresjoner etc..

[Gjest Gjest]

Jeg gir ikke penger, med mindre det er snakk om ekstra-arbeid (type male hus etc) og det går etter arbeidsinnsats og timer. Selv der er det minimalt med anstrengelser som blir brukt, om det blir gjort noe som helst i det hele tatt. Jeg gir faktisk ingenting utover tak over hodet, mat og internett-tilgang. Klesvask har jeg ikke tatt for andre enn meg selv i over et år.

Det er ikke det at jeg gir etter heller, men det er faktisk ikke mulig å bruke tvang på noen måte. Tar gjerne bort internett og tv for å få en reaksjon men kan ikke sultefore heller. Det som skjer da er en times raseri og så er det ut for å komme seg bort, noe jeg synes passer helt fint for da slipper jeg nærværet den stunden. Nå høres det ut som om det bare er en negativ tilstedeværelse - det er det ikke, men det går meg på nervene til tider.

NAV er foreslått, de har mange tiltak. Noe som hjelper lite hvis ungdommen ikke dukker opp som avtalt etter 2. dagen. Forsøker å friste med kjøretrening f.eks. men der er ikke interesse der heller, så lenge det ikke kommer "gratis".

Men innse at det er du som er årsaken til at det er bare å la være å møte opp! Mat og klær gratis på mammahotellet! Det ordner seg nok når erfaringen av å være pengelens og sulten kommer.

[Shade]

Hvor gammel er egentlig tenåringen det er snakk om?

[Gjest Lei mamma]

Leser jeg forkjælt mellom linjene? (liker ikke bortskjemt som ord)

Jeg mener, jeg tror ikke dette er noe som kom *bang* etter myndig alder liksom, det har kanskje alltid vært slik? Hvis ikke, og om dette dukket opp sånn plutselig ville jeg tenkt depresjoner etc..

Neida. Dette er ikke nytt. Lege har vært inne i bildet mtp depresjon men han mente at generell latskap ikke kan medisineres ble litt sure miner da.

Forkjælt? Hvis det er å forkjæle noen ved å ikke ta fysisk affære og tvinge dem så er det nok det ordet som dukker opp ja.

[Gjest Lei mamma]

Hvor gammel er egentlig tenåringen det er snakk om?

18 - snart 19

[saltvann]

Gi han husarrest hvis han ikke gjør noe, og hvis han klager på at du ikke kan det siden han er myndig får du si at du bestemmer i dette huset, og hvis han ikke hører får han finne seg et eget sted.

Han trenger konsekvenser for å ikke gjøre noe. Du skrev at han ikke får penger fra deg, hvor får han penger fra?

[AnonymBruker]

En myndig person som sover hele dagen og ikke gjør stort, må man ta av seg silkehanskene for. Koseprat hjelper ikke desverre.

Stikkord: Aetat, skole, hybel, kurs, jobb osv.........

[liv]

Så lag mat til deg og eventuelle andre barn - si til ditt voksne barn at h*n selv må skaffe seg mat. Du har i teorien ingen forsørgingsplikt. Gi barnet 14 dager på å skaffe seg en jobb eller gå på sosialen. Sosialtjenesten vil sette krav til at han følger f.eks arbeidspraksis for å få hjelp derfra.

La han få en egen hylle i kjøleskapet og full pakke.

Endret 4. januar 2011 av liv

[Gjest Lei mamma]

Gi han husarrest hvis han ikke gjør noe, og hvis han klager på at du ikke kan det siden han er myndig får du si at du bestemmer i dette huset, og hvis han ikke hører får han finne seg et eget sted.

Han trenger konsekvenser for å ikke gjøre noe. Du skrev at han ikke får penger fra deg, hvor får han penger fra?

Husarrest hjelper ikke - da er det bare til å gå hjemmefra før jeg kommer fra jobb.

Penger? Har fått en del penger i gave til bursdager osv som blir brukt, pluss jobb en dag her og noen timer der. Ellers går det lite som jeg vet om.

Har du forslag til konsekvenser som er mulige å gjennomføre?

[AnonymBruker]

Når hverken skole eller jobb "frister", hva med å prøve å få ungen til å reise litt ut i verden? Finne noe spennende å gjøre i det store utlandet.

[Gjest Lei mamma]

Så lag mat til deg og eventuelle andre barn - si til ditt voksne barn at h*n selv må skaffe seg mat. Du har i teorien ingen forsørgingsplikt. Gi barnet 14 dager på å skaffe seg en jobb eller gå på sosialen. Sosialtjenesten vil sette krav til at han følger f.eks arbeidspraksis for å få hjelp derfra.

La han få en egen hylle i kjøleskapet og full pakke.

Det er jo lett å robbe kjøleskap og fryser, ikke sant? Er ikke så lett å gjennomføre. Er vanskelig å måtte handle inn fra dag til dag for å få til noe sånt..

Problemet er at jeg må fysisk inn og gjøre noe hvis jeg skal få gjort noe som helst. Å si noe, kreve noe, lage regler osv er fryktelig vanskelig så lenge jeg ikke kan gjøre akkurat det.

Kanskje jeg må bytte lås på døren og gi tilgang kun til garasjen? Høres nesten ut som eneste løsning..

[Gjest Lei mamma]

Når hverken skole eller jobb "frister", hva med å prøve å få ungen til å reise litt ut i verden? Finne noe spennende å gjøre i det store utlandet.

Hadde det ikke kostet penger ville det sikkert vært en bra løsning..