Kroppen min forfaller under langvarig sykdom...

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er en 17 år gammel jente som har vært syk siden september, med em sykdom som gjør at jeg må holde meg i ro og la kroppen hvile. Jeg har fortsatt treningsforbud og går ikke på skolen enda. Er stort sett bare hjemme, sover mye og er slapp. Jeg har gått ned en del i vekt, er litt under 1.60 høy og veier knapt 45 kg. Før jeg ble syk var jeg veldig sporty og glad i å trene. Nå som jeg har vært syk så lenge er det klart man ser det på kroppen, jeg har nesten ikke muskler igjen og ser ganske spinkel ut. Jeg har fått jernmangel i tillegg, så det gjør jo ikke saken noe bedre. Jeg har heller ikke særlig mye matlyst, og jeg sliter med å finne mat jeg har lyst på. Er det noen som vet hvordan jeg kan vedlikeholde kroppen litt så den ikke forfaller totalt, selvom jeg ikke kan bevege meg noe særlig? Er det noe spesielt som er lurt å spise, osv? Har til og med fått cellulitter mens jeg har vært syk.. Er det noen kostholdsforandringer eller noe som helst jeg kan gjøre, eller bør jeg bare lukke øynene, la være å seg meg i speilet og vente til jeg blir frisk? Håper noen har noe klokt å si.

[Wiggins]

Hei!

Jeg føler med deg i din situasjon. En ting det er lett å gjøre noe med er jernmangelen. Kjøp et jerntilskudd, helst et med både jern og vitamin C, som er nødvendig for opptaket av jern.

Det er klart det er viktig å vedlikeholde kroppen for at du skal bli frisk, det gjelder uansett hva slags sykdom du har. Som en ortoped sa den gang jeg hadde en muskelskade og spurte om jeg skulle ta det med ro: "Hvis du ikke beveger deg så dør du." Nå dør man selvsagt ikke med en gang, men det er helt klart ugunstig for allmenntilstanden å være så lite aktiv at man nesten ikke har muskelmasse.

Jeg antar at legene som har bedt deg om å ta det med ro mener at du ikke skal ha høy puls over lengre tid, det vil i ditt tilfelle nok si flere minutter. Du burde høre med dem om det er ok at du gjør følgende lille øvelse på sengekanten: Sitt på kanten med strake ben, så setter du håndflatene i senga, rumpa utenfor kanten og skyver deg selv opp og ned. Du trenger ikke ta i maksimalt, bare gjør dette noen få ganger slik at musklene får litt stimuli.

Når det gjelder mat har jeg ikke noen gode forslag til vanlig mat, du vet selv best hva du liker og klarer å få ned. Derimot så vil jeg tipse deg om at du på apoteket kan få kjøpt multiernæringsdrikker, to eksempler er Adera og Fortimel, disse inneholder alle vitaminer, mineraler, proteiner osv. som kroppen trenger. Disse kan være enklere å få i seg når man er syk enn vanlig mat.

Til slutt vil jeg si at speilbildet er det siste du bør bry deg om nå som du er syk. De fleste som er langvarig alvorlig syke ser ikke noe særlig ut, men når du blir frisk så skal du tidsnok klare å få sving på kroppen igjen.

[AnonymBruker]

Tusen tusen takk for råd:) Jeg skal spørre legene om denne øvelsen, jeg har 100 i hvilepuls, uten at de finner noe hjertefeil, så det er derfor jeg må holde meg i ro til det roer seg litt.

[Supraspinatus]

Hva med å snakke med legen om dette? Jeg gjetter det er kyssesyken du har? Med den er det viktig at du ikke trener hvis du har lyst å bli bedre.

Et visst forfall vil det være under langvarig sykdom, men du er bare 17. Når du blir frisk har du god tid til å trene deg opp.

[AnonymBruker]

Det er kyssesyken, ja. Jeg ønsker selvfølgelig å bevege meg mer enn det jeg gjør, men kroppen har et utrolig behov for søvn og hvile, og det skal ingenting til før jeg blir sliten. Takk for svar!

[AnonymBruker]

Henger meg på denne tråden her jeg! Hadde kyssesyken, og slappet ikke av i det hele tatt, har nå vært syk i to år. Er endelig på bedringens vei, og savner så utrolig sårt å trene, men er så redd for at jeg skal overdrive å gå rett i grøfta igjen. Noen som har kommet seg etter slikt langvarig sykeleie, og som har noen tips? Leger og sykehus sier bare "du får kjenne på det selv".

[Ethereal]

Hadde kyssesyken i sommer, og savnet veldig det å være aktiv og trene. Men jeg lover det bare blir verre av det, og det hjelper heller ikke å stresse seg opp over at du ikke har muligheten til det. Du har masse tid til å trene deg opp igjen når du blir frisk.

Når det kommer til mat så kan du jo prøve sånne drikker som de har på apoteket. De skal hjelpe med å gi næring til de som har vanskelig for å ta til seg mat.

Ang. trening burde du konsultere legen, ikke brukerne på KG. Ingen av oss vet hvor kritisk din tilstand er, og når det kommer til kyssesyken skal det utrolig lite til før det går fra vondt til verre.

[AnonymBruker]

hvor syke var dere? noen som lå på sykehus for eksempel? jeg synes det er litt håpløst nå, de siste to mnd har jeg ikke følt meg noe bedre i det hele tatt..