Enkle tanker

[Enira]

Jeg må vel ærlig si at jeg syns dette er en smule teit... Tømme huet for all slags skrot til ukjente mennesker. Men noen ganger er det vel det som trengs. Litt anonymitet.

Altså; jeg er ei jente på 23 år. Ingen utdannelse, ingen jobb og for mye kropp.

Men det er på vei til å snu nå. Flytter snart og kan da begynne å søke fulltidsjobb og holder på med nettstudier som jeg er ferdig med til sommeren. Trening er jeg også i gang med, er på vei til ny kropp og nytt liv. Blir spennende.

Kommer til å bruke denne dagboken til å få ut alt av frustrasjon og dele mine små gleder med alle dere fremmede som gidder å lese.

Kan jo dele mine første tanker med dere nå:

Jeg er meget lei om dagen.... Lei av å ikke ha jobb og lei av å være tjukk. Har vært flink og søkt på mange jobber, men har ikke turt å søke på fulltidsstillinger siden jeg straks flytter. Siden oktober til nå er jeg sikker på at jeg har søkt på 100 deltidsstillinger og ringehjelpstillinger. Blir bare møtt med rare blikk, det er akkurat som om de stillingene er forbeholdt 16 år gamle jenter som aldri kan jobbe. Men det er deres tap, må bare se på det slik. Nå flytter jeg i løpet av januar og kan da søke på fulltidsstillinger.

Og så var det trening da... Jeg har kommet godt i gang, egentlig. Men jeg har vært syk nå i 2 uker, så jeg kjenner på kroppen at den ikke har vært i aktivitet. Jeg er rastløs og muggen. På to mnd klarte jeg å miste 5cm rundt magen, og 2cm rundt låra. Armene økte, men der må jeg bare ta det roligere. Jeg hadde også endelig begynt med å forandre kostholdet mitt. Spise sunnere, oftere og mindre porsjoner. Jeg har prøvd dietter hvor jeg må veie mat og telle kalorier, og det er slettes ikke noe for meg. Gud å kjedelig det er! Men så ble jeg som sagt syk. Jeg ser at jeg er kommet tilbake dit jeg starta igjen. Ikke noe mosjon og all julematen og familiemiddager overalt. Ikke rart jeg har gått opp igjen..

Men i morgen er jeg i gang igjen! Tror jeg faktisk skal bruke dette som en treningsdagbok også jeg... Ikke for hver dag, men når det skjer noe sposielt. Hvis jeg har økt vekter eller klart å holde meg i slynga litt ekstra. Det hjelper jo på motivasjonen det.

[Enira]

Leste akkurat noe utrolig bra! "Nobody can go back and start a new beginning, but anyone can start today and make a new ending"

Kjenner at det er på tide å begynne å tenke i de baner. Ikke bare gå å klage eller synes synd på seg selv pga gamle ting. Heller slippe taket og begynne å leve og nyte!

Gjør det du ønsker å gjøre, opplev nye ting med de du er glad i, lær deg noe nytt.

Ikke overanalysere hvert enkelt lille trinn, noen ting er faktisk ikke så ille som man tror.

Der er min plan for 2011, begynne å nyte!

[Enira]

Jeg er mørbanka!!!

Jeg prøvde meg på slalåm i går, har ikke stått slalåm på 14 år. Må si det var litt av en utfordring, men utrolig gøy. Et par-tre-fem knall og fall, og en heftig "salto", men gikk bedre og bedre for hver tur. Og jeg har ikke vært så støl på lenge, for en trening!

Skal absolutt gjenta det så fort muligheten byr seg og så lenge vinteren varer. Jeg har nok god tid da...

Jeg prøver virkelig å snu tankene og som nevnt ovenfor; prøve nye ting og nyte livet.

Være litt kreativ og møte mange nye og spennende mennesker.

Vurderer å melde meg inn i en trampett klubb, tror det het det. Trampoliner og henge i strikk mens man gjør triks i lufta over et skumgummibasseng... Det må da være utroøig morsomt!

Det eneste som bekymrer meg litt er tanken på hvordan jeg skal få alt til å funke når jeg flytter tilbake til kjæresten min.. Han er ikke den mest aktive her i verden og syns vel at sofakos og tv-titting er noe av det bedre man kan gjøre. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg får dårlig samvittighet hvis jeg drar ut uten han. Utrolig dumt igrunn, men sånn er jeg da. Føler på det at han sitter hjemme alene..

Forhåpentligvis kommer det til å endre seg. Han blir kanskje med etterhvert, blir lei av å sitte hjemme mens jeg er ute. Lov å håpe