Å ha en far som aldri sier glad i deg.

[AnonymBruker]

i mine 19 år, har faren min aldri sagt at han er glad i meg. Ikke en eneste gang. Sier jeg til han at jeg er glad i han, får jeg tilbake "ok" eller "så fint" eller "i lige måde". Men jeg får aldri "glad i deg også" tilbake.. Og jeg syntes egentlig det er litt trist..

Jeg skjønner jo det at ikke alle er like flinke til å vise/si at de er glad i en annen. Selv om det er egen datter.. Men hvis vi f.eks har hatt en hyggelig far-datter dag. Jeg skal legge meg, og sier natta og at jeg er glad i han. Så får jeg "Så fint a. natta" tilbake. Nyttårsaften i år ringte jeg han noen minutter over tolv, jeg var på fest. Sier godt nyttår, spør hvordan hunden har det, og når vi skal legge på sier jeg at jeg er glad i han. " Takk det samme" får jeg tilbake, før han legger på.

Noen som har samme type foreldre? Har dere bare akseptert det at dere aldri kommer til å høre de ordene fra deres egne foreldre? Eller kanskje det er noen her som er slik, at dere ikke klarer å si "Glad i deg" til egne barn/foreldre/kjærester? Hvorfor det, og hva tenker dere om hvordan de oppfatter det?

Jeg er sikkert litt overfølsom, som blir så lei meg over så lite. Men jeg syntes det er tungt og leit at min egen far ikke klarer å si til meg at han er glad i meg. Utrolig hvor mye 3 små ord kan bety for en ellers veldig lykkelig 19åring..

[AnonymBruker]

Min sa det aldri heller rett ut. (men så sa jeg aldri det til han heller da...)

Men jeg husker han skrev det i bursdagskort o.l.

[wahaj]

Jeg er en person som ikke liker å si at jeg er glad i andre.

Men, jeg sier det til f.eks min mor, men kun når hun sier det først.

Men jeg har aldri sagt det til pappa. Han har vel sagt det til meg 2-3 ganger, men for meg er det unaturlig, rett og slett.

Jeg er jo glad i de, jeg bare føler ikke for å si det. Jeg uttrykker det heller ved en klem.

Sier det heller ikke til venner.

Nei, glad i, og elske er kun forbehold mann og barn for min del. Og det er kun de det er naturlig for meg å si det til.

[AnonymBruker]

Et gammelt ordtak sier at handling teller mer enn tusen ord, og det er jeg enig i.

Jeg har en mor som aldri har sagt at hun er glad i meg, men jeg vet det likevel, fordi handlingene hennes sier det.

Jeg har en far som er motsatt.

Han er flink med ord, og har mange ganger sagt at han er glad i meg, men som ikke viser det gjennom handling... heller tvert i mot

Så lenge handlingen ikke gjenspeiler ordene har de ingen betydning, og jeg er ikke i tvil om hva jeg foretrekker hvis jeg har valget mellom ord og handling.

Jeg forstår at du ønsker å høre "glad i deg", og at det betyr mye for deg å høre det, men hvis det er vanskelig for ham å si det, håper jeg at du kan slå deg til ro med at han viser det.

[Gjest BabyBlue]

Pappa har aldri sagt det sånn rett ut (men så er han en litt "lukket person" - akkurat som meg). Men jeg vet han er glad i meg, og jeg gir han da klem fra tid til annen, så tror ikke det er noen fare

[Gjest Consensio]

Min far har heller aldri sagt det. Har ikke noe behov for å høre det heller.

Jeg er også en slik person som aldri sier noe slikt til andre bortsett fra til min min mann.

[Nuith]

I min familie er det noe vi aldri sier, men vi vet da allikevel at resten av familien er glade i oss. Ingen klemmer eller andre bekreftelser heller, men vi har det alltid kjempehyggelig sammen og krangler aldri, og det er viktigere synes jeg.

[Gjest Katee]

Jeg er en ganske lukket person og har problemer med å si 'jeg er glad i deg' til selv mine nærmeste. Jeg kan ikke huske at faren min noen gang har sagt det til meg, men jeg vet innerst inne at han er glad i meg. Vi klemmer en sjelden gang. Vi er sikkert bare så altfor like

[AnonymBruker]

ikke alle som er flinke til og si det, pappa og jeg sier ikke de ordene. Men mamma bruker de ofte! Jeg har begynt å si det til barna mine, men selv det var ikke lett..

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en familie som ikke er flink med verken ord eller klemmer.

Jeg kan ikke huske at jeg noensinne har fått en klem av pappa, og jeg vet garantert at han aldri har sagt "glad i deg". Han er bare ikke typen til det. Han er litt tilbaketrukket og stille av seg, men veldig snill.

Mamma og jeg skravler om alt og ingenting, men hun sier heller ikke "glad i deg". Det er også svært, svært sjelden vi klemmer hverandre, og når vi gjør det så blir det en litt sånn høflig og rask klem som man kan gi naboen eller kollegaen sin også.

Likevel vet jeg veldig godt at både mamma og pappa er veldig glade i meg. Det hadde vært godt å høre dem si det, men det kan også hende det hadde blitt kleint fordi det er uvant. Men det er ikke noe jeg kan si jeg savner sånn egentlig. Det er bare sånn det er liksom.

[Capricorn]

MÅ man egentlig si noe da? Det har aldri vært vanlig i min familie og jeg har ikke savnet det heller. Jeg vet at vi er glad i hverandre og det holder lenge for meg.

Det er ikke alle som er typen til å bruke ord om følelsene sine og det syns jeg er helt greit. Noen viser det bare med en klem eller andre handlinger.

Jeg er ikke så veldig begeistret for den typen som er motsatt jeg da. Noen strør slike ord om seg stadig og det kan bli for mye av gode.

[Violet Hill]

Vi pleier ikke å bruke se ordene i min familie. Faren min har vel sagt det noen ganger etter en heftig krangel i oppveksten selv om jeg selv synes det er veldig greit å uttrykke det gjennom handling i stedet for ord, skjønner jeg at du gjerne vi høre det tilbake når du faktisk sier det selv. Husk at mange, spesielt menn, synes at det er vanskelig å gi uttrykk for følelser på den måten, og prøv heller å fokusere på at han viser det gjennom handlingene sine.

[teeny91]

Min far har heller ikke sagt det.

Men er mange som ikke er typen til det heller da.

For jeg veit jo innerst inne att han er veldig glad i meg

Folk vise følelser på forskjellige måter

[Riskrem]

Mine foreldre har aldri sagt at det er glade i meg. Det har egentlig ingen i hele familien gjort heller. Vi har det fint ellers, vi er bare en veldig kald gjeng

Vi har egentlig aldri klemt noe særlig heller. Vi gir gjerne en klem hvis det er lenge siden vi har sett hverandre (feks. hvis jeg ikke har sett bestemor på 4 måneder).

Jeg sier det hele tiden til kjæresten min, og det føles deilig. I min egen familie vil jeg at alle skal si at de er glade i hverandre, og klemme ofte.

[Gjest Wolfmoon]

I min familie sier vi det aldri, men jeg har egentlig aldri tvilt på det. Handlinger sier mye mer enn ord!

[Gjest Gjest]

syns ikkje du skal kave deg opp med dette.det er mangen menn som ikkje er vant med dette og da gir dei det ikkje videre til sine barn.tenker nok dette er noe du har blitt opptatt av dei siste aåra.mine foreldre sa aldri at dei var glad i meg heller.og det var heller ikkje vanlig med klem.men det gir eg mine barn og vi klemmer mye.tror det har litt med generasjonen å gjere også.idag er det liksom veldig viktifg med kos,men før var det vel heller tabu og litt uanstendig.

[sjøhest]

Kan ikke huske at min far har sagt det heller. Men jeg vet at han er glad i meg fordi han alltid har stilt opp, hjulpet meg, brydd seg. Tror nok bare det er sånn mange menn er.

[AnonymBruker]

Det var ord vi ikke brukte da jeg vokste opp.

Da jeg fikk barn selv så ble det helt naturlig for meg å si det til dem. Så ble mammaen min syk og gammel og jeg var der ofte. Det ble helt naturlig for meg å si at jeg var glad i henne. En dag sa hun at hun syntes det var vanskelig å si ordene selv for hun var ikke vant til det fra sin oppvekst. Allikevel så har hun vist meg det ved handling at hun var glad i meg.

[Golde]

Mine foreldre har heller aldri sagt at de er glade i meg, eller kalt meg andre kjælenavn, som "jenta mi" for eksempel. Som barn, eller særlig som ungdom, savnet jeg det. Tenkte mye på det som ungdom. Det eneste jeg kan si til deg, er at lengselen etter å høre de ordene gikk over for meg etterhvert som jeg ble voksen, og nå tenker jeg aldri over det lenger. Som andre sier over, har de vist det ved handling, og det ser jeg nå. Men min samboer og jeg forteller hverandre daglig at vi elsker hverandre og er glade i hverandre, og det setter jeg pris på. Ville ikke prøvd å "tvinge" det frem fra noen det ikke er naturlig å si det for.

[Gjest youlookslashy]

mine foreldre sier det, tror det er fordi deres foreldre aldri sa til dem (eller meg) at de er glade i dem. vises jo ved handling, men noen savner sårt de fem ordene.