Damer, skaff dere kjærester.

[Cata]

Hvor mange av dere kvinner her inne vet hva som skal til for å fange en mann, da? Hvor mange av dere tar hensyn til det og gidder å prøve?

Kan ikke svare for alle, men rent personlig så har jeg ikke lyst til å "fange" en mann. Jeg foretrekker at han kommer frivillig . Finner jeg en mann som jeg gjerne vil bli nærmere kjent med så prøver jeg selvsagt å komme i snakk med ham på et eller annet vis, for å finne ut om det kan være noe "mer" der - eller for å finne ut om han er opptatt så det bare er å løpe i motsatt retning.

[Gjest Katee]

Det finnes alltid mange unntak i en befolkning.

Men hvis man ser på gjennomsnittet så har oppdragelse og moral gått rett ut av vinduet.

Og jeg vil tro at såkalt god moral fortsatt har mye av den samme definisjonen som den har hatt.

Så når gikk det nedenom og hjem? Rundt de tider da du ble født og "oppdratt"? Jeg finner det litt vittig at du sitter på fasit på god moral og oppdragelse hvis trekantdrama av et kjærlighetsliv er et av de mest omdiskuterte på KG...

Skulle overskriften på denne tråden kanskje vært: 'Damer, skaff dere kjærester, gjerne 2'?

[Steinar40]

Det kan vel i mange tilfeller også forholde seg slik at man forelsker seg i et menneske og ikke respekterer at vedkommende er gift/samboer, og at man er delaktig i utroskap, med de følger det kan få for både den som er gift og dennes familie.

Foreløpig har det ikke fått noen direkte negative konsekvenser for den som er gift og dennes familie.

[Steinar40]

Så når gikk det nedenom og hjem? Rundt de tider da du ble født og "oppdratt"? Jeg finner det litt vittig at du sitter på fasit på god moral og oppdragelse hvis trekantdrama av et kjærlighetsliv er et av de mest omdiskuterte på KG...

Skulle overskriften på denne tråden kanskje vært: 'Damer, skaff dere kjærester, gjerne 2'?

Det begynte å eskalere etter 2. verdenskrig. Så noe før min tid

Og jeg har aldri påstått at jeg er perfekt. Men alt er heller ikke bare min feil.

Derfor vurderer jeg også situasjonen. For å finne den rette løsningen.

[AnneBonny]

Helt konkret her så mener jeg at folk (kvinner | menn) i Norge i dag er altfor bortskjemte. Har det altfor (materielt) godt og mangler oppdragelse. Noe som går ut over moralen.

Dette er hovedproblemet i et nøtteskall.

Jeg er enig i at vi er bortskjemte og lever i den matrielle verden. Tror vi finner på mange problemer som vi sitter og ruger på pga kjedsomhet og fordi vi har såpass mange behov tilfredstilt. Da vil vi gjerne finne andre problemer.

Men jeg synes det er positivt at vi har forventninger i et forhold!

Endret 8. januar 2011 av AnneBonny

[Steinar40]

Jeg er enig i at vi er bortskjemte og lever i den matrielle verden. Tror vi finner på mange problemer som vi sitter og ruger på pga kjedsomhet og fordi vi har såpass mange behov tilfredstilt. Da vil vi gjerne finne andre problemer.

Men jeg synes det er positivt at vi har forventninger i et forhold!

Har man ingen forventninger til et forhold så vil jeg måtte påstå at det er helt verdiløst.

Men forventningene kan ikke være helt på trynet heller.

Endret 8. januar 2011 av Steinar40

[Gjest brutal_mann]

Kan ikke svare for alle, men rent personlig så har jeg ikke lyst til å "fange" en mann. Jeg foretrekker at han kommer frivillig . Finner jeg en mann som jeg gjerne vil bli nærmere kjent med så prøver jeg selvsagt å komme i snakk med ham på et eller annet vis, for å finne ut om det kan være noe "mer" der - eller for å finne ut om han er opptatt så det bare er å løpe i motsatt retning.

Så du har en nettsjekkeprofil der det står at "Du ser etter en mann som skal ta deg med storm"? Som kan oversettes til "Jeg gidder ikke løfte en finger for å finne en mann, jeg er deilig nok til å"bli funnet. Så derfor sitter jeg her og venter på at George Cloney Den Andre skal "ta meg med storm" og trygle på sine knær om å bli sammen med meg".

Litt klassiske norske kvinners generelle primadonna nykker...

[Cata]

Så du har en nettsjekkeprofil der det står at "Du ser etter en mann som skal ta deg med storm"? Som kan oversettes til "Jeg gidder ikke løfte en finger for å finne en mann, jeg er deilig nok til å"bli funnet. Så derfor sitter jeg her og venter på at George Cloney Den Andre skal "ta meg med storm" og trygle på sine knær om å bli sammen med meg".

Litt klassiske norske kvinners generelle primadonna nykker...

Mangler nettsjekkeprofilen så jeg sliter litt der, gitt. Men ellers så har du tatt poenget ja. Når jeg trives i eget selskap så skjønner jeg for det første ikke hvorfor jeg skulle "jakte" på noen som helst, men møter jeg en mann som virker interessert og interessant så prøver jeg jo å komme i snakk med ham. (Skulle det tilfeldigvis være en George Clooney lookalike, så er ikke det noe minus. )

Men jeg ser virkelig ikke poenget med "jakt" på menn som ikke er filla interessert i å bli kjent med meg. Det er jo tapsprosjekt så det holder. Mulig du ikke har fått det med deg, men for at det skal bli noe forhold, eller for at man i det hele tatt skal gidde å "utforske" hverandre så må begge parter vise en smule interesse. Det holder ikke at enten kvinne eller mann er interessert.

[Gjest brutal_mann]

Mangler nettsjekkeprofilen så jeg sliter litt der, gitt. Men ellers så har du tatt poenget ja. Når jeg trives i eget selskap så skjønner jeg for det første ikke hvorfor jeg skulle "jakte" på noen som helst, men møter jeg en mann som virker interessert og interessant så prøver jeg jo å komme i snakk med ham. (Skulle det tilfeldigvis være en George Clooney lookalike, så er ikke det noe minus. )

Men jeg ser virkelig ikke poenget med "jakt" på menn som ikke er filla interessert i å bli kjent med meg. Det er jo tapsprosjekt så det holder. Mulig du ikke har fått det med deg, men for at det skal bli noe forhold, eller for at man i det hele tatt skal gidde å "utforske" hverandre så må begge parter vise en smule interesse. Det holder ikke at enten kvinne eller mann er interessert.

Så hvorfor skal mannen jakte da?

[Cata]

Så hvorfor skal mannen jakte da?

Det trenger han ikke. Det holder med normal interesse hvis han treffer en kvinne som ser ut til å være verdt å bli kjent med. Altså - rett og slett normal folkeskikk. Må han jakte så er det jo ikke noen vits for da er ikke dama interessert.

Endret 9. januar 2011 av Cata

[Steinar40]

Det trenger han ikke. Det holder med normal interesse hvis han treffer en kvinne som ser ut til å være verdt å bli kjent med. Altså - rett og slett normal folkeskikk. Må han jakte så er det jo ikke noen vits for da er ikke dama interessert.

Hele vitsen med "jakta" er å skape interesse hos den andre.

Men hvorfor det ofte får den effekten kan man jo bare lure på.

Antar at det må komme av at kvinnfolk er noen rare dyr hehe

[Cata]

Så han skal jakte på noen som i utgangspunktet ikke er interessert bare for så å bli sur hvis hun fortsatt ikke er interessert, hvilket hun altså ikke var? :klø:

[Steinar40]

Så han skal jakte på noen som i utgangspunktet ikke er interessert bare for så å bli sur hvis hun fortsatt ikke er interessert, hvilket hun altså ikke var? :klø:

Det må selvfølgelig være en viss fremgang innen rimelig tid.

[AnneBonny]

Jeg trodde jakten kom etter at man hadde vist interesse.

Når man kommer i kontakt med hverandre prater man jo sammen og viser interesse for hverandre. Får man ikke napp med det samme er jo jakten i gang, men det finnes vel grenser for begge parter på hvor langt man vil gå for å få napp hos akkurat dette vedkommede. Det hele kommer mye an på vedkommede.

"Kan jeg få nummeret ditt (eller noe annet som gjør at en tar kontakt igjen)

Dagen/dagene etter:

-Burde jeg sende sms? Burde jeg skrive slik og sånn.

Etter flere smser og muligens møter:

-Liker vedkommede meg? Viser vedkommede interesse for meg? Hvor har jeg h*n og er jeg for frempå eller liker jeg h*n i det store og hele.

Hvem som først tar kontakt kommer an på situasjon, omstendighet, tilfeldigheter og lignende.

Hvor godt man vil jakte kommer an på personen.

[AnneBonny]

Men forventningene kan ikke være helt på trynet heller.

Det er mange som har forventninger som er helt på trynet etter min bok. Gjelder på flere områder som Bil pg smykkesett. Disse sjekker jeg ikke opp så det har lite med meg å gjøre.

I det store og hele kan ikke jeg gjøre noe med det.

Må jeg gjøre noe med det?

Endret 10. januar 2011 av AnneBonny

[Steinar40]

Jeg trodde jakten kom etter at man hadde vist interesse.

Når man kommer i kontakt med hverandre prater man jo sammen og viser interesse for hverandre. Får man ikke napp med det samme er jo jakten i gang, men det finnes vel grenser for begge parter på hvor langt man vil gå for å få napp hos akkurat dette vedkommede. Det hele kommer mye an på vedkommede.

"Kan jeg få nummeret ditt (eller noe annet som gjør at en tar kontakt igjen)

Dagen/dagene etter:

-Burde jeg sende sms? Burde jeg skrive slik og sånn.

Etter flere smser og muligens møter:

-Liker vedkommede meg? Viser vedkommede interesse for meg? Hvor har jeg h*n og er jeg for frempå eller liker jeg h*n i det store og hele.

Hvem som først tar kontakt kommer an på situasjon, omstendighet, tilfeldigheter og lignende.

Hvor godt man vil jakte kommer an på personen.

Vet ikke helt om jeg ville kalt dette for jakt. Jakt er mer ufornuftig på den måten at man vil ha og jobber hardt for å få noen man i utgangspunktet ikke kan få (lett). Og som man sannsynligvis ender opp med å ikke ville ha også når man først har fått det.

Det finnes altså noen som liker utfordringen i å jakte. Samtidig som det åpenbart finnes en del som liker å bli jaktet på.

Er mennesket et rasjonelt og fornuftig dyr? Nei.

[Steinar40]

Det er mange som har forventninger som er helt på trynet etter min bok. Gjelder på flere områder som Bil pg smykkesett. Disse sjekker jeg ikke opp så det har lite med meg å gjøre.

I det store og hele kan ikke jeg gjøre noe med det.

Må jeg gjøre noe med det?

Jeg vil tro at du ikke kan gjøre noe med. Like lite som meg.

[-Fiona-]

Kan nesten se ut som denne tråden er i ferd med å dø sakte men sikkert, men jeg gir det et forsøk allikevel.

Ser den ene etter den andre ser ut til å forlange at mannen skal ta initiativet... Bullshit? Ja, helt sikkert. MEN, hva gjør man da, når man ikke eier guts til å sjekke opp en mann selv?

Jeg for min del ville ALDRI avvist noen på en brutal måte, ikke har jeg gjort det heller. En mann som kommer bort til meg for å slå av en prat skal ikke føle at de har driti seg loddrett ut. Om ikke annet så var det et boost for både min og hans selvtillit, selvom det ikke ender i giftemål, barn, stasjonsvogn og labrador. Allikevel har enkelte fått det for seg at jeg er hard to get, og har gitt opp allerede før de i det hele tatt har prøvd.

JA, jeg håper på at han skal ta initativet, men dette er bare fordi jeg ikke tør å ta initiativ selv.

-Er alt håp ute da eller? Når jeg er altfor sjenert til å hive meg ut i det, og i tillegg oppfattes som hard to get av menn som tror de ser tvers igjennom meg?

Har ikke vært singel så lenge at det er bekymringsverdig heller, men må si at dette forumet skremte vettet av meg

[Gjest brutal_mann]

Jeg trodde jakten kom etter at man hadde vist interesse.

Når man kommer i kontakt med hverandre prater man jo sammen og viser interesse for hverandre. Får man ikke napp med det samme er jo jakten i gang, men det finnes vel grenser for begge parter på hvor langt man vil gå for å få napp hos akkurat dette vedkommede. Det hele kommer mye an på vedkommede.

"Kan jeg få nummeret ditt (eller noe annet som gjør at en tar kontakt igjen)

Dagen/dagene etter:

-Burde jeg sende sms? Burde jeg skrive slik og sånn.

Etter flere smser og muligens møter:

-Liker vedkommede meg? Viser vedkommede interesse for meg? Hvor har jeg h*n og er jeg for frempå eller liker jeg h*n i det store og hele.

Hvem som først tar kontakt kommer an på situasjon, omstendighet, tilfeldigheter og lignende.

Hvor godt man vil jakte kommer an på personen.

Nei, det kommer an på kjønnet. Mannen må jobbe rævva av seg for å nådigst få lov å prate med henne. Om han ikke er hunk OG rik da...

[Gjest brutal_mann]

Har ikke vært singel så lenge at det er bekymringsverdig heller, men må si at dette forumet skremte vettet av meg

Da kan du prøve å nettdate som mann... Da slutter du å tro på det gode i mennesket.