avstandsforhold

[Gjest avstand]

Jeg føler at vi faller fra hverandre og jeg glemmer litt alle de små tingene som gledet meg før.

Jeg vet at jeg elsker han, men det er så vanskelig. I begynnelsen gråt jeg hver eneste dag pga savnet, nå er det nesten som jeg glemmer.

jeg begynner bare å se det negative med forholdet og klarer ikke å være like optimistisk som før.

Jeg har IKKE mistet følelsene, men de føles fjerne:-( Jeg vil ikke glemme..

Er dette normalt? Hva kan jeg gjøre.. ?

[Gjest wahaj]

Har dere vært sammen lenge? Er jo normalt at følelsene forsvinner litt når man har vært sammen en stund.

For meg så hjelper det å tenke litt på hva det var som gjorde at jeg ble forelsket i han. Hva det var som gjorde at jeg fikk sommerfugler. Om det var utseende, smilet, ting han gjorde, sa ect. At jeg setter pris på alle de små tingene

Men så er vi samboere, og har aldri vært i avstandsforhold. (vært sammen i snart 3 år, og gift i 4 uker)

[Gjest ts]

Har dere vært sammen lenge? Er jo normalt at følelsene forsvinner litt når man har vært sammen en stund.

For meg så hjelper det å tenke litt på hva det var som gjorde at jeg ble forelsket i han. Hva det var som gjorde at jeg fikk sommerfugler. Om det var utseende, smilet, ting han gjorde, sa ect. At jeg setter pris på alle de små tingene

Men så er vi samboere, og har aldri vært i avstandsforhold. (vært sammen i snart 3 år, og gift i 4 uker)

Takk for svar , vi har vært sammen i 1 og et halvt år.

Vi har hatt det vanskelig fra dag 1 , økonomiske problemer og mye mer. Og nå av forskjellige grunner ble det avstand. Jeg takler det så dårlig, vi har hatt et så vanskelig år og vi prøver å vente på en bedre start , men av forskjellige grunner vet vi ikke hvor lenge avstanden kommer til å vare og det tærer i hvert fall.

Jeg mister håpet mitt, bare det at jeg elsker han så høyt holder igjen:-(

[Gjest ts]

jeg føler at alle andre takler avstandsforhold så mye bedre enn meg.. at avstanden er ''ingenting'' hvis man er sterke nok. Men jeg syns dette er kjempe vanskelig men det kan ikke bli slutt da blir det hvert fall vanskelig!!

[Gjest mann]

Takk for svar , vi har vært sammen i 1 og et halvt år.

Vi har hatt det vanskelig fra dag 1 , økonomiske problemer og mye mer. Og nå av forskjellige grunner ble det avstand. Jeg takler det så dårlig, vi har hatt et så vanskelig år og vi prøver å vente på en bedre start , men av forskjellige grunner vet vi ikke hvor lenge avstanden kommer til å vare og det tærer i hvert fall.

Jeg mister håpet mitt, bare det at jeg elsker han så høyt holder igjen:-(

Huff, har vært der du er, og det er ikke noe særlig. Men det er viktig å prøve på de positive sidene, når det negative sidene kommer i fokus så går det fort utfor, det kan jeg skrive under på. Men det er ikke noe som er umulig å overkomme, men krever en del styrke. Fokuser på hva som tiltrakk deg første gangen du møtte han, fokuser på dagene dere er sammen og skap gode minner som dere kan snakke om i etterkant. Bare planlegg å møtes, hos deg, hos han eller et annet sted og ta det derfra.

En annen feil er at man bygger opp STORE forventninger til når man treffes. Selvsagt skal man være forventningsfull, men ton det litt ned - begge er mennesker og kan ha både gode og dårlige dager - også når dere treffes. Derfor, bygg ned forventningene i forkant av treffene, gjør så noe sammen og bygg opp selve erfaringene, da blir du positivt overrasket istedet for å bli skuffet. Masse andre digitale snakkeløsninger også Det er et hav av muligheter i dag, utfordringen ligger i å sette av tid til å bruke dem godt.

Ellers er det viktig at man holder kommunikasjonen gående, ha noenlunde faste tider der dere snakker sammen. Send hverandre e-post og iblant personlige håndskrevne brev dere dere gjerne sender med en liten ting. Bruk msn og gjerne webcam, da kan dere også se hverandre når dere snakker. Webcam trenger ikke koste mer enn en hundrelapp om dere ikke har det innebygd på pc'en allerede.

Planlegg møtene deres i god tid i forveien, da har dere noe å se frem til istedet for at dere ikke vet når dere skal møtes neste gang.

Og så, prøv å planlegge et tidpsunkt dere dere kommer sammen igjen. Det blir mye enklere å holde ut da. Hvis dere kan.

Dette ble litt lengere enn antatt, men jeg vet hvordan du har det ja. Men hold ut om det er liv laga, for det kan løses.

[Gjest Fikira]

Er også i avstandsforhold, og vært det i litt over ett år, og utsiktene så langt er at det ikke kommer til å forandre seg på et par år til. Det krever jo vanvittig mye av begge partene..

Man må passe på å snakke mye, bruke webcam, prøve å ta del i livet til hverandre. Lettere sagt enn gjort. Men vil man virkelig at det skal funke og ikke miste "gnisten", så kreves det jobbing =)

[Gjest Ms. Raggsokk]

Avstand er noe dritt. Mer kan jeg egentlig ikke bidra med. Forventninger og skuffelse har vært problemer her, heldigvis ordnet mye seg når vi pratet om problemet.

[AnonymBruker]

hvor lang avstand er det snakk om......??

[Gjest ts]

Huff, har vært der du er, og det er ikke noe særlig. Men det er viktig å prøve på de positive sidene, når det negative sidene kommer i fokus så går det fort utfor, det kan jeg skrive under på. Men det er ikke noe som er umulig å overkomme, men krever en del styrke. Fokuser på hva som tiltrakk deg første gangen du møtte han, fokuser på dagene dere er sammen og skap gode minner som dere kan snakke om i etterkant. Bare planlegg å møtes, hos deg, hos han eller et annet sted og ta det derfra.

En annen feil er at man bygger opp STORE forventninger til når man treffes. Selvsagt skal man være forventningsfull, men ton det litt ned - begge er mennesker og kan ha både gode og dårlige dager - også når dere treffes. Derfor, bygg ned forventningene i forkant av treffene, gjør så noe sammen og bygg opp selve erfaringene, da blir du positivt overrasket istedet for å bli skuffet. Masse andre digitale snakkeløsninger også Det er et hav av muligheter i dag, utfordringen ligger i å sette av tid til å bruke dem godt.

Ellers er det viktig at man holder kommunikasjonen gående, ha noenlunde faste tider der dere snakker sammen. Send hverandre e-post og iblant personlige håndskrevne brev dere dere gjerne sender med en liten ting. Bruk msn og gjerne webcam, da kan dere også se hverandre når dere snakker. Webcam trenger ikke koste mer enn en hundrelapp om dere ikke har det innebygd på pc'en allerede.

Planlegg møtene deres i god tid i forveien, da har dere noe å se frem til istedet for at dere ikke vet når dere skal møtes neste gang.

Og så, prøv å planlegge et tidpsunkt dere dere kommer sammen igjen. Det blir mye enklere å holde ut da. Hvis dere kan.

Dette ble litt lengere enn antatt, men jeg vet hvordan du har det ja. Men hold ut om det er liv laga, for det kan løses.

Tusen takk for svar, jeg skal lese gjennom denne tråde hver gang jeg føler oppoverbakke.

Alt virker så mye enklere for han, han glemmer meg liksom aldri. Jeg må ta å gjøre en innsats for å da føle '' åjaa det er akkurat derfor jeg elsker han så utrolig høyt''

Han i et annet land!! Et av nabolandene, men fortsatt!! Jeg skal prøve å lage et ''mål'' som vi kan se frem til..

Jeg er glad det finnes håp!!! Jeg vil så gjerne at vi skal klare det..

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i et avstandsforhold noen måneder nå på grunn av at min kjære er i militæret, og det kommer antagelig til å være sånn i et helt år til. Men for vår del har avstanden vært veldig positiv for forholdet. Før var vi samboere og hverdagen innhentet oss veldig fort, vi gikk mye oppå hverandre og selv om det aldri var snakk om å slå opp så ble det til at vi tok hverandre for gitt og spenningen ble borte. Nå er alt dette snudd til det bedre, og allerede første gangen jeg besøkte han kom en slags nyforelsket følelse over oss begge. Vi hadde det helt fantastisk, og det var så trist når vi skulle skilles igjen (men på en god måte). Og sånn har jeg det hver gang vi skal treffes nå, jeg gleder meg helt vilt, pynter meg til og med! Vi har virkelig innsett hvor mye vi betyr for hverandre og at vi ikke skal la noen dumme mil ødelegge for oss! Hvis dette er gutten du vil ha så se på denne utfordringen som en veldig god erfaring, den kan hjelpe dere til å takle andre typer problemer i fremtiden

[Gjest ts]

Jeg har vært i et avstandsforhold noen måneder nå på grunn av at min kjære er i militæret, og det kommer antagelig til å være sånn i et helt år til. Men for vår del har avstanden vært veldig positiv for forholdet. Før var vi samboere og hverdagen innhentet oss veldig fort, vi gikk mye oppå hverandre og selv om det aldri var snakk om å slå opp så ble det til at vi tok hverandre for gitt og spenningen ble borte. Nå er alt dette snudd til det bedre, og allerede første gangen jeg besøkte han kom en slags nyforelsket følelse over oss begge. Vi hadde det helt fantastisk, og det var så trist når vi skulle skilles igjen (men på en god måte). Og sånn har jeg det hver gang vi skal treffes nå, jeg gleder meg helt vilt, pynter meg til og med! Vi har virkelig innsett hvor mye vi betyr for hverandre og at vi ikke skal la noen dumme mil ødelegge for oss! Hvis dette er gutten du vil ha så se på denne utfordringen som en veldig god erfaring, den kan hjelpe dere til å takle andre typer problemer i fremtiden

Tusen takk ! Du fikk dette til å høres mye enklere ut.. Du gav meg en ''dette klarer vi'' - følelse! :o)

[Gjest gjest - k]

Helt enig med det som er skrevet her. Snakk ofte, på telefon eller over nett, helst med webcam for da føles personen så mye mer "ekte". Fortell om ting i livet ditt, skole/jobb, personer du er blitt kjent med, venner, morsomme hendelser, en film du har sett, en fin sang du har hørt, noe nytt du har lært deg... og spør han hva som foregår i livet hans:)

Som noen har skrevet, det hjelper å planlegge og sette en dato for neste gang dere møtes, da blir det så mye lettere å vente! Finn ut noen ting dere SKAL gjøre når dere møtes igjen, og hold forventningene på et lavere nivå, ellers er det lett å bli skuffet.

Det positive med avstandsforhold er at det er svært vanskelig å bli lei av hverandre. For min del blir jeg mer forelsket for hver gang vi møtes og tror det gjelder for de fleste

og, forresten: prøv å ha det så bra som mulig der du er, uten han! Når du gjør gøye ting og har det bra med deg selv blir et avstandsforhold så mye lettere å bære.

Masse lykke til! Størst av alt er kjærligheten:)