Personlighet småbarn -> voksen

[AnonymBruker]

Jeg har 2 eksempler på to barn på ca 2 år gamle begge 2. Det ene barnet er rolig av seg, gjør som han/hun blir fortalt og er ganske sjenert. Det andre barnet har noen voldsomme sinneutbrudd (hvor det kan ligge og slå og sparke på gulvet til det får det som det vil), vil ikke høre på voksne og er et alt i alt mer sutrete og vanskelig barn.

M.a.o. er disse to barna veldig forskjellige i hvordan de oppfører seg. Kan man allerede si noe nå om hvordan disse to vil bli som eldre barn t.o.m. voksne? Er det personligheten som kommer fram?

Hva slags erfaringer har dere med barna deres/andres barn? Om barna er rolige og snille som småbarn, vil dette tilsi at det er stor sjanse for at de blir slik når de blir større også? Om barnet er veldig vanskelig (og har vært det så og si siden fødsel, det er ikke snakk om "trassalder") - er det større sannsynlighet for at det blir et vanskelig barn senere?

[Gjest Purple Haze]

Vi er alle født med en personlighet og et temperament. Slik sett, så er vi ulike fra fødselen av. Hvor mye som skapes gjennom arv, og hvor mye som er miljø, er forskere uenig om (og har vel alltid vært det), men den siste undersøkelsen jeg leste, sa at vi er ca 50-50.

Jeg tror miljø spiller en veldig stor rolle i hvordan vi formes som mennesker, men samtidig ligger personligheten i bunnen og gir oss et sett forutsetninger å utvikle oss fra.

[AnonymBruker]

Her i huset var det en sinnatagg som liten. I dag er barnet en flott ungdom uten det enorme sinne og staheten. Selv puberteten gikk fint uten det helt store.

[Gjest Sommertid]

Jeg tror man forandrer personlighet mye gjennom årene. Jeg var veldig utadvent og voldsom som barn, men er nå et veldig rolig og noe skjenert menneske.

[Gjest Fikira]

Mens jeg og min bror har hatt samme temperament og væremåte siden vi var små. Begge veldig rolige, krangler bare om man må og ikke de mest sosiale.

Så kan vel bli hipp som happ det.

[sophiaM]

Jeg tror også at personligheten kan forandre seg etter ulike hendelser som foregår underveis i livet.

Eksempel at et menneske som barn var veldig utadvendt, og glad i å snakke med andre, være morsom/i sentrum kan bli lukket og innesluttet som voksen. Og at grunnen er en (traumatisk) situasjon som har skjedd, som har gjort personen mer stille og mindre utadvendt.

[Gjest 4-barnsmor]

Jeg har 4 store barn og de har hatt det samme temperamentet siden de var små.

Hun som var den hissige med raseriutbrudd, ( hun var faktisk den som hylte lengst og høyest etter fødselen også) er også nå som voksen den mest hissige av dem.

Den med det roligste temperamentet er også nå som 20 åring den roligste.

Så jeg vil absolutt si at selve temparamentet er medfødt.

Annen væremåte som for eksempel det å være vilter og aktiv har forandret seg underveis. En av de som var mest aktiv roet seg utrolig ned da hun kom til skolealder, mens noen av de andre har vært mer jevne hele veien. Noen har også hatt perioder med sjenanse men som igjen har gått over.

Men selve temperamentet har iallefall jeg erfart at er medfødt.

[wahaj]

Jeg tror også at personligheten kan forandre seg etter ulike hendelser som foregår underveis i livet.

Eksempel at et menneske som barn var veldig utadvendt, og glad i å snakke med andre, være morsom/i sentrum kan bli lukket og innesluttet som voksen. Og at grunnen er en (traumatisk) situasjon som har skjedd, som har gjort personen mer stille og mindre utadvendt.

Dette stemmer for meg iallfall.

Var veldig utadvendt og hadde mange venner som lita, men det forandret seg pga noe traumatisk, og jeg er i dag stille og veldig sjenert.

[AnonymBruker]

Jeg tror også at personligheten utvikles og forandres gjennom livet. Som lite barn var jeg veldig sosial og vill, i ungdomsårene var jeg mer innesluttet, og som voksen vil jeg si jeg er ganske "normal", litt rolig person kanskje.