Kjenner dere sommerfuglene i magen

[Miracl3]

Nå er det bare litt over to månder til. Jeg har sommerfugler i magen å kan nesten ikke vente. Men syntes tiden går så fort å det er så mye jeg skulle gjøre men alt ordner seg

Å det kribler sånn i magen min, jeg gleder meg til ALT. Hvordan står det til med dere andre ?

[Gjest Tex]

Har drøye syv mnd igjen og kjenner ikke så mye kribling ennå, annet enn deilig lykkesprelling over at jeg snart endelig skal gifte meg med mannen jeg ønsket å gifte meg med som søttenåring.......

[Snurre]

Jeg kjenner kjempe kribling i magen siden det "bare" er 4 måneder til. Er egentlig glad for all tid jeg har igjen, så masse å gjøre, så masse å tenke på.

Gruer meg også litt, faktisk. Dette er et stort skritt for meg.

[Gjest MrsL]

Det er lenge igjen enda, men jeg gleder meg utrolig mye Jeg liker også denne planleggingstiden - er glad i å legge planer

Jeg kommer nok til å gruglede meg når det nærmer seg. Det er et stort skritt å ta og å ta det sammen med ham jeg elsker og skal være sammen med resten av livet er en utrolig deilig tanke

Lykke til og nyt sommerfuglene

[toflus]

Det er 6 dager til jeg skal gifte meg :o Og JA jeg har sommerfugler i magen- spydde i natt gjorde jeg å :-? Er kjempenervøs, men samtidig så gleder jeg meg jo voldsomt!! :D Mest av alt så gruer jeg meg til å gå opp kirkegulvet.... DET er skummelt det Skal bli deilig å bli gift med drømmemannen

Lykke til alle dere som har bryllup snart!

[cappocino]

JA jeg har begynt å få skikkelig store sommerfugler i magen!!!

Det er under 3 mnd til vi gifter oss....... :o

[Holly Hobbie]

Hjelp! Ja, jeg både gleder og gruer meg, jeg. Jeg trodde aldri jeg skulle bli gift før jeg var minst 30, men så føles det likevel så riktig å gifte seg nå. Men vi er pionerer i vennekretsen, hvertfall min. Kjenner ingen som er gift jeg (på min alder altså). Jeg gruer meg til følgende:

Tenk om jeg angrer - tenk om han plutselig forandrer seg og ikke er den jeg ble glad i - tenk om det kommer noen store, uforutsette konflikter.

Men dette overskygges av følelser som:

- Jess! Nå har jeg kapret drømmemannen, nå blir det oss to for alltid!

- Vi får være sammen og utvikle og pleie forholdet mye mer enn når man ikke bor sammen.

- Han kommer til å bli en kjærlig far til våre fremtidige barn

- blir deilig å ha en å dele både problemer og fine opplevelser med, å være to om alt.

Noen ganger må jeg klype meg selv i armen, det er fortsatt en litt uvant tanke å skulle gifte seg og bli noens kone. Å skulle bygge opp et hjem...alt det praktiske, alt ansvaret...det er noe jeg både gleder meg til, men som jeg også er litt nervøs for. Er ikke vant til å tenke "oss" i hverdagen, så på den måten lever jeg fortsatt som singel. Så blir det jo snart en rask overgangseriode før bryllupet, heldigvis, så det ikke blir et direkte sjokk å bli gift!

Men alt i alt så gleder jeg meg utrolig! På selve dagen kommer jeg sikkert til å svinge mellom :D

Det går nok bra for de fleste bruder - litt tårer og panikk og intens lykkefølelse er nok normalt hos de fleste (mest lykke, får vi jo håpe!).