Et sus som over furukrona kom

[Tornerosa]

Hvis han er som min eks, kommer du aldri i verden til å få noen innrømmelse i denne fasen. Og du kommer ikke til å få vite det om du trigger en forståelse, for du er den siste i verden han vil innrømme noe sånt overfor. Så da er spørsmålet om det egentlig er respons du er ute etter, eller bare å få det ut. Man kan ofte lure seg selv litt der.

Jeg tror heller ikke at jeg vil få noen innrømmelse. Men for meg er det (nesten) godt nok at han innrømmer det overfor seg selv. I hvertfall innerst inne, selv om han jobber hardt med fornektelse, også overfor seg selv. Jeg tror jeg i første rekke er ute etter å få ting ut av hodet, få det over i en e-post og sende den. Plassere ordene der de hører hjemme - og det er ikke i hodet mitt. For nå er de der, surrer og kverner. De ville sikkert bleknet med tiden, men jeg har lyst til å lukke døren, nå. Om det kommer respons, er jeg ganske sikker på at det vil være i samme gate som sist. Men det tåler jeg, for jeg gjennomskuer ham uansett. Han vet godt at han har handlet idiotisk, han er bare ikke mann nok til å innrømme det.

Og så lenge han er født inn i den slekta han har, kommer han ikke til å kunne skyve meg 100% unna. Fysisk, ja, men ikke ut av bevisstheten. Så kanskje kommer det en beklagelse - om seks år.

[Tornerosa]

"Jippi, ferie med familien, LYKKE!" skrives det på Facebook.

[Tornerosa]

Jobber iherdig med fokuset nå. Ikke noe ansvar, ingen som ber om, spør, ønsker, trenger, maser. Legge meg når jeg vil. Stå opp når jeg vil. Spise når jeg vil. Spise hva jeg vil. Gjøre hva jeg vil.

Føles som om jeg lever i en parallell verden, en hvor ingen andre befinner seg. Min egen lille boble. Trives forsåvidt i denne bobla, men går det for lang tid...

Må prøve å få til en bytur i morgen. Kanskje både formiddag og kveld. Lyst til å flørte.

[QueenPenelope]

Har lest de siste sidene med en blanding av vantro, irritasjon, skuffelse og medfølelse.

Må bare få si at jeg forstår deg godt. Behovet for å svare, levere noen velvalgte stikkende ord han kan tygge på. Ikke ser jeg noe galt i det heller, så lenge du har et realistisk forhold til hans (muligens manglende) respons. Og det virker det som du har. Jeg bare vet at jeg hadde hatt de samme tankene rundt det å få sagt mitt, så jeg forstår så alt for godt behovet.

De andre sier veldig mye fornuftig som jeg er helt enig i, og jeg ser også alle argumentene godt. Og det er gode argumenter mot å svare. Denne dagboka er full av kloke mennesker, og kloke ord.

Men, til slutt er det deg og dine behov som avgjør, og jeg leser ikke annet enn at du trenger å sende noen avsluttende ord.

Jeg er ikke i tvil om at han innerst inne vet hva han har gjort. Han kjenner seg igjen i din beskrivelse, men det krever en viss ryggrad å se det i øynene. En ryggrad denne mannen ikke besitter, tydeligvis.

[Tornerosa]

Jeg tror, at denne mannen er sabla god på mellommenneskelige relasjoner - så lenge han ikke er involvert selv. Han er empatisk, forståelsesfull, innsiktsfull - så lenge han selv ikke er en av faktorene.

Som jeg skrev til en i en pm, han har en stor evne til å se ting fra andres ståsted. Han viste det stadig i vinter. Utrolig oppmerksom, husket alt jeg hadde sagt, tok opp tråder på ting vi hadde snakket om tidligere, engasjerte seg i mine utfordringer, forstod, og kom med veldig konstruktive og fornuftige innspill. Ofte ble jeg rett og slett overrasket over hvor godt han forstod ting, hvor enkelt han greide å forstå essensen i det jeg sa, selv om jeg ikke nødvendigvis sa alt. Ha kunne til og med si ting jeg egentlig visste om jeg selv og min situasjon, men som jeg ikke hadde turt tenke i klartekst. Han kom meg rett og slett i forkjøpet noen ganger.

Men hva hjelper det, når han blir som et furtent barn dersom han selv blir en av aktørene som kommer ut for litt hardt vær? Når han ikke takler å se seg selv utenfra, eller ikke ønsker det?

Jeg leter etter "faresignalene". Venner av ham sa at han gjerne kan spørre om råd, men at han som oftest har bestemt seg på forhånd for hva han skal gjøre. Det er også sagt om ham at han er ganske svart-hvit, det er enten eller. Perfekt, eller det kan være det samme. Det finnes liksom ingenting mellom. Har også hørt at han liker dårlig velmente råd han ikke har bedt om. Det ble vel ikke akkurat sagt slik, ikke på en usympatism måte, det ble vel helst sagt noe om at han ikke var så veldig glad for innblanding. Han er vel heller ikke vant til det, han har siden han var fjorten greid seg selv. For ikke å snakke om de siste ti årene, da ingen utenfor visste hvordan ting egentlig var fatt. Han balet med tingene på egen hånd.

Ting tar form. Fortsatt mye jeg ikke kan gjøre, fordi det krever snekker-talent. Det har jeg ikke. Dør, dørkarm, lister, saging og tilpassing. Det ergrer meg at jeg ikke får gjort alt ferdig nå, at jeg må vente til paps er på banen igjen. Og det blir ikke før etter Italia. Dessuten mangler det essensielle vinduet, det som skal gi luft og lys på mitt minirom. Men, jeg får gjøre så mye jeg kan, så langt jeg kommer.

Nå skal jeg på Rema. Trenger litt proviant til natta.

[Tornerosa]

Mailen brenner i utkast-boksen...

Husker hva han sa om julegaven han fikk fra meg, en skjorte og en kjempefin cardigan, han hadde følt seg så stolt da han åpnet i alles påsyn, så stolt og glad over å ha fått en så fin gave fra en så fin dame, og alle hadde syntes at klærne var så fine. Han hadde hatt dem på seg i familieselskapet i romjula.

Og så var han så spent på gaven han ga meg, han var så kjempefornøyd med den, ringte meg to ganger i løpet av julaften for å spørre om jeg hadde åpnet. Sjokoladespa.

Og hvordan han kom med forslag om at jeg kunne prøve å få til at ungene hadde samvær med sin far oddetallsdager, så det ga oss helger sammen uten barn.

Fire dager før han ringte, sa han at han hadde bestilt ved til meg. Én uke før han ringte, presenterte han meg for to av de nye naboene sine. Listen er uuttømmelig... Men viktigst av alt - oppførselen hans overfor meg. At det nå er samme mannen som behandler meg slik, som viste seg å ha behandlet meg slik, er nærmest science fiction.

[Gjest MorAase]

Det er ikke sci-fi, det er bare en person som ikke er helt vaddret mentalt sett.

[Tornerosa]

Mest sjarmerende ungen ever:

[Tornerosa]

Brev på brev på brev på brev på brev... Fra min eks-mann, fra -98. Utrolig hvor galt det kan gå.

"Uendelig mange kyss og klemmer fra din Xxxxx"

Har ikke hjerte til å kaste. Ikke enda. Kan ungene synes det er morsomt å lese, når de blir voksne? Vet ikke. Tar vare på, inntil videre.

[Tornerosa]

Flyturen gikk helt utmerket fra Mexico City til London. Flyet var nesten tomt og jeg kunne breie meg over hele raden, med tre tepper, tre hodetelefoner, tre par nylonsokker og tre sovemasker. Og siden de viste en dårlig film med en eller annen Carrey, kunne jeg altså sove hele veien til London. Det lovet godt for Europa og for Norge. I London brukte jeg mine fire pund til å kjøpe en baguette og en juice, mens mine fire ventetimer gikk med på å observere alle de merkelige eksemplarene av den menneskelige rase som ferdes i jordens luftrom mellom stjerner og skorpe. Særlig den iøyenfallende arten "homo mobil telefonikus" er tilsynelatende en særs dominant mutasjon fremmfødt gjennom krysning av den tidligere kjennte "homo økonomikus" og den akustisk såvel som bluferdig forulykkede "homo snakke høytkus". Jeg satte meg altså godt tilrette i en polstret stol og studerte disse merkverdige skapningers krumspring og ablegøyer med tilbakelent, distansert interesse mens jeg ventet på at en av de mange skjermene i hallen skulle prisgi gaten og dermed vise meg veien til det flyet som ville bære meg raskt og effektivt hjem til Norge. Vel, du kan si at min interesse raskt og effektivt skiftet charakter til å være det motsatte av tilbakelent og distansert da skjermen ca. 20 minutter før avgang bestemmte seg for å berike min tilværelse med opplysningen om at mitt fly til Norge var kansellert.

...

Den plutselige omstillingen i været gjorde at jeg ble forkjølet allerede første dagen hjemme. Tja. Og du klager over at det er kalt i Guanajuato. Men det er sant, det er tomt her uten deg ved siden av meg. Det er så rart med det, når jeg ser meg omkring her i rommet ser jeg alle de tingene jeg forbinder med tiden før jeg ble kjent med deg. Og nå skriver du at vi er to halvparter. Det er sant. Føler meg bare halv uten deg. Det blir kjempefint når du kommer hit. Mor spurte og grov om hvilke planer vi hadde nå og om jeg skulle til Norge eller ikke. Og siden jeg jo skal det, så foreslo hun at jeg skulle bli boende her til jeg reiser, siden det jo ikke ville lønne seg å flytte to ganger like efterhverandre og dessuten kunne både hun og jeg spare penger på det.

...

Vet du, det var så fint å være sammen i Mexico og på Cuba. Det var en kjempefin tid og jeg gleder meg som en snekonge på alle de fine tidene vi skal ha sammen i fremtiden. Og jeg gleder meg til vi igjen skal sove sammen i samme seng og til du skal fortelle og vi skal pludre og kose oss sammen og jeg gleder meg til vi skal se på alle bildene vi har tatt og...!

Savner deg.

Din Xxxxx

Med sin arkaiske norsk, sine små preposisjonsfeil og skrivefeil, noen litt vel direkte oversettelser, farget av å ha to morsmål. "Gleder meg som en snekonge", hadde glemt at han pleide å si det.

Endret 8. juli 2011 av Tornerosa

[Fresi]

Åh.

Det er mulig jeg ikke eier skam (skjønt, det tror jeg ikke), men jo mer jeg tenker på det, jo mindre skjønner jeg hva som skal være galt i å sende. Jeg vet jo ikke hva som nå ligger i din utkast-mappe, men jeg har da ganske så stor tiltro til hva du formulerer. Og selv om det skulle være fullt av affekt og beskyldninger, so what? Spiler det noen rolle hva folk du aldri skal møte igjen tenker om deg?

Det må være et eller annet jeg ikke skjønner, men jeg er jo også En Som Sender. Om han himler med øynene eller gjenskriver historien til å bli Historien om Den Eiegode Mannen Som Aldri Trår Feil Og Den Slitsomme Tornerosa, so fucking what?

[Gjest MorAase]

Det er bare til at kynisk påpeke det lille faktum at sprog og ord, når det røyner som værst, ikke har nogen verdi. Det er altid slig at det er enhver sine handlinger som afslører dens sande natur. Da som oftes i form av hvilke handlinger der mangler. Det kan være meget hårdt at inse den annens begrænsninger på således grunlag, men slik er nå verden en gang.

[Kosemose]

Og jeg må si meg enig med KlokeMor. Flott språk, smigrende kjærlighetserklæringer, søte gaver og vakre ord er utrolig tiltalende, men hvis det ikke hviler på en solid grunnmur har det egentlig ganske lite verdi. For min del tror jeg en slik grunnmur må bestå av selvfølelse, generell omsorg og respekt for mennesker og dyr (også de man ikke kjenner) og ganske mange doser integritet. Er ikke dette på plass tror jeg man lett kommer til kort når det røyner på. Bare så synd at det ikke er disse tingene som er mest iøyenfallende eller lett å forelske seg i sånn i starten... (snakker her for min egen del altså).

Man skulle kunne styre hvem man faller for, det hadde vært utrolig kjekt. Han som lagde arr i hjertet mitt for lenge lenge siden, var så utrolig sjarmerende, kjekk, og tilsynelatende snill og omsorgsfull, også viste han en så utrolig interesse for meg, han var pågående på en veldig søt og smigrende måte, og han var en som mange var småforelska i, så det var litt ekstra smigrende at han valgte ut meg. Samtidig hadde jeg en liten stemme som kremtet i bakhodet. Han tok litt for lett på sannheten, jeg knep ham i mange idiotiske løgner (som ikke hadde noe med meg å gjøre), og han framsto som glatt. Men det valgte jeg å overse. Helt til den samme løgnaktigheten og glattheten lagde arr i hjertet mitt, og fikk meg til å lure på om livslangt sølibat er det lureste... Det er liksom ingen kunst å smile når det er solskinn, er det vel jeg skal fram til. Men holder de paraplyen over deg når det regner?? Det er det store spørsmålet...

Men du, ta for gudsskyld vare på brevene fra exen din! Utrolig moro for barn (og barnebarn!) å finne disse når de engang skal rydde etter deg. Og jeg må si, han høres utrolig søt ut. Men, er dette samme mann som utstyrte barna dine med mobil bak din rygg? jamfør mobilus-rasen? hehe.. Møttes dere i Latin-Amerika? Og har du vært på Cuba? Da må du jo bare lese "Snakk til meg" av V.H. hun skildrer Cuba på en måte som gjør meg veldig nysgjerrig i allefall

[Gjest MorAase]

Må få skyte inn at klart brevene fra eksmannen skal taes vare på. Det er potensielt viktig for ungene. (Eks)Forhold med og uten barn er to viden forskjellige ting.

[Tornerosa]

Åh.

Det er mulig jeg ikke eier skam (skjønt, det tror jeg ikke), men jo mer jeg tenker på det, jo mindre skjønner jeg hva som skal være galt i å sende. Jeg vet jo ikke hva som nå ligger i din utkast-mappe, men jeg har da ganske så stor tiltro til hva du formulerer. Og selv om det skulle være fullt av affekt og beskyldninger, so what? Spiler det noen rolle hva folk du aldri skal møte igjen tenker om deg?

Det må være et eller annet jeg ikke skjønner, men jeg er jo også En Som Sender. Om han himler med øynene eller gjenskriver historien til å bli Historien om Den Eiegode Mannen Som Aldri Trår Feil Og Den Slitsomme Tornerosa, so fucking what?

Jeg er En Som Sendte. Han må gjerne himle med øynene, i såfall gjør han det utad, på innsiden forstår han. Jeg føler meg helt sikker på det, uansett hva som nå måtte komme eller ikke komme forandrer ikke på min overbevisning om akkurat dét. Jeg har lukket mailprogrammet mitt, og tenker ikke å åpne det på en stund.

Det er bare til at kynisk påpeke det lille faktum at sprog og ord, når det røyner som værst, ikke har nogen verdi. Det er altid slig at det er enhver sine handlinger som afslører dens sande natur. Da som oftes i form av hvilke handlinger der mangler. Det kan være meget hårdt at inse den annens begrænsninger på således grunlag, men slik er nå verden en gang.

Hehe. Du minner meg om Mr. FrP, han elsker slikt sprog. Han kommer forresten på besøk om et par-tre dager, stopper på vei nordover. Slår seg kanskje til et par døgn. Det blir sikkert hyggelig. Så lenge vi unngår temaet politikk.

Men du, ta for gudsskyld vare på brevene fra exen din! Utrolig moro for barn (og barnebarn!) å finne disse når de engang skal rydde etter deg. Og jeg må si, han høres utrolig søt ut. Men, er dette samme mann som utstyrte barna dine med mobil bak din rygg? jamfør mobilus-rasen? hehe.. Møttes dere i Latin-Amerika? Og har du vært på Cuba? Da må du jo bare lese "Snakk til meg" av V.H. hun skildrer Cuba på en måte som gjør meg veldig nysgjerrig i allefall

Ja, tar vare på. Tar også vare på konvolutten med Fantastisk Fine svart-hvit-bilder fra bryllupet, tatt en av kunstfotograf som var gjest. Virkelig flott bilder. Mest av oss, men også av detaljer og gjester. Han VAR søt. Brevene hans er utrolig sjarmerende. Ja, det er han som utstyrte eldste med mobil uten at jeg visste. Menmen. Det er tilgitt.

Vi møttes ikke i Latin-Amerika, nei. Vi møttes på nett! På Dagbladets pratekanal, det var ikke engang sjekkekanalen. Så gikk vi over til å snakkes på Telnet (dette var i riktig gamle dager), deretter telefon, så utvekslet vi bilder og så kom han. Kom opp fra landet litt lenger sør, hvor han bodde og hadde bodd fra han var tre år. Med noen få opphold hvor han hadde bodd i Norge, tre-fire år i løpet av skolegangen. Og så flyttet han hit.

Jeg skulle til Mexico på jobb bare to måneder etter at han kom opp hit og vi møttes første gang. Han begynte å gå med aviser i Oslo for å spare penger for å kunne besøke meg. Så han kom for et par uker, og i løpet av de to ukene dro vi på charter til Cuba, tre døgn.

Ikke lest den boken av V.H., men gjør det gjerne. Holder faktisk på med en bok av henne nå, 17.15 til Tønsberg, og har et par-tre til av henne i hylla, ulest. Men ikke den du nevner.

Jeg sover og sover og sover. Når jeg først sovner. For det tar sin tid. Men det blir 11-12 timer i døgnet, nå når jeg er alene. Nydelig. Greier nesten å overhøre stemmen i hodet som anklager meg for å være lat, for å kaste bort tiden.

Ingeniøren har invitert meg med på kino i morgen.

I kveld vil jeg luftes, men foreløpig ingen medsammensvoren. Kanskje jeg ikke gidder.

[Tornerosa]

Forresten, til info for eventuelt interesserte - jeg har åpnet ny dagbok...

[Salamandra]

På Dagbladets pratekanal

Hmm der var jeg og, omtrent på den samme tiden etter det jeg kan forstå.

30+?

[Tornerosa]

Hmm der var jeg og, omtrent på den samme tiden etter det jeg kan forstå.

30+?

Husker ikke hva den het... Men tvilsomt om det var 30+, da jeg ikke var mer enn tjuesju! Og han fire år yngre. Var det noe som het 20+? Men det hele begynte i hvertfall i påsken 1998. Og jeg kalte meg Draculina.