Et sus som over furukrona kom

[Tornerosa]

Gode, er dere. Gode å ha.

Jeg skal nok kvitte meg med ham, gjøre arkene så blanke som mulig (selv om jeg har mistet en bit nå), men jeg må drøvtygge litt først. En del av prosessen, det. Nå skal jeg bite tenna sammen og sjaue sammen med paps, så får jeg vel litt tid i kveld til å plastre meg sammen. Prøve å ikke rive av skorper.

Det er slemt gjort av ham å opptre sånn, nå. Jeg har lyst til å svare ham, selv om det er stor sannsynlighet for at han bare trasher e-posten uten å lese, og enda større sannsynlighet for at han ikke kommer til å svare. Jeg har allerede skrevet, men ikke sikkert at jeg sender. Jeg har lånt noen setninger fra dere, good people.

Du får sikkert lyst til å bare slette denne e-posten, men jeg ber deg likevel om å lese.

Hva i min beskrivelse av vårt forhold er det du ikke kjenner deg igjen i? I at du opptrådte seriøst, insisterte på at du var seriøs, for så å si at du ikke var klar likevel, at du ikke greide det, at livet ditt var for kaotisk og at du derfor ikke kunne ha noe forhold?

Og så går det et par uker, og du er i et nytt forhold?

Hva er det du ikke kjenner deg igjen i?

Hvor tar jeg feil?

Hvis du faktisk har en så diametralt annerledes oppfatning av det forholdet vi hadde, så er du ganske elendig med mellommenneskelige relasjoner. Ingen handler slik du gjorde, og hevder deretter å ikke forstå at den andre har oppfattet forholdet som seriøst. Du må gjerne mene at jeg tar feil i min oppfatning av deg, men det er like fullt min oppfatning: At du ikke evner å ha innsikt i deg selv eller andre. At du ikke evener å se situasjoner i livet. At du ikke evner selvkritikk.

Greit at man dumper noen, blir sammen med noen andre, helt greit. Det skjer hele tiden. Det har også skjedd meg. Men på denne måten? Synes du virkelig at du har opptrådt rimelig og riktig overfor meg? Og, ikke minst, synes du det er på sin plass å skrive "utover det har jeg ingen kommentar"?

Du sier du har ingen kommentar, det er selvfølgelig mest lettvint og behagelig for deg. Men du skylder meg mer enn tusen ord.

Når begynte du å mislike meg så sterkt at du måtte behandle meg slik, og dessuten snakke til meg på den måten du gjør nå?

Jeg kjente deg så annerledes. Nå er du i skyttergraven, irritert og tilsynelatende fullstendig uten empati. Du bare sier til meg "du tar feil, ingen kommentar". Javel, hvis jeg tar feil, kunne du da ikke vært real nok til å oppklare for meg? Hvor har jeg tatt feil?

Dersom jeg hadde vært involvert i en situasjon hvor jeg åpenbart hadde såret noen grundig, hadde jeg vært medmenneske nok til å prøve å rydde opp etter meg.

Det er ikke måten noen kommer inn i livet ditt som sier noe om hvilket menneske man har med å gjøre - det er det hvordan vedkommende forlater deg som gjør.

[Gjest MorAase]

Hm... Bra e-post. Må faktiske tenke på hva jeg skal stemm i forhold til sending eller ei. Det i seg selv sier noe om hvor bra e-posten er. Kommer tilbake med an avgjørelse etter hvert.

[Gjest Miss O'Hara]

Det slår meg at han må kjenne deg dårlig, når han svarer slik. Eller ikke bryr seg. Eller begge deler.

Jeg tror, hvis du skal sende noen mail, at den bør være på toppen tre setninger, ellers mister du oppmerksomheten hans. Han er ikke der hvor han gidder å forholde seg til masse innhold han må lese seg gjennom, virker det som, i hvert fall dersom tonen er lit tkonfronterende. Jeg sier ikke du skal dulle med ham, ikke for å skåne ham, men sjansen for å få svar øker hvis han ikke føler seg teppebombet med anklager. Så hvis det er svar du vil ha, ville jeg begrenset mailen til toppen tre setninger hvor du rett og slett spør rett ut hvor han mener du har misforstått, på hvilket tidspunkt i deres forhold tok du feil.

Noen ganger kan en situasjon være feil med en person og bli riktig med en annen, uten at det er noen annen forklaring på det enn at man ikke passet sammen så godt som man trodde. Men uansett hvordan man opdager det og hvordan man takler det, så er hans respons til deg nå ekstremt umoden. Eller noe. Mangler fortsatt ord (men MorAase har opptil flere ).

[Gjest MorAase]

Spørsmålet om sending eller ei koker ned til hva en forventer av respons. Her må en være ærlig mot seg selv. Personlig ville jeg likt å grisebanket fyren verbalt og sett frykten og angeren i øynene hans. Men nå vet en innerst inne at så aldri vil skje. Derfor ville jeg personlig endt opp med å skrike til veggen, skjelle ut alle andre i trafikken (bak solskjerm og lukkede vinduer) og spille høy sint musikk for meg selv. Men det er meg, her må du Torneroa koke ned ting i ditt eget indre og kjenne etter hva som føles riktig for deg etter å ha fjernet (sært nok) de emosjonelle båndene til e-posten. Til syvende og sist lander jeg på ikke send. Det blir bare perler for svin.

[Gjest Miss O'Hara]

Ja, det er nettopp det, å legge ut sine følelser for ham nå er perler for svin.

Det hadde dog vært bittelitt tilfredsstillende å sende ham én linje.

"Jeg registrerer din (mangel på) respons, og innser at det sier mer om deg enn det gjør om meg og min oppfatning av det som har skjedd. Mvh..."

Om han har LITT anstendighetsfølelse eller selvrespekt så kan han ikke la den stå ubesvart, samtidig som du ikke lar ham få siste ordet dersom han i fullt alvor har tenkt til å forbli taus.

Eventuelt slenge på for good measure (for å slippe å kjøre ned uskyldige trafikanter) at "Du har veldig rett, det var jeg som tok feil. Av deg." eller noe.

Ikke ett ord mer enn han fortjener, samtidig som du setter fokus der det hører hjemme, på hans oppførsel. Ettermælet blir iallfall ikke hans brush off.

Goodness gracious, dette er hvorfor såpeserier ikke går av moten

Uff

[Tornerosa]

Todelt.

1) Jeg ønsker meg svar, en slags...innrømmelse? En slags forklaring, i hvertfall. Men det er jeg temmelig sikker på at jeg ikke får.

2) Jeg ønsker å få sagt det jeg har på hjertet.

Dermed tror jeg at jeg

1) Sender noen få, konsise ord som forhåpentligvis vil trigge et svar fra ham, venter en dag eller to, og hvis svaret uteblir

2) Teppebombing!

Nå Ikea.

[Tornerosa]

Han har fjernet meg som venn på Facebook.

[Gjest Miss O'Hara]

Jeg prøver å se det fra hans ståsted, lack of selvinnsikt og det hele, og skjønner at du ikke vil få noe ut av dette videre i det hele tatt, overhodet, uten å i hans øyne virke helt overspent. Om du sender mail bør den som nevnt utelukkende inneholde noen velvalgte ord som gir deg closure og et minimum av oppreisning. Du har vist ham nok følelser.

Gudbdre. Når noe virker for godt til å være sant, så er det ofte det. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt det med Mr. Butler Jeg får lyst til å løpe hjem og gå gjennom bukselommene hans, sjekke for leppestiftmerker på skjortene hans eller noe Uææ, kanskje han er hjemme allerede, i sengen med en tjueåring

Okei, puuuuustttteeehhhh...

[¤flicka¤]

Tenker også at det er bortkastet å fortsette kommunikasjonen. Om han så kommer med en innrømmelse, hvor mye vil den være verdt? Han har ikke verdens beste rulleblad når det kommer til troverdighet, vinglepettern!

[Tornerosa]

Men hvis jeg kommer til punkt 2, teppebombing, vil det være ene og alene for å få fortalt ham hva jeg mener. Jeg driter i hva det framprovoserer i ham, jeg driter i hvordan han ser på meg. Løpet er kjørt og vel så det uansett, jeg kommer aldri mer til å ha kontakt med ham. Jeg kjenner et behov for å få sagt alt jeg har på hjertet. Mine ord er perler, han er svinet, men jeg vil kaste dem på ham uansett. Trenger det.

For innerst inne tror jeg at han vil forstå hva jeg skriver, og hvorfor. Selv om han tilsynelatende ikke skjønner hva jeg driver på med, når jeg bebreider ham for oppførselen hans.

[Gjest MorAase]

Etter hans reaksjon på e-post og FB så er jeg klar i min mening. Ignorer, ignorer, ignorer. IKKE gi noen som helst respons på noe som helst nivå. Det eneste du oppnår er at han nyter oppmerksomheten fra deg samtidig som han har ei anna ei. Vil du ha hevn? Vil du føle en form for rettferdighet? Da har du ETT valg, nemlig å flørte med og å være sosial med andre menn. Ingenting vil treffe han dypere enn at han via via får høre at du tar deg godt ut, nyter livet og har en diger hale med beilere etter deg.

[¤flicka¤]

Jeg driter i hva det framprovoserer i ham, jeg driter i hvordan han ser på meg.

Men du driter ikke i hvordan du ser på deg selv? Bare vær sikker på at du er den av dere to som kan gå med hodet høyt hevet etter hele dette sirkuset. Sier ikke at du nærmer deg nivået hvor desperate og forsmådde ekser befinner seg, ikke i det hele tatt, men det er fort gjort å la seg rive med i en ordkrig. Og så sitter man etterpå og ser at det var bortkastet tid og energi. Har jeg hørt.

[Kosemose]

Oi... så mye som skjer!

Jeg skjønner godt at du vil ha en diskusjon med ham, og at den mailen er det nærmeste du kommer det, det er jo ikke sånn at han tilbyr seg å komme på kaffe for å høre hva du har å si om ham, akkurat... (må nesten fnise litt av tanken) Men jeg er enig med det kloke og omsorgsfulle hodet over her; jeg tror ikke det er klokt å sende den (men det er sikkert deilig å skrive den, skal ikke undervurdere effekten av skrive ned ting heller!).

Han er ferdig med deg. Han vil sikkert lese en slik mail, men han vil nok avspise deg med taushet, og da sitter du der... Det er ikke sant at det er best å få det siste ordet, det er heller omvendt. Jeg tror han godt vet hva du snakker om, men jeg tror ikke han gidder gå inn i diskusjonen, han gidder ikke legge seg flat og han gidder ikke granske sjelen sin. Han har (kanskje?) hatt noen runder med seg selv og samvittigheten sin, men han er ferdig med det, og han gidder ikke spole tilbake. Hadde du betydd noe for ham så hadde han ønsket at du skulle tilgi ham, bli blid på ham igjen, forstå ham. Men han gidder ikke engang anstrenge seg for å få deg til å kjøpe versjonen hans.

Det skulle nesten ikke vært lov at noen gikk videre mye lettere enn den andre parten. Men som Ellevill hele tiden har vært inne på: Hvis man vil ha noen sterkt nok, så finnes det ikke noe som heter "dårlig timing". Eller - det finnes, men man overkommer det. Det var ikke sånn at du var kvinnen i hans liv men at han ikke fikk det til pga dårlig timing. Det var bare noe han brukte som en feig unnskyldning. Og du trodde på ham. Så da fikk han mulighet til å såre deg enda en gang. Det er tredje gangen det. Skikkelig flink mann.

Dette blir langt, men har en ting til på hjertet; en ting som jeg tenkte på mens det pågikk. Du har hele tiden lagt vekt på at alle andre som kjenner deg og han, har ment at dere vil passe sammen. At andre har gått god for ham, osv. Jeg har tenkt at det nesten er som de rundt dere "solgte ham inn". Sier IKKE at du ikke har din egen dømmekraft, smak og behag, men at han fikk "lett tilgang" fordi alle andre pushet og gikk så god for ham. Også har vi dette med at det var synd i ham. Alle dårlige sider ble forklart med at det var synd i ham. Kanskje du sånn sett hadde hatt empati nok for dere begge? Når han ble taus og sur og borte vekk, så unnskyldte du ham. Du kunne ikke kreve noe av ham, han måtte få oppføre seg akkurat så dårlig og ego som han ønsket. Jeg blir også sånn når jeg er forelsket, så mener ikke å kritisere deg, tror det er ganske vanlig egentlig. Men han var liksom et godt menneske okke som. Alt kunne forklares. Jeg lurte ofte på hvordan det skulle bli i hverdagen, og er glad på dine vegne at du slapp å leve i et slikt forhold der den ene alltid skal tas hensyn til, der dene enes karriere og virke og liv er verdt så mye mer enn den andres. Og dennen lange blablabla-tankerekken konkluderer med det samme som Mor og Miss og du selv og alle andre konkluderer med: Tomt skall. Det finnes virkelig bedre menn der ute enn ham, jeg er glad du slapp å havne i saksa hos ham, selv om sviket svir. Men alle menn er ikke sånn!!

[Gjest MorAase]

kanskje du heller skal overraske Reth med det du tror en 20-åring ville gjort når du kommer hjem?

Ok, det holder nok md tidenes omfavnelse og kjærlig tafsing.

Vi har vel alle her fått en vekker, igjen, om å ta vare på det vi (eventuelt) har...

[Kosemose]

Etter hans reaksjon på e-post og FB så er jeg klar i min mening. Ignorer, ignorer, ignorer. IKKE gi noen som helst respons på noe som helst nivå. Det eneste du oppnår er at han nyter oppmerksomheten fra deg samtidig som han har ei anna ei. Vil du ha hevn? Vil du føle en form for rettferdighet? Da har du ETT valg, nemlig å flørte med og å være sosial med andre menn. Ingenting vil treffe han dypere enn at han via via får høre at du tar deg godt ut, nyter livet og har en diger hale med beilere etter deg.

Er så enig! (bare at noen er litt flinkere enn andre til å uttrykke seg med litt færre ord Tenk deg i allefall goooodt om, og prøv å føle på hvordan du vil få det hvis han ikke gir noen respons tilbake. Vil du da angre om du har sendt det? For det er stor sjangse for at du ikke hører mer...

[Gjest MorAase]

For å atter en gang understreke det etter hvert overtydelige budskapet fra alle her. Lseng heller dritt her, i dagboken og la oss respondere enn å kaste vekk tid på "sett inn så mange negative ord om fyren du orker her" neket.

[Gjest Miss O'Hara]

kanskje du heller skal overraske Reth med det du tror en 20-åring ville gjort når du kommer hjem?

Ok, det holder nok md tidenes omfavnelse og kjærlig tafsing.

Vi har vel alle her fått en vekker, igjen, om å ta vare på det vi (eventuelt) har...

Han skal få kald øl i hånda når han kommer hjem, en diger flintstek å leke med på grillen og deretter skal han få et live show om han skulle ønske det

(Nå vil jeg for øvrig ha meg frabedt vrangforestillingen om at en 20-åring ville vært festligere i sengen enn voksne damer... man skal overhodet ikke kimse av erfaring, på dette området heller Jeg kan ikke fake på meg cellulittfri rumpe, men jeg kan et par andre triks, uten at jeg skal besudle denne boken med å gå i detalj på det )

Jeg er enig med Kosemose i alt om det med at han fikk slækk pga sin vanskelige situasjon, og ikke minst at det er urovekkende vanlig for kanskje spesielt kvinner å ta ansvaret for begge to i et forhold. (Dog mener jeg fortsatt at timing kan være en faktor, og at ikke vilje alltid er nok. Ting kan skje her i livet som holder folk fra hverandre av de mest forskjellige grunner. Uten at jeg mener det er det som skjedde her, I'm just saying.) Jeg er likevel ganske satt ut over alt innsalget fra venner og kjente, for det betyr vel at han lurer trill rundt flere enn Tornerosa.

Endret 6. juli 2011 av Miss O'Hara

[Gjest MorAase]

Jeg er likevel ganske satt ut over alt innsalget fra venner og kjente, for det betyr vel at han lurer trill rundt flere enn Tornerosa.

Den tanken har slått undertegnede også. Sett i lys av dette blir det da enda viktigere å stå frem med integritet og verdighet ved å ikke vie ham mer oppmerksomhet.

[Tornerosa]

Jeg vet ikke om jeg greier å la være... Om jeg greier å la være å formidle min reaksjon på hans reaksjon. Men jeg skal greie å vente, og se om det brennende behovet går over.

Jeg føler meg så innmari dårlig behandlet! :cry:

Han behandler meg som om jeg med ett er blitt hans fiende...

[Gjest MorAase]

Jeg vet ikke om jeg greier å la være... Om jeg greier å la være å formidle min reaksjon på hans reaksjon. Men jeg skal greie å vente, og se om det brennende behovet går over.

Derfor jeg anbefaler å ta ut alt her blandt venner. For her vil du få svar, her vil du bli møt med respekt, her vil du oppleve fornuftige mennesker.

Jeg føler meg så innmari dårlig behandlet! :cry:

Han behandler meg som om jeg med ett er blitt hans fiende...

Han behandler deg verre enn som så faktisk. Han behandler deg som noe ubetydelig. Hvorfor tror du jeg er så sint? Hans måte å behandle deg på er en veldig god grunn for å ikke gi noen respons.