Et sus som over furukrona kom

[Tornerosa]

Vet da pokker hva jeg fortjener, jeg. Noen mener tydeligvis at jeg ikke fortjener å finne en person å dele livet med, i hvertfall. Men jeg skal jobbe med resignasjonen igjen, det er vel den eneste veien mot lykke. Med liten l, i hvertfall. Uvitende, lobotomert lykke.

All lyst er i hvertfall som blåst bort. Jeg skulle liksom kose meg disse ukene, disse fire ukene. Nå aner jeg ikke hva jeg skal ta meg til, for lite frister. Ja, jeg skal reise sørover om halvannen uke. So what. Om det ble avlyst, kunne jeg ikke brydd meg mindre. Jeg skal omorganisere soverommene i huset, jeg hadde gledet meg til det, men nå står det for meg som et ork. For hva, liksom. Kjente dette drivet etter å ordne og fikse og gjøre det fint her, vips borte. Og så skal jeg liksom jobbe. Hadde et snev av motivasjon nå etter campingen, men... Mottok to e-poster med arbeidsoppgaver, gjorde meg uvel.

Helvete, altså. Han er sabla god på timing, den fyren.

[Tornerosa]

Han skulle fått denne i fleisen, også.

[Norbertine]

Godt menneske er vel å trekke ting litt langt ja, enig med MorAase og Fresi Han var god så lenge han ønsket seg deg. Det er det letteste i verden det, å være god mot noen du ønsker noe fra. Men om noen ER gode eller ikke finner man først ut når ting tilspisser seg, når de ikke lenger er interessert "på den måten", når du ikke lenger har noe de har lyst på. Da får man se hvem som er god og hvem som bare er flinke til å spille kortene sine. Og dette er jeg 100% sikker på. Man vet aldri hvem som er snill, god, pålitelig, redelig før det røyner på. Denne mannen virker bare egoistisk og grunn, og litt forelsket i seg selv og sin egen stjerne.

Har mange skjellsord, og syns kanskje det gode, gamle "drittsekk" passer greit. Det enkle er ofte det beste.

Og du, han er ikke verdt å gå i hi for. Du har trodd han var noe annet enn det han var.

Det er et sitat som går noe slikt som "it's not the way he enters your life but the way he leaves that say most about what kind of man he is" (greier ikke å huske det nøyaktig eller hvor jeg har det fra, hjelp meg gjerne).

Ellers, what Kosemose said.

[Ellevill]

Veldig lei meg på dine vegne, Tornerosa. Og min kynisme har fått ny næring.

Høres ganske likt ut som min historie. Jeg fikk også en epost der det også ble slengt på et "jeg har forresten truffet kvinnen i mitt liv". Jeg gikk gjennom et helvete et år av livet mitt, og det var så ille for meg at jeg klarte ikke engang å skrive om det her på KG. Og som jeg sa i et tidligere innlegg, tror jeg aldri jeg kommer over det.

Jeg tror hun overlappet deg, siden han brått endret mening om deres forhold og fremtid. Og man kan sikkert unnskylde hans oppførsel med all verden av "han hadde det jo så vanskelig", men som jeg og flere har sagt før: At man selv har det vanskelig, betyr ikke at man kan trampe over andres følelser.

Dette var veldig, veldig trist!

[Ellevill]

Det er et sitat som går noe slikt som "it's not the way he enters your life but the way he leaves that say most about what kind of man he is" (greier ikke å huske det nøyaktig eller hvor jeg har det fra, hjelp meg gjerne).

Ellers, what Kosemose said.

Et svært godt sitat! Og enig med Kosemose!

[Tornerosa]

Melder meg herved inn i klubben av kynikere.

Har lyst på ekstrem forvandling, forandring. Som om jeg...vil slippe unna meg selv. Farge håret svart, klippe det kort. Legge på meg femten kilo eller ta av femten kilo. Ta med meg ungene og flytte til en helt annen kant av landet.

For dagens oppskrift gjør meg ikke lykkelig. Dagens jeg gjør meg ikke lykkelig. Bare synd at svart hår ikke ville endret innsiden. Det kan bare lobotomering, tror jeg.

Håper han har lest mail allerede. Håper den traff ham i magen. Vår link, som var i bryllup sammen med ham, sa at han hadde holdt avstand til henne hele tiden. Kan jeg forstå.

[¤flicka¤]

"Fått meg kjæreste" Jeg er virkelig sint og skuffa på dine vegne. Sitter bare her og knurrer!

[Tornerosa]

"Fått meg kjæreste" Jeg er virkelig sint og skuffa på dine vegne. Sitter bare her og knurrer!

Ja, som om ingenting. Han eier ikke skamvett. Greit nok, han ville ikke ha meg, han ville heller ha en annen - men alt dette lureriet? Han må da se hva han har gjort, bedrevet? Han må da skjønne at det hadde vært på sin plass med noen flere ord enn "fått meg kjæreste"?

[Klips]

FTW?

For The Win! Du med den underskriften må da vite såpass?

Jeg er både oppgitt/sint som de andre her, men jeg har også opplevd selv flere ganger hvordan samme hendelser kan være diamentralt forskjellige i to menneskers virkelighetsoppfatning. Det er en av de få tingene jeg har respekt for, hvor umulig det er å kjenne en annen, hvor komplett forskjellige ting det er som motiverer oss, skremmer oss etc. enda så godt man tror man kjenner noen. Det kan godt hende han er en fullstendig kjiping, men det kan også hende at denne historien har en helt annen logikk i hans hode, som vi aldri kan spekulere oss frem til, fordi vi aldri har opplevd å være i det hodet.

Jeg kan ikke direkte sammenlikne dette med noe jeg har opplevd selv, og som oftest oppfører folk seg ganske likt og forutsigbart, men jeg har vært ute for forklaringer av hendelser som har vært så ulik min egen at det blir helt meningsløst å sammenlikne eller avgjøre hvem som har rett.

Det er sannsynligvis umulig for deg å ikke spekulere, jeg ville ikke klart å la være.

[¤flicka¤]

Synes han skylder deg et par tusen ord, minst. Vanligvis er jeg av den mening at man ikke kan forvente en forklaring på hvorfor det gikk som det gikk, men i denne situasjonen, med alt som er skjedd... Alle og enhver kan se det ikke er samsvar mellom ord og handling her.

Men på grunn av alt som har skjedd er det i mine øyne liten vits i å be om en forklaring, denne fyren sier jo tydeligvis hva det skulle være.

Æsj bæsj!

[Gjest MorAase]

Ikke rør håret ditt!

[Tornerosa]

Ikke rør håret ditt!

Det blir nok ikke svart, men det blir kort. Det tror jeg nok.

Har gått løs på tre kommodeskuffer, ungenes ræl. Har stått urørt i 2-3 år. Jøje meg så mye rammel. Neste offer blir den svarte søppelsekken, også med ungenes ting. Den har stått i klesskapet mitt i over tre år, de har ikke savnet noe. Skulle rydde en gang, ga opp og kastet alt i en svart sekk. Og siden har den stått der. Har tømt klesskapet på garderoberommet, alle mine klær ligger nå i kjelleren, tømt hyllesaken som lå langs golvet, fjernet bilder på veggen. Tømt 10-åringens klesskap, det skal fjernes. Paps kommer i morgen, tror jeg. Vi skal ta hull på veggen og rive ut to skap. Fjerne dør og lukke igjen. Fjerne tapet, tapetsere. Montere to klesskap, ta ned hyller på ungenes rom, sette opp igjen. Og mye, mye mer.

[Tornerosa]

Jeg er fullstendig på kjøret. Jeg vil ikke greie å opprettholde en normal søvnrytme nå når jeg er alene hjemme, jobbing eller ei. Jeg vil heller ikke greie å opprettholde et kurant kosthold. I dag har jeg spist moreller, smågodt og Coops müsli. Jeg orker ikke lage mat når jeg er alene, rett og slett. Og det er en lettelse å slippe.

Glede meg til og glede meg over ferie, aleneferie, det var jo planen. Prøver iherdig å overse det jeg vet "alle andre" gjør, mine nærmeste. Noen på familieferie i statene, noen på biltur nedover Europa, noen på 2-ukers syden-tur. Familiene. Og jeg hater å ikke få det samme, jeg hater at ferien min er som den er, at ungene nå er borte i fire uker og at deretter er alt av ferie vi skal ha sammen to døgn i nabolandet. Ikke at jeg er stormannsgal hva ferie angår, på ingen måte (og ungene har det egentlig best om de får leke med kusinene og plukke bringebær i besteforeldrenes hage), men jeg har til dags dato aldri reist bort på familieferie. Bortsett fra den ene gangen da vi reiste med eks-svigermor - det hele endte i katastrofe.

Så "familieferien" i år vil altså inneholde de to døgnene i nabolandet, hvor Mmannen egentlig skulle være med, og utover det ingenting. Enten oss tre, her hjemme, eller oss tre, hos mams og paps. Det siste er lite tilfredsstillende, for meg. Jeg blir som en tiger i bur etter to dager. Å være her hjemme, bare oss tre, over flere dager, det er en sikker oppskrift på krangel.

Prøve å sove, da. Fortrenge at jeg er sint og forvirret.

[Gjest MorAase]

Det blir nok ikke svart, men det blir kort. Det tror jeg nok.

Ja ja, det vokser nå heldigvis ut igjen...

Jeg er fullstendig på kjøret. Jeg vil ikke greie å opprettholde en normal søvnrytme nå når jeg er alene hjemme, jobbing eller ei. Jeg vil heller ikke greie å opprettholde et kurant kosthold. I dag har jeg spist moreller, smågodt og Coops müsli. Jeg orker ikke lage mat når jeg er alene, rett og slett. Og det er en lettelse å slippe.

I slike situasjoner er Toro min beste venn. Moreller og Müsli er forøvrig grei kost.

[Gjest Miss O'Hara]

Jeg er både oppgitt/sint som de andre her, men jeg har også opplevd selv flere ganger hvordan samme hendelser kan være diamentralt forskjellige i to menneskers virkelighetsoppfatning. Det er en av de få tingene jeg har respekt for, hvor umulig det er å kjenne en annen, hvor komplett forskjellige ting det er som motiverer oss, skremmer oss etc. enda så godt man tror man kjenner noen. Det kan godt hende han er en fullstendig kjiping, men det kan også hende at denne historien har en helt annen logikk i hans hode, som vi aldri kan spekulere oss frem til, fordi vi aldri har opplevd å være i det hodet.

Jeg kan ikke direkte sammenlikne dette med noe jeg har opplevd selv, og som oftest oppfører folk seg ganske likt og forutsigbart, men jeg har vært ute for forklaringer av hendelser som har vært så ulik min egen at det blir helt meningsløst å sammenlikne eller avgjøre hvem som har rett.

Det er sannsynligvis umulig for deg å ikke spekulere, jeg ville ikke klart å la være.

Kloke ord, dessverre, mennesker er så sammensatte. Å havne midt i et annet menneskes slagmark kan være helt lammende for lang tid.

Håper du finner mening i praktiske sysler en stund, blås i døgnrytmen, og kommer dit hvor du kan glede deg over utenlandstur. Det kan fort bli deilig å komme seg vekk litt nå, vel?

Dessuten har Fjordland et par helt brukbare supper, og havregryn genialt vomfyll får du i deg melk og havregryn daglig er du ganske godt på vei, hiv i deg Sanasol i tillegg så trenger du ikke tenke på noe annet for en liten stund Snart skal du til utlandet, blir vel noen gode middager der?

[Kosemose]

Nei, ikke klippe deg kort i affekt! Har du noensinne hatt kort hår? Jeg klippet meg «kort og praktisk» en gang, ser på bilder at jeg kledde det godt, men det var jo ikke meg! Ser for meg at du vil bli trist og angre hvis du gjør det... Ikke la han påvirke deg til å ødelegge håret ditt? Rydde, rive, snu døgnet og spise havre, greit nok, men klippe hår - der går grensen altså og skal du gjøre det, så gjør det fordi du tror det er en god idé, ikke i affekt...

[¤flicka¤]

Nå aner jeg ikke hvordan du ser ut, men ser ikke for meg deg som en person med praktisk&fornuftig-hårsveis. Hvis det var det som var målet.

Men jeg er kanskje ikke den rette til å advare, jeg har selv lyst på en forandring og vurderer sterkt å flytte til en annen by!

[Gjest Miss O'Hara]

Tror ikke det er så dumt, jeg.

Finne en italiensk frisør og la seg skjemme bort med en hårkur og chic sveis og komme hjem med litt nye produkter og følelsen av fornyelse.

Rarere ting har skjedd enn at det har gjort godt Håret har dessuten godt av å klippes av i ny og ne. Det vokser gjerne ut igjen sunt og tykt og fint

Et glass prosecco på en fortauskafé med fønvind i nye blanke lokker? Misunnelig jeg!

[¤flicka¤]

Finne en italiensk frisør og la seg skjemme bort med en hårkur og chic sveis og komme hjem med litt nye produkter og følelsen av fornyelse.

Det er sant, det er et stykke mellom praktisk&fornuftig og chic&sleek

[Kosemose]

Åh, når du sa det sånn fikk jeg også lyst til å klippe av meg mine lange lokker også, Miss!

Jeg så litt mer for meg: "kle seg i svart, ikke sovet ikke spist, trampe ut i regnværet og inn i nærmeste barbersjappe(!) og mumle: "bare klipp det kort, jeg gir vel f..."