Et sus som over furukrona kom

[Gjest MorAase]

Jeg har vært i dine sko, TO ganger. Med like seriøse introduksjoner for familie med mer. Men det betydde null når motparten ikke viste interesse for å satse 100% på meg. Det eneste som betyr noe er handlingene _etter_ siste avvisning. Alt før er kun historie og ikke noe annet. Brutalt ærlig, men ærlig og godt ment. Så lenge han ikke tryggler hardt og lenge så er det faktisk ingen grunn til å la han ha en del i livet ditt.

[Tornerosa]

Tja, kall det gjerne unnskyldninger. Men greia er jo også den, at jeg forstår ham på en annen måte enn det blir mulig for hvermannsen... Og si gjerne "dumpa", men jeg føler ikke at ordet dekker det som skjedde. Jada, konsekvensen blir det samme, men "dumpa" høres litt...fjortis ut. Han trodde ikke at han var seriøs, han var seriøs. Jeg var der da det skjedde. Jeg vet for mye om denne mannen til å mistenke ham for å ha vært hodeløs. Man må gjerne si at han burde ha forstått, men det som var, det som var der og da, det var riktig og sant.

Jeg lever livet mitt uansett, men jeg akter å stadig titte ut av det vinduet hvor det er sjanse for at han går forbi. Jeg befinner meg så langt uti krokenene av Gausskurven at jeg vet at det skal så enormt mye til. Og når det først skjer, kan jeg ikke gå fra det uten å være 100% overbevist om at det er eneste mulighet.

[Tornerosa]

Jeg har vært i dine sko, TO ganger. Med like seriøse introduksjoner for familie med mer. Men det betydde null når motparten ikke viste interesse for å satse 100% på meg. Det eneste som betyr noe er handlingene _etter_ siste avvisning. Alt før er kun historie og ikke noe annet. Brutalt ærlig, men ærlig og godt ment. Så lenge han ikke tryggler hardt og lenge så er det faktisk ingen grunn til å la han ha en del i livet ditt.

Ikke to relasjoner er like. Og følelser kan dø.

Jeg vet som sagt mye om denne mannen fra så mange andre hold, nok til at jeg vet at han ikke bedriver uredeligheter. Og jeg vet at han er en som satser 100%. Det tror jeg også at var mye av årsaken til at han ikke fikk det til. Det var ikke mulig for ham å satse 100% midt oppi alt. Han kjente det selv, og perfeksjonisten som han er - han måtte oppgi noe. Han satser 100% på jobb, 100% på barn, 100% på forhold. I den situasjonen ble det umulig for ham. Han måtte skjære vekk noe, jobb og barn kunne han ikke gjøre noe med. Å bygge en ny relasjon, derimot - det var dét som måtte vike.

På et annet tidspunkt hadde situasjonen vært en annen. Nå er det et annet tidspunkt, men sannsynligvis har det ikke gått nok tid.

[Gjest MorAase]

Nettopp, og i den tiden som går før relasjon kan bygges aner ne ikke noe om. Lengden på tiden og innholdet i den er to helt ukjente faktorer. Som gjør at en ikke bør la dette påvirke det livet en lever her og nå. Kort sagt, blikket må vendes fremover.

[Tornerosa]

Jeg har blikket vendt framover. Jeg er kvinne, jeg greier å ha to tanker i hodet på samme tid.

[Tornerosa]

Men ikke vet jeg. Jeg vet bare at det tok meg fire år å havne i en situasjon hvor det var verdt et forsøk, hvor jeg visste at dette kunne bli riktig. Fire år, har ikke engang vært i nærheten før.

Filmen var sånn passe, Anonyme romantikere, fransk. Litt tynn, i grunnen litt småkjedelig. Men litt søt, også. Kvelden er ung, skal plassere en del ting på tapetet.

[Tornerosa]

Jeg skal på jobb i morgen. Full dag, så godt som. Det som måtte mangle på 7.5 timer, tar jeg igjen på kvelden. Det er planen. Jeg hadde tenkt å i kveld planlegge morgendagen, legge en plan for hva jeg skal gjøre, men nix. Den planen skal jeg legge i morgen, i arbeidstiden. Det er jobb å lage arbeidsplan. Jeg skal også rydde kontor, i arbeidstiden. En jobb å gjøre der.

Veldig spent på hvordan det blir. Egentlig ganske gunstig å begynne på i juli måned, da er alle andre på ferie, ingen frister, ikke noe press. Jeg skal tilrettelegge for videre innsats, innsats når det virkelig gjelder. Tror jeg velger meg mandag og fredag denne uka, det er de to dagene det er meldt dårligst vær.

[¤flicka¤]

Mangel på svar er også et slags svar, var det første jeg tenkte. Romantikeren i meg ønsker selvfølgelig at han skal svare, og at svaret skal overgå alle dine forventninger, men sånn egentlig...

Hva hvis det var deg som fikk denne mailen, og du visste at dette var Den Rette og at du i tillegg allerede hadde trampet i klaveret så hardt at du burde være glad bare for få et livstegn. At du egentlig ikke fortjente bedre, men her fikk du hjertet til den personen servert på et fat, værsågod! Hadde du tenkt fint, jeg venter til over ferien med å svare? Når du visste hvor mye det kostet å ta kontakt? Så da er jeg tilbøyelig til å tenke at du ikke er den rette, for ham.

Men jeg skal være så ærlig å si at jeg håper jeg tar feil.

[Tornerosa]

Mailen kunne overrumplet meg, jeg kunne vært i tvil om hva jeg skulle svare, eller rettere hvordan jeg skulle svare, jeg kunne ha tenkt at mitt svar var veldig viktig for fortsettelsen eller ikke fortsettelsen, jeg kunne bestemt meg for å tenke ut et svar, bruke noen dager på det, kanskje kom mailen på et ubeleilig tidspunkt hvor alt skjedde på én gang, kanskje trengte jeg å fordøye, kanskje tenkte jeg at jeg skal vente til etter søndag, da har jeg ro i hodet, da kan jeg tenke klart.

Kanskje var fb-aktiviteten fra mobilen, for alt jeg vet, kanskje er han allerede på ferie.

Kanskje har han ikke lest mailen.

Men mest sannsynlig har du helt rett, flicka.

Jeg greide det ikke. Jeg kom meg ikke avgårde til kontoret i dag. Mobilen pep klokka 09, da skulle jeg stå opp, men jeg var i koma. Mobilen har pepet hvert tiende minutt siden 09, men først klokka 13.50 var jeg ved bevissthet. Jeg sovnet mellom hvert mobilpip. Tragisk. Men det er ikke for sent! Jeg kan jobbe i ettermiddag hvis jeg vil, det er ingen som sier a eller b til det, ingen unger som skal fores til noe tidspunkt, jeg kan dra avgårde nå.

[Tornerosa]

Mens vi snakker om det.... Han har svart. Det har kommet en e-post fra ham. Jeg tør ikke åpne.

[¤flicka¤]

Mens vi snakker om det.... Han har svart. Det har kommet en e-post fra ham. Jeg tør ikke åpne.

Du må åpne. Etterpå tror jeg du kommer til å vite mye bedre hvor landet ligger mellom deg og ham. På godt og vondt.

Og i tillegg så slipper du de nitidige analysene, skulle tro dette var Samliv og relasjoner

[Tornerosa]

Hei Tornerosa!

Fint å høre fra deg!

Så spennende med xxx xxxx xxx hørtes lurt ut!

Vært på bryllup i helga til Xxxx søskenbarn sørpå! Kjørte om Xxxx og så det var Xxxs, tenkte at du sikkert var der!

Veldig fint bryllup!

Fått meg kjæreste, Xxxxx, hun var også med.

Har det fint, 2 uker til ferie! Gleder meg! Skal være litt hjemme og så skal vi til Danmark, leid hus sammen Xxxxx og familien! Det blir bra!

Ønsker deg en riktig god sommer! Håper du får det fint i Italia!

Hilsen fra Xxxxxx

[¤flicka¤]

Målløs. Ja, nå er det vel ingen tvil. Landet ligger, og vel så det.

På sett og vis er det greit å få det levert sånn. Altså ikke greit som i at det føles greit, for det gjør det jo ikke og det vil det aldri. Men greit som i at du ikke kan regne med noe fra den kanten, da vet du iallefall hva du har å gå ut i fra.

[Gjest Miss O'Hara]

Det jeg synes er mest merkelig nå (for jeg har vært inne på et par ganger tidligere at dette kunne være en mulighet, at han hadde fått dame) er alle de referansene du mener har bekreftet ham. Deres felles kjente, familie, alle sammenhenger hvor du føler alt bekreftet din opplevelse av det dere delte. For jeg tenker; om jeg hadde vært vitne til en venninne så betatt i en mann som du var, og jeg hadde visst at han gjorde det han gjorde, så hadde jeg pokker ikke hatt mage til å ikke si det til henne.

At en forvirret mann (som han har vært i denne prosessen) kan gjøre noe sånt er jeg dessverre ikke veldig overrasket over, men at dine såkalte venner og kjente, som du til og med har snakket med underveis om dette, ikke har nevnt noe i det hele tatt - det bør det være en veldig god forklaring på.

[Gjest Miss O'Hara]

Jeg kan tenke meg du sitter med et par spørsmål nå. Som f.eks. når dette skjedde, hvordan det skjedde, hvordan han kunne fortsette å ta kontakt på Fb (men kan det ha vært et forsøk på å innlede en "lett" samtale for å fortelle om det?), hvem hun er, og tusen til.

Som utenforstående har vi selvfølgelig bare hatt din subjektive del av historien, noe som alltid gjør det til lite eksakt vitenskap å forutsi handlingsmønster, men som du har påpekt så har slektninger osv blitt involvert, noe som for ethvert voksent menneske er en indikasjon på hvor seriøs man er.

Jeg kan faktisk tro på at feil tid kan ødelegge for noe som ellers kunne vært veldig fint, enten det er det som har vært forklaringen her eller ei. Men når det skjer det som skjer nå, så håper jeg du ikke vil være så rask til å utelukke andre gode mennesker i livet ditt fremover, for det finnes menn som er i enklere situasjoner enn han, og som kan være det du leter etter, selv om de ikke kommer ramlende på årlig basis. Det trenger ikke gå fire år til neste gang. Kanskje han her var din (om enn litt brutale) rebound, den som kommer etter et stort brudd, men før et nytt bestandig forhold, for å vise deg at det er mulig?

[Fresi]

Landet ligger, og vel så det.

Det kan man si.

Hvordan går det med deg, Tornerosa?

[Kosemose]

Å... Fader, nå fikk jeg skikkelig vondt i magen. Er ellers veldig enig med kloke Miss lenger opp her. Hvorfor har ingen fortalt om dette, hvorfor har ingen hintet? Hvorfor har de mast om at det er dere to osv... Hva med hun som lokket med single damer på fest, hvorfor kom det ikke opp da, hvorfor har han ikke sendt deg en e-post der han skriver "jeg vil du skal høre det fra meg først, jeg har fått meg kjæreste"??? Istedenfor disse tafatte forsøkene på kontakt, og før du fikk motet deg opp til å sende ham en mail med hjertet ditt på et fat. Er lei meg for at jeg var med og oppmuntret deg til å sende e-post til ham, samtidig må det være bra at du omsider fikk vite det, at du slapp å treffe de på byen sammen, og at du slipper kaste bort mer tid på å drømme om dere to. Og enig med Miss i at dette kanskje var din rebound. Nå er du kanskje klar for det ordentlige forholdet ditt.

Denne mannen har ikke vært god for deg på noen som helst måte. Greit at han er en drøm å være sammen med når man er sammen med ham, men han har jo ikke ryggrad til å oppføre seg ordentlig mellom slagene.

[Tornerosa]

Sitter da her, fortsatt i pysj. Jeg skulle jo avgårde på jobb, liksom.

Ang. alle de andre, de som kjenner oss begge to; ingen har visst. Er ganske sikker. Altså, i hvertfall ikke de som jeg kjenner best, de treffer ham ikke så ofte, de vet ikke så mye om hans geskjefter. Ingen har visst, ergo har ingen kunnet fortelle meg. Og på den tiden, i vinter, var jo situasjonen en annen. Da visste alle, men de visste om OSS. Det var jo oss da. Jeg tror at den nye kjæresten er en kollega av ham, har dedusert meg fram til det, jfr. navn og facebook. Ergo tror jeg heller ikke at det har vært spesielt offentlig på andre hold, på jobben, f.eks., særlig da iom at en annen kollega skrev det om single damer på festen. Det har nok vært ganske hemmelig. Møtte en kollega av ham på byen for et par uker siden, han kan jo ha visst, men har nok i såfall ikke følt at det var hans jobb å opplyse meg.

Det er rett og slett ingen rundt meg som har visst, det er jeg ganske sikker på. Jeg tipper at noen og enhver fikk seg en overraskelse i dette bryllupet han var i på lørdag, da han kom med partner. Jeg får nok vite etterhvert, om andre har visst før da.

Ang. mailen jeg sendte - den var ikke hjertet mitt på et fat. Den var ganske nøytral, og avsluttet med at jeg gjerne møtte ham igjen. Ikke noe mer enn det. Sånn sett føler jeg meg ikke dum eller noe sånt. Men jeg synes jo han er ganske nonchalant når han sier "fått meg kjæreste", som om han fortalte hva han hadde spist til middag, liksom. Som om ingenting hadde skjedd. Jeg tenker han slet litt med å sende den e-posten. Jeg regner med han følte seg litt dum, slem, at han har litt dårlig samvittighet. Kan ikke skjønne annet.

Ja, sitter igjen med tusen spørsmål. Regner med at han har kjent denne nye kjæresten en stund, ettersom det ser ut til at de har samme arbeidsplass. Tror nok ikke de jobber samme sted, men i samme system. De KAN ha blitt kjent nå i vår, også. Men merkelig hvordan han kan være SÅ på, så overbevisende, deretter si at han ikke greier, og SÅ igjen hoppe på noe seriøst. Seriøst nok til at han inviterer vedkommende med i bryllyp. De må jo ha vært sammen en stund, med andre ord. Og det er bare fem måneder siden han ringte meg og ga meg avskjed på grått papir.

Regner med at det blir et tema når jeg reiser bort den 14. Da treffer jeg en link mellom oss, som var i bryllupet. En som har kjent ham i førti år.

[Emile]

Huff, Tornerosa, så kjipt.

Men som andre her sier, nå er det "bare" å gå videre.

Synes også det er utrolig rart at ingen har sagt noe??!

[Tornerosa]

Synes også det er utrolig rart at ingen har sagt noe??!

Ingen har hatt noe å si, ingen har visst. Jeg er helt sikker. Det er tross alt ikke slik at vi har felles bekjente vi begge omgås regelmessig. Så tette bånd har vi ikke.