Et sus som over furukrona kom

[Kosemose]

  Tornerosa skrev (På 21.6.2011 den 6.02):

Men det er i hvertfall ikke mandag lenger. Det er da noe.

Her gjelder det å ta vare på de små gleder i livet! Satte en pluss på den likegodt jeg

[Gjest MorAase]

  Kosemose skrev (På 20.6.2011 den 21.26):

Nok en lurendreier som krysset min vei... Tror jeg går rundt med en lurendreier-magnet

De fleste mennesker er lurendreiere når det handler om dette temaet.

[Klips]

Er så glad for å vite at du har en god fastlege midt oppe i alt dette

[Tornerosa]

  pøbelsara skrev (På 21.6.2011 den 10.09):

Hm. Hvis det første som slår deg når du får post fra sjefen er at du blir sagt opp, så er du virkelig ikke på et bra sted i yrkeslivet ditt.

Jeg skulle ønske du kunne få deg en ny jobb. Jeg ser fordelene med den jobben du har, men tenker at et hyggelig arbeidsmiljø med kule kolleger hadde vært gull verdt for deg nå. Selv har jeg både kolleger, kontor, spennende fellesskap og muligheten til å jobbe hjemmefra/fleksiblelt, og det er virkelig gull verdt.

Det er hva jeg trenger. I en annen situasjon hadde jeg taklet nåværende jobb annerledes, men nå har jeg jobbet på denne måten i...ni år, faktisk. Som en ensom ulv.

  Kosemose skrev (På 21.6.2011 den 15.14):

Her gjelder det å ta vare på de små gleder i livet! Satte en pluss på den likegodt jeg

Takk! Jeg får jo aldri noen plusser, jeg er jo omtrent aldri utenfor her, og jeg har skjønt at plusser er veldig viktig!

  MorAase skrev (På 21.6.2011 den 17.19):

De fleste mennesker er lurendreiere når det handler om dette temaet.

Nei, uenig. Utdyp.

  Klips skrev (På 21.6.2011 den 19.29):

Er så glad for å vite at du har en god fastlege midt oppe i alt dette

Ja, han er fabelaktig. Han var lenge bare "legen min", men nå begynner jeg å se et... menneske. Hehe, det hørtes teit ut. Men jeg kommuniserer veldig bra med ham, føler jeg, og da blir han liksom mer levende på en måte. Jeg snakker ikke lenger til ham, men med ham.

Skallebank igjen. Tror det er pga vinden, har alltid fått hodepine av vind, siden jeg var liten. Og i dag har jeg vært... Jeg husker ikke! Må sjekke mobilen.

Jo, jeg var hos legen. Jaggu, jeg hadde glemt det! Det har definitivt skjedd noe rart med hukommelsen min... (Tipper det er en slags bivirkning. Kommenterte forresten til legen at jeg har fått så trøblete hud etter jeg begynte å ta medisinen, og han sjekket katalogen sin. Skumleste bivirkninger, og sa med en liten latter: "Og gjesping!" Og det stemmer! Jeg gjesper mye mer enn normalt, ikke bare når jeg er trøtt. Det er som om det har skjedd noe med hals/svelg/tunge/kjeve, og jeg føler behov for å gjespe mye.) Men nå husker jeg altså, var hos legen, deretter en runde med ærender på Solsiden, brukte over 1000 kroner på shampo, balsam og hudkrem. Men håret mitt trenger det. Jeg kan ikke bruke Rema-sjampo lenger.

Og nå tør jeg ikke sjekke konto.

For jeg orker ikke se at det fortsatt ikke har kommet noe penger inn, ikke lønn, ikke sykepenger, ikke aap.

[Tornerosa]

Mista siste tyve minutter av FF. Hadde satt på opptak på en annen kanal, og noe skjedde da opptaket begynte. Ettersom FF hadde stått på pause i tyve minutter, hoppet plutselig kanalen til real time.

Farsken.

[Kosemose]

  MorAase skrev (På 21.6.2011 den 17.19):

De fleste mennesker er lurendreiere når det handler om dette temaet.

Ja, det har jeg også funnet ut. Derfor skal jeg vente og vente og vente. Helt til en ikke-lurendreier dukker opp. Lurer på om jeg skal finne meg en hobby i mellomtiden? Makramé eller scrapboking eller fingerhekling? :gjeiper:

Plusser er viktig Tornerosa, de definerer hvem og hva du er. Jeg f.eks har over tusen, og føler meg hel og flink.

(kødda)

Endret 21. juni 2011 av Kosemose

[Gjest MorAase]

Siden vi er i skrytemodus så vil jeg påstå at min pluss/innlegg rate er nesten uslåelig

Men for å utdype...

De fleste mennesker ønsker å dele livet sitt med noen. Det gjør at en føler seg hel som menneske, og det er en fin følelse å ha. Derfor jobber de fleste av disse igjen ganske så intenst, bevisst eller ubevisst, for å oppnå denne O'lykke. I denne prosessen mister de fleste av disse igjen totalt gangsynet og forleder seg selv, og andre, til å tro at DETTE er den gangen lykken er funnet. Ergo så blir de fleste lurendreiere når det kommer til kjærlighet og partnerkap og slik. Det er også et problem i det hele at de færreste virkelig vet hva det vil si å elske. Ikke være glad i, men å ELSKE. Legg så til at for mange nøyer seg med "godt nok" og så er lurendreieriet komplett.

[Kosemose]

Oi, M.Å. har pluss på over to tredeler av innleggene sine, det er ikke verst, tyder å at hun ikke sier så mye, men at noen liker det lille hun sier

Endret 21. juni 2011 av Kosemose

[Emile]

  MorAase skrev (På 21.6.2011 den 22.05):

Siden vi er i skrytemodus så vil jeg påstå at min pluss/innlegg rate er nesten uslåelig

Men for å utdype...

De fleste mennesker ønsker å dele livet sitt med noen. Det gjør at en føler seg hel som menneske, og det er en fin følelse å ha. Derfor jobber de fleste av disse igjen ganske så intenst, bevisst eller ubevisst, for å oppnå denne O'lykke. I denne prosessen mister de fleste av disse igjen totalt gangsynet og forleder seg selv, og andre, til å tro at DETTE er den gangen lykken er funnet. Ergo så blir de fleste lurendreiere når det kommer til kjærlighet og partnerkap og slik. Det er også et problem i det hele at de færreste virkelig vet hva det vil si å elske. Ikke være glad i, men å ELSKE. Legg så til at for mange nøyer seg med "godt nok" og så er lurendreieriet komplett.

Jeg tror faktisk at svært mange vet hva det vil si å elske, men at man ikke alltid får det til i praksis. Vi er mennesker jo!! Skrudd svært rart sammen til tider.

Jo, jeg kan også undre meg over enkelte par, lure på hva som gjør at akkurat de to er sammen, men å konkludere med at de har gått for "godt nok" blir litt feil for meg. Selvfølgelig, holder man sammen pga praktiske årsaker som for eks penger eller barn, så må jo det være nitrist. Lidenskap må det være!

Å føle seg hel som menneske..jaa, joo.. Vet ikke jeg..jeg føler meg like hel nå når jeg har kjæreste som jeg gjorde da jeg var singel. I syv år, that is. Men jeg er mer glad, har det mer morsomt og har mer lystbetonte innslag i hverdagen, og det er herlig.

Men å være enehersker i så mange år gjør noe med deg, dvs meg, men det er en helt annen story..

[Gjest Miss O'Hara]

  Sitat

Jeg tror faktisk at svært mange vet hva det vil si å elske, men at man ikke alltid får det til i praksis. Vi er mennesker jo!! Skrudd svært rart sammen til tider.

Og det er vel der lurendreieriet kommer inn det er en kjensgjerning at man er best på selvbedrag, og alle har sin livsløgn. Jeg tror ønsker og behov kan få det til å gå i ball for noen og enhver. Uten at jeg mener folk er helt uforskyldte alltid, når de sårer andre, men vi er nå engang mennesker, med ulike forutsetninger og ikke minst ulik grad av selvinnsikt. Hvem skal man være forbanna på når man er "blitt utsatt for" et menneske uten selvinnsikt? Den andre som ikke vet bedre eller seg selv som lot seg bli dratt med i noe uten å se skriften på veggen, fordi man ønsket så sterkt?

Jeg tror det er lurt å være hel selv før man finner noen, i hvert fall. Da blir "hel" plutselig en helt annen likning

Endret 22. juni 2011 av Miss O'Hara

[Tornerosa]

Kloke kvinner og menn...

Med lurendreier forstår jeg en som med viten og vilje lurer andre, og det tror jeg som oftest ikke er tilfellet. Dårlig dømmekraft, man vil mer enn man greier, man elsker men slutter å elske... Ja. Men jeg tror de færreste bedriver direkte lurerier.

Jeg gir meg i hvertfall ikke.

Drømte om Mmannen i natt. Så ham i en laaaang reklamefilm (aner ikke for hva, den var veldig merkelig). Mener jeg først så den på Facebook, men etterhvert var det visst på en større skjerm. Tror det hele startet med et opptak fra en jobbkonferanse, det satt en del mennesker i et rom og hørte på en foreleser, det hele var filmet fra bak tilhørerne. Mmannen var der, kledd i hvitt, og han hadde halvlangt, bølgete hår(!). Så endret filmen seg og det hele ble teatralsk. Mmannen, da man så ham forfra (eller fra hans høyre side, var det visst), var sminket til det ugjenkjennelige, kunne minne om Rock 'n Roll Wolf. Så snakket jeg med en fyr som hadde vært regissør på reklamefilmen, han sa at det ikke var Mmannen. Jeg insisterte. Ok, da, det var ham på deler av filmen, men mot slutten av det en annen som bare lignet på ham. Og denne fyren fikk jeg også se live, han lå på en sofa i fosterstillig, han var ikke lik i det hele tatt, og minst tyve år yngre.

Og så var det en annen drøm, masse folk og greier, mye som skjedde, og så var det en fyr som det visstnok var meningen at jeg skulle bli kjent med. Han hadde mørkt hår, neste svart, tettsittende øyebryn, lys hud og begynnende måne, var ganske liten. Han lignet fælt på en fyr jeg kjenner, men det var ikke ham. Husker jeg tenkte at han var altfor lik denne fyren, at jeg ikke greide å ikke tenke på denne andre når jeg så ham. Men det var en viss spenning inne i bildet, samtidig med skepsis fra min side.

Så kom det til at han skulle bli med meg, Emile og en jente på 15 år på en tur neste dag. Merkelige greier. Husker vi satt på et tog av noe slag (så i et øyeblikk min onkel og tante på over 70, de satt i to seter høyt oppe på veggen i toget og så kjempefornøyde ut), tror ikke fyren var der, bare oss tre damene, og vi snakket om at vi burde ha bekreftelse fra foreldrene til jenta om at hun fikk være med oss. Så husker jeg et annet glimt; at den mørkhårede kom bak meg og la den ene armen rundt livet mitt og sa lavt at han skulle ha snakket mer med meg, men ikke hatt tid.

Tror forresten ikke det var i natt at jeg drømte dette, men i dag. Sov fra ni til elleve. Nå har mams og paps vært innom, de tok med masse bagasjestæsj for oss, skulle kjøre sørover. Da blir det enklere for meg på søndag, da jeg reiser avgårde med fem unger. Mindre bagasje, bra.

Nå... Hente minsta på skolen snart, vi skal høre om nabodama kan klippe henne. 10-åringen har time hos frisøren på senteret senere i dag. Spent på det, hun har meget bestemte meninger om hvordan hun vil se ut på håret.

Og resten av dagen... Minsta får venninnebesøk.

Fortsatt vondt i hodet.

[Tornerosa]

Enda en time på puta.

Sjakktrekk å plassere de fem ungene foran Pusur-film.

[Tornerosa]

Og enda tre kvarter på puta...

Er så lei og sliten av rettferdighetstyrraniet. Ungene. Det milimetermåling på absolutt alt, og hysteriske anfall dersom de opplever noe som urettferdig. Eldste og venninnen begynte å snakk om overnatting i kveld (hos venninnen), og jeg sa i utgangspunktet nei, det er skole i morgen. Riktignok siste skoledag, men likevel. Oppfordret venninnen til å spørre hjemme om det kunne passe i morgen i stedet. Men så ringte hun, og kunne etterpå triumferende si at moren sa at det var ok - i kveld. Jeg orket ikke protestere. Jeg tenkte heller at et barn mindre i kveld, et barn mindre i morgen tidlig - strålende.

Så kom minsta hjem fra sin venninne, sammen med venninnen som bare skulle følge henne hjem. Og klikker fullstendig. Det er sååå urettferdig, hun skal også overnatte, eller ha overnatting, hyl og skrik og brøl, slo meg, kalte meg "feite gris". Jeg sendte venninnen kjapt hjem, fikk avgårde eldste. Minsta stakk av, ut. Eldste ringer og sier at minsta følger etter dem. Jeg gikk og la meg. Sovna, vel vitende om at minsta ikke kom til å følge etter dem hele veien. Og ganske riktig, hun kom snart tilbake, trampet opp trappa og satte seg på stua. Etter nok et par seanser, roet hun seg. Og var så gullig som bare det da hun la seg.

Sånn, da har jeg angitt min lille engel, verdens beste knusegode brunette.

Nå utmattet, orker ingenting. Burde, burde og burde. Men.

[Tornerosa]

Jeg har sovet tre ganger i dag. Og er nå trøtt som fy, igjen.

Alt er sjekket, blodet mitt er eksemplarisk. Det må være psykisk. Blir ekstra trøtt av utfordringer, av ting som ikke burde være utfordringer men som er det, av mas, av plikter, av å tenke på det jeg burde gjøre. Av å tenke på at jeg ganske snart må ut av min boble, jeg må igjen begynne å ta meg sammen.

Ta meg sammen. Synes ikke jeg har gjort annet de siste årene.

[Tornerosa]

Har vært hos min venn kiropraktoren. Når jeg finner min Mann, skal han ha slike armer som han har. Ikke kiropraktorhender - det må han forsåvidt også gjerne ha - men armer. Jeg oppdaget armene hans i dag. Slanke, men sterke, hud som er naturlig gylden i fargen, og med relativt lite hår på.

Vet ikke om jeg greier å holde meg våken i hele dag, heller. Er så uendelig trøtt. Jeg sov greit i natt, egentlig. Og altså tre ganger i går. Mange burde i dag, men utsetter bittelitt...

[Tornerosa]

Til søvnloggen: 5 timer.

[Tornerosa]

Ikke trøtt. Selvfølgelig.

Kommet litt i gang med pakkingen, men fortsatt to hele dager igjen, tror jeg har kontroll. Men sommerklærne mine... Borte. Dvs. jeg finner én liten kasse, men det må da være noe mer? Og så ser jeg at jeg ikke har stort av campingklarerte klær. Bare byklær, bare stæsj, altfor lite sporty og robust. Blonder og rysjer og sarte stoffer er ikke helt greia her. Må ha knebukser og t-skjorter, joggebukseting. Hm. Det spørs om jeg må ta en titt i et par butikker i morgen. Etterpå.

For i morgen skal vi på møte, vi tre.

Tenker å stå imot alt press om overnattingsgjester i morgen, jeg vet det kommer. Men jeg orker ikke. Da slår rettferdighetstyranniet inn igjen. Dessuten sovner de jo aldri. Føler jeg har matet halve nabolaget de siste ukene, det har vært ekstra unger her nesten hver ettermiddag. I evigheter.

Om drøye åtte døgn forlater jeg ungene, og ser dem ikke på fire uker. Vet ikke helt hva jeg føler i den forbindelse. Skrekkblandet fryd, kanskje. Men skulle ønske jeg fikk sett dem et par-tre dager halvveis i perioden... Tror tiden kommer til å gå rasende fort, egentlig.

Og snart skal jeg sende Brevet. Som jeg enda ikke har en galant avslutning på. Kanhende den får stå som den er.

[Chica]

Ta 3 betal for 2 på Stormberg idag og imorgen

Har funnet fram alt hva jeg eier av regnklær og ullundertøy jeg nå, skal tilbringe store deler av helgen utendørs...

[Tornerosa]

Akkurat, men nå har jeg brukt alle pengene mine...

Minsta ville på SFO likevel, så 10-åringen og jeg dro på shopping. Litt til minsta, litt mer til henne og mest til meg. Nå kan jeg campe i en måned, minst... I hovedsak HM, dessuten litt Cubus. Handler aldri på Cubus ellers, men jeg fant da et par overdeler og noe småsporty nedentil.

Nattens drøm sitter fortsatt i kroppen... Jeg var inne i en kjempehøy bygning, ingen vanlig bygning, det var en blanding mellom... Nei, kan ikke beskrives. Men konstruksjonen var litt skjør, alt var slitent og gammelt, man kunne se ut i alle retninger, rett ned på en fremmed by, masse bjelker, mange av dem hang og slang og så ut til å kunne falle ned når som helst. Ting svaiet, og det var høyt, høyt over bakken. Sånn type Twin Tower, nesten. Det var masse folk der, blant annet C, en venninne jeg ikke har sett på et par-tre år. Flere av "mine" var der inne, men på det tidspunktet var det ikke noe tema hvem det var. Jeg følte meg utrygg. Med ett tenkte jeg; nei, dette går ikke, her kan jeg ikke være, jeg må komme meg ut så fort som overhodet mulig, her kan det skje en katastrofe. Og vi løp, C og jeg, løp ned trapper, klatret, tildels på innsiden av bygningen, til dels på utsiden, kom oss ut på gaten og fortsatte å løpe. Så snur jeg meg, og ser at bygningen holder på å kollapse. Og så raser den sammen, i en gedigen støvsky. Jeg ble iskald, glovarm, kvalm, svimmel. C og jeg satte oss ned ved et bord midt i gaten, vi hadde utsikt mot den raserte bygningen i enden av gaten, det satt flere folk der. Husker fortvilelsen, nå ble det et tema hvem som hadde vært der sammen med meg, og det var i hvertfall mine foreldre og min søster med tre barn. Mine egne to var ikke i min bevissthet, ingenting handlet om dem. Vi satt der en god stund, jeg var vettskremt og livredd, så sier én eller annen, tror ikke det var C, at "der kommer faren din og tante Borghild!" Tante Borghild var min fars tante, hun døde for 4-5 år siden. Og der kom de, jeg løp min far i møte og kastet meg i armene på ham, klemte ham flat, var så lettet. Og så spurte jeg: Hva med mamma? Hva med søster og ungene hennes? Men han bare så på meg, trist, han hadde ikke sett dem. Og nå var det ganske lenge siden kollapsen, jeg konkluderte med at de ikke hadde kommet seg ut. Iskald, alt snurret.

Og så våknet jeg, heldigvis.

Orker ikke spekulere i hva drømmen kan ha betydd... Har en liten en bak øret som antyder noe, dog.

10-åringen og venninne har grodd fast bak pc'en. Jeg burde hentet minsta, men har mest lyst til å legge meg nedpå en times tid. Spørs om det blir godtatt, sure miner om jeg kommer sent.

[Kosemose]

Woha, ut på camping i sporty tøy?! Dere skal først campe, så skal du sydover? Passerer du meg og Ellevill på din vei? Jeg er i allefall hjemme noen uker til før jeg skal innta et sommerhus i Provance (og der skal jeg spise på meg alle de kiloene jeg har klart å kvitte meg med de siste månedene! Bare fordi jeg ikke kommer til å klare å la det vær' )

Brevet ja, du har ikke fått noen pluttselig innsikt ang Den Perfekte Slutt? Jeg har jo sagt mitt, sier det gjerne igjen hvis du trenger, før du sender.

Fredagskveld-klem!