Gå til innhold

Et sus som over furukrona kom


Tornerosa

Anbefalte innlegg

Gjest Miss O'Hara

Det er egentlig det jeg mener, hvordan beskytte seg selv? Kan man gjøre det? Jeg tror ikke det. Enten kan du beskytte deg selv - hvilket vel ville bety å la være å skrive. Eller så kan du si det som det er, og se hvor det fører hen. Tørre å få svaret i fleisen uansett hva det måtte være. Jeg tror ikke det kan være annerledes. Sjokket kan uansett ikke bli verre. Det kan ikke bli mer uønskelig enn det er nå. Vel, kanskje hvis han har funnet seg dame. Det ville være en fiffig vri, men det ville være absolutt best å få vite det, da. Fra han, heller enn å ramle over dem på byen, for eksempel.

Vreng innsiden ut og la det stå til nå mens du kan. Det kan egentlig ikke bli så veldig mye verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ser fæl ut. Jeg ser virkelig fæl ut. Synes jeg. For det første må jeg ha lagt på meg minst fire kilo, kanskje sju, siden... Siden mars. Siden jeg begynte å ta Cipralex, faktisk. Og alt på mage, rumpe og lår, selvfølgelig. Og siden jeg begynte å ta Cipralex har dessuten huden min oppført seg merkelig. Skulle tro jeg var tenåring, får stadig små urenheter i huden, føler meg rødflekkete. Og noen ganger dypere underhudsbetennelser som trenger uker på å forsvinne. For å etterlate rødt.

Håret mitt er umulig. Det burde sikkert vært klippet, det har ikke sett en saks på... Tja, sikkert et par år. Har prøvd å ta litt tupper selv, men det blir nok litt halvveis.

Føler meg virkelig lite fin. :(

Lurer på om jeg skal klippe meg. Kort. Noe bob-aktig, noe sånt http://www.hairfinder.com/celebrityhairstyles/sienna-miller.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Miss O skrev (På 17.6.2011 den 9.23):

Det er egentlig det jeg mener, hvordan beskytte seg selv? Kan man gjøre det? Jeg tror ikke det. Enten kan du beskytte deg selv - hvilket vel ville bety å la være å skrive. Eller så kan du si det som det er, og se hvor det fører hen. Tørre å få svaret i fleisen uansett hva det måtte være. Jeg tror ikke det kan være annerledes. Sjokket kan uansett ikke bli verre. Det kan ikke bli mer uønskelig enn det er nå. Vel, kanskje hvis han har funnet seg dame. Det ville være en fiffig vri, men det ville være absolutt best å få vite det, da. Fra han, heller enn å ramle over dem på byen, for eksempel.

Vreng innsiden ut og la det stå til nå mens du kan. Det kan egentlig ikke bli så veldig mye verre.

Ja, det hadde vært det verste. Den tanken har jeg faktisk ikke tenkt engang. :overrasket: Det ville føles som et svik, faktisk. Si at han egentlig ville ha meg, men at det var feil tidspunkt. Og så, kort tid etter, likevel etablere et forhold.

Men jeg betviler sterkt at det er tilfellet... Han hadde jo knapt tid til å puste. Jeg tror han lærte av det som skjedde, jeg tror han innså at han ikke hadde kapasitet og mulighet. Han er tross alt perfeksjonist. Det skal være riktig på alle måter, han er litt svart - hvit sånn.

Jeg kan beskytte meg selv ved å aldri mer ta kontakt, eller i hvertfall ikke før jeg blir...åtti. Men igjen - hva mer er der å tape?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg er så sint pga. det der med den gule liljen! :kjefte:

Lei meg.

Dro på Plantasjen for å kjøpe en ny, men det var tomt. Kjøpte i stedet et brett med jordbærplanter som jeg ikke har noe sted å sette.

Mottatt mail fra noen som syter, mener det har skjedd en misforståelse. Neida, ingen misforståelse. Men de må da for pokker respondere, det er nå snart tre uker siden jeg først etterspurte repsons. Og så, etter gjentatte purringer tar jeg meg en liten frihet, og DA kommer de på banen! Og roper opp om misforståelse. Tufser. :forvirret:

Hilste dessuten på de nye naboene, de har unge på 2.5 og ny i magen. Blitt mye smått på rekka den siste tiden. Og han på enden skal flytte om et år, det blir vel flere krapyl da. Greit nok, men hadde vært kjekt med unger på alder med mine. Eller en singel kjekkas, selvfølgelig.

:Gjesp:

Da kommer minsta snart, med overnattingsvenninnen. Jeg gruer meg. Det kan bli krangel mellom mine to, det kan bli sinneutbrudd på minsta. Det kan bli litt av hvert. Nervøs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da vet jeg hvordan svidd mikrobølgepopcorn lukter, når det har stått litt for lenge i en kasserolle. :sprettoy: Jeg lurer faktisk på om det brenner nedi kasserollen under lokket, tør ikke se etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minsta hadde plassert to store, hvite steiner ved blomsterbedet, på kanten. På den samme kanten som den gule liljen stod. I går var det garantert to steiner der, det husker jeg. Nå er det bare én. Den andre må ha forsvunnet samtidig med liljen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest MorAase
  Tornerosa skrev (På 17.6.2011 den 7.48):

Brevkladd mottaes med takk... :sjenert:

Ok, da kommer et ukast til en start. Etter starten, om du velger å benytte den, kan du slenge på rosa kliss om nødvendig.

Hei!

Jeg vet ikke hva som gikk galt, eller hvorfor det gikk galt. Ikke egentlig... Selv om det opptar mye av min tid å tenke på det som var så er det nok ikke noe fasitsvar å finne der. Det gjør vondt, og det er leit at ting er som de er. Det er ikke sinne eller bebreidelse som har ført til at jeg har "oversett" det du har skrevet til meg på Facebook, men et stort behov for å beskytte meg selv. Ja, du er savnet.

Det er ikke helt klart for meg hva jeg vil med dette brevet. Men noen ting gjenstår nok å bli sagt. Som for eksempel at jeg krevde aldri, og ville aldri krevd, å være den første i ditt liv i ett og alt. Det var, og er (om en skal være direkte og ærlig), aldri et ønske om å være annet enn den kvinnen du tenkte først på når det var rom i livet ditt for å tenke på en kvinne. Det alene ville vært trygghet nok for meg. Det ville vert perfekt nok for meg.

Hører rykter om at du har fått en ny stilling. Gleder meg på dine vegne for det og håper du vil trives :) Osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MorAase

Han har ikke etablert nytt forhold, da ville ikke single damer kommentaren kommet på KG.

Uansett må poengt med brevet være å vise en åpen hånd for å komme inn i varmen igjen, uten å la seg selv bli en stakkarslig person. Om den åpne og utstrakte hånden ikke teas i mot så er det nok dessverre på tide å slippe taket fullt og helt og se seg minst mulig tilbake i den rettningen.

Og nei, du skal ikke ha noe kort hår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der var det noe materiale, ja. :) Flink, du. Synes å huske at jeg har lest et brev en gang, også...? Eller blander jeg med noe annet? Hm...

Skal jeg ikke ha kort hår? Hm igjen. Vi får se.

Ungene krever meg fortsatt, men gir lyd når kysten er klar for mer enn fem minutter på røven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med mora di, ikke klipp deg kort! Du kler håret ditt, basta bom.

Når det gjelder Brevet, er jeg litt usikker. Syns Mor hadde et veldig fint utkast, men usikker på om du bør være så informativ og si så mye i et sånt brev. Hva er det du vil oppnå med brevet? Hva skal komme ut av det i beste fall, håper du? Sett ord på det og skriv brevet med det for øyet. Tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fundert på dette brevet ditt (i mangel av et eget liv engasjerer jeg meg fullt og helt i ditt! :ler: ) og tenker at det kanskje er viktig at du ikke refererer så mye til det som har skjedd. Hvis formålet er å starte oppigjen en kontakt, kanskje begynne i det små, ikke full gass som sist kanskje (så er det å håpe at noen har lært noe?). Jeg tror at for mye utlevering av dine tanker og følelser, spesielt i fht det som skjedde i vinter, vil skremme ham bort eller ta fra ham lysten til kontakt. Hvis han er nogenlunde normalt skapt, så vet han at det ikke var greit, og han har dårlig samvittighet og føler at han behandlet deg dårlig. Det i seg selv er såpass ubehagelig å bli påminnet, at bare det kan være god nok grunn til å velge bort noen. Så jeg tror at et brev bør være fritt for hentydninger til det som var, dine tanker rundt det og at du kanskje ikke er på topp. Jeg tror at et evnt brev bør være vennskapelig, ta tak i "hvordan går det med ditt og datt og slik og sånn, jeg er så nysgjerrig på hvordan det og det gikk" (det er jo også Mor inne på), men jeg tror jeg ville droppet å si noe om at du ikke har svart ham på FB, eller noe som kan antyde at du grubler over hva som gikk galt sist. Jeg syns Mor sitt brev var kjempefint, så mener ikke å kritisere det, men er redd det vil bli et brev han leser, tenker over, og kanskje tenker han skal svare på, men som det koster for mye å ta tak i. Jeg tror ikke han kan stå til ansvar for det i vinter, jeg tror du må velge å akseptere at slik måtte han gjøre, også må du finne ut om du likevel er villig til å kaste deg i hulen enda en gang og forsøke å stable noe på bena med ham, vel vitende om hva du risikerer. Kanskje han er åpen for å være venn, vil det være nok for deg, osv osv osv i det uendelige. Men som sagt, skriv gjerne brev for å bearbeide det som skjedde, men skal du sende ham et brev bør det være bearbeidingsfritt. Trur eg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MorAase

Liker dine tanker Kosemose. Og ditt mot for å skrive så langt uten avsnitt i denne dagboken :lur: Jeg ser hvor du vil hen, og vil derfor forklare mitt utgangspunkt.

Jeg ville rett og slett vært for redd for vennefella med din tilnærming. Men så skal vi da ha i bakhodet at dette er fra mitt personlige ståsted, når Tornerosa bestemmer seg så må jo hun finne det som passer for hennes ståsted. Jeg er mer typen for HerHarDuDagenStatusOgDørenErEnnåÅpenMenIkkeFølNoePressKommerDuMegIMøte brev. Rett og slett for å se om det er noe å hete der. Får en ike nok respons så pakker en sammen dette kappitlet og beveger seg videre.

Men igjen, det er meg :)

NB! Ta høyde for en del hvis om og men i skissen ovenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  MorAase skrev (På 18.6.2011 den 9.35):

Liker dine tanker Kosemose. Og ditt mot for å skrive så langt uten avsnitt i denne dagboken :lur: Jeg ser hvor du vil hen, og vil derfor forklare mitt utgangspunkt.

Jeg ville rett og slett vært for redd for vennefella med din tilnærming. Men så skal vi da ha i bakhodet at dette er fra mitt personlige ståsted, når Tornerosa bestemmer seg så må jo hun finne det som passer for hennes ståsted. Jeg er mer typen for HerHarDuDagenStatusOgDørenErEnnåÅpenMenIkkeFølNoePressKommerDuMegIMøte brev. Rett og slett for å se om det er noe å hete der. Får en ike nok respons så pakker en sammen dette kappitlet og beveger seg videre.

Men igjen, det er meg :)

NB! Ta høyde for en del hvis om og men i skissen ovenfor.

Å.... jeg finner ikke klammene på Mac'en min :( tenkte jeg skulle quote innlegget over i flere omganger, nettopp for å få fine og ryddige avsnitt, men så finner jeg ikke klammer, bare parenteser, og det blir jo ikke det samme. Er det rett og slett færre taster på Mac enn på PC? :klø: for de er ikke her?

Er forøvrig enig med deg Mor, samtidig tenker jeg at når han først har vært forelska og glad i henne på "den" måten, så ligger det vel der, sånn at han like gjerne kan snuble i sin egen vennefelle, hvis du skjønner hva jeg mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ah, bra. :) Keep up the good work! :fnise:

Selv skal jeg nemlig ha besøk nå straks. ( :roll: )

P, skal svare deg snart. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, besøk. Og nå har'n gått. Jeg skal ikke si omsider, det var da hyggelig, men... :Gjesp:

Definitivt nix. Dessverre. Jeg er rett og slett avslått. Ingenting galt med fyren (ok, den parfymen var litt i overkant), han er da sånn rimelig kjekk, også. Men jeg befant meg klemt opp i mitt hjørne i sofaen hele kvelden. Han i midten, jeg i hjørnet. Jeg kjente på hele kroppspråket mitt at jeg signaliserte "ikke kom meg for nærme". Måten jeg snakket på, måten jeg ikke-flørtet på, måten jeg brukte blikket (egentlig ikke brukte blikket) - alt. Vi så en Almodovarfilm fra hylla mi, Brutte omfavnelser på norsk, sjekka et par småting på nett som førte oss over til andre ting og igjen andre ting, han prøvde å se på spotene i taket som har takka for seg (jeg tvang ham ikke!), men det er fortsatt mørkt, og han skal fikse noen utskrifter for meg, trengs en laserskriver til oppgaven.

Jadda. Ikke stort mer å si. Jeg er ikke moden.

I morgen skal jeg skrive Brevet. Kjempetusen takk for alle innspill! :klem:

Sola har forlengst stått opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
  Kosemose skrev (På 18.6.2011 den 9.06):

Hvis han er nogenlunde normalt skapt, så vet han at det ikke var greit, og han har dårlig samvittighet og føler at han behandlet deg dårlig. Det i seg selv er såpass ubehagelig å bli påminnet, at bare det kan være god nok grunn til å velge bort noen. Så jeg tror at et brev bør være fritt for hentydninger til det som var...

Ja, jeg tror også at brevet skal være "bearbeidingsfritt".

Men jeg føler meg liksom ikke helt... Ikke kreativ nok. Har ikke den rette inspirasjonen. Dvs., jeg vet at jeg skal skrive, jeg vet at jeg vil skrive, men det er skummelt. Det er tryggere å ha det foran seg, for da er det enda håp. Etterpå kan alt håp være ute.

Jeg drømte om ham i natt. Husker veldig lite, bare at jeg satt i et auditorium, et amfi, i bakre tredjedel av rommet, ytterst til høyre. Bak meg på skrå, på bakerste rad, der satt han. Med skjegg. Ikke bare sånn 3-5-7-dagers han nesten alltid har, men med masse skjegg. Husker bare at jeg håpet at han så meg. Og så husker jeg noe om at jeg befant meg i bare topp/overdel/genser og truse, at jeg hadde droppet å ta på bukse, jeg regnet liksom med at det var greit, at det ikke ville synes. Men så angret jeg plutselig, følte meg helt idiot. Og så var det noen andre, andre personer jeg snakket med, ble kjent med, kjente fra før, husker ikke. Men så var det noe som skjedde, noe flørting, en beiler jeg likte, noe fysisk kontakt, det kan ha vært Mmannen, men jeg husker ikke. Alt i alt var det en bra drøm, tror jeg. Irriterende å ikke huske.

Tok sin tid før jeg oppstod fra de døde i morges. Bursdag på eldste, ble avsluttet med kino. Minsta og jeg dro på samme film, Kung Fu Panda II, den var altfor skummel for henne. Satt på fanget mitt og gråt, store tårer trillet ned på halsen min. Vurderte å gå ut, men det nærmet seg slutten og jeg ville heller at hun skulle se at det gikk bra til slutt. I stedet for at det var det skumleste som satt igjen i hodet hennes. Verst var det da pandaen som baby ble etterlatt av moren sin, da ristet hun stille. Stakkar. :( Til og med 10-åringen syntes den var skummel.

Og jeg skjønte nesten ingenting av den. :klo:

Ingeniøren kom innom med kopiene han fikset for meg. Jeg ba ham ikke inn. Han er kjekkere enn jeg husket ham fra det første møtet for flere uker siden. Men det hjelper jo ikke.

Jo, det var Mmannen jeg drømte om i natt. Ble plutselig helt sikker.

I morgen, psykomotorisk først. Så kjøre til uti provinsen for å få konvertert dvd. Gir opp selv. Fikk det forsåvidt til til slutt, men noe stemmer ikke. Vet ikke om det er formatet, om det er tv'en min eller om det er konverteringen. Så nå gir jeg opp, og betaler heller. Deretter må jeg handle til i morgen ettermiddag, da skal jeg være uti gokk fra 14.30 til 19.30. I høyeste grad jobbrelatert, men ingen vei utenom. Gruer meg. Men skal heldigvis ha med ungene, det hjelper. Faktisk.

Liker ikke å kjøre dit, det er i nærheten av der Mmannen bor. Ikke så nært at det er fare for å møte på ham, men å kjøre den veien minner meg om...

:sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Kosemose skrev (På 18.6.2011 den 9.57):

Å.... jeg finner ikke klammene på Mac'en min :( tenkte jeg skulle quote innlegget over i flere omganger, nettopp for å få fine og ryddige avsnitt, men så finner jeg ikke klammer, bare parenteser, og det blir jo ikke det samme. Er det rett og slett færre taster på Mac enn på PC? :klø: for de er ikke her?

Er det disse klammene du mener? [ ]

Alt og parentes venstre/høyre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...