Et sus som over furukrona kom

[Kosemose]

Er Paul død?!?

Jaja, i såfall ville jeg hørt på MorAase

Og min erfaring med menn som vil være kamerat, er at det uten unntak er fordi de egentlig ønsker noe annet. Enten det eller de har vært homo. Skal ikke generalisere alle menn ut fra dette, men kjenner jeg syns litt synd på kona til Karsten her.

[Tornerosa]

Jeg tror Karsten vet hvor han hører hjemme. Jeg tror han har hatt sin runde hvor han har vinglet seg bort fra kona og kommet tilbake igjen. Jeg VET at jeg ikke ville tatt ham med meg hjem. Jeg VET at jeg ikke ville åpnet opp for ham emosjonelt, det kjenner jeg. Men ja, like fullt, jeg tenker også på kona. Selv om jeg vet at det "bare" er ganske uskyldig flørting som ikke vil føre til noe mer. Jeg setter meg i hennes sted, og vet at jeg ikke ville vært bekvem med tingene. Så kanskje er det korrekte å slutte å slenge på byen med Karsten. Men - jeg har et prosjekt på gang (dvs det er ikke på gang enda, men vil komme i gang, håper jeg) som vil involvere ham. Han har gjort noen grep, fått ja fra tre personer, det høres veldig spennende. Involverer dog ikke bare ham og meg, men mange fler. Det burde være ganske trygt, for både kona og i det hele tatt...

(Jeg vet ikke hvem eller hva Paul er... )

Men når det er sagt... Jeg har definitivt mannevenner som ikke vil noe annet enn å være venner. Barndomsvenn 1 og 2, f.eks. Og Mr. FrP.

Har vært hos venninne m/fam. Det er så koselig! Jeg kunne flyttet inn hos dem... Guttungene deres ser vi ikke stort til, men å prate og spise og skravle med venninnne og mannen, det er så utrolig behagelig. Liker dem så godt. Alt føles så...normalt når jeg er der. Syklet hjem i regnet, også behagelig.

Sommeren dro sin vei, tredve pluss for få dager siden, elleve pluss nå.

Og ikke trøtt, selvfølgelig. Husarbeid.

[Gjest MorAase]

R.I.P. Paul...

[Tornerosa]

Aldri hørt om denne Paul. Men så er jeg da heller ikke overvettes interessert i fotball...

Da har jeg bestilt time hos fastlegen min, på nett. Tirsdag om en uke. Fordi jeg trenger mer lobotomeringsdop, og fordi jeg skal jobbe. Er egentlig sykmeldt ut juni, men iom at jeg fra i morgen av (forhåpentligvis) kommer til å motta aap, har jeg ikke råd til å gå 100% sykmeldt. Dessuten... Jeg vil jobbe. Jeg vil faktisk det. Det har jeg jo villet mange ganger før, men... 40%, tenkte jeg. 40% jobb, 60% aap. En "trygg" tid nå på sommeren, det skjer ikke så mye. Men skulle gjerne hatt klarhet i diverse først, må få til et møte med NAV neste uke. I den grad noe som helst blir klargjort i møte med NAV. Har f.eks. denne ferien jeg skal ta ut. Er allerede trukket for ferien, så derfor skal jeg ha "betalt" ferie. Men så lurer jeg da, på om jeg vil få disse pengene uavhengig av aap eller ikke. Pluss at jeg lurer på mye annet.

Så veldig, veldig våken. Klokka er halv fire på morran. Hører på klassisk på radioen og rydder på kjøkkenet. I morgen skal jeg stå opp i rett tid, bare må. "Rett tid" betyr senest... Tja. Elleve.

[Tornerosa]

Og så skal jeg begynne å kladde brev. Brevet.

[Tornerosa]

Da er kjøkkenet strøkent... Jøje, jeg er jo rent manisk.

Overmodig nå, tusen planer. Rene nyttårsaften.

[Gjest MorAase]

1000 planer er nok overmodig ja I beste mening vil jeg råde deg til å ikke ha flere planer enn nødvendig, helst så få så mulig.

Det med jobb, det burde vi tatt en prat om utenfor her

Og Kosemose, du har rett i dine erfaringer. Det er nok slik at kvinner kan være venn med en mann, mens menn ikke kan være venn med kvinner. Ok, noe grovt sortert. Men det er grunner til at det er mange missforståelser mellom kjønnen i dette spørsmålet. Bare sjekk dette forum sine uendelig mange tråder om samme tema

Edit: Satte inn en "s" fremfor "amme"...

Endret 13. juni 2011 av MorAase

[Kosemose]

Tar tilbake det jeg sa om vennskap kvinne-mann, og morderere meg til å si at mannen som regel kunne tenkt seg noe mer, og i allefall at han som regel er tiltrukket seksuelt. Men jeg mener jo ikke at ikke vennskap med en kvinne uten at der skjer noe mer kan gi en mann noe, og at menn ikke også setter pris på vennskap. Pluss hva vet vel jeg om hva «alle menn» føler og tenker, jeg vet bare at jeg har blitt skuffet mer enn en gang over «vennskap» som egentlig bare var avanserte sjekkemetoder. Men skal ikke generalisere. Håper det er sol hos deg i dag, Tornerosa! (og hos deg, MorAase! )

Endret 13. juni 2011 av Kosemose

[Tornerosa]

Skynder meg bare å stemple innom, for å bevise at jeg er våken (og har vært det lenge, faktisk) og å konstatere at Kosemose bedriver morderering av seg selv!

[Tornerosa]

Jeg har skrevet i mange år før jeg ble redaktør - stort sett brei underholdning for folk flest. Uendelig mange episoder av kommerse tv-dramaer, konsulentjobbing og et par stillinger som manusredaktør.

= Hotell Cesar!

Som jeg aldri har sett så mye som én hel episode av...

[Tornerosa]

Jøss. Min søster er venn med min eks-svigerfar på Facebook.

[Tornerosa]

La meg halv fem. Klokka sju hadde jeg enda ikke sovnet. Mellom sju og ti sov jeg i ti minutter av gangen, vanvittig slitsomt, fullstendig anspent. Jeg tenkte på NAV og møtet jeg må ha i neste uke, jeg innredet rom og rev vegger og skap, jeg hadde dårlig samvittighet for akvariet og tenkte at jeg må selge skiten, jeg tenkte på legetimen jeg bestilte og beslutningen om å jobbe 40%, jeg innså at jeg må gjøre noe med mitt for tiden svært ensformige kosthold, tenkte på at 10-åringen må aktiviseres og beskyttes mot sukker, tenkte på kaffebesøket jeg har invitert til i ettermiddag (og angret), hørte på det evindelige regnet, jeg pakket kofferter til ferieturer og ungenes opphold hos faren, jeg regnet på penger og prosenter og trakk fra og la til feriepenger og skatt og i det hele tatt, funderte på hva som skal til for å få fikset taklyset i stua, dvs de langbente spotene. Osv, osv, osv.

Alt mens jeg spant mellom laknene, vred meg i alle retninger, fant ingen gode stillinger, det klødde over absolutt alt, jeg knep øynene sammen, munnen sammen. Prøvde å slappe av, men lyktes ikke. Til slutt fant jeg ut at jeg like gjerne kunne stå opp, da var klokka kvart over ti.

[Tornerosa]

1000 planer er nok overmodig ja I beste mening vil jeg råde deg til å ikke ha flere planer enn nødvendig, helst så få så mulig.

Det med jobb, det burde vi tatt en prat om utenfor her

Og Kosemose, du har rett i dine erfaringer. Det er nok slik at kvinner kan være venn med en mann, mens menn ikke kan være venn med kvinner. Ok, noe grovt sortert. Men det er grunner til at det er mange missforståelser mellom kjønnen i dette spørsmålet. Bare sjekk dette forum sine uendelig mange tråder om samme tema

Edit: Satte inn en "s" fremfor "amme"...

Planene legges ikke, de bare dukker opp...

Tar tilbake det jeg sa om vennskap kvinne-mann, og morderere meg til å si at mannen som regel kunne tenkt seg noe mer, og i allefall at han som regel er tiltrukket seksuelt. Men jeg mener jo ikke at ikke vennskap med en kvinne uten at der skjer noe mer kan gi en mann noe, og at menn ikke også setter pris på vennskap. Pluss hva vet vel jeg om hva «alle menn» føler og tenker, jeg vet bare at jeg har blitt skuffet mer enn en gang over «vennskap» som egentlig bare var avanserte sjekkemetoder. Men skal ikke generalisere. Håper det er sol hos deg i dag, Tornerosa! (og hos deg, MorAase! )

Jeg vet ikke, jeg. Jeg vet bare at jeg har, og har hatt, mannevenner som aldri har vært i nærheten av å antyde at de ville noe mer. Jeg tenker på Per og på Pål, og tenker at de aldri i livet ville satt vennskapet på spill ved å prøve seg. Men hva de tenker, eller kunne tenkt seg, vet jeg jo ikke. Men har jo også gjort meg samme erfaringer som deg, Kosemose, at vennskap har vist seg å være et sjekketriks. Men disse mennene jeg "alltid" har kjent, de føler jeg meg trygge på at kun er ute etter vennskap.

Sol, sa du? Særlig. Her har det regnet i et døgn uten stans. Har hatt det merkeligste vær de siste dagene, var jo så varmt for noen dager siden at det var nærmest tropisk. Og tropiske regnskyll, torden, lyn, storm. Temperaturfall og -stigninger som var helt vanvittige. Og nå stabilt tolv grader igjen.

[Tornerosa]

Tre.

Bør ikke være mer enn et par timer til ungene kommer hjem. Det gleder seg nok voldsomt, særlig eldste. Hun har ringt meg minst seks ganger siden fredag. En ordentlig mammadalt, selv om hun samtidig er "stooor" og i opposisjon, rekker tunge til meg, himler med øynene, gjør grimaser og forteller med hele seg at hun synes jeg er komplett dust noen ganger. Men så snart hun er borte fra meg noen timer, er det mammaaaaa... Det er jo litt koselig, selvfølgelig. Men bidrar til min følelse av dårlig samvittighet, selv om den er kraftig døyvet av... vet ikke hva. Er blitt flinkere til å drite i ungene, rett og slett. Misforstå meg rett. Blitt flinkere til å ta hensyn til meg selv. Som i går, jeg skulle jo egentlig kjøre ut til ungene, overnatte der sammen med dem til i dag. Men så fikk jeg den invitasjonen, og så tenkte jeg at pokker heller, dette vil JEG. De overlever uten meg et døgn til. Selv om dette er den tredje helge på rad at vi ikke er sammen. Det har aldri skjedd før. Og nå skal vi være sammen tjuefire timer i døgnet igjen, fram til 2. juli. Da blir det fire uker uten.

Fire uker, 4. Tjuesju døgn.

[Tornerosa]

Så typisk, jeg er jo egentlig kjempetrøtt. Men etter ni kvikner jeg til, og når det går mot midnatt, kommer lakenskrekken krypende. Men har den ubehagelige, nærmest surrealistiske natta friskt i minnet, så utrolig kjipt å ikke få sove, det er vel bare å se for seg morgendyna og karre seg i seng. Morgendyne og kveldsdyne, så uendelig stor forskjell. Morgendyne frister alltid mer.

Vurderer trening i morgen formiddag, faktisk. Drevet av fysioterapeut. Får se, har egentlig ikke lyst, men ble tipset av psykomotorikeren. Uansett, det er jo mye jeg ikke har lyst til og som jeg gjør likevel, så...

Og på ettermiddagen fest i skolegården, det betyr vel at jeg slipper middagslaging i morgen. Ikke spesielt glad i slike ting, føler meg alltid så malplassert. Selv om jeg i utgangspunktet er både utadvendt og sosial, jeg synes det er slitsomt. Og litt...kjedelig.

Åtte skoledager igjen. Én uke feriekoloni med fem unger. Fire uker alenetid. Jobb/ferie/lønn/aap, alt i det blå. Må ringe NAV i morgen. Igjen.

[Tornerosa]

Jeg får virkelig ikke sove. Nå har jeg vridd meg i senga i snart tre timer, nyttesløst. Like gjerne stå opp. Gå rundt enda ei natt, kanskje? Natt til i dag sov jeg jo nesten ingen ting. Hadde regnet med at jeg skulle slokne momentant da jeg la meg, men neida. Hjernen jobber på høygir. Planlegger, organiserer, tenker framover, bekymrer seg, tilrettelegger, finner alternativ.

Himmelen begynner å bli orange, fuglene er gale.

Som om det blir mulig å unngå å sove i morgen. Greide det greit i dag, man skulle jo tro at tre timer elendig og oppstykket søvn på toogtredve timer skulle kvalifisere til grei innsovning, men neida. Jeg drakk kaffe klokka seks, kan da umulig ha virkning fortsatt? Drikker lite kaffe. Om drøye tre timer skal ungene jages opp. Om drøye fire timer har de gått til skolen. Om fire og en halv timer sover jeg som en stein. Null problem å sovne på dagen, mye mer avslappet da. På kvelden er kropp og hode helt talentløse, ikke mulig å kontrollere, slå av.

[Tornerosa]

Seks timer i går formiddag, fire-fem timer i natt.

Skolegårdsfest i går ettermiddag, pliktløp med mas om pølser, brus, popcorn, kake. De får jo, de får jo litt av alt, men i følge frk. 10 år holder det ikke med ett kakestykke. "Alle andre" får tre, nemlig. Hjalp ikke særlig når det ble tomt for brownies, det var selvfølgelig min skyld fordi jeg ikke hadde vært rask nok med pengene. Så det ble baluba.

Det regner, regner og regner.

Jeg skal ringe hjertesenteret, be om en time. Trenger et par forklaringer.

Burde ringt NAV, også. Men får jo ikke svar uansett.

Videre burde jeg hørt med lånekassen om det er muligheter for betalingsutsettelse (jeg har allerede hatt mine to år tidligere, da jeg var gift med en arbeidsledig mann) og med banken om det er mulig å betale kun renter i noen måneder.

Og så må jeg ta en endelig avgjørelse på hvorvidt jeg hiver meg utpå med 40% fra neste uke. Hvis jeg gjør det, er det ingen vei tilbake. Da forblir det 40, helt til jeg øker. Ikke noe alternativ å igjen kaste inn håndklær da. Har time på tirsdag, beholder den inntil videre. Ellers er det bare resept jeg trenger, og det trenger jeg ikke time for.

Men jeg vet virkelig ikke. Jeg har jo ikke råd til å la være. Dessuten er det så mange springende punkt i min økonomi og mitt forhold til NAV, jeg greier ikke forutse hvillke konsekvenser det ene og det andre valget får for økonomien min. Håpløst.

Jeg vil bare sove fra hele skiten. Tornerosa skal sove i et par år nå.

[Gjest Miss O'Hara]

Arbeidsgiver har vel noen plikter - og en skulle tro; interesse av - å finne en arbeidsform og opgaver som passer til din situasjon. Dersom det ikke er mulig, må vel arbeidsforholdet avsluttes, og da har du vel uansett lønn i tre måneder. Ikke mulig å gi jernet en periode for å komme inn i vanlig lønn-modus igjen, og dermed kjøpe deg tre måneder til? Eller er det helt fjernt?

Jeg aner ikke om det er applicable for deg. Bare en idé.

[attegløyma]

Tilbake på mine innlegg. Ellers verke det som om medisinane eller veret eller årstida eller noko har endra tonen her litt. Og det trur eg var bra. Synd at du må tilbake på jobb no, men eg lurer no framleis på om den jobben er rett for deg. For den verkar å henge over deg som noko mørkt og dystert mykje av tida. Og slik skal det jo ikkje vere (seier eg som begynte i ny jobb for 4 dagar sidan, og nyt å ha kolleger og hyggelege samtalar att!)

[Tornerosa]

Arbeidsgiver har vel noen plikter - og en skulle tro; interesse av - å finne en arbeidsform og opgaver som passer til din situasjon. Dersom det ikke er mulig, må vel arbeidsforholdet avsluttes, og da har du vel uansett lønn i tre måneder. Ikke mulig å gi jernet en periode for å komme inn i vanlig lønn-modus igjen, og dermed kjøpe deg tre måneder til? Eller er det helt fjernt?

Jeg aner ikke om det er applicable for deg. Bare en idé.

Arbeidsgiver er mest opptatt av at jobben er som den er, at det kan tilrettelegges for at jeg kan gjøre disse oppgavene, men oppgavene kan ikke tilrettelegges. Da spør jeg meg hva det faktisk er som KAN tilrettelegges...

Kjøpe meg tre måneder til? Skjønte ikke den, jeg er lite familiær med regler og sykmelding, har jo vært et arbeidsjern hele livet...

Tilbake på mine innlegg. Ellers verke det som om medisinane eller veret eller årstida eller noko har endra tonen her litt. Og det trur eg var bra. Synd at du må tilbake på jobb no, men eg lurer no framleis på om den jobben er rett for deg. For den verkar å henge over deg som noko mørkt og dystert mykje av tida. Og slik skal det jo ikkje vere (seier eg som begynte i ny jobb for 4 dagar sidan, og nyt å ha kolleger og hyggelege samtalar att!)

Det lurer jeg også på. Den er sannsynligvis ikke riktg nå, i hvertfall. Fint å se deg, forresten. Og grattis med ny jobb!

Jeg skrev til NAV-dama mi:

Jeg fikk utbetalt feriepenger fra arbeidsgiver i mai, og fikk altså ikke lønn denne måneden. Ergo har jeg fire uker ferie som jeg ikke har tatt ut, da med lønn. Hvordan blir dette dersom jeg nå er over på AAP? Altså: Hva dersom jeg i juli mottar AAP og tar ut ferien denne måneden? Hvilke penger vil jeg da motta? AAP, eller de fire ukene med ordinær lønn som jeg i utgangspunktet skal motta under ferien? Taper jeg denne månedslønnen dersom jeg går på AAP?

Dama svarer:

Hvis du har fått feriepengene for 2010 i tillegg til lønn har du jo fått det du skal ha. Når du går over på Aap tar du ikke ut ferie.

God dag mann økseskaft...

Seks timer søvn. Minsta og venninne kom nå. Eldste hos venninne. Jeg i dusjen, så på butikken. Øving på eldste i kveld, klokka halv åtte. Utrolig tidspunkt, når tror de småunger legger seg?

Endret 15. juni 2011 av Tornerosa