Et sus som over furukrona kom

[Gjest MorAase]

Flott, samtid skjønner jeg ikke helt poenget, for i mitt hode blir det bare litt lite lesevennlig, men det er kanskje typisk oss noober å tenke bakstreversk?

Men - hvorfor er den ene l-en stor og den andre liten? Hva avgjør det? :klø:

Oh no, sånne sider får meg bare til å føle meg utrolig dum og ekstremt tilkortkommen. Hva er dette for noe? Som et parallellt unviers

Poenget er, eller var (som lenken sier) å presse datidens teknogiske muligheter til det ytterste. tenk, 128 forkjsellige tegn å bruke! Wohoo!

Fikk vi forresten invitasjon til å sitte her og prate og drikke kaffe i dagboken til Tornerosa Tror ikke det... Så da tar en kvelden, som den voksne ansvarlige person en er...

[Kosemose]

Det er da først etter en har blitt voksen en forstår sine egne foreldre, og, til tider noget beskjemmet, innser at en er lik dem.

Ja, det kan du si. Husker jeg var på besøk hos mormor, hun var fylt 90 år og jeg så på henne som litt fra en annen planet, helt til hun en kveld la seg ned på gulvet sammen med meg og så på gamle fotos. Hun fortalte om da hun møtte morfar, og de følelsene hun hadde følt, hvordan hun hadde gått fram for å få ham på kroken, osv. Da gikk det opp et lite lys for meg om at "hei, vi er faktisk like selv om vi ikke ser sånn ut" Noen skjønner sikkert dette av seg selv, men jeg måtte altså ha en sånn opplevelse for å se mormor som et menneske som meg selv, kjipt nok...

[Tornerosa]

Jeg skjønner INGENTING av det dere snakker om!

Kanskje fordi klokka er tre tjuetuo.

Men i hvertfall, hun dama som sa det om kanskje noen single damer, hun jobber altså sammen med Mmannen. Og hun er kona til en kompis av barndomsvenn I, han som noen av dere har sett på kinoreklame. Og barndomsvenn I kunne på et tidspunkt fortelle om kompisen og kona, at han hadde fortalt sin egen historie om en ekskone som var meget slem mot ham, hvorpå kona (altså hun som jobber sammen med Mmannen) hadde sagt at hm, denne historien kjenner jeg igjen, hm, jeg kjenner en som har vært utsatt for enda verre ting. Og det var Mmannen. Og barndomsvenn I hadde sagt at han kjente godt henne (meg) som Mmannen hadde (hatt) et forhold til, og kona (som Mmannen jobber med) hadde sagt da hun fikk høre om tingenes tilstand at husj, det var ikke helt grei oppførsel av Mmannen. Så denne damen vet om meg, om Mmannen og meg. Ergo vet hun også at det ble for mye for ham, at det hele strandet. Hvorfor hun nå reklamerer med single damer på fest... Mest sannsynlig bare en kommentar hun slang ut av seg. Jeg aner ikke.

Jeg er sekunder unna å trykke "liker" på den kommentaren der.

Men gatefesten ble bra. Folk fra to til åtti. Det kom ei lita skur, vi trakk plast over gata, og en av de eldste hentet gassvarmeren sin. Riktig så koselig. Den harde kjerne, fem stykker, holdt ut til nå, halv fire.

Nå skal det soves, og det til sent i morgen. Hva resten av lørdagen skal by på, vet jeg ikke.

Jeg savner Mmannen inderlig.

I morgen skal jeg lese mer av skvalderet deres, akkurat nå skjønte jeg nada. Men velkommen til kaffeslaberas her når som helst.

[Tornerosa]

Hvor kom dette med "ekspresso" inn i bildet?

På et eller annet tidspunkt kommer jeg til å ta kontakt med Mmannen. På én eller annen måte. Vet ikke når, hvor eller hvordan, men jeg kommer til å formidle. Intet å tape.

[Tornerosa]

Og det siste jeg skal si før jeg legger meg - jeg synes det er litt leit at jeg ikke får noen respons på e-posten min om sykemelding. Jeg sendte den på tirsdag kveld, og har enda ikke fått respons eller kommentarer. Jeg har riktgnok mottatt en mail eller to de siste dagene, men om helt andre ting. Ingen bekreftelse på at man har mottatt min sykemelding. Jeg synes det er kjipt. Det gir meg en følelse av at man misliker sterkt informasjonen.

[Kosemose]

De må da bekrefte den uansett hva de føler og mener om den? Litt spesielt når du er så langt unna, sår det burde de skjønne at de må gjøre. Etterlyse det så du vet den er mottatt?

Så liten verden er igrunnen... Jeg tenker hun ikke har ment noe med kommentaren, for alt hun vet jeg kan jo du ha gått videre for lengst. Hun vil ham vel bare vel og tenker ikke noe utover det, tror jeg.

Og beklager kaffesølet, jeg var en sånn som gjerne skravlet /litt/ i tinmene, bra at det er voksne damer her som tar ansvar og hysjer litt

Jeg baner sikkert i kirken nå, men jeg ville bedt ham på en kaffe hvis jeg var i dine sko. Tid har gått, såret ditt er ikke så ferskt lenet. Jada, du får det revet opp, men du sitter jo og piller på skorpen uansett. Hva har du å tape?

[Kosemose]

Ps skriver med en håpløs mobil som lever sitt eget liv. (jeg er en nood, dessuten ) prøver å lese korrektur flr jeg sender, men kommer mye rart lell....

[Norbertine]

Ps skriver med en håpløs mobil som lever sitt eget liv. (jeg er en nood, dessuten ) prøver å lese korrektur flr jeg sender, men kommer mye rart lell....

n00b

Forøvrig enig med Kosemose...

[Tornerosa]

Invitere ham på kaffe? Det tør jeg aldri i livet. Det tør jeg ikke gjøre mot meg selv. Jeg hadde dødd om han ikke ville. Skrive til ham, det er det eneste jeg tør.

Er jo helt sikker på at beskjeden er mottatt, er ikke bekymret for det, men jeg synes jeg kunne fått en bekreftelse/kommentar...

Jeg sovnet halv fire natt. Jeg sov til halv sju. Og nei, jeg sov ikke i tre timer. Og nei, jeg var ikke bedøvet, i fall noen skulle tro det. Jeg var bare trøtt, trøtt, trøtt. Som jeg alltid er. Sov, slumret, våknet, slumret, halvsov, sov, våknet, sov.

Sjekket kinoprogrammet, begredelig. Ringte venninne, som har prøvd å ringe meg før i dag, og endte opp med middagsavtale hjemme hos henne. Snart, hun er på jobb enda. I kveld kommer jeg til å sovne sent, i morgen kommer jeg til å sove lenge. Og så kommer barna hjem igjen. Hjulet snurrer, rundt og rundt og rundt og rundt...

[Gjest MorAase]

Men hva skal du skrive til ham da? At du er såret? At du ennå, egnetlig, vil? At du synes han er dust? At du ikke syneshan er dust? At han er dust om han ikke tar dere litt som ting komer etter hvert som dagen går?

Uansett, etter din avklaring om kjennskapsforholdne rundt kommentar på Facebook så må jeg si at han er dust i mine øyne. Dog, det kan hende han har resignert i forhold til dem, men jeg er redd for at det ikke er tilfelle.

[Tornerosa]

Men hva skal du skrive til ham da? At du er såret? At du ennå, egnetlig, vil? At du synes han er dust? At du ikke syneshan er dust? At han er dust om han ikke tar dere litt som ting komer etter hvert som dagen går?

Uansett, etter din avklaring om kjennskapsforholdne rundt kommentar på Facebook så må jeg si at han er dust i mine øyne. Dog, det kan hende han har resignert i forhold til dem, men jeg er redd for at det ikke er tilfelle.

Jeg vet ikke. At jeg fortsatt savner ham, kanskje. Og at jeg kommer til å fortsette å gjøre det.

Hva er du redd for at ikke er tilfellet? Jeg forstår ikke hva du skriver.

Akkurat kommet hjem fra salatmiddag, jordbær og potetgull. Så mett, så stinn. Likevel kjørte jeg innom bensinstasjon på vei hjem, på jakt etter sjokolade. Men det var dessverre stengt, heldigvis.

Og det er ikke mørkt ute. Det blir ikke mørkt ute lenger. Liker det. Hva bruke natta til? Jeg er i en boble, besøket til venninne var ikke nok til å sprekke den. Hyggelig, men litt...uvirkelig. Uvirkelig er stikkordet. Uekte, midlertidig, liminal, parentes. Æsj.

Ja, jeg er àjour, jeg har i det siste sluppet unna følelsen av å hele tiden være på etterskudd, bli slept etter en speedbåt, jeg har hodet over vannet. Men boble like fullt, avslått. På et eget sted, en egen planet. Fryktelig dårlig beskrevet.

Jeg trenger fellesskap.

[Kosemose]

Jeg skjønner fortsatt ikke hva Mmannen har gjort galt akkurat nå, kanskje jeg må gå tilbake og lese meg opp en gang til? Det jeg er "sur" på Mmannen for, er at han peiset på før han selv var klar for det. Greit at man vil drive ekstremsport, men han trengte ikke ta med seg Tornerosa på tandemhopp, og i allefall ikke to ganger! Og når han bedyrer at han er en habil hopper, så ønsker man jo å tro på ham... At han deretter resignerte og avsluttet forholdet er jo ikke noe man kan holde mot ham, og at han nå for tiden blir bedt på fest er vel heller ikke noe man kan bebreide ham. Han tok ansvar da han ikke kunne mer, og det er utrolig trist, men også ærlig og riktig. Om han nå, nesten et halvt år etter har lyst til å gå på fest, og til og med snakke med single kvinner, så er han ingen dritt for det. Og som sagt, jeg skjønner om han ikke begynner å beile deg igjen nå, Tornerosa. Det kan hende det fortsatt er for tidlig eller feil tidspunkt, det kan hende det som har skjedd alltid vil ligge mellom dere for ham, eller det kan hende han har lyst men ikke tør fordi han skammer seg over de to siste tandemhoppene han lurte deg med på. (tenk at jeg skulle sitte og forsvare Mmannen!?!)

[Gjest MorAase]

Ok, ikke gjort galt, men vært dust. Mine meninger er muligens farget av skuffelse på Torneros sine vegne. Min irritasjon går på å bevege seg såpass lettvidere, tror jeg

Forøvrig, en epic signatur Kosemose! ur 5k!11z Rulez

[Kosemose]

Jeg er også skuffet og sint på Tornerosas vegne (og på alle som har opplevd eller opplever noe av det samme, meg selv inkludert) for det som skjedde i vinter. Men det er noe med å skille snørr fra bart (hehe, elsker å kunne bruke det uttrykket, det er så... vet ikke hva!). Vi aner jo ikke noe om hvor lett han har tatt det, eller om han angrer, eller om han er videre, over henne eller hva. Men han må jo få lov til å gå videre med livet sitt, reise på fest, og til og med flørte med single kvinner, hvis han vil. Kanskje han er over Tornerosa og ikke ser seg tilbake, i såfall er en ærlig sak, han avsluttet jo forholdet for et halvt år siden. Da er han ingen drittsekk fordi om han ikke lenger sitter hjemme og sturer. Men igjen, hvis du orker å bære et eventuelt avslag, ser jeg ikke hva du har å tape på å kontakte ham (bortsett fra stolthet). Det er jo en sjangse for at han har mer orden i livet sitt nå. Det er også sjangse for at han har lagt det bak seg og gått videre og at han ikke kan eller vil gå tilbake, men det er kanskje mulig å finne ut uten å stille seg helt naken (i overført betydning, selvfølgelig)?

En signatur en no0b verdig, spør du meg

[Gjest MorAase]

Det er atter på tide å høre på Kosemose.

[Fresi]

Det er atter på tide å høre på Kosemose.

Jepp.

Tornerosa, det var jeg som kom trekkende med ekspresso, det var vel ment sånn apropos stavefeil. Ekspresso har jo den fordelen/ulempen at man får det med seg både i skriftlig og muntlig form da.

[Tornerosa]

Det virker veldig riktig det du skriver, Kosemose.

Jeg er ikke sur på ham, og han har ikke gjort noe spesielt nå som jeg har reagert på. Ja, jeg merket meg jo den kommentaren om "kom på fest, jeg sørger for single damer". Men det er jo ikke hans skyld. Han kolleger kjenner hans historie. Det er egentlig ikke så rart om de tuller litt med å være Kirsten Giftekniv.

Jeg fortalte vår "link" at han hadde kontaktet meg to ganger i mai, med "hvordan har du det?" Jeg sa at jeg ikke hadde svart. Hvorpå "linken" fnøs og sa at hah! Det skal du heller ikke, han er da for pokker ikke legen din... Og denne linken er ikke hvem om helst i forhold til ham. Vedkommende kjenner ham godt.

Jo mer jeg tenker på det, jo sikrere blir jeg på at jeg må kontakte ham. Men det blir pr. mail, jeg orker ikke verken telefon eller ansikt til ansikt. Men ikke riktig enda, jeg må tygge litt mer på ting først. Bruke litt tid på å...formulere meg, både i teorien og i praksis. For foreløpig vet jeg ikke hva jeg skal skrive. Motivet? Åpenbart. Fortelle ham hvor jeg er, står, slik at han vet det. I fall. I fall nå, i fall om en tid.

Jepp.

Tornerosa, det var jeg som kom trekkende med ekspresso, det var vel ment sånn apropos stavefeil. Ekspresso har jo den fordelen/ulempen at man får det med seg både i skriftlig og muntlig form da.

Aha... Jeg skjønte ikke helt hvor denne kaffen dukket opp.

Som et slakt i sofaen. Solen har akkurat gått ned. Ullpledd, en uhelbredelig frossenpinn. Ungene trygt på plass i sengene sine. Har klippet plen, luket, fjernet tørr kvist og løvetann.

Hoppet strikk med ungene, det hadde de knapt gjort før. Jeg var gatemester i de fleste strikkmåtene da jeg var jentungen, slo de fleste ned i støvlene. Og merkelig nok husket jeg mange av måtene, jeg lærte ungene tre. Særlig minsta fikk blod på tann, den eldste syntes det var tungt og vanskelig. Hun greier knapt å hoppe mer enn 3-4 ganger med samlede ben... Og hun løper knapt, veldig svak i muskler, dårlig spenst. Grei koordinasjon. Jeg tror jeg skal snakke med en fysioterapeut. Det er i hodet den ungen har det, ikke til å kimse av det. Men hun burde absolutt vært mer fysisk aktiv, og jeg vil utelukke at det er noe med kroppen som hindrer henne.

Uke 23 står for tur. Har en følelse av at det er mye jeg skal og må denne uka, men kanskje det ikke er så ille som jeg innbilder meg. Lister hjelper gjerne på

man - psykomotorisk, musikkskole, innlevering av skolemusikkuniform

tirs - kiropraktor

ons -

tors - pratedame

fre - sommeravslutning på trinnet til minsta

lør - pinseaften (ungene til mams og paps?)

søn - 1. pinsedag (ungene hos mams og paps?)

man - 2. pinsedag (jeg kjøre og hente unger?)

Det er jo ingenting!

Har et par-tre jobbting jeg må hale i havn denne uka, saker jeg ikke kan la ligge. Men det er greit. Det gjør meg litt urolig, men jeg satser på at det ramler på plass som jeg har planlagt.

Sannsynligvis får jeg til et møte tidlig i uka, jobbrelatert. Men det er "på si' ", og utelukkende lystbetont. Sammen med en inspirerende person.

Dessuten må jeg leke litt med NAV.

Kanskje burde jeg også pratet litt med skattemyndighetene.

Så burde jeg få fikset pass til minsta, men det er jo nesten umulig (hører folk si at nærliggende passkontorer har stengt for folk som kommer fra byen).

Ok, da blir det litt pjusk. Men det går greit. Har tenkt å holde på litt i hagen denne uka, merket at jeg likte det godt nå i ettermiddag. Altså, jeg vet jo at jeg liker det. Men det har ikke vært førsteprioritet, bare utsatt og utsatt. Nå når jeg først kom i gang, fint. Godt.

Men selvfølgelig... Det handler om samme greie. Som når jeg går løs på inventar og løsøre og skraper inn til skinnet, rene fornyelsesprosessen. For jeg vet hva jeg vil gjøre, minst 3-4 busker og kratt skal vekk. Og jeg skal harve opp hele bed-systemet. Så alt på nytt. Og jeg skal skaffe meg epletre og morelletre og ripsbusk og solbærbusk. Og en vakker dag skal jeg flytte leveggen et par-tre meter, og slik utvide uteområdet mitt. Ta meg litt til rette. Det er vel egentlig fellesareale/kommunalt, men jeg bor på enden og bortenfor meg er det bare gress og trær.

Jo, så har jeg gått tur i dag, halvannen time. Sammen med venninne. Skravlerunde. Mannen hennes hadde laget sodd til vi kom tilbake. Det har vært en fin søndag.

[Tornerosa]

Ryddet i papirer. Blir så i tvil om hva jeg kan kaste og hva jeg bør beholde av bankpapirer, forsikring, lånekasse, lønn, NAV, lege, ligninger, årsoppgaver... Og det slår meg at jeg ikke har full oversikt. For et par år siden fikk jeg samlet forsikringer på innbo, bil og reise på samme sted. Men hva har jeg av livs- og uføreforsikringer? På meg? På barna? Jeg vet faktisk ikke. Har noe gjennom jobben. Tror jeg. Noe i forbindelse med barnas bankkonti. Kanskje. I hvertfall hadde jeg det. Men ikke lenger? År og dag siden jeg har hørt noe om saken, tror ikke jeg har noe trekk noe sted, i hvertfall.

Har en konto jeg skal si opp. Har en konto jeg burde hatt et eget kort til. Burde få registrert meg hos Coop.

Ring tannlegen, både for meg og ungene.

[Tornerosa]

Lakenskrekk. Søndagskveldene er verst, alltid.

[Tornerosa]

Før jeg glemmer det.

Vanvittig slitsom natt. Har drømt i ett sett - om eks-svigermor.

Jeg kom hjem utpå natta, det var en kombinasjon av vår gamle leilighet i Oslo og en annen. Jeg gikk inn på rommet til venstre (hvor det egentlig var kjøkken), det var mitt soverom. Skulle legge meg. Eksen og hans mor befant seg tydeligvis også i leiliheten, for snart hørte jeg ham klage "hun har kommet, hun gikk bare og la seg". Hørte eks-svigermor si at hun skulle snakke med meg, så åpnet hun døra, langsomt. Jeg hadde på meg singlet og pysjbukse, hestehale (har det sjelden, men hadde det i hele går). Så sier hun noe om at hun må snakke med meg, hun har tydeligvis ett eller annet på meg, hun skal klage. Og jeg blir sint, rasende, skriker til henne HVA?! Hva er det du vil? Og noe om at jeg har ingenting usnakket med henne. Jaget henne ut, hun gikk. Men etter en liten stund gikk jeg etter, ut i gangen, det viste seg at barna plutselig var der, på sitt gamle rom, minsta hadde våknet og farmoren stod der. Jeg overtok, ignorerete henne, puttet ungene tilbake til sengs. Og gikk etter svigermor, sa skarpt at nå var jeg virkelig spent på hva hun hadde å si meg, bare kom med det, sa jeg provoserende, jeg venter i spenning! De to hadde tydeligvis sittet der lenge, pratet, de hadde spist middag. Og så var det tid for noe dessertgreier, og det ble dekket på også til meg. Og etterhvert ny runde, nå sjokoladekake, men vi satt et annet sted, et merkelig sted, som på en båt? Og hele tiden skulle hun liksom snakke med meg, hun sa aldri noe helt konkret, bare masse babbel, noe om at jeg var så detaljert, at jeg hang meg opp i alt, at ditt og datt og datt og ditt, det var umulig å få noen klar sammenheng i hva hun sa. Men det handlet vel om samlivet med eksen. Innimellom forsvarte jeg meg, sa ting som at du aner ikke hvordan det var, du vet ikke hvordan han gjorde ditt og datt, hvordan jeg måtte datt og ditt. Og så var det dét, at en uke tidligere hadde eksen og jeg innledet et forhold, dvs. vi var perlevenner og sov i samme seng, men så skulle han tilbake til sin samboer igjen og jeg hadde altså ikke sett ham på en uke. Husker jeg var innom tanken at vi i teorien kunne få det til igjen, bli sammen igjen, jeg raste gjennom alle fordelene ved det - som i hovedsak handlet om barna - det var tross alt ikke så mange hard feelings igjen, det kunne ha funket. Men så tenkte jeg tanke II - det avskjærer meg fra å få et godt liv med en annen, husker jeg såvidt så Mmannens ansikt, og jeg lurte på om det var verdt det.

Og eks-svigermor fortsatte sin klagesang og anklage, eksen satt der bare som en tjoms, han sa ikke stort. Husker også jeg tenkte at jeg så litt shabby ut, hestehale og usminket i utvasket singlet, husker jeg løsnet hestehalen. Og jeg var sint, jeg freste, men mest var olme blikk og korte, spisse kommentarer, mot henne. Og så var det noe med en avis, jeg leste en avis, hun leste en avis, én av oss leste i en avis. Og så kommenterte hun noe i avisen, til ham, og alt var liksom "normalt". Og så sa hun noe om å ta vare på klesplagg fra da barna var små, og han sa at han hadde ingenting. Og jeg tenkte at nei, du har jo ikke engang bilder. Du tok jo ikke ett bilde av barna da de var små, du brydde deg ikke, jeg har nå alle bildene. Du har ikke engang spurt om å få noen.

Men det var sånn en rar underliggende greie; eksen og jeg visste noe som moren hans ikke visste, vi visste at vi hadde tilbragt flere dager sammen for en uke siden, vi var ikke fiender, det var på en måte hun som var fienden, men han kunne ikke si noe, bare satt der.

Så var det også nevnt en Lotte, moren hans spurte etter en Lotte, men jeg visste ikke hvem det var, tenkte tanken at det kunne være samboeren hans, men det var visst ikke det, hun heter jo dessuten det samme som meg. Og jeg heter ikke Lotte. Må være en venninne, tenkte jeg.

På et tidspunkt gikk jeg tilbake til rommet mitt, men gikk tilbake til dem igjen, igjen med den provoserende oppfordringen om å fortelle meg hva problemet var, kom igjen, du har fortsatt ikke sagt noe. Hun ble etterhvert spakere, dvs. hun aksepterte min harme uten å være harm tilbake, det var som om hun innså at min harme var berettighet, hun lot meg være sint, hun skjøt ikke lenger tilbake. Husker at jeg kalte henne kaklende høne på et tidspunkt, det var fordi hun på et tidspunkt kalte meg det (i det virkelige liv).

Og vi satt der med den sjokoladekaken, hun tok fram tre mini-melksjokolader, la en også foran meg, jeg overså den lenge, for så å skyve den unna meg.

Og så var det avslutningen på drømmen, noe med at hun ble sittende ved siden av meg på én eller annen måte, og hun kom liksom nær, fysisk nær, det var som om hun søkte en forsoning, helt tydelig at hun åpnet for en strek over alt, husker ikke om hun tok på meg, tror ikke det, men hun var nær, det var bare for meg å vende meg mot henne og omfavne henne. Jeg kjente at jeg hadde en mulighet til det, men jeg gjorde det ikke. Ble heller sittende helt stiv. Men jeg flyttet meg heller ikke.

Phu. Våknet et par ganger underveis, men drømte videre på samme drøm.

Avsnitt er feigt.

Endret 6. juni 2011 av Tornerosa