Et sus som over furukrona kom

[Gjest MorAase]

Jeg har masse skrivefeil, slurvefeil når jeg bare taster av gårde Hender jeg må inn for å rette dem etter at det er postet fordi jeg ikke orker å se på det, andre ganger gidder jeg ikke. Du tenker på sørgerlig? I know.

Det kunna da vert så meget værre. De kunne i farten konstruert ordet "sørgerlik". Her setter vel kun fantasien grenser for hva ordet kan bety.

Haha - du vet hva det betyr? Du hadde GLÆTT dumpa meg på nettdating jeg hadde ikke vært på shortlista engang!

Med tanke på hvor fort disse nettdatende herrene har blitt ignorert og avskrevet er det andre som ennå er oppriktig overrasket over å ha blitt innlemmet i vennekretsen. Det er ikke få skrive og grammatikkfeil som begås i løpet av ett innlegg, en settning eller en msn-samtale. Samme noen undres av og til over om skrivefeil-stalinismen handler mer om en dårlig unnskyldning enn noe annet.

[Gjest MorAase]

Som spekulant om Mmannen og hans tanker vil jeg tro at han ikke angrer. Men jeg ser for meg at han ikke nødvendigvis er glad for avgjørelsen. Han kon nok også være lei seg for at ting ble som det ble. han kan nok ha et ønske om at ting burde vært annerledes. Samtidig som han mener a avgjørelsen var den eneste riktige. Angrer, nei. Lei seg for at ting ikke ble evigvarende, ja.

Det er min magefølelse og tro.

[Tornerosa]

"Normal sinusrytme hele tiden", står det i papiret fra hjertesenteret. Hvilket selvfølgelig er strålende. Men for det første - hva er det da jeg kjenner, og også kjente den helga jeg gikk med overvåkingen? Nå var det riktignok spesielt rolige tilstander den helga, så jeg forventet ikke at stort skulle bli registrert. Og sist jeg fikk sakene sjekka, så het det "Perioder av få sekunders varighet med sinustachykardi opptil 160/minutt. En del ventrikulære supraventrikulære ekstrasystoler." Hvorfor registrerte man da ingenting denne gangen, når jeg kjenner akkurat det samme? Og tildels hyppigere enn jeg gjorde den gangen for fem år siden? Men konklusjonen var den gangen "ingen endringer som skal medisineres". Hva da dersom intensiteten og hyppigheten har økt siden den gang for fem år siden, er det fortsatt greit? Ble ikke innkalt til time med hjertelegen, heller.

Sitter her akkurat nå, og irriteres over den dumme pumpa. Den plager meg med sine Dunk...di-di DUNK DUNK!

[Tornerosa]

Det kunna da vert så meget værre. De kunne i farten konstruert ordet "sørgerlik". Her setter vel kun fantasien grenser for hva ordet kan bety.

Med tanke på hvor fort disse nettdatende herrene har blitt ignorert og avskrevet er det andre som ennå er oppriktig overrasket over å ha blitt innlemmet i vennekretsen. Det er ikke få skrive og grammatikkfeil som begås i løpet av ett innlegg, en settning eller en msn-samtale. Samme noen undres av og til over om skrivefeil-stalinismen handler mer om en dårlig unnskyldning enn noe annet.

Skrive- og grammatikkfeil.

Setning med én t.

Mangler et komma.

Du, da! Jeg kan jo bruke deg, klart du ble innlemmet da!

Hvem fikset skriveren for meg, f.eks? Næh, har jo ikke råd til å avskrive nyttige vesener som deg.

Dessuten er du jo ganske hyggelig, da. Selv om du later som noe annet.

Unnskyldning? Hvordan det?

Som spekulant om Mmannen og hans tanker vil jeg tro at han ikke angrer. Men jeg ser for meg at han ikke nødvendigvis er glad for avgjørelsen. Han kon nok også være lei seg for at ting ble som det ble. han kan nok ha et ønske om at ting burde vært annerledes. Samtidig som han mener a avgjørelsen var den eneste riktige. Angrer, nei. Lei seg for at ting ikke ble evigvarende, ja.

Det er min magefølelse og tro.

Høh, jeg tror han angrer!

Han bør i hvertfall gjøre det.

Han TROR kanskje at avgjørelsen var den eneste riktige. Men han feiga ut. Han ville, ønsket, men turte ikke. Jeg har det fra sikre kilder. Han er skadet, han stikker hodet under jorda når det blir vanskelig. Ikke at jeg ikke forstår det, forstår hvorfor det har blitt slik. Men hadde han litt mer tiltro til meg, hadde han hatt litt mer erfaring med å samarbeide om en relasjon, så kanskje...

[Gjest MorAase]

Mangler et komma.

Hvor mange komma mangler?

[Tornerosa]

Hvor mange komma mangler?

Ett.

Og et valgfritt et.

[Kosemose]

Min kloke eks sier alltid: Alle, absolutt alle, skriver feil. Også humrer han litt (inni seg) av en felles venn som stolt bedyrer at han aaaldri sender fra seg dokumenter med feil i. Bare fordi word-retteprogrammet ikke til enhver tid leser alle tankene våre og skjønner hva vi mente å skrive, og derfor ikke setter rød strek, betyr ikke det at det nødvendigvis er feilfritt... Nå høres han veldig raus ut (og det er han og, på mange måter) men han er ikke bedre enn at ungene våre senest i går ropte meg bort til en stabel bøker, pekte og lo og sa "mamma se; "Den store dyre boka" hehehe, kan vi ta bilde og sende til pappa?"

Men du Tornerosa; jeg vet at folk er forskjellige og alt det der, men jeg har funnet ut hvorfor nett-dating ikke kan funke for meg: Med få unntak bruker jeg alltid litt tid før jeg finner ut om noen er forelskelses-materiale eller ikke. Jeg har til nå kun vært på en eneste nettdating-date, vi hadde ekstremt god match og jeg likte bildet hans, og tonen og snerten i det han skrev. Han var mer tilbakeholden enn meg, for jeg følte meg nesten litt forelska på forhånd. Men da vi møttes ble han betatt mens jeg følte nadaniks, selv om jeg kjente igjen både bilde og personlighet. Og det triste er at hadde jeg følt noe på den daten, så tror jeg ikke det hadde blitt gjengjeldt, for da hadde jeg blitt hemmet av mine egne følelser og redsel for å ikke være bra nok/satt ut fordi han var så bra. Da jeg skjønte at han ikke var noe for meg, slappet jeg av og var meg selv, og slo sikkert litt ekstra på sjarmen for at vi skulle få en hyggelig kveld. Noe som dessverre gjorde ham litt forelska.

Det bare slo meg når jeg leste om han rødhårede i går; for et press det egentlig er på en sånn date. Man skal møte et splitter nytt, fremmed menneske, også bør man si noe om hvorvidt man tror det kan "bli noe" eller ikke. Jeg sier ikke at han er en mulig "den rette" for deg men jeg tenker litt på at hadde man møtt de man møter via nettdating på andre måter, f.eks gjennom jobb, uten press og over et stykke tid, så kan det hende man hadde vurdert noen av de man møter annerledes. Med eks følte jeg at det "var noe" første gang jeg snakket med ham, men ellers har jeg alltid gått bort fra de jeg har likt fra første stund, og menn jeg har blitt fasinert av har jeg ofte vært temmelig nøytral til i utgangspunktet. Noen mennesker trenger rett og slett litt tid for å komme til sin rett, de trenger å bli så trygge at de kan vise hvem de egentlig er. Og sånne mennesker går man lett glipp av på nettdate, dessverre. Tror jeg da. En personlig teori du er velkommen til å bruke i bestselger-boka di

[Kosemose]

Kosemose har en tendens til å si mer presist det jeg selv tenker. Flink hun der Kosemose.

Hun der Kosemose takker og bukker. Jeg bruker som regel aaaaltfor mange ord, og innskutte bisetninger, både når jeg snakker og skriver, så blir glad for å høre at noen syns jeg uttrykker meg presist!

[Gjest MorAase]

Ett.

Og et valgfritt et.

I mitt hode var det kun snakk om tallord her :gjeiper:

Hun der Kosemose takker og bukker. Jeg bruker som regel aaaalt for mange ord, og innskutte bisetninger, både når jeg snakker og skriver, så blir glad for å høre at noen syns jeg uttrykker meg presist!

Eller mer presist sagt, de uttrykker dem klart og tydelig. Det kommer veldig klart frem hva de vil frem til, der andre har en tendens til å snakke mer mellom linjene, i overført betydning og i gåter.

[Gjest MorAase]

Gåte... Hvilket rart ord.

[Tornerosa]

Min kloke eks sier alltid: Alle, absolutt alle, skriver feil. Også humrer han litt (inni seg) av en felles venn som stolt bedyrer at han aaaldri sender fra seg dokumenter med feil i. Bare fordi word-retteprogrammet ikke til enhver tid leser alle tankene våre og skjønner hva vi mente å skrive, og derfor ikke setter rød strek, betyr ikke det at det nødvendigvis er feilfritt... Nå høres han veldig raus ut (og det er han og, på mange måter) men han er ikke bedre enn at ungene våre senest i går ropte meg bort til en stabel bøker, pekte og lo og sa "mamma se; "Den store dyre boka" hehehe, kan vi ta bilde og sende til pappa?"

Er gjerne med på at alle skriver feil fra tid til annen. Selvfølgelig pga hastverk og slurv, det synes jeg er ganske uproblematisk, men også fordi man ikke er 110% stø i absolutt alt av rettskriving, tegnbruk og gramatikk. Men det handler vel om hyppighet her, og kanskje type ord... F.eks. synes jeg det er verre å skrive nyskjerrig, camping hytte og ett for et, enn å skrive tunell eller bomme på og/å ved et tvilstilfelle.

Men du Tornerosa; jeg vet at folk er forskjellige og alt det der, men jeg har funnet ut hvorfor nett-dating ikke kan funke for meg: Med få unntak bruker jeg alltid litt tid før jeg finner ut om noen er forelskelses-materiale eller ikke. Jeg har til nå kun vært på en eneste nettdating-date, vi hadde ekstremt god match og jeg likte bildet hans, og tonen og snerten i det han skrev. Han var mer tilbakeholden enn meg, for jeg følte meg nesten litt forelska på forhånd. Men da vi møttes ble han betatt mens jeg følte nadaniks, selv om jeg kjente igjen både bilde og personlighet. Og det triste er at hadde jeg følt noe på den daten, så tror jeg ikke det hadde blitt gjengjeldt, for da hadde jeg blitt hemmet av mine egne følelser og redsel for å ikke være bra nok/satt ut fordi han var så bra. Da jeg skjønte at han ikke var noe for meg, slappet jeg av og var meg selv, og slo sikkert litt ekstra på sjarmen for at vi skulle få en hyggelig kveld. Noe som dessverre gjorde ham litt forelska.

Det bare slo meg når jeg leste om han rødhårede i går; for et press det egentlig er på en sånn date. Man skal møte et splitter nytt, fremmed menneske, også bør man si noe om hvorvidt man tror det kan "bli noe" eller ikke. Jeg sier ikke at han er en mulig "den rette" for deg men jeg tenker litt på at hadde man møtt de man møter via nettdating på andre måter, f.eks gjennom jobb, uten press og over et stykke tid, så kan det hende man hadde vurdert noen av de man møter annerledes. Med eks følte jeg at det "var noe" første gang jeg snakket med ham, men ellers har jeg alltid gått bort fra de jeg har likt fra første stund, og menn jeg har blitt fasinert av har jeg ofte vært temmelig nøytral til i utgangspunktet. Noen mennesker trenger rett og slett litt tid for å komme til sin rett, de trenger å bli så trygge at de kan vise hvem de egentlig er. Og sånne mennesker går man lett glipp av på nettdate, dessverre. Tror jeg da. En personlig teori du er velkommen til å bruke i bestselger-boka di

Ah, takk for et meget bra bidrag til bestselgeren! Interessant teori i det første avsnittet der.

Tror selv jeg er blitt en smule blasert, i hvertfall ganske avslappet i forhold til disse kaffedatene. De første gangene var jeg litt smånervøs, i hvertfall veldig spent, på forhånd. Ekstra flid foran speilet i forkant, tenkte over hva jeg skulle ha på meg. Mens nå... Bare fiser avgårde lar det stå til. Tenker at "lunsj skal man jo ha uansett". Sånn sett tror jeg at jeg i utgangspunktet er ganske meg selv, men klart, jeg blir jo påvirket av hvordan den andre er. Veldig ofte har jeg følt at jeg har/får overtaket. "Overtaket". Som oftest dersom den andre virker litt sjenert, eller litt vel..hva skal jeg si, betatt? Nei, ikke betatt, men hvis jeg får følelsen av at jeg blir plassert litt (for) høyt oppe, og vedkommende nesten blir litt...veik, eller... Nei, vet ikke. Men jeg får ofte følelsen av at jeg får ansvaret for å holde driven i gang, legge en viss snert til samtalen. Hva snakke om, tempoet, alt. Jeg kan ikke helt beskrive det. Det handler vel om utstråling. Kanskje jeg er litt smalspektret der. Det handler ikke om at den andre ikke er "bra" nok, det handler mer om utstrålingen treffer meg, treffer min mottaker. Og min mottaker er...tja, enten litt rusten, litt svak eller opererer på en litt sjelden frekvens. Det skal mye til før jeg greier å ta imot, liksom. Han kan gjøre mye ut av seg, lite ut av seg, snakke mye, snakke lite, snakke om A eller snakke om B, det har forsåvidt lite å si. Men vi må konnekte, for å si det på norsk. Og akkurat dét, det føler jeg at jeg vet ganske fort, om er mulig. At folk kan "vokse"...jo. Helt klart. Det har jeg opplevd flere ganger, men aldri at det har kommet helt dit at det har blitt til forelskelse. Folk (menn) jeg i utgangspunktet ikke har merket meg spesielt ved, har det vist seg at jeg har hatt veldig god personkjemi med. F.eks. han skalla motorsyklisten på jobben, dvs. han satt på nabokontoret, ni år eldre enn meg. Var meg først ganske fjern og fremmed, men etterhvert endte jeg opp med å takke ja til å bli med ham på hyttetur, og innså at jeg faktisk likte fyren godt. Ikke at jeg mislikte ham før, på ingen måte, men han "vokste" seg inn i bevisstheten min, på en måte.

Laaangt avsnitt!

Det er veldig sjelden at jeg (eller han) etter en kaffedate sier noe som helst om fortsettelsen. Det har jeg vel egentlig bare opplevd to ganger. Rødtoppen, og han lubne journalisten som skrev sms etterpå. Alle de andre gangene blir det bare sagt at det var veldig hyggelig å møte deg, vi vet hvor vi finner hverandre. Sånn litt for å fordøye, la ting synke inn før man heller i den ene eller den andre retningen. For mitt vedkommende har jeg allerede da visst at det ikke blir noe greier ut av det, men av høflighet har jeg ikke sagt der og da at joda, du var hyggelig, men du appellerte ikke til meg på den måten.

Ja, kanskje man går glipp av noen fordi de av én eller annen årsak, nervøsitet eller hva som helst, ikke får vist sitt ekte jeg på en slik nettdate.

Jeg har muligheten nå, til å gi Ingeniøren enda en sjanse:

Han avslutter sms'en med å skrive "Lurer på om du ønsker at vi sees litt oftere? " Vi har altså møttes én gang... Jeg føler meg 98% sikker på at det ikke kan bli noe. Jeg må svare ham, jeg må være ærlig. Jeg er bare så fryktelig dårlig på å si ting rett ut, så altfor godt oppdratt, man skal liksom ikke skuffe noen, man skal ikke si noe som får andre til å føle seg ille til mote. "Du er hyggelig, men jeg ble ikke så veldig betatt av deg". Det er jo ikke det samme som å si "du er ikke bra nok", men det føles slik.

Så jeg må finne en god måte å si ting på, men samtidig være ærlig...

I mitt hode var det kun snakk om tallord her :gjeiper:

I mitt hode var kommaet i seg selv viktigere enn antall.

Gåte... Hvilket rart ord.

Ransel er et enda rarere ord. Faktisk synes jeg det høres ut som et navn, men litt usikker på om det er et jente- eller guttenavn.

[Tornerosa]

10-åringen i senga mi, minsta på overnattingsbesøk. Hennes fjerde, tror jeg. Tok med oss en venninne av henne på turen ut i skauen i dag, og da la de planer. Overnatting skulle det bli. Holdt på å bli her hos oss, men jeg vant i siste liten. Vært så mye ekstra unger i det siste, både natt og dag. Som selvfølgelig er veldig, veldig bra. Vil jo ha sosiale unger, med et hjem som er åpent for vennene deres. Men det kan også være litt slitsomt.

Så vi dro to damer og fem jenter fra fem til elleve, ut på tur. Greit vær, litt yr innimellom, litt sol, litt kjølig, en del vind. Var ute i tre timer. 10-åringen klager og okker seg en del, men ellers var alle i godt humør. I kveld har vi to hatt dameaften, vi har drukket te og spist Bamsemums og sett dokumentar om elefanten Ecko på NRK, veldig fin. 10-åringen syntes den var veldig trist.

Og i morgen... Ingen planer formiddag, men på ettermiddagen har vi altså planlagt gategrillfest. 10-åringen laget invitasjoner i går, og i dag har vi vært rundt til naboene med den. Håper det kommer en del folk, men mange så ut til å være bortreiste. Har vært en tradisjon i gatestubben tidligere, men vært bare én gang etter at vi flyttet hit, og da var vi bortreist. Barnehensyn fra 18 - 21, deretter skal de voksne danse på bordet etterhvert. Og jeg skal sende ungene til besteforeldrene, de kommer fram først kvart over ti. Føler meg litt... Sende småunger avgårde alene på tog midt på natta, liksom. Men vi skal få til pose og sekk, de vil være med på grillinga, og de vil ha to dager hos besteforeldrene. Da blir det sånn. Går vel greit.

Så da blir det vel senaften på meg i morgen kveld. Kjente og ukjente naboer. Lørdag, ingen planer. Søndag, ingen planer. Jøss.

[Gjest MorAase]

Det må da være mulig å hoste opp en kaffedate eller to? :gjeiper:

[Tornerosa]

Det må da være mulig å hoste opp en kaffedate eller to? :gjeiper:

Hehe, kanskje det. Næh, tar en pause nå. Føler meg lobotomert, fullstendig frarøvet evnen til å ta inn noen, ta inn noen på den måten.

Mmannen skal selge bilen sin, den ligger på Finn. Bilder utenpå, inni. Setet hvor jeg har sittet ganske mange ganger, girkassa, området mellom setene hvor vi holdt hender.

[Tornerosa]

Årets verste lakenskrekk.

Synes Mmannen kan bytte ut det bildet i FB-profilen sin. Det er det jeg som har tatt, det er meg han smiler til der.

Jeg lurer på hvordan han har det.

Endret 3. juni 2011 av Tornerosa

[Tornerosa]

Fulltallige igjen. Tre.

Da er det bare å vente på at klokka blir atten, gatefest. Jeg skal lage brownies. Gleder meg litt mindre nå enn i går.

Mmannen får masse respons fra venner og bekjente på bilannonsen sin. Han er absolutt ikke aktiv på FB, men når han en sjelden gang poster noe, så ryr det inn med kommentarer. Han er en mann alle liker. Og nå har til og med en han jobber sammen med invitert på fest hjemme hos seg, og hun slenger på at "det kommer nok en del single damer, også "

Kanskje jeg skal trykke "liker". Eller kanskje jeg skal kommentere og si at beklager, denne mannen er nok ikke klar for noe forhold enda.

[Gjest MorAase]

På den ene siden så fremstår han som en større dust enn noen sinne, på den andre så kan en ikke la være å tenke at det er naturlig å så på andre når en ikke får respons på henvendelser. Dette er dessverre en balansegang uten fasitt eller sikre vurderinger. Bare avveininger for hvor villig en er til å ta sjansen på å bli skuffet atter en gang.

[Kosemose]

På den ene siden så fremstår han som en større dust enn noen sinne, på den andre så kan en ikke la være å tenke at det er naturlig å så på andre når en ikke får respons på henvendelser. Dette er dessverre en balansegang uten fasitt eller sikre vurderinger. Bare avveininger for hvor villig en er til å ta sjansen på å bli skuffet atter en gang.

Hvem framstår som større dust enn før? Mmannen? For det skjønner jeg i såfall ikke, han har jo ikke gjort noe galt (akkurat nå)? At mange kommenterer på FB og at en dustete dame på jobben hans skal ha ham med på fest er jo ikke hans skyld? Eller har jeg misforstått noe her?

Måtte nesten fnise litt av tanken på at du skal trykke liker eller kommentere at han nok ikke er klar for noen "masse single damer", galgenhumor er bra!

[Fresi]

Jeg er oppdatert, men dessverre har jeg ikke så fryktelig mye på hjertet akkurat nuh. Jeg håper du har fin gatefest i alle fall.

Jeg får litt spader av menn som vil drikke "ekspresso". Men det er vel egentlig ingenting å henge seg opp i, antar jeg.

(og så synes jeg det hadde vært fryktelig festlig dersom du hadde trykket "liker" på statusen hans. Trist, men morsomt. )

[Gjest Miss O'Hara]

I en parallell verden ville det vært en våt drøm å skrive noe lett syrlig der, som du sier. ADVARSEL! eller noe men det er sånt som bare funker i en imaginær verden, IRL blir man jo bare den forsmådde damen. Det er ikke sikkert dama som skrev det vet noe om hvordan han har det. Hvis han går rundt og signaliserer at han er veldig ledig, er han planetens mest tafatte idiot, i så fall, og da kan det vel være det samme med hele mannen. Mulig hun er interessert i ham selv og håpet på en kommentar tilbake, who knows.

Ville vært aldri så lite grann oppsiktskvekkende om han var blitt mirakuløst klar for et seriøst forhold i løpet av et par måneder. På den annen side, hvem skjønner menn. Jeg skal ikke late som jeg gjør det. Han har jo tatt kontakt og ikke fått svar, så om han skal forholde seg til det så er han på alle måter fri til å gjøre hva han vil. Samtidig virker det bare veldig merkelig, alt sammen.

Æsj kjip situasjon du er i. Lei meg på dine vegne.

Håper kvelden ble bra