Et sus som over furukrona kom

[Kosemose]

Det der meg eks og "Lykkebo", vil bare si at jeg skjønner tankene og følelsene dine rundt det. Selv om det er lite PK og det selvsagt hadde vært katastrofe om barna hadde mislikt Tornerosa2 og hatet å være der, og selv om det er fryktelig viktig for barna at de har det fint der og at de fortsatt har pappan sin, så er jeg ganske sikker på at jeg hadde følt noen unevnelige følelser selv hvis jeg hadde vært i dine sko. På tross av hvor bra det er at det er som det er. Så bare så du vet det. Du er da ikke mer enn et menneske heller, men et riktig bra et!

[Gjest MorAase]

Kosemose har en tendens til å si mer presist det jeg selv tenker. Flink hun der Kosemose.

[Tornerosa]

Ja, hun er flink hun der.

Fint at dere skjønner. En ganske slitsom greie, å på den ene siden ville synes at alt det der er bra, dessuten også synes det, men samtidig synes det er ganske pyton... Man kan jo bli litt av mindre.

Ekstra unge i ettermiddag, de lekte havfruer i kjelleren absolutt hele tiden. Så dem knapt på tre timer. Altfor sent i seng, klokka ble 21. Ble sittende med 10-åringen å transkribere en sang hun har laget, det var lekse å lage en sang og prøve å skrive ned notene. Man hadde vel sett for seg noe a la Fader Jakob, men neida, denne frøkna skulle ha skrevet ned en sang hun laget for lenge siden, og den var IKKE enkel! Virkelig fått bryna hodet mitt på matematikk, det var noe herk å få taktene til å gå opp akkurat som hun ville ha det.

Og resten av kvelden - sofa. Frustrerte Fruer. Klesvask, oppvask. Internett. Flørter litt med en kjekkas bosatt i Bodø. Skal spise lunsj med en fyr i morgen, tror han heter Roy. Eller Roger. Husker ikke helt, må vel finne det ut før jeg tropper opp. På ettermiddagen kommer Barndomsvenn II, manageren, vi skal snakke jobb. Et prosjekt. Dvs. jeg regner med at det blir et fritidsprosjekt, egentlig.

Jah.

Venter fortsatt på hjertesvar. Tok med de gamle resultatene til fastlegen i dag, ba ham tolke dem for meg. I hovedsak uproblematiske greier, men det var én greie han hang seg litt opp i. Særlig når jeg sa at dette forekommer til tider langt hyppigere enn hva som ble registrert den gangen, faktisk opp til flere ganger i timen. Og jeg tror nok ikke at den siste runden med elektroder har registrert dette, da var alt ganske rolig. Litt irriterende at man ikke kan få registrert ting når de faktisk skjer.

Første juni om et kvarter, gitt. Første sommermåned. Mon tro hva den byr på.

[Tornerosa]

Første juni om et kvarter, gitt. Første sommermåned. Mon tro hva den byr på.

Den kan i hvertfall by på en flørt:

ser du for deg et møte med meg eller er jeg lett tidtrøyte en hverdagskveld?

Godt spørsmål...

Er ikke lettskræmt, så jeg ville ikke blitt shaky av å treffe deg. På ingen måte. Men spørs jo hva man så for seg at motivet med et slikt møte var. Hva ville ditt vært?

i utgangspunktet en flørt; vin, samtale, latter - og hvis stemningen ble tiltalende, deilig nakenhet...hva som skjedde etterpå, tar man derfra. for direkte for deg?

En smule, kanskje...

Endret 31. mai 2011 av Tornerosa

[Kosemose]

Vet du, noen (kanskje du??) burde skrive en bok om nettsjekking. En skråblikk-bok.

[Kosemose]

Eller kanskje litt som den "hekta"-boka til Sidsel Gran. Du kunne skrevet deler av boka som en skildring av nettsjekkingens viderverdigheter, også kunne det vært en faktadel som tok for seg fenomenet fra et litt mer teoretisk/analytisk ståsted. Tenker du kunne ivaretatt begge deler.

Bestselger!

[Tornerosa]

Min nye næringsvei! Garantert suksess! Trenger ikke jobbe mer etter en slik bestselger!

[Gjest Miss O'Hara]

Nå skrev jeg et stykke om kvinne- og mannsroller, men ble i innmari dårlig humør, så jeg slettet det

Må innom her og sikre meg at jeg aldri gir slipp på den jeg har, der vet jeg i hvert fall hva jeg har å deale med. Fortsett for all del med slike påminnelser

Imøteser bok (hvis jeg orker å lese den)

[pøbelsara]

Ja! Den boken må du skrive. Rett og slett.

Jeg var i damechampagnefrokost på lørdag og noen av jentene der fortalte både selvopplevde og venninneopplevde nett-date-historier. Hjelpes og trøstes og bæres.

Jeg bestemte meg nok engang for å prise meg lykkelig over min egen supermann.

[Tornerosa]

Nå skrev jeg et stykke om kvinne- og mannsroller, men ble i innmari dårlig humør, så jeg slettet det

Må innom her og sikre meg at jeg aldri gir slipp på den jeg har, der vet jeg i hvert fall hva jeg har å deale med. Fortsett for all del med slike påminnelser

Imøteser bok (hvis jeg orker å lese den)

Neeeei, hvorfor slettet du det!? En gylden anledning til å få bekreftet eller avkreftet dine observasjoner om kvins og mens (øh) i nettdatingens verden, og det av en ekte profesjonell veteran! Hm. Uansett, regn med at sjansen for at jeg skal fortsette å minne deg om hva du har, er ganske stor.

Ja! Den boken må du skrive. Rett og slett.

Jeg var i damechampagnefrokost på lørdag og noen av jentene der fortalte både selvopplevde og venninneopplevde nett-date-historier. Hjelpes og trøstes og bæres.

Jeg bestemte meg nok engang for å prise meg lykkelig over min egen supermann.

Ja, pris dere lykkelige, damer!

Jeg er akkurat tilbakekommet fra lunsj med Rødtoppen. Som viste seg å være et meget bra eksemplar av arten. Meget hyggelig, samlet og sikker, fin kropp ( ), spennende jobb, interessert i min jobb, lett å prate med. Men han gikk i Crocs og hadde tofarget hår. Kanskje var det siste naturlig, kanskje var det solen, jeg vet ikke. Men det var påfallende tofarget. Lunsj og lunsj - det ble en is på meg og en iskaffe på ham. For cafeen vi skulle på, var stengt. Og det var alle andre i området, også. Vi fant rett og slett ingenting, så vi ble gående rundt og slenge i en drøy time, de siste tyve minuttene på en benk på høyden over byen. Ikke noe kribbel, selv om dette var et møte som krevde litt mer av meg enn det mange andre har gjort. På en måte. Da vi skulle skilles, han måtte tilbake på jobb, lette han litt etter ordene, det var tydelig at han følte seg forpliktet til å si ett eller annet, ikke bare "det var hyggelig å treffe deg" og deretter noe vagt om at vi kanskje møtes igjen. Som gjerne er normen. Så han sa, etter litt betekningstid, at han pr. akkurat nå mest følte på vennskap, men selvfølgelig - vi hadde jo ikke møttes særlig lenge, så... Og jeg smilte litt lettet og sa at javisst, nemlig, men vi kan jo si det sånn - vi vet hvor vi finner hverandre! Og uansett, det var hyggelig, det var veldig hyggelig å prate med deg.

En liten streng i meg furter og sier at hrmpf, vennskap, hva er galt med meg, liksom? Men så lenge det ikke kribler noe annet i meg, heller, så er det jo det aller beste, at vi begge tenker og føler det samme. Selvfølgelig.

Og så fant jeg ham på Facebook nå akkurat, og ser at vi har én felles venn: Barndomsvenn II, som er fra nabobyen og som egentlig skulle komme nå om tre timer, men som måtte avlyse. Verden er liten. Men velger å ikke ta det som et tegn.

Ok, neste date?? Hvem og når?

[Gjest Miss O'Hara]

Nå var det ganske friskt å kalle meg en veteran i nettdatingens verden da det er noe jeg har gjort veldig lite av. Jeg hadde halvhjertede profiler på de stedene som til enhver tid liksom var det siste, fordi "alle" syntes å gjøre det og man kunne jo ikke melde seg helt ut, liksom. To ganger møtte jeg en person IRL til kaffe, begge gangene visste jeg i det øyeblikket jeg så ham at det var not gonna happen. En advokat, en fysioterapeut. Smarte, snille, stabile, god økonomi.

Nada.

Utover det har jeg bare lest profiler til jeg gråt blod - ikke av antallet jeg leste men av innholdet i dem - og konstatert at jeg ikke er et nettdatingsmenneske. Det er sikkert ikke dem, det er nok meg, men anyhoo, it's not for me.

Det ble forsåvidt bekreftet da jeg møtte Mr. Butler. Jeg satt ved bordet og så på ham når han pratet til meg, det direkte blikket hans rett i mitt, og i hodet mitt ble tanken klinkende klart formulert der og da: Der er han jo! Han vil jeg ha! Han kan jeg godt få barn med.

Jeg skjønner ikke en dritt, og jeg tror ikke på sånne historier, jeg tenker alltid at "haha, folk skriver alltid om sånt i ettertid for å få det til å høres rosa ut". Men jeg har vitne og to personer fikk vite det samme kvelden. Jeg hadde valgt.

Nettdating er ikke for denne jenta, jeg er visst mer, øh, hands on Må overrumples, ellers skjer det ingenting, tankene kommer i veien.

Åh, nå lengter jeg plutselig hjem

Angående kvinne- og mannsroller så var konklusjonen at vi ikke er i takt, ikke kommet så langt som vi tror, at gutta henger sørgelig etter og ikke klarer å tilpasse seg utviklingen og til tider virker som de reagerer med en anti-utvikling. Huleboeren er hjertelig til stede også i 2011. Blir ordentlig deppa av å tenke på det, så jeg prøver å la være, derfor lot jeg det bare ligge Like greit!

Endret 1. juni 2011 av Miss O'Hara

[Tornerosa]

Nå var det ganske friskt å kalle meg en veteran i nettdatingens verden da det er noe jeg har gjort veldig lite av. Jeg hadde halvhjertede profiler på de stedene som til enhver tid liksom var det siste, fordi "alle" syntes å gjøre det og man kunne jo ikke melde seg helt ut, liksom. To ganger møtte jeg en person IRL til kaffe, begge gangene visste jeg i det øyeblikket jeg så ham at det var not gonna happen. En advokat, en fysioterapeut. Smarte, snille, stabile, god økonomi.

Nada.

Utover det har jeg bare lest profiler til jeg gråt blod - ikke av antallet jeg leste men av innholdet i dem - og konstatert at jeg ikke er et nettdatingsmenneske. Det er sikkert ikke dem, det er nok meg, men anyhoo, it's not for me.

Jeg mente meg, les én gang til! Det var jeg som skulle bekrefte eller avkrefte dine tanker om kjønnsroller i nettdatingens verden.

Jeg har møtt minst tyve personer IRL til kaffe. Kanskje nærmere tredve. Kanskje over. Jeg har mistet tellinga for lenge siden. Over fire år, og med en mer intensiv periode over et lite år. Det siste halvannet året har det ikke blitt noe av sorten, bortsett fra nå de siste par månedene igjen. Og jeg har hatt det som deg - jeg har visst det i det øyeblikket jeg har sett dem. I hverfall etter få sekunder. Smarte, snille, stabile, god økonomi... Alt. Og jeg kommer til å slåss mot min dauan' dag mot de som prøver å overbevise meg om at "det vil kunne vokse". Joda, det vil det sikkert, men da finnes det en (stor) åpning helt fra første stund om at dette vil kunne bli noe bra.

Jeg vet ikke om jeg er noe nettdatingmenneske. Jeg tvinges til å være et, tror jeg. Jeg er utadvendt, i utgangspunktet. Snakker lett med folk, med forskjellige folk. Dyktig kameleon. Jeg har i hvertfall lært at nettdaterne i hovedsak er vanlige folk, det er dem du kunne blitt kjent med på byen, via venninna di, som kollega på jobb. De er helt vanlige. Jeg greier ikke helt å se at det handler om formen, om måten man møtes på, når det ikke klaffer. Hadde jeg møtt Ingeniøren eller Rødtoppen eller Dressmannen gjennom jobb, eller på annen naturlig måte, hadde jeg nok like fullt ikke fått kribbel i magan. Men jeg hadde sikkert syntes de var sympatiske personer.

Men kanskje tar jeg feil. Jeg kan jo lure på hvordan det hadde vært å møte Mmannen for første gang på denne måten.

Det ble forsåvidt bekreftet da jeg møtte Mr. Butler. Jeg satt ved bordet og så på ham når han pratet til meg, det direkte blikket hans rett i mitt, og i hodet mitt ble tanken klinkende klart formulert der og da: Der er han jo! Han vil jeg ha! Han kan jeg godt få barn med.

Det var omtrent slike tanker som overveldet meg etter få kontaktpuntker med Mmannen. Jeg hadde også kjent ham i et tidligere liv (bokstavelig talt), vi hadde felles referanser, vi visste hvem hverandre var, vi hadde hverandre innpeilet. Og så begynte vi å møtes. Og så... Ja. Det er han. Han jeg vil ha. Han kan jeg godt å barn med.

Jeg skjønner ikke en dritt, og jeg tror ikke på sånne historier, jeg tenker alltid at "haha, folk skriver alltid om sånt i ettertid for å få det til å høres rosa ut". Men jeg har vitne og to personer fikk vite det samme kvelden. Jeg hadde valgt.

Nettdating er ikke for denne jenta, jeg er visst mer, øh, hands on Må overrumples, ellers skjer det ingenting, tankene kommer i veien.

Åh, nå lengter jeg plutselig hjem

Herlig.

Angående kvinne- og mannsroller så var konklusjonen at vi ikke er i takt, ikke kommet så langt som vi tror, at gutta henger sørgerlig etter og ikke klarer å tilpasse seg utviklingen og til tider virker som de reagerer med en anti-utvikling. Huleboeren er hjertelig til stede også i 2011. Blir ordentlig deppa av å tenke på det, så jeg prøver å la være, derfor lot jeg det bare ligge Like greit!

(Endelig tok jeg Miss i en skrivefeil! )

Du tenker da på dialogen med han som gjerne ville ha litt "deilig nakenhet"? Eller mer generelt?

Plenen klippes ute. Kaninene liker det ikke. Det er sol, blåser litt. Fint spaservær, det ble en fin liten runde. Yr, som hadde skremt med temperaturer opp mot hele ni grader i uoverkommelig framtid, har nå endret oppfatning. Hele 17 på fredag, faktisk. Og litt mindre regn enn først annonsert.

Snart kommer 10-åringen hjem, med venninne. Akter å jage dem ut.

Om ti-elleve timer er jeg i seng igjen. Ti-elleve timer, det er ganske mange minutter, det. Tikk takk.

Tiden går. Hva bruker jeg de timene og minuttene til?

[Gjest Miss O'Hara]

Jeg har masse skrivefeil, slurvefeil når jeg bare taster av gårde Hender jeg må inn for å rette dem etter at det er postet fordi jeg ikke orker å se på det, andre ganger gidder jeg ikke. Du tenker på sørgerlig? I know.

[Tornerosa]

Jeg har masse skrivefeil, slurvefeil når jeg bare taster av gårde Hender jeg må inn for å rette dem etter at det er postet fordi jeg ikke orker å se på det, andre ganger gidder jeg ikke. Du tenker på sørgerlig? I know.

Nææ, slurvefeil ser jeg knapt, men sørgeRlig så jeg. Men uansett, jeg måtte sjekke ordboken selv, samt google, for å være virkelig sikker. Ble faktisk litt i tvil.

[Gjest Miss O'Hara]

Det var et typisk tilfelle av jeg-ser-jeg-har-skrevet-feil-og-det-krøller-seg-helt-i-meg-når-jeg-ser-det-men-jeg-gidder-ikke-taste-tilbake-for-å-rette-på-det

Nå er det rettet, dog

[Gjest Miss O'Hara]

Haha - du vet hva det betyr? Du hadde GLÆTT dumpa meg på nettdating jeg hadde ikke vært på shortlista engang!

[Tornerosa]

Haha - du vet hva det betyr? Du hadde GLÆTT dumpa meg på nettdating jeg hadde ikke vært på shortlista engang!

På grunn av skrivefeilen, mener du?

Jepp, du hadde blitt trasha i stor stil!

Eller kanskje ikke. Kaaanskje hadde jeg sett mellom fingrene, om du gjorde inntrykk på andre måter. Mmannen hadde noen små glipper, han...

[Tornerosa]

Så mye enklere alt blir når været er bra! Nå skyer det riktignok over, men... Og blåser opp. Blir nok regn. Men enn så lenge fyker ungene rundt, inne, ute, inne, mest ute. Store borettslaget vårt, massevis av unger, de beveger seg i hele området og leker, løper og herjer. Kommer inn og drikker vann. "Mamma, vi går til Aurora!" Så ringer naboene på rekka over, sier at jeg må innfinne meg, de sitter der 3-4 stykker og planlegger gategrillfest. Jeg stikker over, ungene dukker etterhvert opp. Løper hjem, er alene hjemme, løper ut igjen. Fantastisk. Så mye enklere livet blir... Været, alderen.

Unger fri i fire dager nå. Planer tar form.

[Gjest MorAase]

Nå skrev jeg et stykke om kvinne- og mannsroller, men ble i innmari dårlig humør, så jeg slettet det

Må innom her og sikre meg at jeg aldri gir slipp på den jeg har, der vet jeg i hvert fall hva jeg har å deale med. Fortsett for all del med slike påminnelser

Imøteser bok (hvis jeg orker å lese den)

Det var da synd. Dettte burde de da ikke gjort. Deres tanker hadde blitt satt stor pris på.

[Tornerosa]

De to timene jeg sov i morges, drømte jeg noe så vidunderbart. Men husker jeg nå? Det var to drømmer, i den ene var jeg (selvfølgelig) igjen i Sør-Amerika, men jeg husker ingenting, bare elementet av at hjemreisedagen kom så altfor tidlig. Ellers husker jeg bare en følelse, eller knapt nok det, mest som en farge av en følelse, uten at jeg kan si hvilken farge... Den andre drømmen husker jeg ingenting av. Husket godt den første timen etter at jeg hadde våknet, men nå, fullstendig borte. Føler meg snytt.

Venninnen skulle hentes rundt halv åtte, men så kom de på å spørre om overnatting. Og jeg sa ja. Helt på sparket, jeg sa ja. Og lot dem lage seg pannekaker til kveldsmat. Og lot minsta være våken til 22.30, de to største slokket lys 23.00. Og de sover ikke enda, hører jeg.

Lurer på om Mmannen har tenkt angretanker. Om han har kjent angrefølelse. Om han angrer. Om han mener han har det bedre nå, enn på den tiden.