Et sus som over furukrona kom

[Tornerosa]

Før han kom, googlet jeg ham. Fikk vite etternavnet hans først i formiddag. Fant noe ganske spesielt, noe ganske... Han må ha gått gjennom noe ganske traumatisk for snart tre år siden. Men han har ikke nevnt det. Ville ikke spørre, selv om han sikkert vet at dette kommer opp om man googler ham. Fører meg til det ene, som fører meg til det andre, og dermed kan man legge sammen to og to. Ganske spesielt. Stakkar mann. Men jeg skal ikke spørre. Han får fortelle det om han føler for det.

Graham Norton Show. Genialt.

[Kosemose]

Men hadde du den følelsen med Mmannen fra første stund? Eller var det noe som kom litt etter litt?

[Tornerosa]

Men hadde du den følelsen med Mmannen fra første stund? Eller var det noe som kom litt etter litt?

Det kom ganske kjapt.

1) jeg hadde møtt ham mange ganger før, men ikke én gang tenkt på ham sånn

2) vi møttes i en sosial sammenheng, han snakket til meg et par ganger, sendte noen blikk, jeg merket meg det

3) han la meg til på FB (oj, nå følte jeg meg fjortis) og skrev til meg, det var spennende fra første stund

4) vi skrev omtrent daglig i 2-3 uker

5) vi møttes ute, halvveis planlagt, han var med venner, jeg var med venner

6) han ba meg med på nachspiel, jeg ble med og... Ja.

7) jeg var solgt

Punkt 6 - aldri skjedd meg før, verken før eller siden. SÅ lettsolgt har jeg aldri vært. Men han var spesiell. Vi var bare rett og slett på samme frekvens, schmokk.

Endret 27. mai 2011 av Tornerosa

[Tornerosa]

Jeg sov i 16 timer i natt. Den mattekyndige vil kunne regne ut når jeg stod opp, når jeg sier at jeg sovnet litt før to. Jeg våknet 03 og 06 og 09 og deretter hver time framover, men sovnet igjen, igjen og igjen og igjen. Nei, jeg var ikke syk, nei jeg var ikke i dårlig form. Bare trøtt, trøtt, trøtt.

Alle blodprøver er fine, meg fattes intet.

Men litt godt, også.

Melding fra Karsten Giftekniv, han er på mc-tur over grensen. Kontakter meg snart. Kanskje bør jeg skyfle legemet i dusjen, så er i hvertfall det gjort.

[Tornerosa]

At klokka er åtte på kvelden, er meg komplett ubegripelig.

Men nå er jeg virkelig fit for fight, ingen eller intet kan stoppe meg, nå skal jeg på by'n!

So long!

[Tornerosa]

Rise and shine!

Femten timer søvn i natt, også.

Hadde en særdeles hyggelig aften på byen i går. Virkelig. Karsten Giftekniv er en meget hyggelig, spennende og karismatisk fyr, vi kom virkelig godt ut av det med hverandre. Han har denne intesiteten jeg liker så godt, utstrålingen. Trygg på seg selv, avslappet, humoristisk og...hva skal man kalle det... sensuell på en måte. Veldig tilstede, både kroppslig og mentalt. Liker, det treffer meg. Han er en jeg kunne vurdert å flytte meg over midtlinjen i sofaen for å snuse på. Hvilket jeg ikke gjør eller skal gjøre, selvfølgelig. Jeg bare konstaterer. Og det ble deling av livshistorier og hemmeligheter, en herlig blanding av humor og alvor. Og det viste seg at han har samme fastlege som meg - og samme psykolog! Og knasker Cipralex.

Og han hadde gjort jobben sin, han hadde tilkalt en kompis, "kjekk og spennende og farlig god i senga", som han sa. Kompisen var helt ok, litt for ung (tredve), kanskje, og kom til scenen helt mot slutten av kvelden. Så jeg rakk ikke snakke så mye med ham.

Nå vurderes kino, har sendt en sms til han Ingeniøren, men får ikke svar. Helt greit, jeg går egentlig helst alene.

[Cumulus]

Bra at det ble en fin kveld, og det høres ut som du har fått deg en ny venn! Nå har jeg flatet ut i sofaen med en kald øl etter 4-fjellstur, venter på de to som altså har gått 35 km og 2400 høydemeter idag, de første og siste timene i pøsende regn. Helt rått.

[Tornerosa]

Ja, ser ikke bort fra det, Cumulus.

Høres ut som rene masochismen de fjellturene deres... Én ting er i strålende vær, men i pissregn... Du er tøff. Tøffe unger.

Har forresten også løpt rundt i regnet i dag. Bomma på kinoen, troddet det var Prinsen. Eller, egentlig trodde jeg vel ingenting, jeg glemte rett og slett å tenke på det. Hadde vært på do og kjøpt snop, det var tre minutter igjen til filmen begynte, og da oppdaget jeg det. Valgte å la bilen stå og heller løpe, men angret. Det regnet bikkjer. Tok meg "bare" ti minutter å løpe, men da var jeg også utslitt. Hadde vondt i brystkassa. Rakk heldigvis filmen, gikk bare glipp av reklamen. Og filmen var bra. Irriterende. Sær. Vakker. Snål.

Fikk svar fra Ingeniøren underveis, han hadde ikke sett meldingen min. Men hadde gjerne villet være med. Greit at det ble som det ble. Jeg liker å gå på kino alene. Dessuten, jeg hadde sagt at jeg skulle se den siste Von Trier, og han spurte om det var en fransk film? Hm. Ikke hadde han peiling på hva studiene mine innebar, heller. Ikke det minste clue. Blir litt betenkt.

I løpet av 50 timer har jeg sovet i 33. Trøtt igjen nå, men sannsynligvis blir jeg lys våken om jeg legger meg.

[Kosemose]

Så lenge han kan være interessert i å finne ut hva studiet ditt innebærer så er vel det det viktigste? Kanskje det er elementer i hans fag som ikke du har filla peiling på og? At han ikke vet hvem Lars Von Trier er, betyr jo først og fremst at han ikke leser Dagbladet om dagen, hvilket kanskje er et godt trekk? Og hadde du skrevet Lars Von Trier hadde han kanskje koblet det riktig, hvem vet? Syns du er litt streng altså.

[Tornerosa]

Så lenge han kan være interessert i å finne ut hva studiet ditt innebærer så er vel det det viktigste? Kanskje det er elementer i hans fag som ikke du har filla peiling på og? At han ikke vet hvem Lars Von Trier er, betyr jo først og fremst at han ikke leser Dagbladet om dagen, hvilket kanskje er et godt trekk? Og hadde du skrevet Lars Von Trier hadde han kanskje koblet det riktig, hvem vet? Syns du er litt streng altså.

Åja, jeg er streng. Det skal jeg love deg...

Men altså, det er ikke hans manglende kunnskap om Lars Von Trier eller hans ignorans i forhold til mitt fagfelt som er utslagsgivende her (selv om det blir nesten som å ikke ha hørt om geografi eller sosiologi), det er jo ikke derfor... Det trekker ikke veldig opp at han har to barn med to forskjellige damer, heller (ikke fordi det i seg selv gjør ham til en dårlig mann, men fordi det høres litt...upraktisk ut) (Det hagler ute! ), men heller ikke det er årsaken til at det ikke klikker. Det gjør bare ikke det.

Men ja, jeg er streng. Streng på at det skal klikke. Alt jeg krydrer med av manglende ditt eller overflødig datt, er bare...nettopp det; krydder.

[Tornerosa]

Mmannen. Jeg savner Mmannen.

[Kosemose]

Mmannen. Jeg savner Mmannen.

Finner ikke på noe å si som kan trøste, men skulle så ønske at du fant lykken igjen. Ikke med Ingeniøren da, åpenbart. Og det er vel sånn at klikker man ikke så henger man seg opp i sånne ting som manglende kunnskap om ditt og datt, mens hvis man klikker, så ser man gjennom fingrene med det meste. :full av livsvisdom gitt:

[Gjest MorAase]

Mmannen. Jeg savner Mmannen.

Vil bare påpeke at Karsten er en sofaflytter. Med andre ord, denne forrige herren var nok ett funn på mange vis, men han levde ikke opp i lengden. Karsten beviser at det finnes andre menn som også kan flytte sofaer. Jeg spekulerer ådan i at en viktig grunn til at Karsten fugerer som potensiell sofaflytter er det faktum at han er ufarlig. Han er under kontrakt annet sted, noe som gjør det mindre farlig å kjenne på viljen til å la ting i sofaen flyttes på.

Ja, du savner Mmannen, og Mmannen kunne virkelig blitt noe stort. Men sannheten er at Mmannen er ikke tilstede der han skal. Derfor er den harde realtitet at han har spilt seg selv utover sidelinjen. Det ER sårt. En har vert i nøyaktig samme sko selv. Sko det tok over 4 år, minst, å flytte ut av. Derfor, vert litt mindre streng og tør å slippe løs.

Poenget i sum; Det finnes andre menn som kan ta Mmannen sin plass, men de er ikke helt like. Det skal de heller ikke være.

[Tornerosa]

Finner ikke på noe å si som kan trøste, men skulle så ønske at du fant lykken igjen. Ikke med Ingeniøren da, åpenbart. Og det er vel sånn at klikker man ikke så henger man seg opp i sånne ting som manglende kunnskap om ditt og datt, mens hvis man klikker, så ser man gjennom fingrene med det meste. :full av livsvisdom gitt:

Å fylle Mmannens sko skal mye til. Han tettet igjen alle hullene, alle behovene, han oppfylte alt. Ja, det var feil tidspunkt. Men nå er tidspunktet et annet, om et halvt år det igjen et annet... Jeg burde ikke tenke på det. Men jo flere jeg treffer, jo vanskeligere jeg skjønner at det er, jo vanskeligere blir det å ikke tenke på det.

Vil bare påpeke at Karsten er en sofaflytter. Med andre ord, denne forrige herren var nok ett funn på mange vis, men han levde ikke opp i lengden. Karsten beviser at det finnes andre menn som også kan flytte sofaer. Jeg spekulerer ådan i at en viktig grunn til at Karsten fugerer som potensiell sofaflytter er det faktum at han er ufarlig. Han er under kontrakt annet sted, noe som gjør det mindre farlig å kjenne på viljen til å la ting i sofaen flyttes på.

Ja, du savner Mmannen, og Mmannen kunne virkelig blitt noe stort. Men sannheten er at Mmannen er ikke tilstede der han skal. Derfor er den harde realtitet at han har spilt seg selv utover sidelinjen. Det ER sårt. En har vert i nøyaktig samme sko selv. Sko det tok over 4 år, minst, å flytte ut av. Derfor, vert litt mindre streng og tør å slippe løs.

Poenget i sum; Det finnes andre menn som kan ta Mmannen sin plass, men de er ikke helt like. Det skal de heller ikke være.

Sofaflytter, ja. Jeg har ikke behov for å flytte på sofaen, den står fint der den står. Det handler om å flytte seg selv i sofaen. Hva angår Karsten, så aner jeg ikke hva jeg hadde hatt lyst til om han var tilgjengelig. Tror du har rett, han er ufarlig og derfor... Hadde han vært singel og nærgående, hadde jeg kanskje rygget. Men det er og blir ikke et tema.

Javel, det finnes andre som kan ta Mmannen sin plass. Jeg leser hva du skriver. Men jeg har store problemer med å tro på det. I seks måneder lette jeg etter det med liten skrift. Jeg fant det ikke. Jeg fant ingenting som skurret, ingenting som hadde potensiale til å bli problematisk. Man skulle nesten tro vi hadde vokst opp i samme familie, vi er så like. Like der det gjelder.

Unger i hus igjen. Har blitt tutet ørene fulle om et fortreffelig opphold. Fint. Tornerosa har alltid hjemmelaget pizza klar når de kommer. De har kjøpt trampoline, og den er biiiig, altså! De har lagt igjen penkjolene sine der (fått av farmoren), for faren ville at de skulle ha noe klær der, også. Og i juli skal de være brudepiker, for faren og Tornerosa skal gifte seg. I kirken! Fint. Og de har vist meg krimfilm som de har laget sammen med stesøstre. Laget med iPod som de har fått av faren. Så nå har jeg vært på omvisning i deres nye hjem, de snakker hele tiden om at det er "hjemme", at de ikke er på besøk hos faren. Det er også fint. Det er tydelig at faren gjør et nummer ut av det. Fint. Og huset er svært, kriker og kroker. Stor hage. Og de er på piknik i skogen ved siden av, med "søstrene".

Familieliv, det er hva han nå tilbyr dem. Han som hatet det, familielivet. Jeg som ønsket det, men aldri fikk det. Ikke sammen med ham, ikke nå. Verden henger ikke på greip.

Har vært hos terapeuten, det var bra. Jeg skulle gjerne vært der hver dag.

I morgen time hos fastlegen, han er heldigvis tilbake fra forskningsfri. Men jeg aner ikke hva jeg skal si. Han kommer til å spørre meg om hva jeg ønsker, hva jeg trenger, og jeg vet ikke. Det avhenger også av NAV og økonomi, og der er det jo bare kaos.

Og hver gang de skal si mamma, sier de pappa.

[Tornerosa]

Jada, tenk om dama hadde vært en bitch, tenk om ungene ikke hadde hatt lyst til å dra, tenk om de kom hjem og viste tydelige tegn på å mistrives. Jeg vet. Derfor sier jeg da også: Fint. Jeg mener det, virkelig.

Hva jeg føler, er noe annet. Det er det vanskelig å få tak på.

[Gjest MorAase]

Mmannen... Som nevnt, jeghar vert i samme sko. Over fire år lange sko. Det er VIRKELIG lange sko! Men jeg kom, til slutt, til erkjennelsen om at andre ogå er perfekte. Bare på en annen måte. Det er som om en skulle mene at krokan- og sjokoladeis er den beste isen som finnes. Men en kan bare få én (om gangen). De er begge is, de er begge uutholdelig gode, men forskjellige.

Barna... Forstår at det gjør vondt. Forstår hvorfor det gjør vondt. Lytt derfor når noen sier til deg at du er mor god som noen! Og, om barna har to HJEM, da er de heldigere en de fleste barn. Det er faktisk noe av det samme her som i avsnittet over. Det er to hjem, bare forskjellige. For barna er begge to viktige, for deg er det viktig å erkjenne at det hjemmet du byr på virkelig betyr noe viktig for dem.

[Tornerosa]

Mmannen... Som nevnt, jeghar vert i samme sko. Over fire år lange sko. Det er VIRKELIG lange sko! Men jeg kom, til slutt, til erkjennelsen om at andre ogå er perfekte. Bare på en annen måte. Det er som om en skulle mene at krokan- og sjokoladeis er den beste isen som finnes. Men en kan bare få én (om gangen). De er begge is, de er begge uutholdelig gode, men forskjellige.

Vel, jeg liker ikke krokanis. Det finnes én is som er best, bedre enn alle andre iser. Det er en nummer to, men den er også nummer to. Ikke sidestilt med nummer en. Så det så.

Ok, så er andre også perfekte. For meg. Men hvor mange ganger i løpet av et liv skal man treffe en som er perfekt? Og hvor skal man treffe vedkommende, når livet er ordnet som det er?

Barna... Forstår at det gjør vondt. Forstår hvorfor det gjør vondt. Lytt derfor når noen sier til deg at du er mor god som noen! Og, om barna har to HJEM, da er de heldigere en de fleste barn. Det er faktisk noe av det samme her som i avsnittet over. Det er to hjem, bare forskjellige. For barna er begge to viktige, for deg er det viktig å erkjenne at det hjemmet du byr på virkelig betyr noe viktig for dem.

Ja, jeg vet. Jeg er god nok, og vel så det. Men det hindrer meg ikke i å

Vel. Det er unevnelig.

Jeg har skrevet mailer, åtte stykk. Meget bra, de har ligget for lenge. Jobb, eller jobbrelatert. Og jeg vet hvorfor jeg kunne, det er pga. den seansen i ettermidag. Hun styrker meg, hun gjør noe som setter meg i stand.

Legetimen i morgen stresser meg dog. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si. Hadde jeg bare fått det jeg trenger fra NAV! Hadde bare NAV fått de de trenger fra arbeidsgiver! Jeg er helt i villrede nå, ikke mulig å ta noen avgjørelser. Setter all min lit til fastlegen.

[Tornerosa]

Blir så frustrert. Ringte NAV (igjen) i håp om å få klarhet i så mye som mulig før legebesøket. Men neida, de mangler fortsatt skjemaer for mars. Som jeg forlengst har sendt inn - to ganger. De mangler også siste sykemelding, som jeg sendte arbeidsgiver for en måned siden. Fanden, altså. Hvis jeg ender opp med å tape penger på dette, blir jeg sur.

[pøbelsara]

Kjære Tornerosa. Jeg synes det er fryktelig trist at du savner så fælt. Men noe av det som slår meg som fast leser av Tornerosa-krønikene, er at selv om det var Mmannen som gjorde livet veldig lyst og lett og fint og fantastisk og Slik Det Burde Være i noen gyldne måneder, så var det var faktisk den samme Mmannen som plutselig dro teppet vekk fra under føttene dine, også. Ikke mindre enn to ganger.

Endret 31. mai 2011 av pøbelsara

[Tornerosa]

Ja, det var det jo. Og jeg sliter fortsatt med å godta/akseptere/tro på/tilgi/forstå. Det er meg fortsatt et mysterium. Mye forstår jeg, men enda mer forstår jeg ikke. Tatt i betraktning. Men hva kan jeg gjøre... Ingenting. To ganger i mai har han spurt meg (FB-chat) om hvordan jeg har det. To ganger har jeg ikke svart. Mulig det er dumt. Men jeg regner bare med at han håper jeg har det bra, at han er geniunt interessert i at jeg skal ha det bra. Jeg kan selvfølgelig drømme om at det hadde vært starten på en fortsettelse, men jeg tør ikke det. Jeg tør rett og slett ikke respondere. Det er tryggere slik; ingen kontakt. Selv om det er fælt.

Han mente, og jeg trodde/tror ham, at vi var en fantastisk match. Det var oss, det var ham og meg. Det var ingenting å utsette på relasjonen vår, alt fungerte så veldig, veldig bra. Men så var det altså feil tidspunkt, et tidspunkt da det ble umulig for ham å gå videre. Derfor kan jeg selvfølgelig ikke la være å spørre meg selv: Hva når han på ett eller annet tidspunkt føler at han er klar for et forhold igjen? Hva gjør han da? Husker han oss, meg? Tar han kontakt? Jeg vil ikke tenke på det. Jeg tør ikke.

Vel, jeg har vært hos legen igjen. Min kjære lege. MIn klippe. Han var hes i dag, som ei kråke. Men vi er enige, og jeg er sykmeldt ut juni. Dog mest sannsynlig ikke så lenge, for på én eller annen dato i nær fremtid har jeg nådd min maksdato. Fra den datoen blir det aap. 66% av lønna mi. Krise, selvfølgelig. Katastrofe. Legen ga meg duplikater av alle papirer arbeidsgiver/NAV mener de ikke finner, deretter dro jeg rett til NAV og ga egenhendig min saksbehandler papirene. Nå kan jeg ikke gjøre noe mer, bare vente.

Regner, regner og regner, eviggrått. I sofaen under ullpledd. Første juni i morgen.