Et sus som over furukrona kom

[attegløyma]

Eg e einig med miss sin definisjon av kjekke menn, eg digge at mannen min kan bygge hus til meg. Og har gjort det... Alt frå å hogge ned trea, til å kappe dei opp, til å spikre dei saman til eit hus Og at han e lang og slank og kjekk med tredagers og sterke hender med masse trælar og arr. Har min del akademikarpusar på jobb, og det er rett og slett ikkje snacksy. Ikkje som husbyggaren eg har heime, med hår på kassa og armar som kan løfte meg hit og dit når det måtte passe. Men så e jo eg bortevekk dødelig forelska for tia då. Så då så.

[Emile]

Takk for i går, T, veldig hyggelig. Men gud, så mett jeg var da jeg trasket hjemover. Var skikkelig kortpusta pga den overstappa magen. Klarte ikke å spise før klokka tre i dag. Men du, kan du ikke skrive ned litt oppskrifter da? Hvordan du fikser de scampiene, og den dressingen du hadde til. Yummi. Hva mer..?

Synes forresten du virket å ha det bedre enn sist gang vi møttes.

[Tornerosa]

Før noe som helst annet.

Snakket med 10-åringen på telefonen. Ikke måte på. Fint for dem at faren i hvertfall utad ser ut til å ha forandre attitude. I morgen skulle de enten på stranden eller på tur i skogen. I dag hadde de grillet kylling ute. I går hadde han arrangert moteshow(!) for jentene. For farmor hadde nemlig hatt med masse klær til dem - alle fire. Altså sine to barnebarn, samt den nye Tornerosas barn. Og så hadde hun fått iPad eller Pod eller hva pokker det heter fra faren, Tornerosa II og farmor. Og farmor og hun sov på rom sammen, på rommet til søsteren og henne, mens minsta sov på rommet til pappa og Tornerosa II. På madrass på golvet, da? Nei, mellom pappa og Tornerosa!! Kvalmt. Og vet du hva og vet du hva og vet du hva. Og så har de kjøpt seg ny bil, en 7-seter. Han, antifamiliemannen har kjøpt 7-seter. Fordi han har ungene på besøk noen helger innimellom. Javel, så er det bra. Men det er likefullt vanvittig overraskende. Han har ikke akkurat tilpasset, tilrettelagt eller tatt konsekvensen av at han hadde familie tidligere.

Sånn. Føles så rart, for jeg er irritert og kvalm samtidig med at jeg synes det er bra - for ungenes skyld.

[Gjest MorAase]

Det er mange kilder til konflikt i følelsene når ting er slik. Det moralsk riktige er jo å være henrykt for ungene sin skyld. En annen ting er hva en faktisk føler... DEN følelsen er da heller ikke mindre riktig. Den ER der. Noe den har lov å være. Så lenge en ikke lar den følelsen spise seg selv opp

Sånn sett er summen at en skal furte og være fornærmet på EGNE vegne, og henrykt på BARNAS vegne. Ellers så bør en kunne la være å bry seg om barnefaren. Han bør ikke være annet enn en person en har barn med. Så lenge han tar vare på barna og setter deres beste først så er alt annet til syvende og sist likegyldig.

[Kosemose]

Skjønner godt at du har blandede følelser rundt alt dette jeg. Flott for barna, men sikkert litt sårt over at disse tingene ikke kunne komme dengang da....

Så må jeg bare si at jeg digger Nydalen. Aller mest digger jeg hun Henriette Stenstrup. Hun er fantastisk! Det morsomste er når hun er den karakteren som lager nye oppfinnelser (devaiser) som hun viser til Henrik Todesen. herremin som jeg ler av det. Dernest syns jeg quiz er morsomt, han lille trønderen ser fantastisk festlig ut i de sketsjene! Også var Farmen ustyrtelig morsomt! Tommy P, Bettina og hun andre og den der Hallo Gud syns jeg er kjedelig.

[Tornerosa]

Nydalen først; Morten Ramm minner meg om en jeg har kjent, og likt. Kanskje derfor. Synes ikke han er kjekk, men stygg-kjekk-barsk, og kanskje handler det mye om glimtet i øyet og... Jeg vet ikke. Thodesen ligner på eksen. Men eksen var smalere i ansiktet og hadde et litt mildere oppsyn. De andre to midt på treet. Hvis man nå skal være overflatisk. Damene liker jeg godt, dyktige begge to. Liker kanskje best fjortisjentene og "forfatteren". Og jakten på kjærligheten. Rapperen er kul, men mye fordi det er Ramm som gjør ham... Farmen synes jeg er kjedelig. Greier ikke helt å huske alle innslagene... De svenske reporterne - kjedelig. Quizen - sånn passe. Jeg ler ikke høyt, akkurat. Hvem er Tommy P? Greier ikke å huske alle innslagene, er ikke noe blodfan. Men funker som hjernedød underholdning innimellom. Men bra med ulik form for humor.

Angående trauste menn - hvis jeg skal være skikkelig overflate og lage en kjekkhetsskala, så kommer ikke trausthet så veldig godt ut... Og gutteaktig scorer langt høyere enn "voksen og barsk". Gutteaktig utstråling med med voksen modenhet... Og så har jeg en forkjærlighet for hår på hodet, men ikke så altfor mye på kroppen ellers... Ikke muskuløs, men i god shape. Heller litt tynn, enn litt drøy. Asgeir blir for "grov" for meg... Liker den intellektuelle typen bedre enn tømmerhoggertypen. Men den intellektuelle må ikke være pingle, bleik og veik, heller...

Men nå snakker jeg ikke om mennesker, altså. Jeg snakker om et tenkt ideale. Mmannen var perfekt. Han var liten, superhårete og hadde en drøy midtrabatt. Rufsete og alltid kortere og lengre stubber i ansiktet, meget velstelte hender. Handy og intellektuell på samme tid. Vittig, klok, kunnskapsrik, omsorgsfull, sjarmerende... Alt.

Emile - veldig, veldig hyggelig! Kan bli en tradisjon, dette.

Oppskrift? Ja, skal finne fram. Snart.

Angående unger som er borte og leker storfamilie: Det er nesten så jeg blir redd for at de skal like seg bedre der, enn her hjemme. All oppmerksomheten, flere unger, voksne med (mer) overskudd. Familie-greier.

Sitter fortsatt i pysjen. Våknet hver time etter klokka 07 i dag, stod opp 12.30. Har spist rester fra fredagskvelden, har kjøpt meg kinobillett og avtalt kaffe med en mann. Han brutal_mann og jeg møtte på Bari, han som blandet seg i fotballpraten og som jeg etterpå dro kjensel på på denne date-siden. Verden er liten. Så nå blir det altså kaffe med ham, før kinoen. Som ved den forrige "daten" - skjønner ikke hvorfor. Jeg har ikke lyst. Ikke det minste, egentlig. Er ikke spent eller nysgjerrig, engang.

For Mmannen er uovertruffen, hvordan noen skal kunne måle seg mot ham, skjønner jeg ikke... Kanskje jeg burde slette ham på FB. Der han smiler mot meg, på et bilde som jeg har tatt, sittende i min sofa med min sofapute som man skimter i bakgrunnen, i hettejakke som han kjøpte en gang jeg var med.

[Gjest Miss O'Hara]

Og gutteaktig scorer langt høyere enn "voksen og barsk". Gutteaktig utstråling med med voksen modenhet...

Det ene utelukker overhodet ikke det andre... jeg har en som er litt guttaktig kjekk og er leken av natur, men med veldig familieorientert og ansvarlig kjerne. Når jeg sier traust så mener jeg solid i betydningen at han er trofast og har integritet, ikke at han sitter i Felleskjøpet-dressen og drikker kaffe fra skåla, lizm. Yrket hans er kanskje traust, men han er ikke redd for nye ting, han er mer prøve-alt-en-gang for livet er for kort til å gå glipp av noe, sosial, nysgjerrig og åpen.

Ved nærmere, irriterende ettertanke er det antagelig jeg som er den trauste av oss

Det er bra for barna at faren har blitt voksen og blitt et bedre forbilde. Absolutt bra. Man kan heller ikke vite om den dagen kommer at de vil bo hos den andre. Da er det godt å vite at han ble tørr bak ørene og fikk seg en 7-seter Kanskje han traff den rette nå, som får frem det gode i ham. Når man er helt feil for hverandre viser man sjelden sine beste sider. Uansett er det bare bra for jentene at det er sånn.

Man blir god på å svelge kameler etter hvert

God søndagskveld!

[Gjest MorAase]

Det er nok mye mulig at barna virkelig koser seg hos sin far, hvorfor skulle de ikke det? De vil nok glede seg stort hver eneste gang de skal dit. Det er en bra ting. Det som ikke skal være en bekymring er om de øsnker å bytte ut et hjem med farens bosted.

Så lenge et bekjentskap er et positivt bekjentskap så er det vert oppmøtet. Både kaffen og filmen kan jo vise, eller har vist?, seg å være bra. Det er bedre å ha en sosial profil, uansett hvor meningsløst det følse FØR en blir sosial, enn å bo bare i sin egen stue.

Å slette kraftige følelser fra facebook, og andre steder i livet, kan være både galt og riktig. Det avhenger nok av hvor ferdig en er med relasjonen. Om en, når en er kald i hodet, men ennå varm i hjertet, ser noen fremtid for relasjonen. En fremtid på et nivå en vil være komfortabel med. Ser en IKKE det, da er det eneste svart å slette. Ellers så er det riktig å beholde alt en kan av venner og bekjentskaper.

[Kosemose]

Ekspertene sier alltid at man skal brenne, slette, delete og erase alle spor av "the one that got away" eller hva den nå kalles, denne perfekte som glapp (tror vi alle har en slik en i livet og hjertet vårt, noen litt ferskere enn andre, riktignok). Og det er mulig at det hjelper for å komme videre, jeg stoler i allefall på ekspertene ang dette. Samtidig så hadde jeg aldri i livet selv klart å slette Mmannen som FB-venn hvis jeg var i dine sko, Tornerosa. Ikke før han ikke lenger var viktig, og når det har kommet så langt, da er det jo heller ikke så viktig å slette...

Er forøvrig enig, gutteaktig sjarm tar kaka! Han må være litt morsom på en litt gutteaktig måte, han må kunne gjøre seg til og leke og tulle. Samtidig som han må være smart. Jeg er litt svak for fagnerder og liker at han kan mye om noe. Også er jeg veldig svak for menn som viser omsorg og ansvar. Menn som gidder løfte en finger for andre selv om de ikke må og selv om det ikke er noe å hente for dem ved å gjøre det, menn som gidder kildesortere søpla si, menn som ser det som en selvfølge å være høflig og hyggelig mot alle, uansett rang og status. Når det gjelder fysikk, så har jeg vært forelska i menn som har vært lavere enn meg et par ganger, men idealet er mellom 180-190, og med en fysikk som viser at han liker å være aktiv og at han spiser sunt og drikker moderate mengder øl, men at han også er glad i god mat og ingen sol- og kroppsfiksert treningsfreak. Normalt godt ivaretatt kropp, med andre ord. Hår eller ikke hår bryr jeg meg mindre om, så lenge det er snille øyne litt lenger ned.

Endret 17. april 2011 av Kosemose

[Tornerosa]

Det ene utelukker overhodet ikke det andre... jeg har en som er litt guttaktig kjekk og er leken av natur, men med veldig familieorientert og ansvarlig kjerne. Når jeg sier traust så mener jeg solid i betydningen at han er trofast og har integritet, ikke at han sitter i Felleskjøpet-dressen og drikker kaffe fra skåla, lizm. Yrket hans er kanskje traust, men han er ikke redd for nye ting, han er mer prøve-alt-en-gang for livet er for kort til å gå glipp av noe, sosial, nysgjerrig og åpen.

Ved nærmere, irriterende ettertanke er det antagelig jeg som er den trauste av oss

Det er bra for barna at faren har blitt voksen og blitt et bedre forbilde. Absolutt bra. Man kan heller ikke vite om den dagen kommer at de vil bo hos den andre. Da er det godt å vite at han ble tørr bak ørene og fikk seg en 7-seter Kanskje han traff den rette nå, som får frem det gode i ham. Når man er helt feil for hverandre viser man sjelden sine beste sider. Uansett er det bare bra for jentene at det er sånn.

Man blir god på å svelge kameler etter hvert

God søndagskveld!

Ok, da bruker jeg traust på en litt annen måte. Traust for meg er litt enfoldig og enkel. Grov. Litt kjedelig og uspennende, veldig A4 og forutsigbar. Litt ufiks og gammelmodig.

Gutteaktigheten skal ideelt sett slå til både utseendemessig og adferdsmessig, liksom. I blikk, holdning og talemåte.

Sikkert bra for barna, ja. Klart det er bra for barna. Hvis det skulle bli aktuelt å bo der, pga. studier eller jobb eller annet - det er én ting. Men hvis ungene en vakker dag kommer og foreslår at de skal bo hos pappa i stedet for her, da kan det hende at jeg dør av sorg. De har nok knapt minner fra hvordan det var å bo med pappa i hverdagen. Skulle de komme til den konklusjon at de heller vil være der enn her, har jeg gjort en elendig jobb.

Uansett. Jo, klart det kan handle om at man var feil for hverandre. Men likevel - han er ikke noe familiemenneske. Det må ha skjedd et mirakel dersom familie og familieaktiviteter er noe han velger fordi han har lyst. Han er bare ikke slik. Det handler om type, det handler om bakgrunn og egen oppvekst. Så i mitt stille sinn tror jeg at alle disse familiegreiene er noe han gjør av to årsaker - fordi han ikke har noe valg, og fordi det nå er enklere; han "slipper" hverdag og kjas og mas, og har overskudd til å vie seg til ungene de korte, intensive periodene han tross alt har dem. Jeg er 95% sikker på at han føler at hennes unger er litt i veien, slitsomme, plagsomme. Han er ikke noe glad i barn, generelt sett.

Men såklart - om ungene hadde vist tegn til å mistrives på besøk hos sin far, ville det vært ille.

Jeg ønsker fortsatt at Mmannen skal bli en del av livet mitt igjen. Jeg håper fortsatt at bare tiden får gå, så dukker han opp. Jeg ønsker det, jeg håper det, jeg vil tro det. Så slette ham - nei. Dersom han, mot formodning, skulle skrive til meg og spørre "hvordan går det med deg?", ville jeg svart at det går bedre, men at jeg ville hatt det enda mye, mye bedre dersom han var en del av bildet. At jeg savner ham. Jeg ville benyttet enhver anledning til å sørge for at han vet at han er velkommen. Men jeg tar ingen initiativ, tar ikke kontakt, det er ikke aktuelt.

Er forøvrig enig, gutteaktig sjarm tar kaka! Han må være litt morsom på en litt gutteaktig måte, han må kunne gjøre seg til og leke og tulle. Samtidig som han må være smart. Jeg er litt svak for fagnerder og liker at han kan mye om noe. Også er jeg veldig svak for menn som viser omsorg og ansvar. Menn som gidder løfte en finger for andre selv om de ikke må og selv om det ikke er noe å hente for dem ved å gjøre det, menn som gidder kildesortere søpla si, menn som ser det som en selvfølge å være høflig og hyggelig mot alle, uansett rang og status.

Dette er en nøyaktig beskrivelse av Mmannen.

Og så er han musikalsk, har en kjempefin sangstemme. Musikalitet betyr litt for meg...

Og så har han en fabelaktig barnetekke...

Og elsker jobben sin.

Og lukter godt.

Osv...

Jadda, jeg har vært på date. Og fyren var veldig hyggelig, smart, kjekk og i det hele tatt. Veldig elegant, liksom. Flotters kropp, kule klær, helt klart en fyr som er opptatt av å ta seg bra ut, men uten å være selvopptatt. Så vi prata over kaffen i over to timer, han var raus med komplimentene og jeg ble litt flau, så skulle jeg på kino - og jammen ba han seg selv med. På en underfundig måte, egentlig, følte ikke at han elget seg innpå meg. Så det var helt greit, han ble med på kino.

Ok, da var to unnagjort. To dater. Tredje etter påske.

[Ellevill]

Dette er Tommy P, for den (Tornerosa?)som ikke visste:

http://www.youtube.com/watch?v=5lePvG7hzk4&feature=related

Jeg synes den er morsom fordi han alltid kommer ut av "rappingen", det blir liksom litt for mye informasjon som må formidles. Og det veldige sinne mot Geir, som jeg tror er sønnen til farens kjæreste.

Ungene og jeg sier "Det var Geir!!" og "Jeg lo-over deg" i tide og utide.

[Ellevill]

For meg er traust: solid, trygg og litt forutsigbar.

Jeg tenker ikke kjedelig eller enkel.

Med andre ord: Me like!

Endret 17. april 2011 av Ellevill

[Tornerosa]

Stemmer, det var rapperen, ja. Han er litt morsom, ja.

For meg er traust et litt negativt ord, egentlig. Klinger litt i retning av satt og...tja, bondsk. Litt taus og tung, liksom. Verdalinger er trauste.

Det er visst natt. Jeg er fullstendig døgnvill, blir sånn når jeg ikke har de faste rammene å forholde meg til. Ikke nødvendigvis fordi jeg sover lenge og sånn, mer fordi det ikke er faste måltider, ingen faste tidspunkter, ingen krav. Jeg bare suser og soser. Mandag i morgen, arbeidsdag. Skal jobbe i fire timer.

[Gjest Miss O'Hara]

Jeg er nok nærmere Ellevills versjon av traust, at det er bunnsolid på en måte, noe trygt på en bra måte. Og Kosemoses beskrivelse av idealet var som å høre om Mr. Butler, minus kroppen - han har fått mage nå, siden vi er aaaltfor glade i god mat og drikke og an skal varte meg opp hele tiden men han er aktiv og fysisk sterk likevel og ingen sofatype. Sofatyper fikser jeg ikke.

Jeg ser jo forsåvidt humoren i en del av klippene fra Nydalen, jeg bare synes de tyner det veldig, det er morsomt de første sekundene, vi tar poenget, og så de neste minuttene vrir man seg litt i sofaen. Jeg kan trekke på smilebåndet eller flire, men jeg gapskratter sjelden. Frasier får meg helt i kne, det samme gjør Alan i Two... og noen få andre figurer, men ellers synes jeg det er mye rart der ute Else Kåss Furuseth er en litt festlig figur, men Henriette er såpass lite pen at jeg kjenner det krøller seg i den estetiske sansen når hun gjør masse grimaser jeg er nok en smule overfladisk hva utseende angår, liker regelmessige trekk og et litt ryddig utseende *erkekonservativ* Slik sett er vel Thodesen nærmest, selv om han overhodet ikke er min type whatsoever.

Vel, jeg hadde vel ingen "type", og så kom Mr. Butler og var på tvers av alt jeg har prøvd før, så det viser vel forhåpentligvis at en ikke er så overfladisk som en tror - at når alt kommer til alt så er det mennesket som teller

God påske, Tornerosa, håper du får samlet noen gode øyeblikk

[Tornerosa]

Takk, Miss! Har vært ganske ok så langt. Selv om det renner litt vondt blod i årene, det skulle helt klart vært annerledes...

Joa, enig i at traust er bunnsolid. Men i tillegg har ordet for meg noen ytterligere konnotasjoner. Mulig det handler om dialekt, for her i området er det gjerne de tause kara fra bondelandet som blir omtalt som trauste.

Men gi meg en traust en. For all del. Jeg tar det som er.

Han fra i går var jo i høyeste grad en flotters mann. Sikkert traust, også. I betydningen solid, det virket sånn. Men traust sånn rent utseendemessig, det var han ikke. Han så litt ut som om han var klippet ut fra en reklame for kule briller. Eller Dressmann. Eller en frisør. Men det var substans, altså. Han var ingen dumrian. Men forårsaket ingen kribling. Jeg satt der og tenkte - kunne denne mannen være kyssbar? Kunne jeg se meg selv i fysisk kontakt med ham? Svaret kom før jeg hadde tenkt spørsmålet. Nix.

Og idag, mandag. Min siste fridag. Dvs. jeg jobber, har noe greier jeg må gjøre ferdig i løpet av dagen. Og to telefoner jeg må ta. I kveld skal jeg ut og få ryddet hodet i en times tid, det skal prates. Vurderer kino etterpå. Den tredje filmen på fem dager, i såfall. Muligens er det vindusvaskevær i dag. Og dyneluftevær. Har ikke sjekket helt enda, litt søvnig.

[Gjest MorAase]

Traust er i min verden satt, kjedelig og treg. Mens solid er det som jeg føler andre her inne forbinner med traust. En solid mann er en som ikke lar seg vippe av pinnen og som tar i ett tak når det trengs.

Tenk om alle skulle skrevet hver sin ordbok...

Jeg vil tro at de ferreste menn fortiden vil fremstå som kyssbare. Nettopp fordi følelsene er så stekrt rettet mot én person. Da kan menn være så hyggelige, flotte, solide og morsomme de bare vil, hjertet (be)drar en i en annen rettning. Så at du tar det som er, det er vel det siste noen som har lest denne dagboken tror på.

Kino er aldri feil. Det er mye bra å oppleve på kino. Ofte mye bra før selve filmen også.

[Tornerosa]

Ja, nei, det er bare én. Mmann. Den som skal nå opp til ham og det han fikk frem i meg, skal virkelig få slite.

Filmen var fin. Vann til elefantene. Ikke finurlig, ikke en film som sitter fast lenge, lenge, men absolutt severdig. Og reklamen før filmen var selvfølgelig bra, ja.

Og nå tikker timene mot full rulle igjen. Så lenge var Eva i paradis... Og ikke blir det bare mine to, det blir enda tre til. Og det går ikke akkurat lydløst for seg. Og det er ikke akkurat rom for voksne... Her blir alt på barnas premisser, dag og natt. De styrer de voksnes leggetid, de voksnes oppstandelse, de voksnes alt. Jeg trekker meg unna og prøver å ikke la meg sluke, men det gir meg dårlig samvittighet. Mine er litt eldre, greier seg stort sett selv. Et par av de andre langt yngre, krever mer. Å sende unger ut for å leke kan ikke gjøres uten videre, den yngste krever pass. Og da må søster på banen. Så mens jeg sitter inne, er hun involvert i leken til fem unger... Hun må legge seg tidlig, fordi hennes er morgenfugler. Hun må stå opp om morgenen, fordi i hvertfall den yngste er bare mammamammammam. Jeg legger meg sent, står opp sent. Så ingen voksentid på kvelden. Det samme alltid, jeg blir egentlig bare sliten. Men det er fint å se ungene leke sammen, det er veldig bra.

Fikk mail fra journalisten, han fra første daten, han vil gjerne at vi møtes for å "utveksle flere historier" og dele vått og tørt. Men så vil han være ærlig, fortelle at han er i et slags forhold, dvs. noe udefinert, mer et elsker-opplegg. Veldig bra! Det letter et eventuelt trykk. Så jeg responderte at flotters, jeg skal også være ærlig og si at jeg på ingen måte er ferdig med en mann jeg hadde et forhold til fram til februar. Phu. Flott. Treffer ham gjerne igjen, han var kul.

Var og pratet med damen i ettermiddag. Merker at seansene er annerledes, ikke så dystre. Ikke så tunge, og jeg får ikke tårer i øynene hele tiden. Ikke i det hele tatt i dag, faktisk. Tror medisinen har fjernet 80% av sårbarheten min. Vet ikke om det er bra. Kanskje for en stund.

Skulle ønske at jeg hadde enda fire-fem dager for meg selv. Hadde absolutt trengt det. Må stå opp tidlig i morgen, har time hos kiropraktoren klokka 10. Ungene lander i 12-13-tiden en gang, kjøre ut og hente dem. Så får vi et par-tre timer her hjemme, så blir det storinnrykk av søster m/ unger. Blir sikkert hyggelig, det. Håper bare vi får til å være litt voksne, også. Jeg vet hvordan det pleier å være.

[Tornerosa]

Nei, orker ikke mer av dette. Jeg får bare kjeft. Jeg får ingen forståelse for hva som er situasjonen, hvorfor jeg må prioritere som jeg gjør, hvorfor jeg i forrige uke ikke hadde mulighet til å gjøre noe med de andre arbeidsoppgavene. Jeg slet meg nesten ut i forrige uke. Jeg hadde ikke kapasitet til å gjøre noe mer og annet enn det jeg gjorde. Man mener det er feil prioritering, samtidig med at jeg får ros for det som faktisk ble gjort. Det var alt jeg greide, og egentlig mer enn det.

Jeg orker ikke flere e-poster av det slaget. Jeg føler meg kritisert, jeg føler meg presset. Jeg kommer til å foreslå at man skal si meg opp, for jeg klarer ikke mer slikt.

Faen, altså! :cry:

[Kosemose]

Ikke gjør noe overilt!

[Kosemose]

Måtte bare skyndte meg å poste det over, så for meg deg Tornerosa, hamre ned en mail i affekt som du muligens vil angre på. Du trenger jobben din nå, gjør du ikke? Arbeidsgiver ser ikke ting fra ditt perspektiv, de ser bare at de har kjøpt så-så mye av tiden din, og de vil ha valuta for pengene sine. Sier ikke at du ikke gir valuta altså, men syns det høres ut som om du har alt å tape på å handle på de fornærmede og/eller forsvars-følelsene du muligens får av sånne mailer.