Et sus som over furukrona kom

[Cumulus]

Men akkurat sånn er min mann. Han elsker å snekre og bygge ting, har laget lekehytte med takterrasse i hagen, og olabil. Han liker solen men blir rastløs av å ligge på stranden. Men heldigvis ordlegger han seg litt bedre.... Det er jo komisk med disse annonsene, og jeg skjønner at språk er viktig for deg. Det er det for meg og, selv om mannen min aldri leser bøker..

[Tornerosa]

Ingenting galt med å snekre. Å snekkre er jo litt mindre kult, men lell.

Og Mmannen leste aldri bøker han, heller...

Men det er noe med totalen. Det er folk som knapt greier skrive yrkestittelen sin riktig. Husker med gru han som hevdet å være livakt. Og i kombinasjon med nicket Bikerboy, så blir jeg heller ikke veldig hekta om profilteksten knapt er lesbar.

Nå har jeg invitert en fyr med på å danse salsa. Og gitt en hedmarking honnør for fabelaktig profil.

[Norbertine]

Men det er jo ikke annet å regne med heller. Det er jo kanskje 1% av menn som er halvveis aktuelle, man må liksom sile bort en del skrot før man finner de som er verdt å bruke ett minutt eller flere på. Men det finnes faktisk flere fisk i havet. Eller skjær i sjøen. Alt etter hvordan man velger å se det.

[Tornerosa]

Det finnes fisk i havet, men i denne fasen og på denne høyden av livet er utvalget ganske kraftig vannet ut, er jeg redd... Mange breiflabber og åler.

Men nå skal jeg på kaffedate med en gamlis på 47 år. Som jeg ikke engang har sett bilde av. Ingen skal si at jeg sitter inne og sturer. Han har lovet meg noen røverhistorier og et par latterkuler, så da er det vel alt å vinne.

[Norbertine]

Røverhistorier og latterkuler er jo bra det også, om ikke annet.

[Tornerosa]

Ja, jeg forventer meg ikke noe annet. Virker som en skrue, han liker tydeligvis å skrive intrikat og snålt. Husker at jeg skrev litt med ham for et par år siden. Ikke mye, bare et par-fire betraktninger på kryss og tvers. Og han er for gammel, garantert. Heller tjuesju enn førtisju. Nesten. Men onsdag om nesten to uker, da blir det en kaffe. Null entusiasme fra min side, sikkert bare dumt, men jeg får kombinere det med andre ærender, så det ikke blir fullstendig meningsløst.

Endret 25. mars 2011 av Tornerosa

[Tornerosa]

Og akkurat nå kom en reklame for Match på tv. De 3-4 herrene de viser fram der, hvorfor ser man ikke snurten av dem på nettisden? Her må være noe feil! De faktiske produktene stemmer ikke overens med reklamen!

[Norbertine]

Men, altså... Si fra om jeg tar feil, men du er da nærmere 47 enn 27? Jeg kan ikke helt skjønne at det skal være en heeeelt utenkelig alder for en Potensiell... Ikke fordi jeg har noe med det altså.

[Tornerosa]

Hehe, jada, jeg er akkurat bikket førti, vil jeg si. Og jeg skal jo aldri si aldri. Men etter noen år sammen med meg selv så har jeg sett at jeg sjelden faller for menn som er noe særlig eldre enn meg. Vet ikke hvorfor, egentlig. Noe med at veldig mange blir så satt og gammelmodige i sjel, sinn og skinn når de når 40 og tipper over... Jeg er liksom litt avhengig av den gutteaktige sjarmen, kombinert med modenhet, selvfølgelig. Som oftest når jeg treffer jevnaldrende, det være seg kvinner eller menn, så tror jeg at de er minst 6-7 år eldre enn meg. Helt til alter blir et tema og jeg får vite at de er yngre enn meg... Jeg skal ikke prøve å innbille verken andre eller meg selv at jeg er så mye yngre i kropp og sinn enn andre på min alder, men virkelig, jeg synes utrolig mange jevnaldrende virker så...slitne. Og mange menn blir så gubbete. Ikke alle. Kanskje han fyren her er et hederlig unntak.

Og jeg mente ikke helt seriøst det med 27, altså...

[Tornerosa]

Og forresten, det er ikke bare nå når mine jevnaldrende har bikket førti. Jeg har alltid hatt det sånn. Mine romanser, flørter og kjærester har alle som én vært fra fem år yngre enn meg, til ett år eldre enn meg. Ingen eldre.

(Ok, jeg glemte én... Han var ni år eldre enn meg. Et overraskende unntak)

[Tornerosa]

Dagbladet under arma, sort losjakke, bag over skuldra, hvis jeg ikke sitter i en av sofaene.

47-åringen jeg aldri har sett. Får prøve å opparbeide meg litt...interesse.

Oh la la. Føler meg mange kilo teit.

Endret 25. mars 2011 av Tornerosa

[Tornerosa]

Jeg er en snill, omtenksom, følelsesmessig mann, kan også si ifra om min mening. Altid erlig. Forståelses full.

Kanskje dette kan være noe? En følelsesmessig mann?

[Tornerosa]

Kong Salomon hadde en trofast tjener. Denne tjeneren var alltid på pletten, han visste hva kongen trengte før han hadde ytret ønsket om det, og han var alltid kun én armlengde unna sin konge. Han så det som sitt store kall i livet å tilfredsstille kongens behov, og anså seg selv for å være i stand til å skaffe kongen absolutt alt han måtte trenge, og mere til. Faktisk ble tjenerens iver etter å tilfredsstille sin konge så voldsom at Kong Salomon begynte å bli litt lei av tjeneren. Han syntes rett og slett at fyren begynte å bli litt irriterende, og ville sette ham på plass ved å gi ham en oppgave som var umulig å greie. Så kongen tenkte en stund, og kom på et ønske han ville formidle tjeneren, som han var sikker på at han ikke ville greie å oppfylle.

"Du skal gå ut i verden og finne en ring til meg", sa kongen. Denne ringen skal ha en spesiell egenskap. Den skal gjøre den ulykkelige lykkelig og den lykkelige ulykkelig. Gå nå ut, og kom ikke tilbake før du har funnet denne ringen."

Tjeneren gikk ut for å lete etter ringen. "Hvor i all verden skal jeg finne en slik ring?" tenkte tjeneren. Han dro på kryss og tvers av landet, lette i bygd og by. Han spurte gullsmeder og sølvsmeder, han lette på markeder og spurte mennesker han møtte på sin vei. "Har du hørt om en slik ring?" spurte han. "En ring som gjør den ulykkelige lykkelig og den lykkelige ulykkelig?" Men folk bare ristet på hodet og så forundret på ham. En slik ring hadde ingen hørt om.

Tjeneren var nær å gi opp. Han begynte å innse at han ikke ville greie å oppfylle kongens ønske denne gangen, og tok det svært tungt. Som et siste forsøk, dro han til et svært fattig område, i håp om at det der skulle finnes noen som kunne skaffe ham en slik ring. Han gikk bort til et utfattig tigger som satt og tagg på gaten.

"Min gode mann", sa tjeneren. "Kanskje du har hørt om en slik ring som jeg leter etter? En ring som gjør den ulykkelige lykkelig og den lykkelige ulykkelig?" "Hva er det du spør meg om!"" sa den fattige mannen. "Tror du virkelig at jeg har en slik ring? Tror du jeg hadde sittet her, dersom jeg hadde en slik ring? Slutt og fornærm meg og kom deg vekk!"

En gammel mann hadde overhørt samtalen mellom tjeneren og den fattige mannen. Nå gikk han bort til tjeneren, og sa: "Jeg hørte du leter etter en ring som gjør den ulykkelige lykkelig og den lykkelige ulykkelig. Jeg kan skaffe deg en slik ring." Så forsvant den gamle mannen, og kom snart tilbake igjen. Han rakte tjeneren en grov ring hogget ut av tre. Tjeneren holdt ringen, forundret. Han trodde at den gamle mannen drev ap med ham, men så så han en inskripsjon på innsiden av ringen. Der stod det fem ord:

Også dette skal gå over.

Og så skjønte tjeneren det. Han skjønte at dette var ringen han lette etter. Og han skyndet seg hjem til Kong Salomon med ringen. Da kongen fikk se ringen, ble han sint. "Hvordan kan denne usle ringen være i stand til å gjøre den ulykkelige lykkelig og den lykkelige ulykkelig?" ropte han. "Du har ikke greid oppdraget jeg ga deg!" Men så fikk han se skriften på ringen, "Også dette skal gå over". Og da sa han til tjeneren: "Dette er ringen jeg ba om, takk min gode mann."

Og Kong Salomon lot skrive rundt hele palasset sitt; "Også dette skal gå over", som en evig påminnelse for seg selv og folket sitt. Og tjeneren ble ansatt som rådgiver for kongen for all ettertid.

[Tornerosa]

Det over er fritt etter pratedamen min, forøvrig.

***

Da var lørdagen en saga blott. Dvs. det er nok et par-tre timer igjen, for denne dama rulla seg ut av senga etter 14 i dag. Var våken minst tyve ganger etter 8.30, men sovnet igjen. Og igjen, og igjen. Var våken mellom 11 og 12, men var så ør og svimmel og tung i hodet at jeg ble liggende. Og sovnet altså igjen. Ungene puslet med sitt, mistenker at det i hovedsak var pc og tv, og gikk litt til og fra rommet mitt og spurte om diverse. Som å få sjokolademelk, og så enda et glass og så enda ett, deretter ispinnene som 9-åringen hadde mikset av saft og farris i går. Og jeg sa ja til alt. Og de spiste frokostblanding og nøtter og greide seg i det hele tatt meget bra. Ingen krangling, bare fredelig lørdags formiddag. Mens altså mora lå og slumret.

Og så begynte moroa. Foreslo å steke vafler til lunsj, for vi skulle jo spise taco senere, hos vennene våre. Sutring fordi vi ikke hadde syltetøy (eller, vi hadde, men det var ikke rett sort), vegring mot den påkrevde dusjen, surmuling fordi de riktige klærne ikke var rene (så hun tok dem opp fra skittentøykurven), krangling om noe jeg ikke vet hva var (hyl og skrik mens jeg var i dusjen, de angrep hverandre fysisk), mas og kjas, frekkaskommentarer, ironi og hånfliring når jeg prøver å irettesette og få lovnad om at de skal oppføre seg ordentlig når vi er på besøk. Jeg gleder meg til de blir tenåringer på ordentlig...

Og så skal vi ut av huset, da er det en halvmeter snø fra døra og ut til oppkjørselen (hvorfor har ingen måkt?), og bilen er totalt nedsnødd. Hadde mest lyst til å snu og legge meg under dyna igjen, men gikk på med dødsforakt og fikk spadd ut doningen. Og etter å ha trampet iherdig på gassen i noen minutter, rullet fram og tilbake, kom jeg meg sannelig ut fra parkeringen, også. Det var med et nødsskrik.

Og så var vi på plass, så var vi hos dem, og verden ble vakker. Den første halvtimen henger ungene på meg, sitter på fanget og holder seg fast i meg, skulle tro de var redd folk. Men det er bare nykker, de er ikke egentlig sjenerte, de er bare litt uvant. Etterhvert river de seg løs, og jeg kan puste. Vi fikser taco, småprater, unger fyker litt rundt omkring, kommer og går, deres tre gutter sjarmerer mine to frøkner og vice versa. Vi spiser og hygger oss, lørdagsgodt, og så er det flim. I Huttetuenes land. Så herlig, så deilig, så behagelig, så riktig. Så avslappende. Selv om jeg ikke kjenner ham så godt, så kjenner jeg henne veldig godt. Dvs. vi har blitt kjent igjen. Vi kjente hverandre veldig godt som barn, så ble vi perifere i voksen alder, i etableringsfasen, og nå har vi reetablert kontakten. Og han er en fantastisk fyr, jeg ønsker meg en sånn en. Håper det finnes flere slike.

Ville egentlig ikke gå, ville bare bite meg fast, bli og bli, overnatte, flytte inn. Men ut måtte vi, klokka ble halv elleve og mine to begynte å bli overtrøtte. Og vi gikk hjem, det tok oss et kvarter i forfriskende snøstorm, og nå sover de.

Igjen sitter jeg her.

Endret 26. mars 2011 av Tornerosa

[Tornerosa]

Jeg fikk 26 000 kroner tilbake etter skatteoppgjøret i fjor. I år ser det ut til at jeg skal få 18 000 i baksmell. Hvordan i alle dager er det mulig? Jeg er jo klar over at rentenivået var et annet i 2010 enn i 2009, men med 26 000 kroner som margin, foretok jeg meg ikke noe for å endre skatteprosenten. Så Hvordan i huleste er det mulig at endret rentenivå skulle utgjøre 44 000 kroner i forskjell? For ellers er ingenting forandret. Bortsett fra at jeg store deler av året har fått sykepenger fra NAV, i stedet for lønn fra arbeidsgiver.

Hvis dette stemmer, er det intet annet enn en liten katastrofe.

[Tornerosa]

Vet ikke hva jeg skal gjøre med det der, gitt. Jeg skjønner ikke hvordan dette kan ha skjedd. Jeg mener, med en så klar margin var det vel ikke rart at jeg ikke brydde meg om å justere skatteprosenten? Hvordan skal jeg kunne betale 18 000? Det er jo langt på vei en hel netto månedslønn. Og hvordan komme til bunns i hvorvidt dette stemmer? Jeg er ikke utover normalen stødig på selvangivelse. Har stort sett bare sjekket tall og levert enkleste sort. Én gang måtte jeg til med justeringer, og det gikk i min favør. Men nå kan jeg ikke skjønne hva feilen er, om det er noen. Kan ikke be paps om bistand, heller. Han har hjulpet meg før. Men det framkommer at NAV har betalt halve lønna mi i 2010, og det vet ikke han noe om. Og det skal han ikke vite, heller. Huff. Dette kan bli trøblete.

[Fresi]

Du kan få hjelp på ligningskontoret. Ring, møt opp eller send mail.

Er du sikker på at du har sjekket for skatteklasse? Det er 11.000 eller noe, bare det.

[Tornerosa]

Ja, riktig skatteklasse.

Men nå har jeg en liten teori, selv om den ikke forklarer alt. Tror jeg. Har skrevet ut fjorårets og årets ligning, og sammenlignet.

For det første har jeg husket at jeg jo ikke tok ut ferie i fjor. Jeg fikk dermed lønn i én måned mer enn året før. Hvorfor i alle dager har jeg ikke tenkt på det??

Jeg står oppført med 43 000 mer i lønn i 2010, enn i 2009. Det utgjør jo IKKE én måned, så høy månedslønn har jeg definitivt ikke. Ikke engang hvis jeg regner med det jeg fikk etterbetalt fra arbeidsgiver pga. lønnsøkning, kan dette stemme. Ellers er forskjellen at jeg ved siste ligning har fått oppført fri telefon (4000), samt skattepliktig del av forsikringer (1550), som jeg ikke kan se på ligningen fra 2009.

Stor forskjell er det imidlertid på punkt 2.8/4.3, hvor jeg for 2009 står oppført med ca. 190 000 under "Bolig og annen fast eiendom", mens jeg i 2010 er oppført med 579 000 på samme punkt. (Altså under Formue/Gjeld).

Nå skal jeg ikke flashe hele ligningen min her, men... Nesten 70 000 større beløp som grunnlag for skatt i år. Veldig rart. Jeg må vel ta meg en tur på ligningskontoret, ja. Heller det, enn å starte noen storstilt mailing. Huff, enda en ting på listen.

Litt i dag. Har kjørt unger hit og dit, kino og øvinger og venninner, vært sjåfør. Prøvd å pusha inn noe mat her og der. Taklet ganske bra ulmebrannene, det har vært noen av dem. Særlig eldste har vært ganske rå i munnen. Men som alltid forenes vi i enighet før det sovnes, heldigvis.

Men ikke hatt kontakt med omverdenen ellers.

[Fresi]

Ligningsverdien på boligen har jo økt med masse for de fleste pga nye regler, men det skulle jo ikke ha så mye å si for deg, regner med at du har mer i lån?

Uansett utrolig trasig!

[Tornerosa]

  Fresi skrev (På 27.3.2011 den 22.15):

Ligningsverdien på boligen har jo økt med masse for de fleste pga nye regler, men det skulle jo ikke ha så mye å si for deg, regner med at du har mer i lån?

Uansett utrolig trasig!

Mer i lån enn ligningsverdi på bolig, ja. Jeg blir vel nødt til å snakke med noen. Bare møte opp, og be om å få noen oppklaringer. Ikke vet jeg. Kjenner ei dame som jobber i skatteetaten i byen, men vet ikke helt om jeg kan spørre henne...

Har fått baksmell én gang før, men da var det 8000, og delt på to. Altså da jeg var gift. Ellers har jeg fått tilbake hvert eneste år, og kanskje gått i null et par år.

Det er helt umulig for meg å betale 18 000. Jeg må ta opp lån for å betale 18 000.

Kanskje jeg bare skal selge og flytte inn i en 1-roms med tekjøkken.

Motløs. Enda mer motløs. Og denne uka skal jeg begynne å jobbe litt, er planen.

Kanskje begynne med å legge seg, ett skritt av gangen.