Et sus som over furukrona kom

[Norbertine]

Jeg synes faktisk at du skal la dem lage maten sin selv jeg. Begynn med at de skal lage middag en dag i uka hver. Minsta trenger kanskje litt hjelp ennå, men største er absolutt i en alder hun kan greie å lage en enkel middag.

[Tornerosa]

Ja, har prøvd den varianten, også. Men blir jo alltid så jeg lager mat til dem, også. Og det kastes, kastes og kastes... Mange matvarer kan jeg nesten ikke kjøpe, fordi jeg alene ikke rekker å konsumere dem før de er gamle. Jeg er f.eks. glad i Norvegias vellagrede gulost. Uaktuelt å kjøpe, for ungene spiser den ikke, og jeg rekker ikke å spise den opp før den får hår. Liker også grov leverpostei, men ungene spiser ikke. Den får også hår. Søtpaprika vil jeg gjerne ha, men den blir skrukkete og må etter hvert kastes. Salat og grønnsaker visner. Diverse glass med saus etc. er bare å glemme. Men så er jeg kanskje ikke så flink til å utnytte matvarene, heller. Lage restemat og sånn.

Mine spiser også på SFO rundt 13.30 - 14.00, men det er bare én dag i uka at de får noe annet enn brød. Og de liker jo ikke brød. I hvertfall ikke brødet de får på skolen. Så da blir det ett knekkebrød i stedet, og det er ikke noe å leve lenge på, når de spiste matpakken klokka 10.00.

Jeg er ingen kjøkkenperson. Liker godt å lage mat til mange, bruke mange timer på matlagingen, men hverdagsmiddagene synes jeg er pyton. Men å lage hverdagsmiddag som blir satt pris på... Lage til voksne (og forsåvidt barn som spiser alt) og spise sammen med voksne... Et savn. Pr. nå er matlaging forbundet med noe veldig negativt. Misliker.

I kveld har jeg vært verdens verste og mest urettferdige mor. 9-åringen (dvs begge, de deler jo rom) må nemlig slokke lyset halv ni, og det er det INGEN andre som må. Bestevenninnen legger seg halv ti, nemlig. Vet ikke om det stemmer, men synes uansett at det er veldig sent... Nå har jo unger ulikt søvnbehov, men mine to er i hvertfall heftige å få vekket klokka 6.45. Når de altså har sovnet mellom halv ni og ni. Jeg trodde halv ni var ganske gjengs for 4. klassinger. Men jeg tar vel feil, da, verste mor som jeg er.

[Tornerosa]

Det over var altså respons på Cumulus' innlegg.

Jeg synes faktisk at du skal la dem lage maten sin selv jeg. Begynn med at de skal lage middag en dag i uka hver. Minsta trenger kanskje litt hjelp ennå, men største er absolutt i en alder hun kan greie å lage en enkel middag.

Det var hva jeg sa i dag. Slutt på matlaging herfra, nå kan de jaggu besørge seg selv. Den eldste kan jo gjøre helt enkle ting, minsta vil nok trenge assistanse, ja. Jeg kunne prøvd med én dag hver i uka, ja. Jeg ser potensielle utfordringer (selvfølgelig ), som at mandag og tirsdag er dager jeg må ha middagen klar når de kommer hjem, hvis ikke rekker vi ikke å spise, mens det onsdager og torsdager veldig ofte er venninnebesøk enten her eller borte. Og vi er nok ikke her hjemme mer enn én av fem fredager, skal alltid noe. Men er jo mulig å ha et utgangspunkt, og så flytte matlagingsdagen etter behov. 9-åringen kommer til å velge pølse og (hjemmelaget) potetstappe, fiskegrateng (som 7-åringen ikke spiser) eller spaghetti med kjøttsaus (7-åringen vil helst ha bare spaghetti), og 7-åringen kommer til å velge kylling og ris (uten grønnsaker, 9-åringen vil helst ikke ha ris) eller... Tja. det er vel dét. Begge vil kunne velge pannekake eller risengrynsgrøt. Men jeg tror begge ville likt ideen om å skulle lage middagen, så jeg kan jo kjøre et eksperiment i noen uker. Absolutt.

Vi skulle jo også ha familierådsmøter én gang i uka. Jeg har prøvd to ganger, planlagt det, men måtte avlyse begge gangene pga. venninnebesøk. Men aldri for sent å komme i gang...

[jolie]

Min yngste spiser ofte skiver til middag, for han har bestemt seg for at han ikke liker noenting som heter middag for tida. Nå er han 3 år og ikke så fornuftig som dine, men prinsippet blir vel det samme: spis det du får eller ta deg ei skive. Jeg er ikke fan av å la ungene gå sultne fordi de har bestemt seg for at de ikke liker noe (eller faktisk ikke liker det). Den eldste spiser alt og smaker på det som er, det har hun alltid gjort.

Ang lørdagen, så har jeg inngått en kompromiss for barna sin skyld. Så jeg er opptatt mellom 14 og 16. Dvs at jeg evt må dra fra byen kl 13.30 eller kommer dit 16.30. Er det noe der som passer for deg, før eller etter?

[Tornerosa]

De liker ikke brødskiver, heller...

Og 9-åringen er egentlig et middagsmenneske, hun blir furten om det ikke vanker middag. Som hun liker, it is. I dag spiste de yoghurt og rester fra matboksene sine, etter å ha kjempet seg gjennom tre gafler med middag...

Lørdag, ja. I utgangspunktet var det vel ca. de tre timene på ettermiddagen som var mest aktuelle for bytur, men jeg kan prøve å dra meg opp litt tidligere enn planlagt, og møte deg før. Noe særlig før 12 tror jeg imidlertid ikke at jeg greier...

[Klips]

Ville de gått med på en avtale om at dere bestemte (og evt lagde) middag hver deres dag? Mot at man spiste uten å klage de to andre dagene, fikk man bestemme selv den tredje dagen? Så kunne du lage akkurat det du har lyst på på din dag.

[Gjest Miss O'Hara]

Har absolutt nada input om mat. Jeg har en som ikke spiser noe som helst, praktisk talt, verken pålegg eller middager, så hele matspørsmålet har vært et mareritt det siste tiåret. Ordentlig klamp om foten. Synes Klips hadde et godt forslag.

Synes det er kjempebra at du får dagene til å fly med sosialisering og alt, tror det er eneste fornuftige og mulige medisin når det føles som om alt ligger i tusen knas. Det gjør tiden frem til det blir bedre litt lettere å bære.

Ønsker god helg!

[Norbertine]

Angående å få dem til å like maten tror jeg ikke det finnes noen gode løsninger. Jeg var ekstremt sær gjennom hele barndommen og ungdomstiden (men spiser stadig mer mat jeg ikke likte før, og synes ikke jeg er spesielt kresen lenger). Jeg har ingen tro på å tvinge barn til å spise noe de ikke liker, eller å si at du får ingen annen mat (dette var jo helt greit for meg, jeg hadde det fint uten å spise middag hver dag). Men samtidig er det viktig å i hvert fall smake, for en eller annen gang finner man noe nytt man liker, eller man begynner å like noe man ikke likte før. Så jeg tenker at om man lager mat selv (noe jeg selv aldri gjorde) er man kanskje litt mer motivert til å smake på den, og kanskje litt mer motivert til å prøve å tilberede (og deretter smake på)nye ingredienser.

Jeg tror kanskje du må ha noen regler, f.eks at de må velge en av fem retter du har satt opp, eller at de ikke får lage samme retten to ganger på rad etc.

[Tornerosa]

Ville de gått med på en avtale om at dere bestemte (og evt lagde) middag hver deres dag? Mot at man spiste uten å klage de to andre dagene, fikk man bestemme selv den tredje dagen? Så kunne du lage akkurat det du har lyst på på din dag.

Ja, det tror jeg de ville gått med på. Utfordringen ville blitt at dagen veldig ofte måtte forskyves og flyttes på. Ville nok vært vanskelig å få til kontinuitet. De skal også slippe å si til venninnene at "nei, jeg kan ikke bli med deg hjem etter skolen, for jeg skal lage middag..." Det hender seg jo at jeg lager det jeg har lyst på, selv om jeg vet at de ikke spiser stort. Da blir det kasting, eller oppbevaring av rester i kjøleskap. Som som aller oftest blir liggende i tre dager, og deretter kastet.

Men sikkert verdt et forsøk, de kan få hhv onsdag og torsdag i neste uke, til fri utfoldelse.

Har absolutt nada input om mat. Jeg har en som ikke spiser noe som helst, praktisk talt, verken pålegg eller middager, så hele matspørsmålet har vært et mareritt det siste tiåret. Ordentlig klamp om foten. Synes Klips hadde et godt forslag.

Synes det er kjempebra at du får dagene til å fly med sosialisering og alt, tror det er eneste fornuftige og mulige medisin når det føles som om alt ligger i tusen knas. Det gjør tiden frem til det blir bedre litt lettere å bære.

Ønsker god helg!

Takk det samme!

Tror også at det er det beste. Selv om det er et tveegget sverd. Å være mer sosial enn normalt er jo forbigående, og jeg har denne overbevisningen om at back to normal virkelig = back to normal... Ikke bare fordi jeg er pessimist og negativ, men fordi det har vært slik de siste årene. Baserer meg på erfaring. Greit så lenge det varer, men det varer aldri, og fallhøyden blir stor. Men igjen, hva er alternativet... Og det skjer en del ting nå framover, regner med at det blir greit.

Angående å få dem til å like maten tror jeg ikke det finnes noen gode løsninger. Jeg var ekstremt sær gjennom hele barndommen og ungdomstiden (men spiser stadig mer mat jeg ikke likte før, og synes ikke jeg er spesielt kresen lenger). Jeg har ingen tro på å tvinge barn til å spise noe de ikke liker, eller å si at du får ingen annen mat (dette var jo helt greit for meg, jeg hadde det fint uten å spise middag hver dag). Men samtidig er det viktig å i hvert fall smake, for en eller annen gang finner man noe nytt man liker, eller man begynner å like noe man ikke likte før. Så jeg tenker at om man lager mat selv (noe jeg selv aldri gjorde) er man kanskje litt mer motivert til å smake på den, og kanskje litt mer motivert til å prøve å tilberede (og deretter smake på)nye ingredienser.

Jeg tror kanskje du må ha noen regler, f.eks at de må velge en av fem retter du har satt opp, eller at de ikke får lage samme retten to ganger på rad etc.

Ja, jeg er ganske bestemt når det gjelder smaking. Det skal smakes, om enn ikke spises stort. Og "smakingen" deres består gjerne i et nærmest usynlig musebitt. Jeg var selv et ganske kresent barn, om ikke ekstrem, men spiser nå det meste. Så jeg bekymrer meg ikke sånn sett. Men det er et pes mens det står på. Det hadde vært enklere om vi i hvertfall var to som spiste normal mat. Når det bare er meg, orker jeg liksom ikke å lage så mye. Når jeg er hjemme alene, spiser jeg ikke middag, jeg gidder rett og slett ikke å lage. Lever godt på brød, rundstykker, knekkebrød, frukt, melk, te og juice. Og sjokolade.

Som oftest er det jo noe i hver middagsservering de spiser. I går plukket de ut pølsene, og prøvde seg på risen der den ikke var altfor "preget" av grønnsaker og "smitte" fra chorizopølsen jeg hadde kuttet i småbiter og tilsatt. Den evindelige plukkingen går meg på nervene.

Jeg har så mange ganger før prøvd å sette opp ukesmenyer, men det fungerer så veldig dårlig. Det dukker alltid opp noe som gjør at planer må endres, det må handles alterntaivt, rester kan ikke brukes likevel, det blir med en venninne hjem som absolutt IKKE liker kylling, etc. Men jeg prøver igjen.

De har akkurat landet. Jeg hater å se dem forsvinne inn i den spinkle flykroppen, det hvite og grønne propellflyet. Når de går opp de siste trinnene og forsvinner inn, mens de vinker, fotograferer jeg bildet med øynene og tenker at dette kan være siste gangen jeg ser dem, dette blir minnet jeg sitter igjen med, de to små som går opp trappen og vinker.

Teit, jeg vet.

Og det snør igjen, snø og slaps. Igjen helt hvitt ute. Og jeg fryser, som vanlig fryser jeg. Jeg fryser det meste av tiden. Bare når jeg sitter i sofaen, urørlig med pleddet tullet rundt meg, fryser jeg ikke. Men er gjerne kald på føttene likevel. Jeg la meg da ungene hadde gått i morges, under dundyne + ullpledd + dundyne igjen. Var så kald, frøs, greide ikke å bli varm. Omsider sovnet jeg, men våknet av en tekstmelding, snudde meg i senga for å se, og bare snubevegelsen gjorde at jeg begynte å fryse igjen.

Og nå lurer jeg på hva jeg skal ta meg til. Tenkte først at jeg kunne ta en bytur i kveld, men husket at jeg har lovet meg selv å aldri gjenta det. Bytur alene. Venninne har sagt at jeg kan komme dit, men det blir for mye unger for meg. Kino er et alternativ, hvis jeg orker ut i gufseværet.

Mmannen har også barnefri helg.

Endret 18. mars 2011 av Tornerosa

[Tornerosa]

Blir kino, skal se Buitiful, kjører om et par timer.

Sitter i stua mens det langsomt blir mørkere, hjernedødt på tv, tipper innom KG og FB innimellom. Ulljakke, ullpledd, småfryser, har spist to grove rundstykker med brunost, melk. Kaninene boltrer seg i kjelleren, de blir så happy når de får springe fritt. Skiter over alt, men heldigvis er det enkelt å fikse med støvsugeren. Og sofaen har jeg dratt et tisselaken utenpå, der liker de å sitte. Og pisse. Klør litt i øynene, jeg holdt dem litt tidligere her. De røyter en del for tiden.

Snakket med minstas lærer. Som habil leser skal hun inngå i et LUS-prosjekt i byen. Man blir jo litt stolt...

Tror jeg går for en varm dusj. Kanskje rekker jeg en klesvask.

Jeg pleier å tenke i lange, lange, lange setninger, med bisetninger, innskutte bisetninger, komma på komma på komma. Jeg skriver også gjerne slik, ser jeg. Lange setninger, helt til å bli andpusten av. Men nå er det bare små taustumper i hjernen, tankerekkene er de taustumpene, ser for meg slike grove skipsrep, hver stump på maks fem centimeter. Vært sånn en stund nå. Kanskje det er naturen som ordner opp, hindrer meg i å tenke for mye. Rekker bare såvidt innom en tanke før jeg ramler ut igjen. Lange resonnemnet er bare å glemme.

Så skriveriene mine her blir nærmest som facebook-oppdateringer.

[Kosemose]

LUS prosjekt? Hvordan da, hva går det ut på? Hvorfor plukker de ut de gode leserne til å være med på prosjektet? Luser de alle barna på skolen til barna dine? Jeg tror LUS er en kjempebra innfallsvinkel, ikke minst for de som har litt forbedringspotensial, derfor jeg blir nysgjerrig på hva de skal med ungen din

[Tornerosa]

LUS prosjekt? Hvordan da, hva går det ut på? Hvorfor plukker de ut de gode leserne til å være med på prosjektet? Luser de alle barna på skolen til barna dine? Jeg tror LUS er en kjempebra innfallsvinkel, ikke minst for de som har litt forbedringspotensial, derfor jeg blir nysgjerrig på hva de skal med ungen din

De luser alle barna, ja.

Læreren til 7-åringen min er skolens "LUS-ansvarlig", og hun har plukket ut to av de tre beste leserne på trinnet til å være med i dette prosjektet. Min og gutten som er plukket ut er ca. like gode lesere, men det er stor forskjell på skriftlig framstillingsevne og rettskriving. Mens min skriver lange historier og ganske feilfritt, har gutten utfordringer med å skrive. Men leser altså veldig bra. Så de to skal filmes mens de leser og svarer på spørsmål om det de har lest, og så skal de ut fra det se om de kan finne noen svar på hvorfor det er slik. Tror ikke det er bare de to, tror det er plukket ut unger fra andre skoler, også. Oppfattet det slik at det er 7-8 skoler i byen som er med i dette prosjektet. Tror noe av hensikten er å hjelpe gode lesere, som er dårlige skrivere, til å skrive bedre. Men jeg fikk bare en 3-minutters innføring, så det dreier seg sikkert om litt mer enn det...

7-åringen ble på slutten av 1.-trinn luset tilsvarende en sterk 5.-klassing, mens 9-åringen på 2. trinn ble luset som en sterk 7.-klassing. Så det er skarpe lesere jeg har...

Da ble det helt mørkt, gitt. Ingen lys på i stua, kun lys fra mac og tv. Omsider fryser jeg ikke, bare kald på føttene. Den planlagte dusjen får meg vel helt i varmen.

Endret 18. mars 2011 av Tornerosa

[Tornerosa]

Jaja, da har jeg altså vært på kino. Det var vel ok. Filmen var i hvertfall det, mer enn ok, egentlig. Men var fryktelig trøtt, sånn øyne-i-kryss-svimmel-trøtt, og det til tross for at jeg sov i 2.5 timer i formiddag. Kan jo være dopet. Trapper opp i morgen, regner med at det går helt greit.

Forresten litt skuffet over at jeg ikke fikk telefon fra pratedamen i går. Da jeg var hos henne onsdag, sa hun at hun skulle ringe meg dagen etter for å si om det blir onsdag eller torsdag i neste uke som passer best for henne. Men hun ringte altså ikke, og heller ikke i dag. Synes det er litt dårlig, hun sa helt klart at hun skulle ringe på torsdag.

Tilbake i sofaen. Kanskje jeg burde ha dratt til venninnen min likevel.

[Tornerosa]

Hvorfor greier jeg ikke å synes det er knall med barnefri helg?

Hvorfor har jeg sånn ekkel hjertebank hele tiden?

Hvorfor er det så enorm forskjell på meg ute blant folk, og meg alene?

Hvorfor henger eksen opp Highschool Musical-gardiner i rommet til ungene, som de nå har fått i hans nye, perfekte familiehjem?

Hvorfor er det ingen som henger på KG en fredag kveld? Hvorfor er det ingen å skravle med? Hvorfor går jeg ikke og legger meg?

[Tornerosa]

Sol ute, det er mer som stille før stormen, yr lover regn fra i morgen og til og med mandag om en drøy uke. Det skyer over as we speak. As I speak. As I write.

Overforspist av hamburgertallerken, avec hyggelig selskap. Avsluttet med en sjokolade på Plantasjen etterpå. Dvs. sjokolade fra Rema, mens jeg prøvde å lete etter vårstemning blant løker og liljer og jord på Plantasjen. For sist jeg var der, i januar en gang, ble jeg nærmest euforisk lykkelig av lukten og stemningen, alt som spirte og duftet, den varme, fuktige luften som luktet av planter og jord ga meg tårer i øynene. Så jeg tenkte det var et forsøk verdt. Men januar var en helt annen måned enn mars, januar var en måned med forventninger og kribling og felleskap. Mine reseptorer var i stand til å ta inn lykkekatalysatorene. Nå er de avstengte. Jaja, jeg fikk i hvertfall med meg en stor krukke med påskeliljer.

I natt hadde jeg kreft igjen. Har drømt det noe sånt som 4-5 ganger det siste halve året. I natt var diagnosen "Mistenker metastaser i begge håndledd".

Fortsatt usikker på hva jeg skal bruke kvelden til, om jeg i det hele tatt skal bruke den til noe. Hvis jeg ikke kommer meg ut av døra, blir jeg sittende her. Akkurat her. Mens jeg gjør litt husarbeid innimellom. Og så sover jeg til langt på dag i morgen, får en kort ettermiddag, og så skal jeg hente hjem ungene igjen. Jeg burde lufte meg i kveld. På pur f burde jeg karre meg ut av huset, dra på den konserten, bevise ett eller annet for meg selv. Jeg vet ikke hva. Enten at det faktisk er mulig å ha det helt ok om man går ut, alene, eller at det ikke er mulig. Så kan jeg jo ta konsekvensen etterpå, enten gjenta suksessen, eller aldri gjenta fiaskoen.

Usj, jeg vet ikke.

[Tornerosa]

Jeg sovna, gitt. Blir helt klart trøtt av de pillene, kan ikke skjønne annet.

Og nå? Skal jeg ta tvilen som et tegn, og droppe å gå ut av døren? Kan jo begynne med en dusj, og så ta det deretter.

[Tornerosa]

En tragedie i tre akter.

Kvinna meg opp til å gå inn i lokalet, et sted jeg aldri hadde vært før. Satte meg ved et bord og leste (leste!) i Natt og Dag. En liten time senere begynte konserten, og den var rett og slett kjedelig. Nå hadde jeg ikke noe forhold til Elvira Nikolaysen fra før, og jeg vil nok ikke få det nå, heller. Intetsigende, og så sa hun "ÅLRAIT" hele tiden. På bordet ved siden av meg satt en engelskmann, og han holdt på å le seg i hjel. Veldig lite folk, kan ikke ha vært flere enn søtti eller så.

Konserten var ferdig før halv elleve. Tenkte at når jeg først var ute, kunne jeg ta en tur helt inn til byen, så jeg labba avgårde. Gikk dit jeg alltid er ("alltid", som i fem ganger i året), og hang der en halvtimes tid. Stod i giv akt ved døra, i håp om å se et kjent fjes. Nix. Deretter til det andre aktuelle stedet, et kvarter. Så tok jeg halv tolv-bussen hjem, etter å ha kjøpt meg Sørlandschips og Firkløver på Seven Eleven. Så nå sitter jeg her, småkvalm, sminket og byfjong.

Hvis jeg noen gang skulle falle for fristelsen til å nok en gang gå på byen alene, og hvis jeg skulle skrive om det her, så stopp meg noen. Jeg kan ikke utsette meg for dette flere ganger. Det var rett og slett nitrist.

Lørdagskvelden sin, ja.

Lurer på hva Mmannen holder på med i kveld. Denne helga. Han har jo barnefri. Som jeg skulle ønske at jeg kunne tilbringe lørdagskvelden med ham.

[Tornerosa]

Jaja. Sengetid, da.

[Tornerosa]

Våknet x antall ganger mellom åtte og ti, kunne glatt stått opp, men følte at det bare var lurereier. Kunne umulig være utsovet, så jeg ble liggende litt til. Og litt til. Mellom 11 og 14 har alarmen ringt hvert 10. minutt, og jeg har sovet like godt mellom hvert pip.

Så da har jeg sovet i 11 timer i natt. Jepp. De mest underligste drømmer.

Har ikke gått glipp av stort, tror jeg.

Hente unger etterhvert, rekker noen klesvasker og sengetøyskift.

[Tornerosa]

Jeg lurer på hva "alle andre" gjør denne søndagen.