Et sus som over furukrona kom

[¤flicka¤]

Jeg er med på team Kosemose!

[Gjest Miss O'Hara]

What Kosemose said.

Endret 15. mars 2011 av Miss O'Hara

[Cumulus]

Håper du har hatt en bra helg, Tornerosa!

[Molo]

Legger igjen en liten klem til deg Håper dagene ser bittelitt bedre ut.

[Gjest Miss O'Hara]

Håper helgen ble så bra som mulig

[Tornerosa]

Takk alle sammen!

Helgen har vært helt ok, har nesten følt meg ganske normal.

En liten håndfull damemennesker, åtte stykk, på reker avec på fredagen. På min gjests initiativ. Hun er den perfekte kokk og vertinne, så da må det bli bra. Det var forøvrig kvelden for krybbedød, incest og utroskap, mye kom til overflaten, så ut til at mange hadde behov for å snakke. Og man skal vel ta det som noe positivt at man fant denne anledningen riktig. Altså positivt i den forstand at settingen føltes riktig og trygg og inviterte til betroelser. Litt spesielt, iom at ingen av de andre hadde møtt flere enn maks tre-fire av resten. Sånn er det med mine venner, ingen kjenner hverandre i utgangspunktet, men har møtt og møter hverandre kun gjennom meg.

Dessuten greit å slippe fokus på egne greier.

Ellers.... Ungene på Barnas skidag i går, sammen med venninne. Altså min. Det hadde gått temmelig så bra, kun én gang hadde venninnen min blitt redd for at minsta skulle gå i vranglås. Men det gikk bra. Sutringen, klaging og småkranglingen begynte først etterpå, da de møtte meg. Men det gikk da bra, det også.

Besøket har akkurat dratt. Selvfølgelig mer avslappende å være alene igjen, men samtidig var det bra å ha besøk. Nå er det back to normal.

Har lest det lange innlegget ditt, Kosemose. Mye av det er nok helt riktig, som at det smarteste ville vært å slette, blokkere, kutte. Mulig det var egoistisk av ham å kontakte meg, men samtidig skulle det bare mangle at han ikke kommenterte bursdagsgaven, takket... Jeg synes det hadde vært verre om jeg ikke hørte et knepp fra ham. Og heller telefon enn tekstmelding.

Dessuten hadde jeg behov for at han skulle vite hvordan jeg hadde det. Og det var det viktigste som kom ut av den samtalen, han fikk innsikt i meg. Sånn sett var det langt fra egoistisk, for jeg kan ikke annet enn tro at han fikk ytterligere dårlig samvittighet for ting... Tror ikke den samtalen gjorde noe godt for hans egen samvittighet, for å si det sånn.

Jeg vet heller ikke om samtalen ga meg håp. Jeg var ganske sliten rett etterpå, men dagen derpå var jeg ganske rolig. Følte meg nesten litt lettet. Jeg vet ikke om det handlet om at jeg hadde fått tilfredsstilt behovet mitt for å formidle ting til ham, det kunne likegodt handle om at jeg har hatt besøk i flere dager. For jeg har vært ganske rolig disse dagene, føler jeg. Ikke vært så mye tid til tanker, egentlig. Eller, det har det jo, men mindre enn når jeg er alene.

Vet ikke, men tror konklusjonen min blir at jeg trengte den samtalen. Ikke fordi den ga meg håp, det gjorde den ikke, men fordi jeg følte det var så mye uoppgjort som jeg ikke greide å bli ferdig med. Det er det fortsatt, men føler jeg kom litt nærmere. Jeg fikk sagt ting jeg hadde behov for at han skulle vite og forstå, uten at det handlet om håp og om å komme nærmere igjen.

Jeg har overhodet ingen tro på at Mmannen kommer på banen igjen. Skulle det likevel skje, så er jeg 100% sikker på at det ville vært meget, meget nøye gjennomtenkt fra hans side. Dersom han, mot all mulig formodning, skulle ta kontakt igjen og ønske å treffe meg, tror jeg virkelig jeg kunne følt meg ganske trygg. Han hadde aldri i livet gjentatt dette, det er jeg helt sikker på. Men hvor jeg eventuelt ville vært, det er en annen sak. Om det hadde vært mulig for meg, vet ikke. Men nå er ikke det et tema, for det skjer ikke. Jeg er sikker på det, og jeg tror jeg har sluttet å tenke på det.

Det verste nå, er at han ikke har evnet å gi meg en bedre forklaring.

Jeg regner med at siste ord er sagt, og jeg tror ikke han kommer til å kontakte meg igjen.

Ja, Miss, han har nok vært på tur. Han er på tur. Det sier de som kjenner ham, han har nok ikke helt kontakt verken med seg selv eller bakken. Det har vært to traumatiske perioder i livet hans, eller tre, egentlig, og det snakkes om at han nok ikke er ferdig med noen av dem. Skal ikke si mer om det. Ute og kjører, men trodde han hadde kontroll. Jeg hører fra både den ene og den andre og den tredje at han virkelig har ment dette, han har snakket om meg og oss i lange tider, helt siden i fjor høst. Snakket om meg og oss til mor, søsken, venner, kolleger. Jeg er ikke lenger i tvil om seriøsiteten hans, om intensjonene. Men at han har taklet dette dårlig - ja. Jeg føler meg som et offer i en sak uten gjerningsmann, eller hvor gjerningsmannen ikke var strafferettslig tilregnelig.

Har lest alt dere har skrevet. Flere ganger. Takk.

Lurer på om jeg har begynt å reagere på kaninene. Kanskje det som skulle til, var at de ble kjønnsmodne... Går greit så lenge jeg ikke holder dem, men gjør jeg det, klør det i øynene. Lurt.

Jeg har rykket opp, nå er jeg nest eldste generasjon. Grandtante døde i går, 90 år gammel. Mulig hun har søskenbarn eller tremenninger uti der et sted, men jeg kjenner ingen.

Og piller - det går greit, tror jeg. Litt uggen innimellom, men det kan komme av andre ting.

Og trøtt og frossen.

[Tornerosa]

Ble en runde på puta i formiddag, ikke til å unngå.

Heller ikke til å unngå at treningen ble skulket, de orket ikke. 9-åringen hadde hodepine og var kvalm, men alt ble visst glemt etterhvert. Nå har vi droppet vel mange treninger, synes jeg. Koster tross alt noen kroner. Men når de ikke vil... Sier det er kjedelig.

Men så var da også paps her en runde i ettermiddag, er i ordnemodus med begravelse til grandtante. Grandtante uten etterkommere, men med femten nevøer og nieser. Torsdag skal vi se henne. Tror jeg ender på det, at jeg satser på å ta med meg ungene. De skal få bestemme selv, men jeg kommer til å oppfordre dem. Døden er så tabu og skummelt, jeg tenker som så at dette er en gylden anledning - for å være litt pragmatisk - til å se døden på nært hold. En gammel dame på nitti, som de dessuten ikke har hatt et veldig nært forhold til. "Ufarlig", men samtidig sterkt. Jeg tror det blir riktig. Men som sagt, jeg skal spørre dem først.

Har hatt besøk av barndomskompisen. Først og fremst fordi han skal bistå meg med noen teknisk i forbindelse med fritidsaktiviteten. Mye skravling, også. Nesten fire timer.

Tror det er bra for meg. Nå har jeg ikke vært alene én kveld siden forrige tirsdag. Seks dager på rad har jeg hatt selskap. Og jeg tror det er bra. Selv om jeg kjenner meg litt snytt for å kjenne på egentlig, blir litt i tvil om hva som er ståa, egentlig, tror liksom ikke helt på at ting skal være fixa bare fordi jeg ikke kjenner alt det vanskelige like oppunder overflata. Regner med at jeg egentlig har det som før, at det i beste fall er selvbedrag at jeg ikke bare har lyst til å ligge under dyna. Det ville vært for underlig til å være sant om noe annet var tilfellet.

Har det litt på samme måte med pillene.

Og i morgen kommer venninne på besøk. Og etter sigende skulle annen venninne ta en tur en kveld i løpet av uka. Man skal se det ikke blir alenetid på langt over en uke. Pussig. Funderer litt over fallhøyden.

[Tornerosa]

Ingen hjemmme. I hodet mitt. Ikke fordi jeg allerede har oppnådd lobotomering, men fordi det rett og slett er avslått der oppe. Ingen kontakt med øverste etasje. Har noen ting på burde-listen, deriblant et par telefoner, men det går ikke.

Jeg skulle egentlig ikke på banen i ettermiddag, ikke på den måten, men så meldes det om sykdom. Så jeg må trå til. Egne unger må være med utover det de egentlig skulle være med på, og det blir som alltid interessant.

Har hentet telefonen min, omsider. Selvfølgelig har man slettet alle kalenderoppføringene mine, jeg hater det. Mister kontroll og oversikt, der var det notert hva, når og hvem.

Bra jeg har denne boken.

I det minste skinner solen.

[Tornerosa]

Da ble det jammen onsdag. Venninne gikk for en stund siden. Sju kvelder på rad har jeg hatt følk i huset. Og i morgen, minsta skal på "jentefest" hos venninne, og jeg blir der også en stund. Invitert på pannekaker. Og torsdag på likskue, med fetter & fam. Fredag invitert til annen venninne, men usikker, hun trodde ungene mine var hjemme. Hun har to. Usikker på om jeg vil bruke frihelg sånn, mest behov kjemisk fritt for unger... Og lørdag cafébesøk.

Voldsomt så sosial jeg er for tiden... Jeg tror det er ok.

Pratedame i morgen.

[¤flicka¤]

Voldsomt så sosial jeg er for tiden... Jeg tror det er ok.

Jaja, da skjer det iallefall noe. Og selv om det sikkert føles som du ikke får tid til å tenke (tenke-tenke) så skjer det ting i hodet ditt hele tiden, tingene bearbeides på sitt vis. Det blir sikkert mange muligheter til lange alenekvelder med pledd og tekopp senere

Håper du har det greit

[Tornerosa]

Ja, jeg sier til meg selv at det er bra. Selv om jeg føler meg snytt for egentlig. Eller kanskje er dette like egentlig som alt annet. Men klart, det handler jo om at jeg er redd for (regner med) at så snart unntakstilstanden (= mitt abnormt sosiale liv for tiden) er over, faller alt tilbake til det vanlige igjen. At jeg igjen kommer i kontakt med meg selv, liksom. For nå har jeg hatt fokus på det mer overfladiske, overflaten, i flere dager. Jeg regner med at ting kommer tilbake når det nå blir tid og rom for det.

Men kanskje er det dét som ikke må få skje. Kanskje skal jeg fortsette bedøvelsen, ved å omgi meg med folk og holde meg så travel at jeg ikke rekker å tenke så mye. Tenke er ikke ubetinget bra.

Timen i dag var annerledes. For første gang gikk ikke tiden superfort, jeg har alltid pleid å gløtte skrått opp på klokken og følt at tiden har gått så altfor fort. Men i dag følte jeg at tiden gikk sakte, og det til tross for at jeg snakket mye, og, følte jeg, var ganske klar. Effektiv i dag. Og for første gang trengte jeg ikke tørkepapir.

Sov i fem timer i formiddag. Lurer på om jeg blir ekstra trøtt pga. pillene. Fortsatt småkvalm, og nå hodepine & litt ør. Men ikke verre enn at jeg tåler det.

Huset flyter over av klær, papirer, tomflasker (etter fredag og besøk, er ikke noen storprodusent av tomflasker ellers...). Hauger og stabler over alt. Jeg burde, burde, burde. Men jeg skyver foran meg, prøver å være iskald overfor ropene fra huset, ignorere. Når satte jeg sist på en vaskemaskin? Mandag i forrige uke? Bare å vente på at ryddemanien igjen skal overmanne meg. Den la seg på et tidspunkt. Litt energiløs i disse dager, orker ikke. Jeg skulle jo kjøre avgårde til loppis, også. Ble ikke noe av. Men det kommer vel flere sjanser.

Torsdag, fredag, lørdag, søndag, jeg er på detaljnivå. Greiest sånn. Fire dager framover, det er hva jeg orker. Min kroniske sykdom, langtidsplanleggingitus, er svekket. Er på ingen måte kurert, og kanskje er ikke sykdommen egentlig svekket, men å ta hensyn til den, er ikke lenger mulig. Og det er jo et stresselement i seg selv. Jeg må tenke mer kortsiktig nå. De lange løperne inn mot neste uke, måned, mot sommeren, skaper bare kav for meg.

Torsdag, det er i morgen. Da skal jeg ingen verdens ting på formiddagen, men må forholde meg noe til kulmineringen av aktiviteten nå før påske. Så skal vi dra og se grandtante i kisten, ungene vil være med. Og så skal minsta i bursdag. I morgen kveld må jeg pakke for ungene. Fredag skal de på skolen, men jeg henter dem før dagen er over og kjører dem til flyplassen. Så blir det to døgn uten barn. Synes det er litt håpløst at de skal reise så langt for knappe to døgn. De må uansett ta seg fri det meste av fredagen, så da synes jeg at de skulle fått reist torsdag ettermiddag i stedet. Men det er ikke jeg som bestemmer...

Frihelg, altså. Meldt møkkavær. Invitert til venninne i fredag kveld, men vet ikke om jeg orker ungene. Kanskje jeg skal se en film i stedet, kino? Bytur lørdag formiddag (men ikke for tidlig!), café. Vurdere konsert lørdag kveld, greier ikke å bestemme meg. Kommer ikke til å ha bestemt meg før like før, det blir i såfall impulsivt. Plutselig bestemt.

Nei, jeg må ta den telefonen. Bare å gjøre det.

[Cumulus]

Det høres ut som om du har hodet over vannet, det er sikkert godt og riktig å ha mye sosial omgang nå. Ellers blir det vel lett for å sitte og kjenne etter på bivirkningene? Blir spennende om disse pillene faktisk funker - håper det.

Jeg kommer en tur til din by helgen før palmehelgen, interessert i å ta en kaffe lørdag formiddag?

Plei deg selv nå.

[Tornerosa]

Jeg kommer en tur til din by helgen før palmehelgen, interessert i å ta en kaffe lørdag formiddag?

Åja! Vi snakker om lørdag 9. april? Må ta et lite forbehold, skal på en generalprøve på ettermiddagen, litt usikker på om det blir jobb på meg også formiddag. Men tror ikke det. Kvelden før har vi 10-årsdag i huset, kanskje er et cafébesøk akkurat hva jeg trenger midt mellom alt...

Ang. bivirkninger, de er jeg ikke redd for i det hele tatt, egentlig. Tror ikke det vil bli noe fokus for meg, selv om jeg blir sittende i sofaen... Jeg leter i hvertfall ikke etter dem med lupe.

Jeg er ikke forledet til å tro at pillene skal ha noen effekt på noe som helst foreløpig, men jeg føler meg rar. Kjenner meg ikke helt igjen. Skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke er i kontakt med...elendigheten. Jeg overrasker meg selv ved å være overraskende ovenpå. Ikke ovenpå som i ovenpå, men mindre nede enn jeg tror jeg egentlig er. Altså; jeg tror at ting egentlig er verre enn jeg er klar over. Høh. Det hørtes veldig smart ut, gitt.

Bare et spørsmål om tid før jeg skal grine meg i søvn igjen, det er mange dager siden sist nå. Skjønner ikke helt.

[Tornerosa]

http://www.yr.no/sted/Norge/Sør-Trøndelag/Trondheim/Trondheim/langtidsvarsel.html

[Tornerosa]

Kan jo ikke tenke langt fram i tid. Blir bare stress og bekymring. Ingen jobbing ut neste uke, men deretter... Er sånn i tvil. Kjenner på fysisk ubehag når jeg nærmer meg jobbrelaterte temaer, samtidig med at det føles ubehagelig å skulle... Sagt det før. Og fastlegen min har permisjon i to måneder. Skyve det foran meg litt til, har time tirsdag om halvannen uke.

Kjenner på en økende ryddetrang. Bare å se seg litt rundt her. Ytre kaos er ikke bra. Og er jo ikke trøtt, så...

[Tornerosa]

Hm... Miss' kloke ord lenger oppe her, hvor ble det av dem?

[Tornerosa]

For en morgen!

Startet med minstas blånekt, skulle ikke trekke opp i do, skulle ikke kle på seg. Satt på badet og hylte at skolen var det dummeste i hele verden, helt idiotisk, og at hun aldri mer skulle dit. Tror det handlet om skuffelsen over at det ikke ble skøytedag i dag pga. manglende is, men i stedet utedag annet sted. Deretter følger 9-åringen galant opp ved å lage baluba over urettferdigheten ved at minsta skulle ha med seg kakao på turen, og hun ikke fikk. Ytterligere baluba over at hun øynet en rute kokesjokolade i matpakken til minsta, det fikk hun selv aldri. Kunne stukket til henne en bit der og da, men hun hadde pusset tenner og var på vei ut døra. Underveis hadde hun fått litt god tid, og ga seg til å strikke. Begynte å mase på meg om assistanse, som jeg sa klart i fra om at jeg ikke aktet nå midt i morgenrushet. Fram og tilbake, att og fram, hit og dit, mye hyling og roping, skriking og bæljing.

O morgenstund...

Knallvær ute, men mye vind. Fra i morgen er det meldt regn, og det i én uke framover. Kjenner at været gjør noe med kroppen, ting blir litt lettere med godt vær. Tross alt.

Må gjøre husarbeid i dag. Stå imot fristelsen fra sofaen og puta, og brette opp ermene. Her ser ikke ut.

[Cumulus]

Åja! Vi snakker om lørdag 9. april? Må ta et lite forbehold, skal på en generalprøve på ettermiddagen, litt usikker på om det blir jobb på meg også formiddag. Men tror ikke det. Kvelden før har vi 10-årsdag i huset, kanskje er et cafébesøk akkurat hva jeg trenger midt mellom alt...

9.april ja. Jeg er der i forbindelse med korps-NM, vi skal spille ca. halv elleve. Det betyr at jeg er ferdig i ett-tiden, dog med (hvertfall) en halvliter innabords. Men lover å ikke være vulgær.

[Tornerosa]

Noterer meg ett, Cumulus! Vulgær eller ei.

Laget stekt ris til dem, med pølser og grønnsaker. De sitter og plukker og rynker på nesa. De liker fandentutemeg ingenting! Blir så lei av å lage mat, så inderlig møkkalei av å lage mat! Har forlengst sluttet å spise middag selv, jeg gidder ikke den barnevennlige maten jeg prøver å lage. Dersom jeg lager noe som jeg synes er godt, er det i hvertfall uaktuell mat for dem. Det er uaktuelt å veksle på å lage fire middager. Jeg streiker. Heretter kan de få lage maten sin sjæl!

[Cumulus]

Hvis de ikke spiser barnevennlig mat heller, så kan du jo liksågodt lage noe som du liker. Så får de klare seg med ris/pasta eller hva det måtte være. Jeg har en altetende og en som ikke spiser noe. Sistnevnte får klare seg uten middag hvis hun ikke er fornøyd med menyen. (Nå skal det sies at hun spiser på SFO klokken to- halv tre, derfor kan jeg tillate meg å gi litt f i om hun spiser middag eller ikke...)