Et sus som over furukrona kom

[Norbertine]

Det jeg er redd for, er at Noen vil si at jeg MÅ ta ut et minimum av antall ferieuker, altså at minimum x uker MÅ overføres fra i fjor til i år. Og at jeg ikke får betalt de ukene. Jeg har prøvd å undersøke litt, jeg spurte bl.a. fastlegen om han visste, men han visste ikke. Mente det var mye opp til arbeidsgiver, sa jeg måtte høre med arbeidsgiver. Jeg hørte med arbeidsgiver, som ikke visste, sa jeg måtte spørre NAV. Og NAV har jeg ikke spurt, fordi jeg ikke orker, fordi NAV er et dyr jeg ikke forstår og som jeg nesten er redd for. Jeg er redd for at jeg skal komme dårligere ut av det, hvis jeg spør.

Det er unntak fra plikten til å ta ferie hvis man er sykmeldt eller har permisjon. Siden du var sykmeldt store deler av fjoråret kan jeg aldri tenke meg at du blir tvunget til det. Samtidig ser jeg ikke helt at du trenger å spørre noen, garantert ingen som nevner det hvis du ikke gjør det selv, og det lureste er å ikke gi NAV for mye informasjon, slikt blir det bare rot av. Jeg tok heller ikke mer enn to uker ferie i fjor, pga permisjonen, men har ikke spurt noen om lov.

Fresi: Du fikk nok feriepenger i juni eller juli, og ikke lønn/sykepenger denne måneden. Siden du ikke tok ut ferie hadde du rett på denne med lønn senere. Det Tornerosa har gjort er å få feriepengene i tillegg til lønn/sykepenger på en måned.

[Cumulus]

Jeg mener ikke at man MÅ trene sammen med noen, men jeg tror dørstokkmilen er litt kortere dersom man har en fast avtale, en forpliktelse. Jeg har det sånn med fotballtreningen hvertfall. Der vet jeg at hvis det er mange som ikke kommer, så står det tre stykker der oppstæsjet med leggbeskyttere og det hele - i kuling og regn - og så blir det avlyst. (Nei, ikke si det du tenker akkurat nå :gjeiper: )

Jeg har også vært støttemedlem hos de fleste, opptil flere ganger. Men jeg hååååper at jeg skal klare det nå. Og det hjelper virkelig at en kollega går på samme timen om mandagen, vi sier "sees på trening?" og det forplikter litt (i mitt hode).

Men du må jo være motivert, ellers så er det jo ingen vits. Husk bare at søvn avler søvn og trening avler trening, eller noe sånt???

[Tornerosa]

Ok. Synd det der med bindingstid altså.

Men du, fyfy!, komme her med pensjonistpåstander! Det er avanserte timer på sats assa. Favoritten min er dans aerobic i byen - kjempebra! Lek og moro for voksne damer, love it <3

Du prøver å påvirke dem til godt humør på morran ja..må innrømme at det høres ut som om det preller av, så kanskje du bare skal spare på den energien og bruke den til noe annet..hvor du faktisk har en påvirkning.

De er jo ikke alltid i dårlig humør på morran, da. Absolutt ikke. Og uansett hvillket humør de er i, så greier de fint å småkjekle. Og så har jeg jo hatt et håp om at å være litt lystig på morgenen skal sette en greie for egen del også, da. Ikke at det funker nevneverdig, det heller.

Aerobic i byen, ja. Ukentlig parkeringsavgift forrige uke regnet jeg ut til 180, tror glatt det er snitt. Det får holde. Og busstilbudet er jo sååå bra.

Nei, du. Ikke ti ville hester skal få meg på SATS igjen.

Nei, jeg tror selv jeg må kaste inn håndkleet Jeg er der hvis jeg har ordentlig, ordentlig PMS, da kan jeg nikke gjenkjennende, men utover det tror jeg kanskje du ligger veldig mye og kaver i din egen felle, so to speak. Når vi først skal komme med innspill, mener jeg Om det hadde vært en Olympisk gren, tror jeg Northug hadde bøyd seg i støvet men det er vel dette du skal få hjelp med, også. Håndtering, innstilling.

Hemmelighet: Jeg har alltid - virkelig - vært en veldig positiv person. Jeg har alltid hatt vanskelig for å se hindringer, jeg har gjennomført i stor stil, kastet meg over og fått gjort. Tatt imot utfordringer, tatt imot innspill, vært åpen for forslag og testet ut og prøvd ut. Jeg har vært selveste reinkarnasjonen av bak-skyene-er-himmelen-alltid-blå. Mine glass har vært halvfulle, aldri halvtomme. Jeg var gift med motsatsen, og man vet jo hvordan det gikk. Ikke at det var eneste faktor, selvfølgelig ikke, men jeg skal love det var tøft å leve med så mye negativitet og pessimisme. Vi klarte oss så altfor lenge mye pga. min positivitet og optimisme - og stahet.

Jeg hadde så mye lyst, og da var det enkelt å være positiv.

Men cluet er jo nettopp det, at for å gjennomføre, må man i utgangspunktet ha lyst. Og det er der det skranter for meg nå, lysten. Javisst kaver jeg, ingen tvil. Det er utrolig vanskelig å motivere seg selv, når man ikke har motivasjon. Finne den opp av intet, det er vanskelig.

Endret 7. mars 2011 av Tornerosa

[¤flicka¤]

Nei, jeg tror selv jeg må kaste inn håndkleet Jeg er der hvis jeg har ordentlig, ordentlig PMS, da kan jeg nikke gjenkjennende, men utover det tror jeg kanskje du ligger veldig mye og kaver i din egen felle, so to speak. Når vi først skal komme med innspill, mener jeg Om det hadde vært en Olympisk gren, tror jeg Northug hadde bøyd seg i støvet men det er vel dette du skal få hjelp med, også. Håndtering, innstilling.

Jeg tenkte faktisk også på Northug når jeg leste det Og det er ikke så rent ulikt, bortsett fra at livet nok aldri blir et barneskirenn.

Jeg hadde så mye lyst, og da var det enkelt å være positiv.

Jeg gikk i mange år og var overbevist om at jeg var en trist og negativ og rent ut deprimerende person. Men så viste det seg at jeg ikke var det likevel. Ble veldig overrasket over meg selv, faktisk. Fant jeg ut av dette helt på egen hånd ved å være flink og gjøre det flinke jenter gjør? Nehei, du.

[Fresi]

Jeg husker da jeg først begynte å lese i dagboken din Tornerosa, det må ha vært i 2006, på høsten, tror jeg. Da var du slik du beskriver. Mass planer, lister du krysset av, mål du satte deg og gjennomførte, jeg holdt på å dø på meg av imponerthet (ikke egentlig et ord, men du skjønner?)

Du har fått deg et par skikkelig slag i fjeset, skikkelig knekk. Jeg er glad for å lese at du ikke har glemt den du var og egentlig er.

Og ja, det med å få råd. Faren med å gi og motta råd er jo nesten alltid at man havner i den der "Ja, men"-responsen med mindre det treffer 100% og vel så det. Det er helt naturlig og menneskelig og vanlig.

Har du prøvd yoga? Jeg elsket mine timer som jeg tok i høst. (nei, ikke et råd, selv om jeg er fristet).

[Kosemose]

Jeg syns faktsik jeg kjente igjen den gamle Tornerosa en gang her for ikke så lenge siden, da du svevde på en råsa sky. Da var du veldig "halvfult" og alt var lyst og lett, fikk jeg inntrykk av. Med andre ord: det er virkelig håp, det ligger der, rett under overflaten. Du eller andre må bare skrape litt. Men det ligger der! Og det er en fin tanke, da er det håp!

[Fresi]

Fresi: Du fikk nok feriepenger i juni eller juli, og ikke lønn/sykepenger denne måneden. Siden du ikke tok ut ferie hadde du rett på denne med lønn senere. Det Tornerosa har gjort er å få feriepengene i tillegg til lønn/sykepenger på en måned.

Ja, så enkelt kan det jo også sies.

Sorry for villedende info. Jeg ble så ivrig. Ti år på universitetet og så skjønner man ikke engang sin egen lønn. Det er bare til å grave seg ned av.

[Tornerosa]

Dere må ikke gjøre såååååååhååånnnnnn!!!!!

:grine:

[Pemille]

Bra at arbeidsgiver betaler ut lønn i sykemeldingsperioden, Tornerosa, i stedet for NAV! Det er nemlig veldig vanlig at arbeidsgiver betaler ut feriepenger likevel, men det gjør ikke NAV!

[Fresi]

Bra at arbeidsgiver betaler ut lønn i sykemeldingsperioden, Tornerosa, i stedet for NAV! Det er nemlig veldig vanlig at arbeidsgiver betaler ut feriepenger likevel, men det gjør ikke NAV!

Å kjære vene. Back to scratch for min del. Fikk lønn av arbeidsgiver, men ikke feriepenger. Men arbeidsgiver fikk da refundert fra NAV. Gode gud.

*ler og griner og er ikke til hjelp. Beklager!*

[Emile]

Ikke ti ville hester nei.

Før jeg gir meg på treningsfronten..jeg har nettopp kommet hjem etter en time med sats energy, ganske heftig kondistime, og føler meg fit for fight. FØLELSEN som trening gir er ubetalelig. Jeg ser jo at jeg ser dønn likens ut, men jeg FØLER meg sterk og veltrent, og det holder for meg det. Man kan jo være verdens vakreste og likevel føle seg som shit.

Og så var det dette med fokus. Det som er så deilig med trening er at man kobler av. Jo, kroppen jobber, men hodet får hvile fra bekymringer osv. Tenk så deilig å koble ut tristessen en time i ny og ne da!

Men da må treningen være lystbetont - jeg tror ikke man gjennomfører hvis man må gjennom dørstokkmila hver føkkings gang. JEG hadde ikke klart det, men så er jeg kanskje litt for preget av lystprinsippet.

Og så, du må ta med litt stress på veien, som litt ekstra kæsh i parkering, kranglende unger når du fyker fra dem osv. Ingenting går knirkefritt.

Og det trenger jo ikke være sats eller 3t, men dans eller yoga eller hva søren som lokker deg ut i bevegelse.

[Chica]

3T har svømmebasseng på senteret sitt på Rosten, gratis parksering og "kun" 5 kr i bom begge veiene

Jeg har store mål om å løpe ned dørene på treningssenteret til våren, men vi får se da, ikke alltid det går som planlagt Håper ellers at snuppa vil trives i sykkelvogna, så kanskje jeg kan få trimmet litt på dagtid, er smålei av å traske med barnevogn på de samme veiene hver dag...

[Tornerosa]

Noen ganger griner man av fortvilelse, noen ganger av sinne, noen ganger av glede - og noen ganger av at man blir rett og slett rørt langt inn i hjerte og marg. Jeg spør meg hva jeg har gjort for å fortjene, og svaret er vel ingenting. Absolutt ingenting. Snarere tvert imot, holdt jeg på å si... Bakoversveis i dag. Vet ikke om sveisen kler meg, men den føles ganske bra... Jeg smilte i hvertfall, når jeg var ferdig med å grine.

Vet ikke hva jeg skal si... Jeg er målløs. Det var uventet. Men veldig, veldig, veldig hyggelig.

Vakkert og godt.

Jeg tenkte faktisk også på Northug når jeg leste det Og det er ikke så rent ulikt, bortsett fra at livet nok aldri blir et barneskirenn.

Jeg gikk i mange år og var overbevist om at jeg var en trist og negativ og rent ut deprimerende person. Men så viste det seg at jeg ikke var det likevel. Ble veldig overrasket over meg selv, faktisk. Fant jeg ut av dette helt på egen hånd ved å være flink og gjøre det flinke jenter gjør? Nehei, du.

Kanskje det er selvbedrag at jeg av natur er positiv og optimist... Kanskje det er den veien med meg. Kanskje jeg alltid har hatt en hang til... Jeg har i hvertfall alltid vært

La meg si det sånn, jeg er kreps. Og jeg tror altså på ett stjernetegn og beskrivelsen av det, og det er krepsen.

Krepsen representerer emosjoner, stemninger og omsorg. Tegnet kombinerer vannets følelser og intuisjon, den ledende energiens igangsettende egenskaper og den feminine sensitivitet, med Månens behov for trygghet og næring. Krepsen er et subjektiv og følelsesmessig engasjert tegn. Det er forsiktig og vil helst vise omsorg overfor andre. En Kreps som er trygg på sine omgivelser, har et godt hjem og respekterer sine følelser, er en fornøyd Kreps.

Krepsen er hjemmekjær, emosjonell og lunefull. Den symboliserer trygghet, røtter, omsorg, næring, familie og morsrollen. Stjernetegnet er forsiktig, sjenert og reservert. Det tar tid å komme til bunns i en Kreps. Krepsen liker å trekke i trådene og ikke selv stå i rampelyset.

Jeg er ikke forsiktig, sjenert og reservert (i all hovedsak), og jeg kan gjerne stå i rampelyset, men ellers er det vel ikke stort å sette rød strek under.

Hjem, kjære hjem. Dette står svært sentralt i tegnet Krepsen. Alt som har med hus, barn og familie er viktig. Vil forsvare å beskytte sine røtter for enhver pris. Derimot kan Krepsen være uhyrlig følsom til stemninger i omgivelsene. Har en tendens til å ta slike ting inn over seg, - både på godt og ondt. De er snille, men ofte nærtagnede. Kan ha problemer med å bearbeide sine følelser. Dette kan igjen føre til humørsvigninger. Er gløgge. I foretningsvirksomhet, ofte smarte og litt lure.

Sterke sider

En fin og følsom personlighet. Tar vare på og kjemper for alt som står dem nært og kjært. Har en smart, kreativ og medfølende tenkemåte. Er i sitt Ess når de har kontroll over sine følelser. Er vittige og liker en god historie. Stor intuitiv evne til å sette seg inn i andres situasjon og problemer.

Mindre sterke sider

Følsom og nærtagende for kritikk. Ved emosjonell usikkerhet, har en tendens til å stenge seg inne i ”skjellet” sitt. Kan resultere i store humørsvingninger. Overbeskyttende og vanskelig for å gi slipp på hjem, barn og familie. Vanskelig for å uttrykke sine indre følelser. Viser ofte en ytre usårbarhet.

Skremmende.

Nå husker jeg ikke lenger hva det var jeg snakket om. Stjernetegn, plutselig?

Jeg husker da jeg først begynte å lese i dagboken din Tornerosa, det må ha vært i 2006, på høsten, tror jeg. Da var du slik du beskriver. Mass planer, lister du krysset av, mål du satte deg og gjennomførte, jeg holdt på å dø på meg av imponerthet (ikke egentlig et ord, men du skjønner?)

Du har fått deg et par skikkelig slag i fjeset, skikkelig knekk. Jeg er glad for å lese at du ikke har glemt den du var og egentlig er.

Og ja, det med å få råd. Faren med å gi og motta råd er jo nesten alltid at man havner i den der "Ja, men"-responsen med mindre det treffer 100% og vel så det. Det er helt naturlig og menneskelig og vanlig.

Har du prøvd yoga? Jeg elsket mine timer som jeg tok i høst. (nei, ikke et råd, selv om jeg er fristet).

Du døde nesten på deg, ja... Høsten 2006 holdt jeg på å dø, også, av den iherdige, krampaktige, fortvilte kampen for familien. Det var det siste halvåret, det.

Men jeg var likevel mer meg selv da, enn hva jeg er nå. Og tenker jeg enda lenger tilbake... Tenk å kunne hente fram igjen den man en gang var, og kombinere det med dagens...eh...modenhet, erfaring og kunnskap! Velger å tro at det ikke er motsetninger her, mellom den uredde eventyrlysten, åpenheten, det ubekymrede (utopi i dag, men likevel, en touch av det), her-og-nå-måten å leve på, og nåtidens mer gjennomtenkte, balanserte og forhåpentligvis en smule klokere... At uredd og åpen kan la seg kombinere med erfaring og ballast, rett og slett. Mulig?

Ja, prøvd yoga. Drev på en del med det da jeg var student. Kunne vært aktuelt, om forholdene lå til rette ift. pris, avstand, tidspunkt...

Jeg syns faktsik jeg kjente igjen den gamle Tornerosa en gang her for ikke så lenge siden, da du svevde på en råsa sky. Da var du veldig "halvfult" og alt var lyst og lett, fikk jeg inntrykk av. Med andre ord: det er virkelig håp, det ligger der, rett under overflaten. Du eller andre må bare skrape litt. Men det ligger der! Og det er en fin tanke, da er det håp!

Åja, jeg kjente jo det, han hentet fram det beste i meg. Ingen tvil. Jeg følte meg veldig meg i hans selskap. Det var bra der og da, i øyeblikket, og det var bra når jeg tenkte at dette skulle jeg få mer av, dette var kommet for å bli.

Du velger å se det som et bevis på at det er der, rett under overflaten. Mens jeg ser det mer som at det har gått et gedigent steinras over de følelsene nå, at de er godt begravet under kampesteiner og at man ikke engang med lommelykt og megafon er i stand til å nå ned til det (den) som måtte befinne seg under der...

Men la oss si det sånn. Det er håp.

Bra at arbeidsgiver betaler ut lønn i sykemeldingsperioden, Tornerosa, i stedet for NAV! Det er nemlig veldig vanlig at arbeidsgiver betaler ut feriepenger likevel, men det gjør ikke NAV!

Ja, men det har de begynt med først nå, i 2011. I hele 2010 var det NAV som betalte ut. Jeg kan jo krysse fingrene for at jeg får feriepenger fra arbeidsgiver likevel, men jeg føler liksom ikke at jeg har vanvittig mye goodwill etterhvert...

Ikke ti ville hester nei.

Før jeg gir meg på treningsfronten..jeg har nettopp kommet hjem etter en time med sats energy, ganske heftig kondistime, og føler meg fit for fight. FØLELSEN som trening gir er ubetalelig. Jeg ser jo at jeg ser dønn likens ut, men jeg FØLER meg sterk og veltrent, og det holder for meg det. Man kan jo være verdens vakreste og likevel føle seg som shit.

Og så var det dette med fokus. Det som er så deilig med trening er at man kobler av. Jo, kroppen jobber, men hodet får hvile fra bekymringer osv. Tenk så deilig å koble ut tristessen en time i ny og ne da!

Men da må treningen være lystbetont - jeg tror ikke man gjennomfører hvis man må gjennom dørstokkmila hver føkkings gang. JEG hadde ikke klart det, men så er jeg kanskje litt for preget av lystprinsippet.

Og så, du må ta med litt stress på veien, som litt ekstra kæsh i parkering, kranglende unger når du fyker fra dem osv. Ingenting går knirkefritt.

Og det trenger jo ikke være sats eller 3t, men dans eller yoga eller hva søren som lokker deg ut i bevegelse.

Neida, ikke gi deg, du. Fortsett bare med å være så fresh og sprek som du er, så skal du se at jeg blir overbevist en vakker dag. Lystbetont må det være, og jeg synes alt som lukter av treningsstudio, med mindre det er dansbasert, er småkjedelig. Tvinge meg til å gjøre noe jeg ikke har lyst til, det synes jeg at jeg gjør nok som det er. Jeg er jo gammal turner, ganske så aktiv fra 9 - 16. Kanskje jeg skal finne meg et veteranlag.

I fall noen lurte, var det en spøk.

Dans, dansbasert aerobic, pilates, yoga, det er vel det som ligger meg nærmest.

For bortimot to år siden, trente jeg to morgener i uka sammen med de jeg jobbet med. Halv ni - halv ti. Egentrening, fryktelig kjedelig i seg selv. Men jeg syntes det var ok likevel, fordi det var noe jeg gjorde sammen med noen. Ikke at vi skravla så mye, men likevel. Noe med å treffes over vannfontene, å haike med hverandre, forventningene om at man kom, kommentarene tilbake på kontoret.

3T har svømmebasseng på senteret sitt på Rosten, gratis parksering og "kun" 5 kr i bom begge veiene

Jeg har store mål om å løpe ned dørene på treningssenteret til våren, men vi får se da, ikke alltid det går som planlagt Håper ellers at snuppa vil trives i sykkelvogna, så kanskje jeg kan få trimmet litt på dagtid, er smålei av å traske med barnevogn på de samme veiene hver dag...

Jeg har jo et 3T ganske nært meg, selv om det er i "treningsavstand" som alternativ til bil. Da jeg var medlem, de første to årene etter at jeg flyttet (tilbake) hit, hadde jeg som ambisjon å komme meg til Rosten, teste fasilitetene også der. Men det ble aldri noe av, det blir så mye mer med det, dersom man liksom må reise. Nei jeg vet, det er jo ikke direkte langt, men likevel.

Nei, jeg skal finne på noe. Jeg skal handle mot min lyst og vilje, og finne på noe. Noen fortjener det, og da tenker jeg ikke (bare) på meg selv, men på den utrettelige heiagjengen min her... Nesten så jeg føler at jeg må gjøre det for deres skyld. Noe uttelling fortjener dere jo, etter all innsatsen.

Fresi, mine ørten år på universitetet har heller ikke bragt med seg nevneverdig god oversikt over denslags, så vi er flere i båten! Synes jeg husker noe om å skulke halvparten av alle fag som hadde med tall å gjøre på videregående... Bedriftsøkonomi, var det visst noe som het. Et fag jeg aldri valgte, men måtte ta. Ble innkalt til rådgiver tre uker før eksamen, med beskjed om at jeg ikke fikk avsluttende vitnemål med mindre jeg fylte opp hullene. Jeg kunne visst velge mellom bedriftsengelsk og gym-teori og spansk. Flaks for meg at jeg var langt bedre i spansk enn hva spansklæreren var.

Endret 7. mars 2011 av Tornerosa

[Tornerosa]

Har lukket øyne og ører for et par-fem ulmebranner i dag, som heldigvis ikke eskalerte. Meget mulig fordi jeg ikke har krefter til å følge opp. Kanskje like greit.

De var på trening i kveld, men ingen av dem har lyst lenger. De insisterte etter jul, selv om vi egentlig hadde snakket om å slutte, de hadde ombestemt seg og hadde sååå lyst. Så da ble det slik, og jeg betalte de halvannen tusen kronene det kostet. Og nå har de altså ikke lyst mer. Men jaggu om de skal få holde ut til over påske, da er det uansett slutt. Men så sur, så sitronsur, minsta tåler ikke at det er noe hun ikke får til, da blir hun bare sint. Jeg står på avstand og observerer henne, ser hvordan hun glefser mot søsteren og avviser trenerne. Nekter å røre på seg, bare står der som en saltstøtte og ser rasende ut. Hun er jo nesten komisk.

Men sååå søt nå i kveld. Kontrastenes mester.

Jeg har sendt mail til en dame som bor borti hogget her, kjenner henne litt fordi hun er venninne med en bekjent/venninne av meg, fordi hun var venninne med min avdøde kusine og fordi hun er mor til ei jente som er med på aktiviteten min. Jeg vet hun danser salsa en kveld i uka, åpen kveld, noe instruksjon først, og så fri dans. Jeg blir med henne en gang, hvis det er greit for henne. Hun er til alt overmål alenemor, men med litt større barn enn mine.

Jeg har aldri gått kurs, men kan salsa. Man har da bodd i salsaland.

Sendte også mail til en tidligere kontakt på familievernkontoret, ang. gruppe for barn. Blant annet. Jeg slang på litt annet, også, hun kjente meg for tre-fire år siden. Og fikk svar, tilsynelatende husker hun meg. Sier at joda, jeg kan få en time med henne, eller om hun skal sette meg i direkte kontakt med de som driver gruppene? Ja takk, begge deler, svarte jeg. Får se hva som skjer. Jeg var innom der før jul, også (ser man, jeg foretar meg ting, selv om jeg kan virke død), fikk da høre at de hadde inntaksstopp. Kanskje det har endret seg nå, eller kanskje kan jeg oppnå ting ved å gå via bakveien, direkte til henne. I stedet for via resepsjonen.

Flink.

Flink?

[Cumulus]

Kjempeflink!!!!!!!!!

[Tornerosa]

Kjempeflink!!!!!!!!!

Jah. Og svar angående salsa, hun skal ikke dit denne uka. Men så er det visst festival til helga, og tjo og hei og kom på konsert på lørdag. Jeg kunne gått, men jeg tror kanskje ikke det er greia for besøket mitt. Jeg er dansing queen, men tror ikke besøket mitt danser salsa. Hun er litt kroppsskral, dessuten. Barna trenger ikke bli noe problem, for fetter har jo tilbudt seg helweekend. Ville blitt litt fram og tilbake, det ryktes om en barnebursdag eller to på dagtid, og søndag har jeg jo forlovet meg med skidag og greier, det er bare å følge opp, bør være der oppe tidlig, helst i 10-tiden.

Bla, bla og bla, i hvertfall, tviler på at det blir noen aften ut på lørdag, men hvis hun skal avgårde neste uke, på dansekvelden, skal jeg se hva jeg får til. Mams og paps snakket om en tur til byen neste uke, kanskje jeg får timet det. Med mindre det betyr å stikke innom en times tid, og så "nei, vi må vel komme oss avgårde så det ikke blir så sent" klokka 18.00.

Og dryppet litt på min maratonvenninne via FB, barndomsvenninne, datter av mine foreldres studievenner (du verden så deilig det er å ha sånne!), hun og mannen vet jo litt fra før, nå skal de få vite mer, jeg skal ikke legge noe mellom, og jeg vet at de kan være til stor støtte. Begge to, hun fordi hun er klok og jeg har kjent henne "alltid" (selv om vi har gjenopptatt kontakten først nå de siste tre-fire årene), han i kraft av egenerfaring og yrke. Ja, de er gode å ha. Jeg må samle meg folk, samle en kjerne, den viktige kjernen. Dvs. de er der jo allerede, jeg må bare slippe dem til. Eller ikke slippe til, de presser jo ikke akkurat på, men i hvertfall åpne opp og...invitere inn. Tvinge inn.

Flink.

Endret 7. mars 2011 av Tornerosa

[Tornerosa]

Spent på i morgen. Føler at jeg burde forberede meg mer, at jeg burde ha en plan. Men har ikke. Samtidig tenker jeg jo omtrent hele tiden, så at jeg ikke er forberedt er vel å ta litt i... Jeg håper hun kan hjelpe meg med det, med planen.

Og så timen klokka 12, håper det ikke blir fullstendig punktering, håper jeg ikke går ut derfra fullstendig motløs ift. jobb og økonomi og utsikter.

Så blir det en litt slitsom ettermiddag, jeg er booket for to timer med til sammen fire grupper barn á 5 - 13 stykker. Det blir utladning, det. Og så får jeg besøk på onsdag formiddag. Som jeg ser fram til, setter veldig stor pris på denne venninnen, hun er fantastisk på så mange måter. Virkelig, hun har gjort så mye fint for meg at jeg er henne evig takknemlig. Men så er det formen min, og følelsen av å måtte yte, være vertskap. Selv om jeg vet at hun vet. Men hun er selveste Miss Vertskap selv, så man blir liksom litt blek i sammenligning, uansett form... Og når en nier på hennes skitten-skala er en toer på andres, da lurer jeg på hvilken karakter hun ville satt på denne kåken akkurat nå... Jeg må ta en runde i morgen kveld, helt nødt.

Men jeg er sikker på at det blir veldig hyggelig. Jeg må bare prøve å tenke at min list er og må være mye lavere.

[Ellevill]

Du er kjempeflink!

Håper du får en dag som blir fin!

Men hun er selveste Miss Vertskap selv, så man blir liksom litt blek i sammenligning, uansett form...

Æsj, blås, hun bryr seg sikkert ikke.

(men jeg vet, jeg synes også at sånt er vanskelig...)

[Gjest Miss O'Hara]

Så bra, her lukter det handling og virke Det kler deg!

At uredd og åpen kan la seg kombinere med erfaring og ballast, rett og slett. Mulig?

Mulig Det "bare" krever noen opprivende runder med gamle spøkelser. Men det er fint for det meste også, for veksten merkes så godt, og hver gang det ramler inn en erkjennelse, så enkel i sin natur men så innmari virkningsfull, konkret og viktig i tilværelsen, så er det et kult kick hver gang.

Mulig!

[¤flicka¤]

Jeg er også kreps

Håper det blir en fin dag