Et sus som over furukrona kom

[jolie]

Bare klemmer litt, for jeg vet ikke hva annet jeg kan/skal si/gjøre.

Møtte jentene dine på butikken. Og mammaen din, da. Frøkna mi dro meg i jakken og sa "mamma, de e jo dæm jentan". Vet ikke hvor lenge siden det er de overnattet hos oss, men det har tydeligvis brent seg inn for alltid hos snuppa.

Endret 27. februar 2011 av jolie

[Tornerosa]

Ja, han er unik, paps.

Ekstra vanskelig å legge seg når det er søndag i morgen. For søndag betyr at mandag nærmer seg. Ikke for det, ser fram til timen med pratedamen på mandag, lengter virkelig etter den. Men gruer meg også, for vips er den over og så blir det lenge til neste gang. Føles bra å være der, vil aldri at timen skal ta slutt.

Men mandag, altså, med alt mandagsopplegget, og så tirsdag, med tirsdagsopplegget. Heldigvis er det bare mandags- og tirsdagsopplegg for tiden. Presset er enormt, det snakkes om kor og turn og håndball og jeg vet ikke hva, men jeg blånekter. Samtidig som jeg har den svarteste samvittighet for at de beveger seg for lite. Virkelig. Litt hakaslepp av å henge med venninne, hennes 7-åring går på ski nesten hver eneste kveld, med faren. Minst én mil hver gang, av og til to. Jeg vet ikke om ungene mine kan gå på ski engang. Det mases om Barnas Skidag, men det er bare fordi det er konsert med Malin og Celine og fordi man får gratis sekk. Jeg er blitt advart - man står og går og sitter i kø. Så jeg har sagt nei, uaktuelt, men nå har en (annen) venninne tilbudt seg som "tante", sier hun blir med oss. For litt av greia har jo vært at jeg føler det som uaktuelt å dra på noe sånt alene med dem. Så nå må jeg vel si ja.

Bla bla.

Vil fortsatt ikke legge meg, kommer til å sove uanstendig lenge i morgen. Overlate ungene med mams, få dårlig samvittighet for det.

[Tornerosa]

  jolie skrev (På 27.2.2011 den 0.40):

Bare klemmer litt, for jeg vet ikke hva annet jeg kan/skal si/gjøre.

Møtte jentene dine på butikken. Og mammaen din, da. Frøkna mi dro meg i jakken og sa "mamma, de e jo dæm jentan". Vet ikke hvor lenge siden det er de overnattet hos oss, men det har tydeligvis brent seg inn for alltid hos snuppa.

Så koselig at hun kjente dem igjen! De fortalte meg det da de kom hjem, ja. Vi har det jo med å treffes når vi minst venter det, på konserter og bibliotek og butikker og sånn.

[Tornerosa]

I morgen er jeg helt sikker på at jeg hører fra ham, i morgen kveld.

[Tornerosa]

...og så la jeg meg, men sovnet jeg? Halv fem så jeg på klokka. Tvang meg opp klokka tolv, kunne glatt ha sovet enda, men da hadde jeg ikke samvittighet til å ligge lenger.

Drømte de merkeligste ting.

Middag etterhvert, så kjører vi. Må skifte på senger, må skifte på kaninburet, må legge unger. Så skal jeg vente på livstegn fra ham.

[Kosemose]

Jeg skal bedrive utstrakt tankeoverføring her, og mane fram at han ringer deg....

Så hvis du ikke hører noe, vet du hvem som har gjort en dårlig jobb...

Og det var dagens gullkorn fra min kant, jeg holder på å forgå av kjedsomhet her jeg sitter... :gjeiper:

Hva gjør du hvis du ikke hører noe? ringer du ham? Har du snakket med ham på telefonen siden det ble slutt eller har det kun vært meldinger?

God tur hjem igjen!

[Tornerosa]

Ikke snakket med ham på telefonen, nei. Han foreslo jo det en gang, da jeg skrev at jeg virkelig trengte å snakke med ham, men jeg takket pent nei. Tør ikke ringe ham, aldri i livet.

Hvis han ikke tar kontakt i kveld, så... Jeg vet ikke. Jeg gjør ingenting. Men hvis han ikke har tatt kontakt enda på onsdag kveld... Jeg vet ikke.

[Tornerosa]

Fikk åpnet panseret, fikk helt på spyleveske. Nå skulle vi kjøre. Bilen starter ikke. Det har ikke skjedd noensinne. Jeg har sikkert splætta spyleveske inni hel motoren. Jeg hater bilen. Var jeg ikke rasende for et kvarter siden, er jeg det i hvertfall nå. Jeg var også rasende for et kvarter siden.

[Chica]

Uff da, håper dere kom dere avgårde!

Er det loppemarkedsinnlevering også etter arbeidstid på fredag, eller bare på dagtid? Har en del esker jeg gjerne skulle blitt kvitt jeg også.

[Tornerosa]

Lang historie kort: Fikk start. Hjemme nå.

Jeg er verdens elendigste forelder, og en enda verre datter. Jeg skjemmes.

Loppemarked: http://www.roteloftet.no/

[Tornerosa]

Nå har han hatt barnefri i minst tre timer, og burde hatt rikelig med tid til å foreslå et tidspunkt for å møtes.

Han kommer ikke til å gi lyd. Jeg føler det på meg.

Og jo lenger tid det går nå, jo vanskeligere og snålere blir det. Synes jeg. Først denne telefonen, så skal det liksom gå 4-5-6-7 uker, og så skal man snakke om hva det var som skjedde?

[jolie]

Ang bil: lær deg litt basics. Det er alenemødres lodd i livet, det. Jeg holder på. Bilen er 12 år gammel i år. Og selvfølgelig kommer alt av slitasjeskader på en gang rett etter separasjonen. Jeg er en måned for seint ute med EU-kontroll nå, men ikke noe vits i å bruke penger på noe jeg må gjøre om igjen. For bilen blir langt fra godkjent. Det er snakk om 10-15000 for at det skal løse seg. Og først må Nav få ut fingeren og godkjenne søknaden de greide å rote bort førsteeksemplet av. Herlig. Jada, man kan spørre seg om det er verdt å bruke opp mot 15000 på en 12 år gammel bil, men vis meg den bilen jeg får for 15000, da - og som er bedre etter at jeg har brukt de samme pengene på å ruste opp den jeg har. Nemlig. Brukte 3000 på å skifte et rør ifbm servoen i januar. Men pappaen min skrur småting og skifter bremseklosser og sånn, i det minste. Jeg kan dog ikke tvinge ham til å gjøre noe med toppakning (det er der pengene flyr), stagpakninger og/eller endeledd og/eller styrekule eller hva det nå er som klunker.

Lær deg enkle knep som å peile olje (motor, gir, servo), sjekke kabelklemmer/fjerne irr på batteri (hilsen hun som sto alene utenfor Kiwi en lørdag kl 23 og til slutt måtte spørre en luskende type om hjelp), pæreskift etc. Og følg servicer sånn nogenlunde, selv om det er dyrt. Særlig de som har med registerreim å gjøre. Du vil ikke at den skal ryke.

Og skaff deg en trakt til spylevæskepåfyll, eller kjøp poser istedet for kanner.

Dette høres sikkert dumt ut for en mann med peil, men for meg er dette gode basiskunnskaper når det kommer til akkurat min bil.

[Tornerosa]

Føler meg virkelig elendig. Mer motløs enn på lenge, måneder, år.

Sms-spørsmål fra mams om hva vi skal gjøre i påsken, og jeg merker at det friker meg fullstendig ut. Kjenner meg fysisk uvel av å få spørsmålet, for det avstedkommer så uendelig mange tanker. Alt fra tanken på at ungene første halvdel av påsken skal kose seg sammen med faren, Tornerosa og hennes jenter og familie (må jeg få si, som alltid: Bra for dem!), tanken på hva vi hadde snakket om å finne på, Mmannen og jeg, tanken på at alle jeg har snakket med har planer, de skal på hytter og turer og spise kvikklunsj og appelsin, alle som én.

Jeg tåler virkelig ingenting.

Fredag hadde jeg, som avtalt, rapportert hvilke arbeidsoppgaver jeg gjorde forrige uke. Men så kommer respons, man vil ha rapporten på en bestemt form. Ingen big deal, burde ikke være det, men det kræsjer meg fullstendig. Jeg var lettet over at jeg i det hele tatt fikk gjort noe, at jeg i det hele tatt fikk rapportert det, og nå må jeg gjøre det enda en gang. I en annen form, og med nok et par punkter. Halsen snører seg sammen.

Greier ikke sette ord på tomheten jeg føler. Eller egentlig føler jeg meg ikke bare tom, jeg føler meg gjennomhullet av ormer. Podrida por dentro. Muskelsvinn, helt kraftløs. Med et behov for å unnslippe meg selv, unnslippe bevisstheten. Tornerosa sov i hundre år.

[Kosemose]

Ånei, jeg blir så satt ut av hvor ille du har det. Alle disse planene alle har i påsken innebærer jo ofte ikke mer enn dine egne planer. Spise appelsin kan jo du og jentene også gjøre. Eller slå deg til ro med at de skal spise appelsin sammen med far og Tornerosa, også kan dere ha en rolig bypåske de dagene som er igjen. Kanskje bake noe sammen, gå en tur langs småhusbebyggelsen ved den fine brua, sånne bittesmå ting som ikke krever så mye av deg men som er hyggelige avbrekk. Mer trenger det ikke skje. Og det er ikke optimalt etter din standard, men det er noe, og det vil gi barna hyggelige opplevelser. Jeg mener ikke å sitte og ramse opp "gode" løsninger for hvordan du skal leve livet ditt og påsken din, men det er min måte å reagere på når jeg leser om hvor dårlig du har det. Jeg kommer i "finne løsninger"-modus. Du må bare overse det, skjønner hvis det kan virke irriterende.

Også mannen da... Det er jo neppe lystbetont for ham å snakke med deg. Det er helt sikkert en salig suppe av dårlig samvittighet, tvil på sin egen avgjørelse og dømmekraft og følelse av egen tilkortkommenhet samt redsel for å møte seg selv i døra, osv. Kanskje han håper ting skal gå over bare han trenerer lenge nok? Jeg syns du skal ringe ham eller sende sms og spørre HVILKEN KVELD han kan komme denne uka. Eller til helgen hvis det er aktuelt. Han må hoste opp noe. Og jeg håper ikke det ender med at du reiser til ham, du bør være på hjemmebane, du bør slippe å kjøre på glatte, svingete veier i opprør etter samtalen.

Jeg ønsker så veldig at ting skal bli lettere snart.

[Tornerosa]

Ikke irriterende, Kosemose.

Saken er jo den, at det mangler ikke på ting vi kan gjøre. Jeg kunne sikkert laget en liste over femten ting vi kunne gjort, og som ungene ville synes var helt ok og mer enn det. Men jeg har ikke lyst til noen ting som helst, det bare byr meg imot. Dessuten er terskelen for krangling, sutring og klaging så utrolig lav, jeg takler det bare ikke. Det eneste som er sånn nogenlunde ok, er å være sammen med andre. Flere barn, flere voksne. Det er det eneste som ikke føles uutholdelig.

Ringe ham kan jeg ikke, det går bare ikke. Men jeg blir nødt til å spørre ham, prøve å ikke gjøre noe annet enn å spørre, ikke ett ord mer. Men jeg må vente, jeg vil egentlig at han skal komme på banen, det er hans tur. Det er virkelig hans tur. Og han vet det. Og ja, han må komme hit, noe annet blir ikke mulig.

9-åringen maser om pysjamasparty til helga, helst lørdagen. Jeg kan ikke svare henne enda, ikke før han har kommet på banen. Uansett så er pysjamasparty med 5-6 niåringer ikke akkurat øverst på ønskelista, det er vel omtrent nederst. Og hvor skulle jeg gjort av 7-åringen? Uaktuelt at hun er her da.

Ang. bIl - jeg vet jo at jeg burde. Listen over ting jeg burde, er lang som et ondt år, bilgreier står nok ganske langt opp på listen. Men kapasiteten min er sprengt, det er ikke plass til én eneste ting til. Hittil har faren min bistått meg, samt mannen til en venninne. Og Mmannen, forsåvidt. Og det er nok enda et stykke fram til jeg eventuelt har kapasitet til å dukke ned under panseret, så jeg får fortsette å fri til andre. Noe MÅ jeg bare ha hjelp til uansett, og det blir bil.

[Tornerosa]

Munnvikene mine har begynt å henge permanent nedover. Bekymringsrynken mellom øynene blir dypere for hver gang jeg ser meg i speilet. Lepper sprekker opp om jeg prøver å smile, så det gjør jeg ikke. Det føles ikke som noe stort offer.

Se der, ja. Nå er han på FB. Men skriver han til meg? Kommer han med noe forslag til når han kan komme gi meg en forklaring??

[Kosemose]

Men det er du som ønsker, trenger og vil ha praten. Hadde jeg vært han ville jeg håpet at jeg kunne slippe. Den praten er nok ikke noe han gleder seg til?

[Tornerosa]

Ja, men han vet veldig, veldig godt, at jeg ønsker og vil ha praten. Jeg har etterspurt den flere ganger, gitt utrykk for at nei, jeg har det ikke bra, takk, og at jeg ønsker å prate med ham. Han vet nok at det ikke blir aktuelt å la det bare gli ut. Han vet at jeg venter på utspill fra ham, jeg kan ikke tenke meg annet.

[Emile]

NOE må en ha hjelp til ja, og bil er en av de tingene. Jeg GIDDER rett og slett ikke å lære meg noe i den sammenheng. Det er jo ganske teit å trippe inn på bensinstasjonen og be 20-åringene om hjelp til å peile olje eller fylle spylevæske, men det driter jeg i.

Likeså tette vasker og sluk, jeg GIDDER ikke!!!

Mannen ja..det ser ut som om dette bare renner bort, desverre...praten altså.

[Fresi]

Jeg ga Kosemose poeng for innlegget over her. Jeg signerer (som det heter på KG) avsnittet om mannekontakt fullt og helt. Selv om det er hans tur.

Du har fantastisk selvbeherskelse forresten. En av de sangene du la ut her forleden (den med Lykke Li) sendte jeg en gang til Noen etter en krangel. Den var ment sånn forsonende og oppriktig sår, men slo noe så voldsomt tilbake siden Noen hang seg fullstendig opp i den ene tekstlinjen der Lars synger at han hadde funnet seg en yngre, som en fjær i hatten - og ble enda mer rasende. Moralen er: Du er lurere enn meg.

Den korte perioden jeg hadde bil fant jeg en bensinstasjon av dn gammeldagse sorten, du vet, med voksne menn i kjeledresser fremfor tyveåringer som selger boller. Det var genialt. De skiftet dekk og lyspærer for nesten ingen penger og bisto med masse hjelp. Det finnes ikke noe sånt i din nærhet da?

Sånn ellers: