Et sus som over furukrona kom

[Tornerosa]

Du har ikke mulighet til å hoppe på en billig-billig Sydenbillett, pakke med deg et par tykke kiosk-bøker som kun krever bokstavavkodingsferidhet og lite annet, og en solhat og reise? Få varmen i kroppen og avstand til alt? Rømme litt vekk fra alt dette for en ukes tid?

Nei, vanskelig. Ungene, i hovedsak. De skal til faren i seks dager nå i vinterferien, men billig og vinterferie er vel to ord som ikke helt passer sammen... Dessuten har jeg jo allerede billetter til Syden i vinterferien; Oslo. Barnevakt i en hele uke er problematisk. Og å reise alene, er temmelig utelukket.

Men kan jo tenne opp i peisen...

[Ellevill]

Herregud, driver vi med sånn gammelmannsspråk? Eller er det dialekten vår som er sånn? Sosiolekten kanskje? Eller er det du som har dårlig påvirkning på meg? Skalte og valte... hehe, men det er nå faktisk et dekkende uttrykk som jeg ikke engang tenkte over at jeg eller du brukte. Det er jo som å si "saken er biff" eller "saft suse"! Hm, tror vi trenger komme oss mer ut, Ellevill...

Ja, det er snickers og twist!

[Kosemose]

Oslo er jo... ikke akkurat Syden, men det er i allefall bort! Også treffer du forhåpentligvis hyggelige mennesker som vil deg vel. Virker som du har mange av de rundt deg der du bor og, men hvis du reiser til Oslo er du vel tvunget til å omgås disse menneskene, og det er bra! Nå må du fokusere på ting som er bra for deg (utenom ham), finne småting du kan distrahere deg med litt innimellom, så den stakkars hjernen din (og det stakkars hjertet ditt) får noen små pauser. Gå på biblioteket og leie deg en hel haug filmer, så du får noen avbrekk?

[Tornerosa]

Oslo er jo... ikke akkurat Syden, men det er i allefall bort! Også treffer du forhåpentligvis hyggelige mennesker som vil deg vel. Virker som du har mange av de rundt deg der du bor og, men hvis du reiser til Oslo er du vel tvunget til å omgås disse menneskene, og det er bra! Nå må du fokusere på ting som er bra for deg (utenom ham), finne småting du kan distrahere deg med litt innimellom, så den stakkars hjernen din (og det stakkars hjertet ditt) får noen små pauser. Gå på biblioteket og leie deg en hel haug filmer, så du får noen avbrekk?

Det er jo vinterferie og alle er bortreist, etter hva jeg har fått klarhet i. Jeg skal låne kåk hos venninne, vanne blomster og sånn. Turen er en kombinasjon av to ting; jeg syntes det ble for dumt å fullstendig miste billettene til jobbreisen nå sist helg, måtte bestemme meg i løpet av noen få timer for hva jeg skulle gjøre med dem. Fire strekninger tilsammen. Og for det andre har jeg bare bestemt at det sikkert er godt med et klimaskifte, selv om det ikke føles sånn.

Har et helt bibliotek av usette filmer i egen bokhylle, fra min forrige maniske periode. Men jeg er for rastløs, må opp og gå hvert tiende minuttt.

Men du har selvfølgelig helt rett, jeg burde funnet ting å distrahere meg med. Nakkegrep på egen nakke er dog ganske vanskelig. Venninne i Oslo sier at hun skal sette fram ski til meg, flott terreng og nærliggende hytter og hjemmebakst og masse kjekke menn i løypene, sier hun. Jaha. Jeg tenker det blir mest soving, kanskje et par kinoturer. Kanskje treffe venninne m/fam for et restaurantbesøk, venninne herfra, de fem skal på familietur til Kiel i vinterferien. Jeg hater at jeg ikke får dra på familietur til Kiel. Jeg kunne dratt på familietur til hvor-som-helst.

[Tornerosa]

Men det gjelder å ha et positivt fokus. Ungene mine får i hvertfall leke familie i vinterferien. Med faren, hans Tornerosa og hennes to jevnaldrende barn. Det er ikke måte på planer, hører jeg.

Faenfaenfaen

Endret 16. februar 2011 av Tornerosa

[Tornerosa]

Sorry, jeg er et håpløst tilfelle.

Jeg, som alltid har vært positiv, optimist og full av guts.

Nå er jeg tom som ei vaskefille, og det absolutt eneste jeg har lyst til, er å dra på butikken og kjøpe Snickers og Twist.

[Kosemose]

Blir sikkert ikke den beste Osloturen du har hatt, men det viktigste er nok at du ikke murer deg inne hjemme. Bra at du blir tvunget med på skitur! Jeg kommer aldri til å tvinge med noen på noe skitur () men jeg er rå på å spise billig og god mat ute, samt skravle. Hvis det blir tid og rom for det mens du er i byen.

Og hurra for at barna får en god vinterferie. Da slipper du bekymre deg over dem den uka, det er veldig veldig bra!

[Kosemose]

Sorry, jeg er et håpløst tilfelle.

Jeg, som alltid har vært positiv, optimist og full av guts.

Nå er jeg tom som ei vaskefille, og det absolutt eneste jeg har lyst til, er å dra på butikken og kjøpe Snickers og Twist.

Du har kjærlighetssorg. Og det er noe av det vondeste.

[Ellevill]

Jeg er også veldig flink til å spise og skravle. Og jeg går på ski.

[Kosemose]

Jeg er også veldig flink til å spise og skravle. Og jeg går på ski.

Jeg går også på ski!

ehm... i teorien i allefall.

[Tornerosa]

Blir sikkert ikke den beste Osloturen du har hatt, men det viktigste er nok at du ikke murer deg inne hjemme. Bra at du blir tvunget med på skitur! Jeg kommer aldri til å tvinge med noen på noe skitur () men jeg er rå på å spise billig og god mat ute, samt skravle. Hvis det blir tid og rom for det mens du er i byen.

Og hurra for at barna får en god vinterferie. Da slipper du bekymre deg over dem den uka, det er veldig veldig bra!

Jeg blir jo ikke tvunet MED på ski, for de er jo ikke hjemme selv. Hun setter fram sine egne ski. Lissom.

Tid og rom? Er det noe jeg har, så er det tid og rom.

Jeg er også veldig flink til å spise og skravle. Og jeg går på ski.

Er det noe jeg har, så er det tid og rom.

Jeg går også på ski!

ehm... i teorien i allefall.

Jeg også, bare i teorien. Ikke i praksis, egentlig.

[Kosemose]

Da har vi tre stykk tid, rom og ski! Og eventuelt manglende skiferdigheter (annet enn i teorien) tar vi igjen i desto større prate/spisekompetanse!

[Tornerosa]

Da snakker vi 500 meter til nærmeste hytte, regner jeg med? Med hveteboller, varm kakao og de tidligere nevnte kjekkasene.

[Kosemose]

Ja 500 meter skal jeg alltids klare Hvis det er kjekkaser i andre enden!

[Tornerosa]

Men er dere tilgjengelige, da? Jeg mener, vinteferie, unger, jobb, planer...

[Gjest Miss O'Hara]

Dere etablerte et forhold, det tok slutt, dere fant tilbake igjen til hverandre og det tok slutt igjen, og i løpet av hele denne perioden på opp- og nedturer har ikke du kunne fortalt ham hvordan dette påvirker deg. Jo, til en viss grad, men ikke helt åpent, nakent og ærlig. Fordi det kunne skremme ham vekk, han kunne tro du ville mer enn ham, han skulle enkelt kunne komme tilbake til deg hvis han ville (at han får vite hvor tungt du har det altså) osv.

For meg er dette grunnleggende naturstridig for et forhold, og jeg vil i alle fall selv aldri inn i noe slikt igjen, der man rett og slett ikke tør være seg selv på godt og vondt. Jeg mener ikke at alt skal øses ut i tide og utide, at alle følelser skal lempes oppi fanget på den andre til enhver tid. Men man skal føle seg såpass trygg at man kan tørre å fortelle om både sorger, gleder, håp og frykt!

Dette er jeg veldig enig i.

Samtidig... jeg vet ting om oss nå som jeg ikke visste i begynnelsen, naturlig nok, og hvisjeg hadde fått vite om det veldig tidlig hadde jeg sikkert i all min singel-het og ingrodde skepsis løpt som pokker... Jeg er nå glad jeg ikke gjorde det. Et ferskt forhold tåler ikke nødvendigvis et helt liv med bagasje sån i første omgang, det er vel bare naturlig at man vokser seg sterkere underveis?

Og så synes jeg Kosemose i innlegg 328 oppsummerer det veldig bra.

(Her i huset må vi visst også komme oss mer ut, for skalte og valte og snickers og twist forekommer både titt og ofte... )

Syden høres vidunderlig ut, men er vel nesten dyrest på denne tiden av året?

For ikke å snakke om alle regnnger som ramler inn i første kvartal

[Tornerosa]

Regninger? Hvor?

Stemmer, forsikringene har jeg jo fordelt utover hele året. Lisensen... Noen må da snart sende inn det skjemaet i forbindelse med at jeg nettkjøpte tv'n?

Har ikke sjekket konto på lenge. Sist jeg sjekket, så det bedre ut enn det pleide. Jeg tok konsekvensen av det... :file: Men så har jeg normalisert meg igjen, bruker så lite som mulig. Hva ellers kan man gjøre, liksom. Hva skal jeg med budsjett, når jeg likevel ikke bruker mer enn jeg må.

At konto ikke inneholder rom for større utskeielser, det vet jeg vel uten å sjekke.

Jeg kan ikke annet enn tro at jeg har gjort alt - liker ikke ordet, men - "riktig". Det har ikke stått på det. Alt skjedde til sin tid, tror jeg. Jeg har ikke så reingæli intuisjon på akkurat dét. Dessuten, som gjentatt til det kjedsommelige: Han foran, jeg bak. Hans initiativ, mine responser.

Men jeg vender hele tiden tilbake til det samme spørsmålet:

Hvordan har han kjent på kaoset, hvordan har han merket kaoset så til de grader at han har følt for å kutte, 100%? Hvordan har det vært mulig at han har opplevd ting så vanskelige, at det ble eneste utvei - når det ikke har vært synlig så mye som én eneste krusning på overflaten? Hvis man ser bort fra novenber-episoden. Hvordan var det mulig for ham å opptre så overbevisende, overfor meg, overfor seg selv? Hvordan var det mulig at jeg ikke merket noe som helst? Lyn fra klar himmel har fått en ny betydning. Jeg tror ikke på noen ting heretter.

Nå skal jeg faktisk til legen. Jeg aner ikke hva som skjer ift. jobb, føler meg helt ute av stand til å kjenne etter.

[Pemille]

Vil gjerne få pipe til deg at jeg kan kjøpe deg både snickers og twist i Oslo. Og gjerne drikke kaffe eller gå på kino med deg (selv om jeg tror vi begge er "alene-kino-gjengere" av natur.) Hvis du har tid og lyst. Hadde vært godt å se deg, men skjønner hvis du har nok med deg selv og livet.

Du vet hvor du finner meg.

[Ellevill]

jeg er litt usikker på hva jeg får til, men et eller annet sprell bør gå bra. Hele helgen blir nok spist opp av diverse. Ukedagene er jeg på jobb, bortsett fra et par fridager, men da er jeg med ungene. For min del må det nesten bli en ettermiddag/kveld.

[Tornerosa]

Takk for det, Pemille! Begynner å bli en stund siden sist, nå... Vet hvor jeg finner deg, ja. Både på tlf. min og geografisk.

Ellevill, helgen er jeg der ikke uansett, kommer først søndag tidlig kveld. Og blir til torsdag formiddag. Ettermiddag/kveld er fint, det.

Kan du fredag i stedet, etter åtte?

Det kan hende det går fint! Tar kontakt.

Det trenger jeg vite, snabbast. For jeg er nemlig invitert til venninne, også. Og jeg akter ikke å gå glipp av det, til fordel for å sitte hjemme alene fredagskvelden og vente på noe som i siste liten viser seg å ikke skje. Samtidig trenger jeg denne samtalen, så jeg føler for å prioritere den.

Det gjør tydeligvis ikke han. "Det kan hende det går."

Visste ikke hva si til legen. Sa bare at jeg er ødelagt og ikke virker. Jobber ikke denne uka, jobber 50% fra neste, deretter vurdere.