Et sus som over furukrona kom

[Cumulus]

Oj, lykke til, gratulerer med dagen og god tur!!

[jolie]

Gratulerer med dagen!

[Gjest Miss O'Hara]

Forsinket gratulasjon - og god tur

[attegløyma]

Gratulerer med overstått ja Og god ferie!

[Cumulus]

Har du hatt det fint? :-)

[Tornerosa]

Home, sweet home...

Føler meg rimelig ferdig med campinglivets gleder, i hvertfall på... Et par-fem år. Men joda, det har gått greit. Ikke mange stundene å slappe av på, med ansvar for fem jentunger fra åtte til til. I én uke. Det har vært solstek og det har vært øsregn, det har vært intriger og skrubbsår. Og jeg har spydd og hatt feber, i ett døgn. Altfor lite søvn, lange togturer til og fra. Stod opp sju i morges og hastet avgårde, heldigvis tok andre seg av telt og soveposer. Ungene fornøyde, herved overlevert til fornøyde foreldre. Bortsett fra mine to, de ble jo igjen. Til den andre forelderen. De ble hentet på teltplassen av ham og de to ungene hennes, tror ikke den andre Tornerosa var med. De trodde kanskje at jeg var der. Men jeg hadde allerede dratt da.

Oh, sivilisasjon! Oh, sofa! Oh, bad! Oh, seng og tørre klær og kjøleskap!

Tolv dager alene her. Så en uke i Italia. Så åtte dager alene her igjen.

Greier ikke helt å... Definitivt ikke landet. Vet ikke helt hvem, hva, hvor, når, hvordan.

Heldigvis var det ryddig her da jeg dro.

Sove nå? Legge meg tidlig i kveld? Sove nå, være sosial i kveld? Det er lørdag, er det ikke? Hvem andre i hele vide verden er hjemme nå, ikke bortreist på ferie? Aner ikke. Vet at i hvertfall to er bortreist. Er jeg sulten? Aner ikke. Orker jeg dusje? Burde.

Må restituere meg først, før jeg blir i stand til å ta beslutninger om noe som helst. Den ene hjernehalvdelen sier skaff deg oversikt, sorter dagene, lag en liste, hva du skal gjøre, kan gjøre, må gjøre, har lyst til å gjøre, og så er det bare å velge og vrake, gjør det, få mest mulig ut av disse ukene, ikke sos dem bort, ikke sov dem bort, ikke la dem bare fly avgårde mens du sitter i sofaen med skjermene på, bruk dem, føl dem. Den andre hjernehalvdelen sier ikke legg planer, bare vær, bare la dagene komme, stopp klokka, bruk innfallsmetoden, se hva som skjer, la ting skje av seg selv, legg bort oversiktbehovet, rull avgårde.

Tør jeg sjekke mail? Nei.

Kanskje han ikke har svart. Kanskje han bare har svart at hei det går bra her og travelt og snart ferie og skal ditt og datt og håper du har det bra. Sannsynligvis, hvis han i det hele tatt har svart. Har ingen forventinger om at han skal ha svart på en måte som gir meg grunn til å smile.

[Tornerosa]

Jo, og tusen takk for gratulasjoner!

[Kosemose]

Der var du jo

Har du virkelig ikke sjekket mail enda? Men jeg skjønner deg så godt. Vil men vil ikke, tenk om men tenk om ikke...

[Tornerosa]

Nå har jeg sjekket. Han har ikke svart. Overhodet ikke svart.

[Ellevill]

Jeg hadde en gang et perfekt forhold til en mann, jeg følte vi var "match made in heaven" og var sikker på at han elsket meg. Og det skal mye til før jeg tror det.

Jeg lurte nok meg selv, for han giftet seg med en annen for et år siden, sannsynligvis uten å se seg tilbake.

Jeg og andre kan sikkert analysere den situasjonen att og fram, og komme med forklaringer på hvordan dette skjedde. Men det ubestridte faktum er at han bevisst valgte bort meg. Det ble resultatet uansett argumentasjonsrekka dit.

At Mmannen synes du var ei fantastisk dame tror jeg absolutt!! At en mann som finner Kvinnen I Sitt Liv og velger henne bort fordi det "ikke passer akkurat der og da i livet", har jeg vanskeligere for å tro. Ville du valgt bort Mmannen i en vanskelig livssiuasjon?

Jeg tror du må forsøke å gå videre. Og jeg synes også at han viser trekk som ikke er videre sympatisk (noe selvfølgelig alle mennesker har - usympatiske trekk, altså). Blant annet dette: Han legger ut agn på FB, men når du kontakter ham tilbake, blir det stille.

Jeg for min del har "gått videre". Men denne mannen er fortsatt en del av meg og jeg vet ikke om jeg noengang blir kvitt ham.

Og det er ikke meningen å late som om noe slikt er enkelt, jeg vet det nesten er umulig, Tornerosa. Men du har vel ikke noe valg?

Nå er det vel også mulig at han har ferie og ikke har lest epost? Vet ikke? lei meg på dine vegne ! Men jeg er for kynisk til å tro at man lar den store kjærligheten slippe så lett.

[Kosemose]

Ja, nå har du prøvd. Du trenger ikke se tilbake og tenke på at du ikke har prøvd hardt nok, ikke gitt ham en sjangse. Det sto ikke på deg.

Og jeg tenker at det er to utfall. Enten svarer han deg (når han har lest den, når han har fått tid til å svare), eller han er en feig dritt som ikke når deg til knærne engang og som du skal være glad(!) du er kvitt, selv om han virket bra. For som Ellevill sier - han har kontaktet deg mer enn en gang, i tillegg til at det var han som pushet forholdet i sin tid, og han som dumpet deg - to ganger. Når du så gjør et tappert siste forsøk på litt kontakt, da skylder han deg å svare. Uansett om han vil treffe deg eller ikke. Han vet hva det koster deg å skrive til ham. Han er virkelig en dritt hvis han ikke svarer deg. Og jeg tror du får et svar til slutt. Hvis ikke er jeg veldig veldig glad du er kvitt ham, en mann med en strikk istedenfor ryggrad trenger vel verken du eller jentene?

Kosemose - rett fra levra.

[Gjest MorAase]

Som pikene over her sa, gå videre. Mer er det ikke å si om den saken.

[Tornerosa]

Han skrev to setninger på fb på torsdag, så han har vært på nett. Sjansen for at e-posten ikke er lest? Tja, jeg vet ikke. Relativt liten, vil jeg tro, men det er jo ikke helt umulig. Han er ikke en utpreget nett-person. Og jeg valgte jo én av to e-postadresser, jeg vet egentlig ikke hvilken han bruker (mest). Han har en litt annen stilling nå, han kan dermed ha sluttet å bruke e-posten jeg brukte, men det er egentlig lite sannsynlig, tror jeg.

Jeg vet at han nå er i festlig lag et annet sted i landet. Jeg kjenner halvparten av det festlige laget, én person i særdeleshet, og jeg sendte vedkommende en sms. Og slang på at det må hilses til Mmannen.

Takk for ord, dere tre.

[Tornerosa]

Våknet av en skrikende unge utenfor, 2-3 år gammel. Skikkelig whiskystemme. Greit nok, unngikk å sove til langt utpå ettermiddagen. Lå en stund og tenkte på at det var mandag og at jeg skal jobbe 40% denne uka, gruet meg litt, først etter at jeg hadde stått opp innså jeg at det faktisk er søndag.

Drømte om telt, drømte om ei sko med blod på, en forsvunnet fugl, om et orkester og en sur dirigent, om 4-5 søramerikanere som hadde kommet på besøk og skulle ligge i telt, om et digert flagg jeg gikk rundt og bar på.

Tenker jeg bruker dagen til å vaske klær etter campingen, rydde ut og på plass. Kanskje kino i kveld? Begynner med en dusj.

Dustoreverden så stille det er her.

[Tornerosa]

Jeg tror han gikk ut i ferie på fredag. Han hadde sikkert ei sabla travel uke på jobb den siste uka før ferien. Ja. Det må være forklaringen. Muligheter for at han har reist bort nå, etter happeningen i går kveld/natt, men han svarer sikkert etter hvert. Når han kommer hjem igjen.

[attegløyma]

Beklger, men: he's just not that into you. Og det er vanskeleg å gå vidare, og det er vanskeleg å akseptere når ein sjølv meinar det er perfekt. Men faktum er, som andre har sagt, at han har tatt initiativ og dumpa deg to gonger. Once, he's a fool, twice, I'm the fool (masse English her no, får skulde på altfor mange år i utlegd). Poenget er: slutt å sjekk han på facebook, slutt å sende mld, slutt å skrive mail, berre prøv å la tida dekke over kjenslene dine. For han deler dei tydelegvis ikkje. I så fall hadde han ikkje kontakta deg uten å svare når du svarde. Og han hadde ikkje forlate deg igjen. Spesielt når han er det han er, og han visste at du ikkje var heilt på topp.

[Gjest MorAase]

Slutt å gruble! Slipp taket og ikke la han eie livet ditt når han ikke er en del av det.

[Tornerosa]

Umulig. Han hadde aldri i livet introdusert meg for mor og søsken og barn, informert eks-kona om at han hadde møtt meg, latt meg bli så godt kjent med barna sine, ønsket å bli kjent med mine, hvis ikke. Han hadde aldri i livet handlet slik om han ikke hadde vært nok "into me". Han var det. Han var seriøs, dønn seriøs. Det var det som ble det vanskelige. Han taklet ikke seriøsiteten. Han trengte tiden, han trengte å heles, han trengte å bli seg selv etter å ha blitt farget av et spesielt vanskelig forhold over mange år. Han prøvde og prøvde, han var fullstendig into it, men han sank. Han trengte ro.

Nå har det gått noe tid. Han kan fortsatt være der at det er kaotisk (kollegaen hans som jeg møtte sa at han hadde fortsatt store utfordringer ift. eksen og barnefordelingen, han har en annen stilling med enda mer ansvar), men han kan også være der at ting har roet seg noe, at han har roet seg. Føler meg ganske sikker på at jeg hører fra ham.

Bra flyt i klesvaskingen, fått slettet det meste av spor etter campingaffæren. Betalt regninger, gjort litt forefallende. Kino etter hvert.

Godt over tyve pluss, men lummert, regner innimellom.

Tilbake fra kinoen skal jeg legge slagplan, jeg må det. Jeg fungerer best sånn.

[Tornerosa]

Slutt å gruble! Slipp taket og ikke la han eie livet ditt når han ikke er en del av det.

Nix. Jeg skal i såfall ha det svart på hvitt fra rette vekommende. Jeg har snublet over så altfor mange frosker til å vite at de aller, aller færreste viser seg å være prinser. Jeg vet at det var tidspunktet, timingen, det var derfor det ble umulig. Det er jeg 110% sikker på, jeg har de rette skoene på. Jeg akter ikke å mase, jeg akter ikke å trygle eller be, absolutt ikke, men jeg lukker ikke døra før jeg har et tydeligere tegn enn en foreløpig ubesvart e-post.

[jolie]

Du er flink til å lage unnskyldninger for ham. Det kan godt hende at han trodde han var seriøs, men han har faktisk dumpa deg to ganger. Ikke lur deg selv til å tro at det kan bli noe igjen. Det er en rosa sky altfor langt borte, og du har et et liv du må leve.