Et sus som over furukrona kom

[Tornerosa]

Som sagt, lett optimist. Med trykk på lett, man skal da ikke overdrive, heller.

Begge ungene ute, sammen med venner. Kaninene jumper rundt nede i kjelleren. Nabokatta snek seg inn gjennom den åpne døra i sted, plutselig hørte vi den mjaue nede fra kjelleren og 10-åringen løp ned - og katta opp. Kaninene vettskremte.

Så ringte moren til venninne til minsta, de skal bort. Så de kommer innom med jentungen. Så lenge i paradis. Neida, igjen, ikke klage, jeg har hatt min formiddag. Absolutt. Fint at hun kommer hjem, da får vi en time eller to alene. 10-åringen fikk et par timer først.

Snart fredagskveld. Lurer på om jeg må ha noe voksengodis til etter ungenes sengetid...

[Tornerosa]

Skjønner virkelig ikke dette. Hvorfor er jeg så lett til sinns?

Noe stemmer ikke. Stille før stormen? Uvant. Det må være noe jeg har glemt...

[Kosemose]

Digger at s len skinner, håper den gjør det hele helgen!

Endret 6. mai 2011 av Kosemose

[Tornerosa]

Ja, det kommer til å gjøre det, har jeg bestemt. Både her og der. Og på søndag er det meldt nitten grader pluss!

Har skrevet lang mail, laaang mail, til sjefen. Hodet mitt er ute av sanden, jeg tar det første steget. I stedet for å vente på etterspørsel, er jeg offensiv. Bra. Jeg krysser fingrene for tilbakemelding som føles positiv og oppmuntrende, snarere enn det motsatte.

Masse papirarbeid foran meg. Telefoner, klargjøringer, skjema, ordne her og ordne der. Kjipe greier, men må bare gjennom det. Men på mandag. Nå er det helg. Nå skal jeg bare være, flyte på en helt ok følelse, komme meg gjennom utfordringene i morgen, det må gå bra, og deretter bare være resten av helga. Ja.

[Tornerosa]

Høh, den "Hvordan har du det, Tornerosa?" sendte han også som FB-mail. Ettersom jeg ikke svarte. Oppdaget det først nå, tilfeldig, FB har ikke sendt meg noe hint om mailen. Har jeg svart? Nei. Jeg svarer ikke. Ikke for å være slem eller overlegen eller kostbar, men jeg vil alt eller ingenting. Nemlig. Eller ikke alt, ikke som i alt med én gang, men mye, med åpning for alt. Sånn er det. Det har ikke gått lang nok tid enda. Han er ikke mer klar nå enn han var for tre måneder siden. Hvis han kontakter meg etter sommeren, svarer jeg. Kanskje.

[Tornerosa]

FB har ordnet våre samtaler oversiktlig, alt puttet inn i én tråd. En uendelig lang tråd. Jeg leser til øyet blir stort og vått, og skjønner om mulig enda mindre. Han var så åpenhjertig, så ærlig, så tvers gjennom gjennomsiktig. Stakkar, stakkar mann, som ikke greide det. Han må ha villet det så veldig, veldig.

[Tornerosa]

10-åringen er på overnattingsbesøk hos venninne, minsta danser ballett til An der schönen blauen Donau...

Og jeg har overlevd dagen. Og det har gått bra. Hektisk mens det stod på, litt for mange unger og litt for få av meg. Men det gikk veldig bra, de var flinke, jeg var flink. Masse skryt. Hoderystende voksne, foreldre, gir seg ende over. Fordi jeg er så flink, et arbeidsjern, får til det utroligste, ungene presterer og det er min fortjeneste.

Sånn, nok skryt. Jeg skal prøve å tro på det.

Snart kommer venninne, snart skal minsta i seng, og så skal vi ha aftenen for oss selv, i sofaen. En helt ok dag, jeg tror det har vært noen små "trefninger", men det har prellet av, hele kroppen min, og hjernen inklusive, er blitt til teflon. Preller av. Nesten, i hvertfall.

Og tilbakemelding fra sjef, greit nok. Greit.

Trøtt.

Endret 7. mai 2011 av Tornerosa

[Gjest MorAase]

Det skrytes med oppriktighet, husk det

[Tornerosa]

- maksdato for sykmeldingsperiode (som er komplisert, ytterligere komplisert etter mail jeg fikk i dag, jeg får selv skylden for at ting ikke er på plass.

Vet man fortsatt ikke.

- hvilke muligheter finnes for støtte/fradrag i forbindelse med utgifter til behandling som ikke dekkes av frikort?

Fikk ikke tid til å spørre.

- jeg er berettiget bidragsforskudd, selv om jeg fikk melding om at jeg ikke lenger ville få det pga. for høy inntekt - inntekten i fjor var høyere enn normalt, er nå tilbake i normalen, enkelt å gjøre noe med det?

Ikke tid til.

- hva nå? hva om jeg ikke kommer i full jobb, hvordan skal jeg greie meg på AAP?

Sosialstønad. Men nesten umulig å få.

- møte mellom arbeidsgiver, NAV, fastlege og meg? Hm, kjenner jeg ikke har overvettes lyst. Men vikarlegen nevnte det.

I august, hvis i det hele tatt.

Da gikk venninne, og senga venter. Håper minsta ikke våkner overvettes tidlig i morgen. Håper øyet mitt ikke klistrer seg igjen, slik det gjorde i natt. Noe træl med det høyre øyet mitt, det krangler. Renner og svir.

Har prøvd å ta initiativ til grilling i fjæra i morgen, men ingen kan. Det får vel bli meg og ungene, da. Bare oss tre.

Legge meg, dagdrømme mine sedvanlige dagdrømmer før jeg sovner, i håp om at underbevisstheten tar fatt i dem og gjør at jeg fortsetter å drømme om det samme i søvne.

[Gjest Miss O'Hara]

Med forbeholdet det er å bare ha linjer her å lese mellom, synes jeg fra mitt ståsted det ser ut til at du likner deg selv mer nå enn på mange år, faktisk en stund før skilsmissen. En person som ikke graver som pokker i det hullet hun står nede i, men en som i stedet så smått har begynt å lage fundament i en trapp hun skal oppover, ikke nedover.

Bare en observasjon.

Krysser fingre for videre

God konklusjon av FB-meldingen, tror det er eneste riktige tilnærming både for nå og for en eventuelt "senere". Du står i deg selv og kan beklage at ikke han gjør det for sin del, men beholder din egen kurs. Sunt

Go' søndag.

[Tornerosa]

Ja, jeg er jo der inne et sted. Jeg presser meg fram i perioder, tar over, helt til jeg forsvinner litt igjen. Bølgedaler. Så har nok en topp nå, det tror jeg. Erfaringsmessig er det slik; gode perioder avløses av mindre gode perioder. Og tildels dårlige perioder. Og så oppover igjen. Opp og ned og opp og ned. Jeg har flere ganger trodd at nå, nå er det kommet for å bli, nå er jeg kommet for å bli, nå er jeg robust igjen og tåler så mye, mye mer, men så bærer det utfor igjen. Hva som skjer denen gangen, gjenstår å se. Forskjellen nå er jo blant annet at jeg tar medisin, den har helt klart noe for seg.

Søndagen har vært bra. Stod opp ni og rigget minsta til i sofaen, med dyne, pistasjnøtter, yoghurt og kjeks. Slo på tv'en og gikk og la meg igjen... Hun happy med kosedyrene sine i sofaen, mens jeg sov litt til. Og litt til. Lyktes omsider i å få med en nabofamilie på grilling i fjæra, samt at 10-åringen fikk ta med en venninne. Grillet og skravlet, det var fint. 10-åringen var utfordrende, dog. Utfordret meg hele tiden, var frekk og tildels ufordragelig. Og i dag har hun begynt å snakke trøndersk! Helt sånn over natta, i dag snakket hun kav trøndersk. Er det sammenfall mellom dialektskiftet og den ufordragelige tonen hun har holdt overfor meg i dag? I såfall blir det trønderforbud i heimen! Og all mimikken, himlingene med øynene, gjeipingen, stirringen. Hun vet jammen hvilke knapper å trykke på. Riktignok mer teflon enn vanlig, men uansett, jeg har telt til ti minst tyve ganger i ettermiddag.

Drømte så merkelig i natt. Om eksen, faktisk. Og hans samboer, som jeg aldri har møtt, bare sett på et par bilder. De var på besøk, vet ikke helt hvor vi var, tror egentlig det var hjemme hos foreldrene mine, selv om det så helt annerledes ut. I hvertfall drev hun berta og innyndet seg hos min mor, det var som om hun var svigerdatteren, som om min eksmann skulle vært sønn av mine foreldre. De skulle være der på overnatting, hadde med seg barn. I utgangspunktet barna hennes, de to jentene, men de hadde med fire, to jenter og to gutter, og bare den ene jenta så ut til å være datteren hennes. Mine egne følelser var det mest fremtredne i drømmen, jeg var skikkelig sur, irritert, hatet at de var der og kunne ikke fatte hvorfor de skulle være der. Husker den ene guttungen, rundt 12, kanskje, sa hei til meg, og jeg svarte ikke. I det hele tatt, jeg overså og ignorerte, lot som om de ikke var der. Utrolig rar drøm.

Fortsatt tyve grader ute.

[Tornerosa]

Sov i over ti timer natt til i går, sovna på sofaen 22.30, våknet 00.45, la meg i senga og sovnet 1.15. Våken to ganger i natt.

Nok en varm dag. I morgen er det meldt 24 pluss på ettermiddagen. Godværet holder til og med onsdag, så er det meldt regn og 10-13 grader resten av uka. 17 mai: 11 grader og regn.

Ellers tomt hode.

[Tornerosa]

Smilemeditasjon. Smile med hele kroppen.

Hm. Hrmpf, kanskje.

Psykomotorisk, det var deilig i dag, jeg halvsov de siste sju minuttene. Spanderte på meg selv en diger is etterpå. Døren til verandaen står åpen. Synes det bråker mer enn jeg husker fra forrige sommerhalvår, trafikken høres veldig godt. Kan det være mer trafikk enn normalt, nå med all omleggingen av veier lenger nedi der? Det suser uavbrutt. Har egentlig satt pris på følelsen av liv og bevegelse, av å bo sentralt, men nå synes jeg det er litt for meget av det gode. Og kaninene, de skal jo ut dit nå ganske snart. Blir de stresset av suset og bilene? Blir kanskje bedre når de sene trærne er fullt utsprunget, de med de digre bladene som jeg ikke vet hva heter. Bjørka er jo knallgrønn, men storbladtrærne, de som skjermer mot veien, de har bare hvitgrønne knopper enda.

Paps kommer igjen i dag, skal gjøre seg ferdig på verandaen. Jeg må nok overvåke litt, for det kan fort bli noen spikre som står ut og avbitt hønsenetting som ikke er sikret, til risping av barn og dyr. Han er litt kjapp sånn, paps. Overser eller tenker "går nok bra".

Og han overnatter. Hvilket betyr potensiell friaften. Kino? Besøke noen?

[Tornerosa]

Ble kino, så Nawals hemmelighet - Incendies. Så utrolig godt å se en ikkeamerikansk film. Ikke at jeg har noe imot amerikanske filmer, bevares, finnes vanvittig mange bra amerikanske filmer. Men de har et fellestrekk, veldig ofte. Smidd over samme lest, så gjenkjennelige, skuespillerstilen, kameraføring, rytme, alt. Og det er befriende å se noe ganske annerledes, som en fransk/kanadisk film med touch av Midt-Østen. Men jeg var den eneste i salen!

Her er det selvfølgelig ro i heimen, selv om paps gikk på do da jeg kom hjem. Vedder på at han ikke sov fordi jeg var ute. Man blir visst aldri voksen!

Morgendagen byr på full rulle i ungenes klesskap, pratedame og dugnad på skolen. Og altså tjuefire grader på ettermiddagen. Gjelder å absorbere den vennlige lufta i fullt monn mens den er her, for fra torsdag er det brått slutt.

[Tornerosa]

Pratedamen hadde kløna med timene, jeg hadde falt ut. Er 99.9% sikker på at timen var i dag, men noe må ha skjedd. Så jeg fikk et kvarter, og gratis time neste gang. Egentlig veldig greit, for jeg skylder henne 2400 kroner... Litt nedtur, jeg var som vanlig så innstilt på den timen.

Og mens jeg er inne på penger; det ser ut til at arbeidsgiver kompenserer for manglende feriepenger fra NAV. Altså full opptjening av feriepenger i sykmeldingsperioden! Hurra! Det må bety noe sånt som 12 - 15000 mer enn jeg hadde regnet med.

Og så er jeg i ferie nå, faktisk. Fjorårets ferie. Ergo tre uker uten inntekt, men jeg skal greie meg, for NAV utbetaler feriepenger denne måneden. Kan bli en utfordring å få betalt boliglånet i tide, men får bare ringe banken og evt. be om en ukes utsettelse... Mon tro hvilken dato NAV utbetaler feriepenger? Slutten av mai, står det. Det kan bli opp til ni dager for sent. Men samtidig får jeg vel tyne ut av lønna det meste jeg makter, for jeg får jo sykepenger for én uke dagen før forfall. Blablabla. Så får jeg en kombinasjon av lønn, AAP og feriepenger i juni, som bør holde også i juli. Da tar jeg ut ferie, i hvertfall tre uker. Tror jeg.

Fortsatt i fri flyt på overflaten, og det føles helt greit. En del av meg mangler, men det er også greit. Inntil videre. Og jeg får gjort mye om dagene, gir meg en følelse av å legge gjøremål og alle must bak meg. Min sedvanlige søken etter en slags perfeksjon. Komme-til-bunns-i-skittentøyskurven-perfeksjon. Men mer enn det; komme til bunns i ting som ikke kommer tilbake, som skittentøyet gjør. Vaske vinduer er ikke helt der, men det holder i hvertfall en god stund. Rense sofaputer i kjelleren som kaninene har pissa på - nesten en permanent gjerning. Sånne ting. Sende ting avgårde til loppis, borte for alltid. Jeg lurer på om jeg blir lykkelig dersom ALT er gjort en stakket stund. Ingenting som gjenstår. Alle rom perfekte på samme tid.

Kanskje ikke helt friskt...

Men det er lov å prøve.

[Tornerosa]

Min forhåndsdom var at han var litt veik, litt sjenert, litt nerd. Normalt utseende, med en åpning for at han var mer tiltalende enn jeg hadde sett for meg, basert på et lite, dårlig bilde.

Etterdommen er at han var usjenert, interessert og utadvendt. Sopphår og litt chubby og shabby.

Konklusjonen blir at han var hyggelig, men ikke min type. Stillestående mage.

Begge unger med til sammen tre venninner, det kan bety et av to: Jeg får fri hele ettermiddagen og unger fyker rundt ute, eller jeg må brannslokke og høre på småkjekling og stadig intervenere. Håper på det første.

Hører 10-åringen og hennes to venninner, min snakker nå kav trøndersk. Det føles så rart, det er liksom ikke henne. Hjelper ikke stort at hun snakker skikkelig fjortis; "Herreguuuud! sje på de øyan der, da!!" Jeg synes det er ille. Jeg synes det høres usympatisk ut. Jeg skulle ønske hun snakket som seg selv, og at overgangen kom mer gradvis. For hva er dette, fra én dag til neste slår hun fullstendig om?

Småheftig beskjed angående min kollega, er igjen syk. Usikker arbeidssituasjon framover. Hvis jeg skal være litt egoistisk, og det er vanskelig å unngå, blir konsekvensen for meg at det blir enda vanskeligere å trappe opp jobben. Like ensomt som før, et press om å ta arbeidsoppgaver som strengt tatt ikke er mine, ingen å spørre om visse ting som bare vedkommende kan svare på. Men først og fremst håper jeg selvfølgelig at alt går bra.

[Tornerosa]

Sånn, da var de fóret. Og ut dro de, utstyrt med hver sin 20-kroning til is. 2.-klassingene dro til Rema, med formaninger om å se seg for når de krysser veien og når de forserer parkeringsplassen, 4.-klassingene gikk til det lille kjøpesenteret for å kjøpe bursdagsgave til 2-åringen til en tidligere lærer. Og gamla... Sitter i sofaen og tryller bort middagsstyret på kjøkkenet.

[ModerAase]

Jeg vil anta at det som er en brå overgang for deg har vert en meget lang prosess for henne. Slik er nok hver deres versjon av virkeligheten viden forskjellig, men samtidig riktig for begge.

Når det gjelder nettdating så viser vel denne dagboken at inntrykket en får via nett sjelden og aldri stemmer. Som igjen fører til tanken om hvor vidt nettdating har noe for seg.

[Tornerosa]

Jeg vil anta at det som er en brå overgang for deg har vert en meget lang prosess for henne. Slik er nok hver deres versjon av virkeligheten viden forskjellig, men samtidig riktig for begge.

Når det gjelder nettdating så viser vel denne dagboken at inntrykket en får via nett sjelden og aldri stemmer. Som igjen fører til tanken om hvor vidt nettdating har noe for seg.

Det begynte i hvertfall dagen etter at hun hadde vært på overnattingsbesøk hos en venninne. Og trøndervarianten av henne er ganske så obsternasig... Når hun er "seg selv", snakker hun normalt, hun snakker. Når hun snakker trøndersk, er det bare pes, det er utfordringer, frekkheter og protester, det er fjortisprat og tøffe-seg-opplegg. Mao, hun veksler litt.

Vel, dersom nattdating ikke har noe for seg, kan jeg like gjerne gi opp. Ingen jobbkolleger eller arena for å treffe nye folk via jobb, ingen sjanse ute på byen, ingen venner som kan hoste opp slektninger eller venner.

Den siste varianten har jeg jo prøvd, det funket. Men hvor mange ganger vinner man lottopremie i det samme spillet?

Jeg har vært i paradis, og nøyer meg ikke med forværelset neste gang. Jeg vet hvordan det kan være.

[ModerAase]

Nå er det i alle fall slik at de får oppmerksomhet når de beveger dem utenfor husets fire vegger. Riktig nok så er det da ikke overflod av slike anledninger, men de anledninger som finnes byr i det minste på oppmerksomhet.