Et sus som over furukrona kom

[Kosemose]

Aha! Men da har jeg oversikt! Da har du en Hunk, en Cark Kent (?) og en Friskus? (herlig beskrivelse av Dressmannen/Clark Kent - Dressmann/brillereklamemann, da vet jeg hvordan han ser ut, (og han er kjekk!!!!) ) Jeg har forøvrig også en Turmann litt i nettdatekikkerten min. Som til alt overmål ser bra ut. Foreløpig driver vi og går inn på profilen til hverandre, uten at noen har sagt eller gjort noe. Vet ikke hva han driver med, jeg driver og "blir kjent". Jeg er så himla skeptisk til alt som er nytt, inkludert mennesker, så må liksom ta han i øyesyn i ny og ne en stund før jeg evnt tar kontakt. Kanskje jeg har møtt min likemann, siden han og bare driver og snuser?

[Gjest Miss O'Hara]

Jeg er borte med jobben denne uka, og i går morges fikk jeg tilsendt et bilde av dorullen hjemme (mannen hadde kjøpt dorull med "kjærlighetssitater" på). Som han sa, så tenkte han på meg når han satt der og leste. Der har du romantikk

Det høres ut som noe min kunne ha gjort

Han er egentlig ganske romantisk av seg, sånn i det små. Han får ike nok kred for det, egentlig, for det er disse berømmelige småtingene som man blir vant til med tiden. Ting han kjøper bare fordi jeg liker det, ting han gjør og sier.

Det trenger ikke være stort

[Tornerosa]

Jeg er borte med jobben denne uka, og i går morges fikk jeg tilsendt et bilde av dorullen hjemme (mannen hadde kjøpt dorull med "kjærlighetssitater" på). Som han sa, så tenkte han på meg når han satt der og leste. Der har du romantikk

Fantastisk! Det kaller jeg hverdagslig romantikk!

Aha! Men da har jeg oversikt! Da har du en Hunk, en Cark Kent (?) og en Friskus? (herlig beskrivelse av Dressmannen/Clark Kent - Dressmann/brillereklamemann, da vet jeg hvordan han ser ut, (og han er kjekk!!!!) ) Jeg har forøvrig også en Turmann litt i nettdatekikkerten min. Som til alt overmål ser bra ut. Foreløpig driver vi og går inn på profilen til hverandre, uten at noen har sagt eller gjort noe. Vet ikke hva han driver med, jeg driver og "blir kjent". Jeg er så himla skeptisk til alt som er nytt, inkludert mennesker, så må liksom ta han i øyesyn i ny og ne en stund før jeg evnt tar kontakt. Kanskje jeg har møtt min likemann, siden han og bare driver og snuser?

Du har det, Kosemose, Hunk, Clark Kent og Friskus. Skribenten, Dressmannen og Turmannen. Og i neste uke utvider jeg muligens med enda en, foreløpig navnløs.

Sukk.

Ingen når ham opp til ankelen, engang.

[Tornerosa]

Klippet ut horoskopet for 2010 i lokalavisa, fordi det så ut til å snakke til meg.

"Den siste tiden har vært i overkant hektisk for Krepsen, og det ser ikke ut til at 2010 blir noe særlig annerledes."

Det kan du si, ja. Januar, februar, mars, april, det var et rotterace med jobb og unger.

"Du trives egentlig godt med et høyt tempo og mange baller i luften,"

Så sant, så sant, i teorien.

"men dersom du ikke legger inn noen rolige perioder"

Når? Hvordan? Når det ikke er mulig uten å utføre magi?

"kan du fort møte en eller annen vegg."

7. april 2010.

"Vær derfor ikke redd for å overlate mer til andre, gjør både deg selv og andre en tjeneste og sørg for at oppgavene blir mer rettferdig fordelt."

Jada, jada. Jeg vet det. Ikke alltid det er mulig.

"Finn deg allikevel ikke i at andre tar æren for din innsats."

Hm.

"Våren vil ha mange overraskelser på lur, og dette kan i sin tur resultere i noen særdeles interessante sommermåneder."

Ble på våren spurt om å servere i 70-årsdag, som ble arenaen for å treffe Mmannen. Veldig interessant fra juli.

"Energien din går litt opp og ned utover høsten,"

Jah

"men økonomisk og karrieremessig er dette allikevel en periode der du kan sikre fremtiden din."

Nuvel. Kanskje er periode jeg begynte å innse at det måtte endring til.

"Et møte med noe eller noen fra fortiden din helt i slutten av året kan komme til å bety veldig mye for deg i årene framover."

Mmannen var fra fortiden min. Mot slutten av året overbeviste han meg. Det var han som skulle bety veldig mye for meg i årene framover.

Teite horoskop. Alt stemmer, så skjærer det aller siste seg.

[Tornerosa]

Nok en hyggelig mann, men nix. Nada kribbel. Men rømmegrauten på hytta var god.

Kanskje jeg skal legge meg usannsynlig tidlig i kveld. Sov i 45 min i ettermiddag, det var fysisk vondt å våkne. Hvis jeg legger meg nå, kan jeg i teorien få åtte timer i natt. Ikke at det skjer i praksis...

Har gitt meg selv slækk ut denne uka. Tillatelse til å ikke tenke så mye. Enkel oppgave, for bomullen i hodet vedvarer. Jeg bare surfer på overflaten, med husarbeid, barneoppfølging, soving.

[Gjest MorAase]

Det er bedre med hyggelige menn som ikke kribler, enn menn som kribler men som ikke er hyggelige.

Renner over av visdom...

[Tornerosa]

Ja, de uhyggelige er langt verre...

Nettopp våknet, sovet siden 09. Seks timer. Pluss seks timer i natt. = 12 timer. Det er en del.

Hodepine hele tiden, for lite søvn, for mye søvn, uansett hodepine. Jaja, det kureres relativt enkelt. Håper på god input om en times tid, jeg tenker å la jobbsituasjonen bli sentral.

[Tornerosa]

Komme hjem til tomt hus, når man forventer reelle og innbilte krav... Godt. Tipper paps har tatt meg seg minsta over til søsteren sin, tipper 10-åringen er hos en venninne, ser sykkelen hennes er borte. Men jeg vet ikke, jeg bare gjetter. Hah, jeg bare gjetter hvor barna mine er!

Deilig uansvarlig.

Har virkelig så veldig god tone med pratedamen, hun er så ok, så sympatisk og i det hele tatt.

Ånei. Nå kommer de.

[Tornerosa]

Neida, det var jo greit at de kom. Ikke sånn ment. Jeg fikk jo elleve minutter i stillhet. Og legg til timene under dyna i formiddag... Det er ikke synd på meg. Ikke så veldig, i hvertfall.

Føler meg ikke så klartenkt i de seansene, det blir mye fra det ene til det andre, føler det blir mye grafs på overflaten. Men det føles greit likevel. Ikke alltid overflate, absolutt ikke, men de siste 2-3 gangene har jeg følt det. Litt. Er egentlig et symptom på hvordan det føles generelt for tiden, mye bomull, mye overflate, teflon. Men det føles greit likevel. Det løfter meg litt, det gjør det, ingen tvil. Hun er så våken, så bite, liksom. Det smitter litt. Tilbake igjen på tirsdag.

Turmannen sender meldinger. Vi snakket i går om posestappe vs hjemmelaget potetstappe. Jeg sa at det første er bannlyst. Så i kveld skulle han prøve, men måtte ha noen instrukser på sms. Og så avslutter han med å spørre om jeg er interessert i planlegge flere turer, eller annet. Hm. Svarte at det ikke er noe barnefri i overskuelig framtid, men kanskje mot slutten av måneden, jeg gir lyd. Passe vagt.

Og i morgen, jeg skal overbringe noe cash i forbindelse med ukene før påsken og innleid assistanse, jeg spør etter tid & sted og han foreslår over en kaffe på Solsiden i morgen formiddag. Hm. Har googla, selvfølgelig.

Og lørdag dagtid, skummelt. Lørdagkveld, bra. Venninne kommer.

[Tornerosa]

Klaffa med Mmannen på Facebook. Han skriver "Hvordan har du det, Tornerosa?"

[Gjest MorAase]

Og hva var svaret? For ikke å snakke om den emosjonelle reaksjonen som (for en tror ikke på noe annet) du fikk av den settningen, hvordan vil du sette ord på den?

[Tornerosa]

Og hva var svaret? For ikke å snakke om den emosjonelle reaksjonen som (for en tror ikke på noe annet) du fikk av den settningen, hvordan vil du sette ord på den?

Reagerte overraskende lite. Litt overrasket, kanskje. Litt fornøyd. Synes godt han kan lure på hvordan jeg har det. Men ble på ingen måte satt ut, fikk på ingen måte hjerteklapp.

Svaret? Intet. Jeg logget av. Var vel mer det at jeg ikke turte enn at jeg ikke ville svare.

[Kosemose]

Oida... nå får jeg lyst til spørre hvordan du har det og... Var det godt å høre fra ham? (dumt spørsmål, klart det var godt!) men setter det deg tilbake?

Passet godt med den sangen jeg la ut da ja...

[Kosemose]

Hm, første innskytelse: "Tøft!" Det har han godt av! (sorry, er fortsatt sur på ham jeg).

[Tornerosa]

Oida... nå får jeg lyst til spørre hvordan du har det og... Var det godt å høre fra ham? (dumt spørsmål, klart det var godt!) men setter det deg tilbake?

Passet godt med den sangen jeg la ut da ja...

Hm, første innskytelse: "Tøft!" Det har han godt av! (sorry, er fortsatt sur på ham jeg).

Ja, hørte på den sangen.

Jeg likte at han tok kontakt. Jeg håper han gjør det igjen. Setter meg ikke tilbake. Om jeg kommer til å svare? Usikker. Kanskje. Men da må jeg virkelig føle at han prøver å kontakte meg, at han virkelig ønsker kontakt. At det ikke bare handler om at han håper å få høre at jeg har det bra, for å tilfredsstille egne behov.

Setter meg ikke tilbake, men om jeg forstatt har et ønske om at ting skal skje lenger framme? Åja. Helt klart. I min nesten ubevisste underbevissthet skjer det mot slutten av sommeren.

Er også litt sur på ham. På en måte. Men også veldig nysgjerrig. Lurer på hvordan han har det, hvordan det går med barna, hvordan eksen hans oppfører seg, om det har skjedd noe spesielt, hvordan det går med studiene. Jeg vet at vår "link" treffer ham om to måneder, i festlig lag. Jeg skal sørge for at hun hilser fra meg, og sier noe jeg vil hun skal si. Jeg regner med (eller, jeg tror/håper) at han kommer til å spørre om meg. Og da gjelder det at hun sier de rette tingene. Uten at jeg sier at hun skal si det.

[Tornerosa]

Og i morgen - NAV.

Gruer meg ikke, egentlig. Bare litt spent på om jeg blir oppgitt, irritert, sint... Jeg burde laget meg en liste over ting jeg skal nevne, spørre om, men hodet bare bobler. Grovskissen blir

- maksdato for sykmeldingsperiode (som er komplisert, ytterligere komplisert etter mail jeg fikk i dag, jeg får selv skylden for at ting ikke er på plass.

- hvilke muligheter finnes for støtte/fradrag i forbindelse med utgifter til behandling som ikke dekkes av frikort?

- jeg er berettiget bidragsforskudd, selv om jeg fikk melding om at jeg ikke lenger ville få det pga. for høy inntekt - inntekten i fjor var høyere enn normalt, er nå tilbake i normalen, enkelt å gjøre noe med det?

- hva nå? hva om jeg ikke kommer i full jobb, hvordan skal jeg greie meg på AAP?

- møte mellom arbeidsgiver, NAV, fastlege og meg? Hm, kjenner jeg ikke har overvettes lyst. Men vikarlegen nevnte det.

[Tornerosa]

Minsta var på instrumentprøving i korpset. Hun har kornett øverst på ønskelisten, laaaangt over alle andre instrumenter. Men hun blir i utgangspunktet tilbudt saksofon. Jeg synes det er storslagent. Men hun kommer ikke til å like det selv, hun kommer til å bli knust.

[Kosemose]

Hvar tenker du at venninnen din skal si om hvordan du har det? Skjønner jo at du prøver å tenke taktisk, det ville jeg og gjort, men jeg ville ikke ant hva som var smartest; gi inntrykk av at verden leker eller at du fortsatt er lei deg? Eller at verden leker men at du fortsatt er glad i ham? Eller noe helt annet

Tror du at du hadde vært sykemeldt (så lenge) nå hvis du hadde hatt en annen type jobb, en jobb som rammet deg mer inn, som hadde fast oppmøte/slutt-tid, kolleger og kanskje teamarbeid? For i såfall bør du kanskje tenke på omskolering? Hvis det er klart at du ikke kan ha den type jobb du har, så er det vel noe med at man kan få dekket livsutgifter mens man tar en ny utdannelse, vet om et par som har gjort det, og dermed fått en ny sjangse.

Må også si jeg syns arbeidsgiveren din har vært elendig på å følge deg opp. Det er jo visse regler for oppfølging av sykemeldte, og det virker ikke som om de har tatt dette særlig seriøst. Å sende deg en mail i ny og ne med hentydninger til at de er skuffet virker vel ikke særlig oppbyggende på noe... og det virker ikke som om de har tatt innover seg at du faktisk har hatt en grunn til det lange fraværet, og at denne grunnen tilsier at du faktisk ikke fungerer slik du vanligvis gjør.

Lykke til på møte!!!

[Tornerosa]

Hvar tenker du at venninnen din skal si om hvordan du har det? Skjønner jo at du prøver å tenke taktisk, det ville jeg og gjort, men jeg ville ikke ant hva som var smartest; gi inntrykk av at verden leker eller at du fortsatt er lei deg? Eller at verden leker men at du fortsatt er glad i ham? Eller noe helt annet

Tror du at du hadde vært sykemeldt (så lenge) nå hvis du hadde hatt en annen type jobb, en jobb som rammet deg mer inn, som hadde fast oppmøte/slutt-tid, kolleger og kanskje teamarbeid? For i såfall bør du kanskje tenke på omskolering? Hvis det er klart at du ikke kan ha den type jobb du har, så er det vel noe med at man kan få dekket livsutgifter mens man tar en ny utdannelse, vet om et par som har gjort det, og dermed fått en ny sjangse.

Må også si jeg syns arbeidsgiveren din har vært elendig på å følge deg opp. Det er jo visse regler for oppfølging av sykemeldte, og det virker ikke som om de har tatt dette særlig seriøst. Å sende deg en mail i ny og ne med hentydninger til at de er skuffet virker vel ikke særlig oppbyggende på noe... og det virker ikke som om de har tatt innover seg at du faktisk har hatt en grunn til det lange fraværet, og at denne grunnen tilsier at du faktisk ikke fungerer slik du vanligvis gjør.

Lykke til på møte!!!

Ikke akkurat at verden leker, men heller ikke at jeg går her og... En mellomting, kanskje. Jeg vet ikke. Vi skulle jo egentlig reise på ferie sammen dagen etter. Nå reiser jeg heller med vår "link". Jeg vil gjerne det, ser fram til det, men jeg skulle jo mye heller... Vet ikke.

Hadde meget mulig ikke vært sykmeldt så lenge med en annen jobb, nei. En jobb som bød på fellesskap og et snev av sosiale dager hadde nok virket helt annerledes.

Føler vel ikke at jeg trenger omskolering, utdannelsen min er såpass...hva skal jeg si...omfattende og litt "potet". Jobben jeg har pr i dag er ikke akkurat midt i smørøyet hva angår utdanning. Det burde være mulig å finne noe innen feltet mitt, selv om jobber for samfunnsvitere ikke akkurat vokser på trær for tiden...

Arbeidsgiver - litt usikker der. Jeg skjønner at man ikke skjønner, for å si det sånn. Og det er femti mil mellom oss, det er ikke barebare å møtes. Og telefon... Så da blir det mail. Det har kanskje ikke vært så enkelt å få oversikt, jeg har ikke vært veldig kommunikativ. Nok, føler jeg, men det kunne sikkert vært bedre. Men igjen - det har jo vært en del av greia. Jeg har hatt behov for å stikke hodet under jorda, og bli der. Jeg har ikke ønsket oppfølging, kan man nesten si. Jeg har bare ønsket å få være i fred.

Men nå helt på slutten har jeg følt det ganske ubehagelig, ja. Men jeg er også klar over at mye kan ligge i mitt hode, dvs. at med én antydning til at jeg ikke har fulgt opp en sak på en god måte, så vil jeg oppfatte de neste 2-3 henvendelsene i lys av den antydningen, selv om de kanskje ikke var ment som kritikk. Den dårlige samvittigheten overfor jobben har gjort meg vanvittig sensibel for kritikk.

Selvfølgelig drømte jeg om Mmannen i natt, jeg visste at det kom til å skje etter at han prøvde å kontakte meg i går. Eller, han var ikke selv tilstede, det var vår "link" som bare ville informere meg at når det gjaldt den festen (hun brukte et annet ord, ikke fest, husker ikke hva det var) jeg var invitert til på fredag - dit kom Mmannen, også. Bare så jeg var forberedt, liksom. Og så fortalte hun hva han hadde sagt da han fikk vite at jeg også kom, hva han hadde sagt da hun fortalte at det kom til å bli salg av ravsmykker(!) den kvelden; det hadde han syntes var veldig fint, for da var det mulig for meg å skaffe meg noen fine smykker! Og så lå det litt i kortene at det var han som hadde tenkt å gi meg et ravsmykke.

Snart på møte. Og så på kaffe-møte. Levva livet.

[Tornerosa]

Bra dag så langt. Møtet på NAV var helt greit, dama var ganske så oppegående, og jeg fikk ikke på noe tidspunkt en følelse av at jeg skulle i saksa. Tvert imot. Har fortsatt en del spørsmål, det er fortsatt ting som er uakvlart, men det meste er det arbeidsgiver som må ordne opp i. Og jeg som må få dem til å ordne opp i det. Jeg er f.eks. ikke innmledt i AA-registeret... Så i følge NAV har jeg ikke vært i jobb siden 2009, da forholdet rundt arbeidsgiveransvar ble endret. Jeg håper bare at det ikke blir jeg som blir skadelidende, for det er virkelig ikke min skyld eller mitt ansvar. Ble oppfordret til å ta ut tre uker av fjorårets ferie nå umiddelbart, da forskyver jeg maksdato for rettigheter på sykepenger. Det betyr ingenting for arbeidsgiver økonomisk, men en del for meg. Jeg får riktignok minimalt av økonomisk gevinst på det, men jeg kan i hvertfall jobbe redusert/være sykmeldt lenger uten at jeg taper økonomisk på det. Så i kveld blir det å skrive mail til arbeidsgiver, om både det ene, det andre og det tredje.

Deretter kaffe-møte, som var veldig hyggelig. (Ja, gift og med to barn, det var det jeg trodde. Ikke at jeg var interessert i å vite av egen interesse, mer fordi jeg ville se for meg hans intensjoner med å be meg på kaffe.) En time i solen, med kaffe, cookie og prat. Han kom på motorsykkel og var barsk ungdomsskolelærer. Og han opererer i et felt som er interessant for meg, med mange kontakter, og vi snakket jobb og muligheter og bekjentskaper og i det hele tatt. En idé er født, for å si det sånn. Men langsiktig, sannsynligvis. Om i det hele tatt.

Så kom minsta nettopp på døra med venninnen sin, de er hjemme hos henne, men hadde tatt seg en runde for å lete etter russ og russekort. Spurte etter noe godis, fikk en is hver. Solen skinner.

Var innom det lille kjøpesenteret rett oppi hogget her, husket at jeg hadde et gavekort på 500 i lommeboka, kjøpte meg den siste boka av Paul Auster, Usynlig. Stakk innom Dressmannen, han jobber der (ikke som butikkansatt, ikke akkurat), og sa hei.

Og solen skinner.

Snart kommer 10-åringen hjem, benytter anledningen til at minsta er borte og lager en av yndlingsrettene hennes, fiskegrateng. Liker ikke minsta.

Fredagskveld. Har kjøpt jordbær og potetgull.

Og solen skinner.

Lett optimist.