Et sus som over furukrona kom

[Tornerosa]

Jeg må være så ærlig å si at jeg ikke vet hva som er årsak og hva som er virkning angående søvnen din og at du er så trøtt. Men å sove om dagen er sjelden noen god ide, om enn veldig fristende. Der føler jeg at jeg snakker av erfaring, hvis det gjør noen forskjell

Kanskje ingen god idé... Men jeg har jo selvfølgelig gått i lange perioder (uker) uten å sove på dagen

overhodet, og det har dessverre liten innvirkning på nattesøvnen. Jeg kan være veldig trøtt når jeg legger meg, men sovner likevel ikke. Og våkner mange ganger i løpet av natta. Men selvfølgelig - de dagene jeg har sovet mye på formiddagen, kan jo det være hovedårsaken til at jeg ikke sovner så lett på kvelden. Men om det ene eller det andre er årsaken, det kommer nesten ut på det samme. Jeg sover i hvertfall dårlig og for lite om natta, dagsøvn eller ikke dagsøvn.

Søvn avler søvn, kanskje?

Tror ikke akkurat at det er så mye vits i å si det, men jeg er enig med flicka. Jeg har bestandig vært skikkelig B-menneske, vil helst være oppe om natten, og sove om dagen (og en lur om dagen er jo fantastisk godt.) Dog, nå når jeg har en liten gutt som står opp senest 6.30, både hverdager, helger og ferier, så har jeg måttet tvinge meg selv til å faktisk ha en døgnrytme. Jeg må legge meg klokka 11 for å få nok søvn, og jeg vet at om jeg sover på dagen får jeg ikke sove på kvelden (og får lide for det dagen etter). Og selv om det er kjeldig å ha så strengt søvnregime merker jeg jo at jeg aldri har hatt så lite søvnvansker som nå.

Hehe, kanskje ikke så mye vits i å si det, nei... Jeg vet jo også det, at i teorien er det dumt å sove på dagen. Det forstyrrer søvnrytmen, det er jo logisk. Jeg har de siste årene måttet velge mellom 1) å legge meg tidlig, være mer opplagt hva angår trøtthet, men mindre opplagt hva angår det som handler om å ha litt rom og tid for meg selv. Eller jeg har kunnet velge å 2) legge meg senere, være trøttere, men være mer fornøyd fordi jeg får tid til å restituere meg fra barn, jobb, barn, barn, jobb, barn. Men uansett om det er logisk at dagsoving forstyrrer rytmen, så er min søvnrytme og dagsform er ganske ulogisk for tiden. I natt sov jeg fra 01 til 07 (men var en del våken), sovnet 10 i formiddag og sov til 15, men var våken en del innimellom. Nå i ettermiddag har jeg følt meg ganske ovenpå. Uthvilt, faktisk, tålmodig med ungene (har overrasket meg selv et par-tre ganger! ) og fri for kvalme og hodepine. Nok et viktig moment i det hele - lettelse over å være fri fra forventninger og krav ift. jobb. Har nesten følt meg som et annet menneske i dag, det er en enorm lettelse.

Må si meg enig... B-menneske er ikke en kronisk tilstand, det er viljestyrt som det meste annet, tror jeg. Jeg ble samboer med et etablert, innbitt B-menneske, nå er han A-menneske og synes det gjør dagene enormt mye lettere. Liksom ikke så innmari på tvers av alle andre og samfunnet ellers noe som tross alt er temmelig tungvint. "Alt" er nå innrettet etter et 8-4 liv slik vi lever, og en vil alltid være litt i utakt om en ikke får tilpasset seg det i større eller mindre grad. Enten man vil eller ei, lizm...

Men at det kan være en bivirkning av noe, og i perioder være snudd på hodet pga psykiske eller fysiske tilstander, det er det vel heller ingen tvil om.

Dyyyypt uenig! B-mennesketilstanden er kronisk. Jeg har alltid vært B-menneske. Tror nok at også B-mennesker kan leve greit som tilgjorte A-mennesker, jeg har jo stort sett gjort det, vært den som har stått opp 06 med unger i årevis (og lagt meg tidlig) og 6.30 nå når barna er større og jeg skal på jobb. I mange år har jeg levd som A-menneske. Men B-mennesket presser seg fram hver gang jeg har mulighet, straks det kommer til helg og barna har annet tilsyn (les mennesker eller TV eller bøker eller lek), sover jeg lenge. Lenge.

Jeg gikk på folkehøgskole da jeg var 18, bodde på rom med hun som er én av mine nærmeste venninner nå. Hun er uheldbredelig A-menneske, våkner 08 i helgene og greier ikke sove mer. Våkner 08 uansett om hun har lagt seg 21 eller 03. Gjesper klokka 21, og vil helst legge seg da. Har sin mest aktive og kreative periode tidlig på morgenen, og virker nesten ikke utpå kvelden. Jeg er motsatt, virker best etter 23 på kvelden, og fungerer dårlig før 11 på morgenen... Hennes mann er klin lik meg, så når jeg er der, sover vi to (altså ikke sammen!) til utpå morgenen, mens venninne har stått opp da vi sov som tyngst og tvinger oss opp av sengene med kaffe klokka elleve.

A og B er vel bare to benevnelser på et biologisk/kjemisk fenomen, det som handler om utskillelse av melatonin og seratonin. Noen våkner og er spill levende på femten sekunder, mens andre trenger laaang tid på å våkne og fungere, og har dessuten evnen til å våkne og sovne og våkne om og om igjen utover hele formiddagen.

Jeg vet ikke. Jeg er i hvertfall i mitt mest produktive og kreative ess utpå kvelden, uavhengig av døgnrytme.

Men som antydet, jeg tror nok at denne trøttheten har sammenheng med medisinen. Bare jeg skal kjøre bil til byen (ti minutter) føles det som om jeg sovner bak rattet... Jeg kan sove i tre timer på formiddagen, to timer på ettermiddagen, nye to timer på kvelden, før jeg legger meg for natta - og sovner.

Barndomsvenn ringte, én time på telefonen, han var skravlesyk. Bra venn å ha. Vi har lang historie sammen, kjent hverandre siden vi var åtte.

Huff, taustumper i hjernen igjen.

[Tornerosa]

Taustumphjernen min gjør at jeg ikke egner meg til tankebaserte aktiviteter og utfordriger for tiden. Her gjelder det å gjøre det konkret. Vaske vinduer og potte om planter og sånn. Det er hva jeg duger til i disse dager, konkrete oppgaver som ikke krever påkoblet hjerne. Én dag av gangen. Som i morgen: 1) levere nøkkel, 2) kaste papirsøppel, 3) få avgårde 10-åringen på overnattingsbesøk og 4) på handel med minsta. Det er morgendagens utfordringer. Skulle gjerne gjort noe sosialt på kvelden, men får heller se fram til at det sannsynligvis blir noe av sorten i løpet av helga.

[Tornerosa]

Fikk sendt avgårde den mailen i formiddag, rett og slett en beklagelse over at jeg igjen kaster inn håndkleet. Men jeg har ikke fått svar. Jeg vet at det har vært en travel dag der nede, men likevel. Ingen respons overhodet. Synes det er litt...leit. Ser for meg at man sitter der nede og sukker og himler med øynene. Men jeg tror det er mitt eget hode som kreerer denslags. Selv om det helt klart byr på utfordringer igjen, mer oppgaver på andre som strengt tatt ikke skal ha slike oppgaver.

Jeg burde ikke være trøtt nå, men sitter bare og gjesper. Skal faktisk legge meg, rett og slett. Prøve å ikke sove i morgen, holde meg i gang med gjøremål hele formiddagen. Det er planen.

[Gjest MorAase]

Noen har nevnt jobb-bytte som kur. Noe som fremstår som riktig. Andre har i andre anledninger nevnt yrkes-bytte. Tror det, pluss langsiktig jobbing for endring i tenkemåter vil være en fin vei å gå

Utenom dette så undres en jo over problemstillingen A og B mennesker. Det er jo noen av oss som ikke er A eller B mennesker, men som fungerer mer som i hytt og pe mennesker. Perioder med høy aktivitet og 4 timer med søvn, før en så kolapser (lykkelig) og har et par dager med 12 timer med søv. Fulg av perioder der en gjerne vil sove en halvtime hver fjerde time for en ender opp med å være hyperaktiv 7 timer i strekk og være i dvale i 7 påfølgende timer. Så hva med oss da? Vi som aldri har hatt noen rytme å skryte av?

[Tornerosa]

Du er et C-menneske, Mor.

Skal ikke sove i formiddag. Sov i 5-6 timer i natt, legg til 5 timer i går formiddag, det får holde. Men jeg kunne nok lagt meg nå og sovet til tre.

Nei, nå skal her jobbes. I huset. Jeg skal til og med se om jeg får gjort litt jobb, det er nesten så jeg har lyst til det. Noe med at det ikke forventes, noe med at jeg ikke må.

Begynner med bretting av klær.

[Tornerosa]

Ikke engang spekulér i om jeg sover, for det gjør jeg ikke! Jeg lufter sofaputer og støvsuger sofa, lufter dyner og skifter på senger, sorterer og kaster papirer, betaler regninger ( ), sjainer veranda og vasker vinduer. Vel, det siste har jeg ikke begynt på, men vurderer det. Tok kjøkkensiden for noen dager siden, men ser ikke helt bra ut i sola...

Kanskje forbarme meg over akvariet. Kanskje rotehylla på kjøkkenet. Helt sikkert en dusj.

*klapper meg selv hardt på skulderen*

[Tornerosa]

Har skaffet meg time hos NAV.

*klapper meg selv enda hardere på skulderen*

...og trøster meg med en sjokolade...

[Ellevill]

Klapper deg også på skulderen - så flink du er!

Jeg kommer hjem til sjuskehus i dag.

Håper du får en fin helg og at dere har like nydelig vær som det er her lenger sør.

Endret 29. april 2011 av Ellevill

[¤flicka¤]

Jeg har ikke sjuskehus i dag, enda det som oftest er fredager det ser verst ut. Alt rotet fra uka blir plutselig veldig tydelig, gitt. Men altså, i dag ser det bra ut. Kan ha noe å gjøre med at vi hadde besøk av megler tidligere i uka

[Ellevill]

Man burde egentlig ha megler på besøk hver uke.

Så får det liksom ikke hopet seg opp.

[Kosemose]

Sjuskehus her og Har ikke hatt et ledig sekund (eller - har jo hatt ledige sekunder, men da har det vært tomt for energi ) på flere uker. Har så smått begynt forvandlingen til "normal stand" etter prinsippet babystep...

*klapper på skuldre"

[Tornerosa]

Ugh. Pådratt meg hjemmebesøk. Av han første, han kreative, han skribenten.

[Gjest MorAase]

Se der

[Tornerosa]

Hm.

[Gjest MorAase]

Disputanten bes greie ut om forløpet i hendiga samt gi ei vinklingsanalyse der båe positive og negative trekk vert ljossatt.

[jolie]

Har du klint?

[Klips]

Hopper inn med kommentar før jeg leser resten, A & B er medfødte mennesketyper, ja, selv om det virker som det finnes mange flere i forskjellige ender av B-skalaen. Jeg kjenner bare to ekte A'er, hun ene er en av de to jeg reiser på jentetur med i blant. Da sover vi to andre på dobbeltrom og hun får sitt eget

Derimot mange tilvendte B'er som klarer oss ok som A'er selv om søvn er deiligst om morgenen.

[Klips]

Disputanten bes greie ut om forløpet i hendiga samt gi ei vinklingsanalyse der båe positive og negative trekk vert ljossatt.

Har du klint?

[¤flicka¤]

Husker at jeg i gode, gamle dager (tenårene) faktisk spratt opp når vekkerklokka ringte Bare heiv meg opp av senga helt uten problemer og følte at det var helt greit. Nå derimot er jeg heldig hvis det blir mindre enn en halvtime med slumring. Men så har jeg ikke barn heller, og jeg har fleksitid på jobben.

Æsj, jeg er misunnelig på meg selv som femtenåring (minus sveisen)

[Tornerosa]

Klapper deg også på skulderen - så flink du er!

Jeg kommer hjem til sjuskehus i dag.

Håper du får en fin helg og at dere har like nydelig vær som det er her lenger sør.

Fabefalfantastisk vær her, også! Finfin helg til deg, også, fortsatt litt igjen!

Jeg har ikke sjuskehus i dag, enda det som oftest er fredager det ser verst ut. Alt rotet fra uka blir plutselig veldig tydelig, gitt. Men altså, i dag ser det bra ut. Kan ha noe å gjøre med at vi hadde besøk av megler tidligere i uka

Selge? Kjøpe? Flytte?

Man burde egentlig ha megler på besøk hver uke.

Så får det liksom ikke hopet seg opp.

Men forut for megler hender det jo seg at det kommer en stylist. Det er helst stylisten som skulle kommet regelmessig. Én gang i måneden, f.eks. Så rakk man aldri å kjede seg.

Sjuskehus her og Har ikke hatt et ledig sekund (eller - har jo hatt ledige sekunder, men da har det vært tomt for energi ) på flere uker. Har så smått begynt forvandlingen til "normal stand" etter prinsippet babystep...

*klapper på skuldre"

Leser hele tiden sjukehus, jeg...

Disputanten bes greie ut om forløpet i hendiga samt gi ei vinklingsanalyse der båe positive og negative trekk vert ljossatt.

Hm.

Har du klint?

Nei! Men han foreslo at vi skulle gjøre det "neste gang"...

Hopper inn med kommentar før jeg leser resten, A & B er medfødte mennesketyper, ja, selv om det virker som det finnes mange flere i forskjellige ender av B-skalaen. Jeg kjenner bare to ekte A'er, hun ene er en av de to jeg reiser på jentetur med i blant. Da sover vi to andre på dobbeltrom og hun får sitt eget

Derimot mange tilvendte B'er som klarer oss ok som A'er selv om søvn er deiligst om morgenen.

Overbevist, A og B er medfødt. Jeg blir tilvendt i perioder, men straks jeg ikke MÅ, straks det ikke er ytre omstendigheter som gjør at jeg MÅ, blir jeg veldig, veldig B.

Husker at jeg i gode, gamle dager (tenårene) faktisk spratt opp når vekkerklokka ringte Bare heiv meg opp av senga helt uten problemer og følte at det var helt greit. Nå derimot er jeg heldig hvis det blir mindre enn en halvtime med slumring. Men så har jeg ikke barn heller, og jeg har fleksitid på jobben.

Æsj, jeg er misunnelig på meg selv som femtenåring (minus sveisen)

Jeg var B som barn, også. Kanskje ikke som lite barn, men bokstaven begynte nok å utpeke seg idet jeg begynte å bli noe på -ten... Og jeg har aldri siden vært i nærheten av A'en.

Kom akkurat hjem. Ungene dautrøtte, men de får bare henge med. Skal a mor ha noe sosialt liv, får de bare holde ut. Sånn er det med den saken. Var hos venninne m/fam, vi syklet, det er bare én km. Og det var bra. Veldig bra, som vanlig. Mellomste deres var borte, så det ble fire små og tre store. Spiste deilig mat, skravlet, så film hele gjengen. Fikk leksjon i hjertefunksjoner av mannen hennes, han er lege, jeg har jo denne arytmien. Han fikk blod på tann og tegnet og forklarte, så nå skjønner jeg alt. Han kjørte oss hjem, fikk med alle syklene. Og tidligere i dag; minsta i bursdag, eldste hos venninne til fem, etter overnattingsbesøk. Jeg fikk nesten to timer på shopping, dvs. stormarked, ukas storhandel kom seg på 500 kroner, så nå har jeg knekkebrød for mange uker.

Gratis loppemarked hos gammeltante, fikk med meg to bananesker med alt fra dorulldukker til hekladuker til ull-lue. Og minsta plukket med seg litt nips til rommet sitt.

En bra dag. Det må jeg si. En bra dag.

Jo, altså, i går. Neida, ikke klint. Kommer ikke til å kline. Han gjorde det klart, uten at det ble kleint, at det hadde ikke vært ham imot. Men jeg gjorde det like klart at det ikke var aktuelt. Det var han som først spurte etter lunsjmuligheter neste uke, jeg sa at jada, men så viste det seg at han skulle være bortreist nesten hele uka. Så sa han at han kunne jo slenge innom en kveld etter barnesengetid, og joda, jada, det kunne han jo. Så gjorde han det. Og hyggelig, bevares, veldig hyggelig. Han kom kvart over ti og dro kvart på tre. B-menneske, han også. Og han fortalte meg både det ene og det andre og det tredje, og jeg fortalte om Mmannen. Og han forstod, som han forstod, han hadde en historie som lignet. Den tredje mannen jeg treffer nå med tilsvarende historie. Og så er verden liten, for det viste seg at han hadde hørt Mmannens historie før, for han er kompis med et par, og hun jobber sammen med Mmannen. Så han gjorde store øyne da han hørte at det var ham jeg hadde hatt et forhold til, han som han hadde hørt en del om. Så jeg sa at neste gang han møtte venneparet sitt, måtte han si at han hadde blitt kjent med meg, og at jeg

Ja. Noe sånt. Velkommen tilbake, når som helst.

Barndomsvenn kjenner også en fyr som er gift med en kollega av Mmannen. Han hadde også hørt om Mmannen før jeg fortalte om ham.

Verden er liten. I hvertfall byen.

Og i morgen, minsta skal ut og marsjere med korpset. Halv ti, litt vel tidlig, til søndag og være... Man er jo B. Etterpå vet jeg ikke. Vil noe sosialt, vil treffe voksne.

Her må ryddes litt, kan ikke legge meg til dette kaoset, kan ikke stå opp og begynne søndagen i kaos. Det skal være ro rundt meg, så blir det ro inni.

Veldig rolig nå, faktisk. Skylder på ikke-jobb. Selv om jeg omsider fikk respons på min melding om sykemelding. Man forstår at det er vanskelig for meg, MEN det er det også for arbeidsgiver. Jeg skjønner jo det. Jeg synes det er litt unødvendig å påpeke det. Gi meg enda mer dårlig samvittighet, liksom. Nærmest gi uttrykk for at jeg burde ofre meg for jobben. "Vanskelig for deg, men ikke bare for deg." Det var sikkert ikke ment sånn, men jeg kjente den.

Likevel, rolig. Rolig er bra.