Hva slags type nabo er du?

[AnonymBruker]

Dette kommer kanskje litt an på hvordan man bor også, mulig det blir annerledes om man bor i blokk i forhold til rekkehus evt, men jeg spør likevel

Vi bor i by, men med litt avstand fra sentrum i et litt tilbaketrukket område med mest eneboliger, blanding av barnefamilier og pensjonister. Jeg prater gjerne med naboene når vi treffes mer eller mindre tilfeldig utenfor, og kan ta en kaffekopp i hagen innimellom, synes dette er koselig og det er sånne naboforhold jeg trives med.

Mulig jeg er rar, men jeg ønsker ikke et veldig nært forhold til naboene, fordi jeg tenker det kan bli slitsomt hvis vi ikke ønsker besøk og heller ikke synes det er særlig gøy å avvise noen hvis de står på trappa..

Derfor ønsker jeg ikke naboer som er omgangsvenner på daglig basis, men vil gjerne treffes i hagen innimellom, og vi hjelper gjerne med å ta inn posten deres/passe katten om de er på ferie o.s.v, synes dere dette er sært?

(Mulig det endrer seg når/om vi får barn som leker med deres barn evt?!)

Jeg må også legge til at jeg synes vi er heldig med naboene våre da, hører jo om de verste nabokrangler om filleting, så det å være i konflikt med de som bor i nabohusene må være kjipt!

[AnonymBruker]

Samme her, kan godt ta en liten prat ved postkassen, ta inn posten å slikt, men utover det, nei. Hyggelig, høflig, men litt på avstand, Det er meg som nabo.

[sebastianen]

Jeg er veldig fornøyd med naboene mine , de aller fleste er kjempehyggelige . Noen av dem er også omgangsvenner , det må sies at de var det fra før,men at vi var så heldige å kjøpe hus i nærheten av hverandre .

Noen vil jeg helst ha et distansert forhold til. Så jeg synes det kommer ann på naboene som personer .

Jeg bor forresten i et eldgammelt strøk, der husene ligger nesten oppå hverandre

[Kosemose]

Jeg er som TS. Tar gjerne inn katten og vanner avisen mens naboen er på ferie, og slår av en prat innimellom, meb trives best med litt distanse der man lever livene sine i fred. Har veldig hyggelige naboer og opplever aldri rare naboting, føler meg heldig.

[AnonymBruker]

"Tar gjerne inn katten og vanner avisen mens naboen er på ferie"

Tihi! Koselig nabo du

[AnonymBruker]

Som TS her også.

Treffer gjerne naboer i hagen på sommertid, over en kaffe, pils eller en matbit. Snakker også gjerne med dem dersom vi møtes i gangen/trappen. Men ellers foretrekker jeg at vi ikke er på vennestadiet med daglig omgang.

Er godt fornøyd med naboene jeg. Hyggelige er de og ikke stort med bråk heller.

[AnonymBruker]

Et sånt naboforhold liker jeg også - det er hyggelig å være på hils og vite hva naboene heter, eller at man kan ta inn avis, passe katt og ta en kaffe nå og da. Sånn var det der jeg vokste opp (felt med borettslag av rekkehus og tomannsboliger). Men jeg ønsker også å kunne ha litt avstand, og skrekken er å "måtte" være med på fester naboene eller borettslaget arrangerer til stadighet, eller bli invitert på middag osv hos folk jeg ikke har lyst til å bli bedre kjent med. Plutselig må man høre på masse sladder eller bruke tid på noen man absolutt ikke ønsker å ha som nære venner Kjenner flere som har blitt servert de mest intime detaljene av naboene sine i upassende anledninger...

Nå bor vi i en liten blokk, og jeg hilser på naboene når jeg møter dem i gangen. Men jeg kjenner dem ikke og vet stort sett ikke hva de heter. Fungerer greit det også.

[Cata]

Melder meg jeg også. Bor i leilighet og har veldig koselige naboer. Vi slår gjerne av en prat når vi møtes ute eller i trappeoppgangen og kan fint ta en minidugnad for å ordne litt utenfor huset, men vi omgås ikke daglig og går ikke på besøk til hverandre, selv om vi fint kan stikke innom hvis vi skal snakke om noe som angår huset.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd både det å ha et for nært forhold til en nabo, og slike naboer som jeg ikke orket å snakke med de i det hele tatt pga uenigheter. Begge deler ble veldig slitsomt, synes jeg.

Sistnevnte naboer plaget meg med tull hele tiden, så de unngikk jeg som pesten. Førstnevnte nabo var en hyggelig fyr, men han ble forholdsvis innpåsliten etterhvert. Jeg fikk stadig vekk invitasjoner, og etterhvert spørsmål om sex osv. Syntes først det var hyggelg å ha en nabo som jeg kunne ha en god tone med, men det ble etterhvert litt for mye av det gode. Det ble slik at jeg følte meg uhøflig om jeg avslo invitasjonene, så derfor sa jeg ofte ja. Følte jo at jeg aldri fikk noe privatliv, og at jeg hele tiden måtte ta stilling til om jeg ville besøke ham eller om jeg skulle la det være. De andre naboene lot meg heller ikke i fred, men på en helt annen måte. De trakasserte meg og blandet seg opp i alt.

Nå har alle disse naboene flyttet, og det har kommet nye. Disse forsøker jeg å holde på god avstand, samtidig som jeg er høflig og hilser når jeg treffer dem. Men mer enn det er det ikke. De får tenke hva de vil om meg, men jeg orker ikke å ha naboen oppe i middagsmaten en gang til.

Jeg tror det er klokt å holde en viss avstand til naboene sine. Et for nært forhold kan bli slitsomt, og det er slitsomt å ha naboer man ikke er på talefot med. Klarer man å finne en gyden middelvei, er nok det best. En høflig og god tone over gjerdet er ok, og kanskje en kopp kaffe en gang i blandt er greit. Men der stanser det for min del.

[Scorpina]

(..) Klarer man å finne en gyden middelvei, er nok det best. En høflig og god tone over gjerdet er ok, og kanskje en kopp kaffe en gang i blandt er greit. Men der stanser det for min del.

Nikker veldig gjenkjennende! Jeg har ålreite naboer. Stille og rolige som ikke legger nesa si opp i mine saker - og vise verca. Vi kan hjelpe hverandre av med å ja, se til plantene og posten i ferien men å gå på besøk til hverandre å brette ut sjela? Nope... Det blir too much...

[Gjest Sommertid]

Jeg har ikke noe forhold til naboene mine i det hele tatt. Bor i et ganske stort nabolag så jeg aner heller ikke hvem som er naboer eller hvem som er på besøk.

Har bodd i kjellerleiligheten i litt over 1 år nå men har ikke noe behov for å småsnakke med naboene.

På et av mine tidligere bosted hadde jeg ikke naboer så da var der ingen å snakke med.

[CocoPiaf]

Jeg er den typen som ville invitere de naboene i samme etg. (2 naboer, begge par) over på middag, for å bli kjent med de. Eller eventuelt bake noe til de for å vise interesse over å bli kjent med de. Jeg ønsker et godt forhold med naboene mine!

..men dessverre vil ikke at jeg skal gjøre dette, han er ikke ivrig på å bli kjent med naboene. Han skjønner ikke vitsen, dermed droppa jeg det.

Kanskje neste gang

[antibac]

Jeg hilser på naboene hvis jeg ser dem, er noen som bor rett over gata som jeg muligens kan slå av en liten prat med, men det er det eneste. Trives slik som det er, og ønsker ikke noe nærere forhold til naboene mine.

[Gjest stillness]

Jeg har ikke noe forhold til naboene her i det hele tatt,men de er stille og rolige så er ganske så fornøyd med dem.

Passer meg i grunn fint akkurat nå og jeg har aldri hatt det ønske om å ha noe spesielt kontakt med dem.Selvsagt er jeg høflig og vennlig hvis jeg treffer på dem,men jeg tar ikke noe spesielt intiativ selv.

[MissStiles]

I den blokka jeg har bodd i det siste året, var jeg heldig med naboene. Ikke veldig mye bråk eller noe. Hilse på hverandre i gangen og ved postkassa er bare hyggelig. Også kanskje litt småprating om man møter på noen i vaskekjelleren. I fjor ble jeg til og med spurt om jeg ville være med i styret. Mitt navn hadde vist kommet opp gjennom noen. Tok det som et kompliment men takket pent nei.

[Ethereal]

Jeg bor på studiehjem og deler kjøkken med de jeg bor med. Jeg er hyggelig når jeg møter dem, prater og hjelper til. Men jeg inviterer ikke på middag e.l. Har rett og slett ikke noe behov for å være bestis med de jeg bor med...

[Independent_]

Vi har to naboer. De ene er jeg så godt fornøyd med at jeg inviterer de over på fest eller hvitvin og reker en gang i blandt. Det er veldig kjekt, for de bruker å måkke snøen fra oppkjørselen min når jeg er borte.

Han andre naboen lar hunden sin gå løs, som har null kontroll på. Og i tillegg så pisser den på trappa vår og skiter i hagen.

[Eidi_81]

Han andre naboen lar hunden sin gå løs, som har null kontroll på. Og i tillegg så pisser den på trappa vår og skiter i hagen.

Uff så irriterende. Hva skal man gjøre med sånt? Vi hadde en nabo med stor hund for en stund siden. Vi vokna om natta av at den sto rett utenfor soversomvinduet og bjeffa og titta inn (soverom i 1.etg). Vi turte ikke å åpne vinduet for å jage den heller, for vi er ikke så glad i hunder. De har heldigvis flyttet nå.

Ellers er jeg enig med TS, man trenger ikke noe tett forhold til naboene, men koselig å vite hvem de er og å kunne passe på når hverandre er bortreist.

Hvis man skulle få noen naboer man virkelig traff tonen med, så er det vel ikke så farlig å bli venner heller? Men kanskje lurt å ikke bli for tett.

[Independent_]

Uff så irriterende. Hva skal man gjøre med sånt? Vi hadde en nabo med stor hund for en stund siden. Vi vokna om natta av at den sto rett utenfor soversomvinduet og bjeffa og titta inn (soverom i 1.etg). Vi turte ikke å åpne vinduet for å jage den heller, for vi er ikke så glad i hunder. De har heldigvis flyttet nå.

Nei, det er ikke stort å gjøre. Jeg elsker hunder, og vi har en liten hund selv. Men det er ikke hundens feil at naboen er en idiot. Hvis det er båndtvang hele året, kan man alltids ringe politiet, men det styret orker jeg ikke. Det fins nok av uansvarlige naboer der ute.

[Katana]

Jeg holder en viss avstand, men har ikke noe problem med å stille opp dersom noen trenger hjelp til vanning av planter etc. når de er på ferie.

Opplevde en nabofrue som til stadighet troppet opp for å vite hvor jeg skulle eller hvor jeg hadde vært, og det ble litt i overkant. Ellers har jeg bare vært borte i ålreite naboer.