Er du lykkelig?

[aline]

Jeg liker ikke at ordet 'lykke' blir brukt for å beskrive hvordan man har det i hverdagen. Det blir veldig overfladisk, synes jeg. Ingen går rundt og er lykkelige hele tiden, og jeg tror ikke på de som sier de er det. Lykke er ikke en varig følelse, men et øyeblikks glede ved spesielle anledninger. Man kan gå rundt å være tilfreds og av og til glad, men lykkelig kan man ikke være hele tiden. Det er rett og slett ikke mennesklig.

For meg har det å være lykkelig, ingenting med overfladiske ting å gjøre.

Du kan nekte å tro på oss som sier vi er lykkelige, du kan velge å kun anse lykke som øyeblikks-følelse, men det er jo kun DIN oppfatning av lykke, og har ingenting med min lykkefølelse å gjøre.

Jeg er lykkelig! Som jeg har skrevet tidligere i tråden, betyr ikke det at jeg alltid har det bra, det betyr heller ikke at jeg er frisk og har alt jeg ønsker meg, eller at jeg ikke kan få det enda bedre. Det å kunne si jeg er lykkelig, og mene det, betyr ikke at jeg hvert sekund av livet føler meg lykkelig, men i det store og hele, så er jeg faktisk lykkelig.

Men jeg er lykkelig i livet mitt, i hverdagen min, tilfredsheten og min glede i livet slik det er, gjør at om noen spør meg om jeg er lykkelig, er det ett helt ærlig svar å si at Ja, det er jeg!

Mange anser sikkert, som du, at lykke kun er akkurat i det øyeblikket man føler intens lykke, som i spesielle anledninger, men de av oss som ikke begrenser lykke til å kun gjelde akkurat de største følelsene, kan altså oppleve å være lykkelige i livet sitt. At man ikke selv har det slik er så, men vit at andre er forskjellig fra deg, ser og opplever både følelser og livet forskjelig, og noen av oss er altså lykkelige. Burde ikke det egentlig være en bra ting? Når ble det negativt å være lykkelig? Eller skal man bare ikke si det? (norge og janteloven som slår til igjen?)

[LillePetrine]

Ja! Jeg er lykkelig!

Lykke for meg er å være fornøyd med livet mitt og gjøre ting jeg brenner for. Det vil dermed ikke si at jeg brenner for det hver dag, at jeg alltid er i godt humør, og ikke lar meg påvirke av nederlag. For meg inngår både opp- og nedturen i det som gjør meg lykkelig.

Jeg er ikke i et forhold, jeg er fortsatt under utdanning, jeg bor i kollektiv og er 27. Fast jobb, kjæreste og egen bolig gjør meg ikke lykkelig, men det er anerkjennelsen av at jeg er fortrolig med meg selv og liker den jeg er og det jeg gjør. Det er også anerkjennelsen av at man befinner seg i en kontinuerlig prosess, eller på en vei om du vil. Å bekymre seg for ting som kommmer senere (eller ikke?) som fremtidige partnere, leiligheter og arbeidsplasser motarbeider bare en selv. Det vil ikke si at jeg ikke har langsiktige mål, men disse målene endres og tilpasses etter den veien jeg velger å gå og de mulighetene jeg skaper.

Men på slutten av dagen, når jeg lener meg tilbake, så er jeg lykkelig.

[Niennas]

Jeg er lykkelig akkurat nå.

Er ikke enig i at lykke er noe man føler i små øyeblikk, men er også enig i at det ikke er en varig følelse. For meg så er lykke heller noe som kommer i perioder.

Jeg er lykkelig fordi min kjæreste endelig har fått seg jobb, så jeg trenger ikke bekymre meg for at vi skal ha råd til mat på bordet, jeg er lykkelig fordi det er under et halvt år til vi gifter oss og jeg er lykkelig fordi nå er endelig den perioden jeg har ventet på! Nå skal vi prøve å få barn. Så ja, jeg er lykkelig. I mer en et øyeblikk

[ensom&shy]

Enkelt og greit, Er du lykkelig?

Hvis du svarer nei, hva skal til for at du skal bli lykkelig?

Jeg tror lykke er aa torre og foolge sine drommer og ikke gi dem opp, aa torre og gjore noe som kanskje kan by paa problemer eller konfrontasjoner eller utfordringer, i stedet for aa ikke ta noen valg eller moote noen problemer i det hele tatt. Fornektelse er det motsatte paa lykke synes jeg, for det er mange som lever slik. Jeg ogsaa. Jeg tror at for aa oppleve skikkelige gode tider og oyeblikk maa en ogsaa gjennom noen prover i livet.

Beklager, jeg skriver paa engelsk tastatur, saa har ikke alle de norske bokstavene.

[AnonymBruker]

For meg har det å være lykkelig, ingenting med overfladiske ting å gjøre.

Du kan nekte å tro på oss som sier vi er lykkelige, du kan velge å kun anse lykke som øyeblikks-følelse, men det er jo kun DIN oppfatning av lykke, og har ingenting med min lykkefølelse å gjøre.

Jeg er lykkelig! Som jeg har skrevet tidligere i tråden, betyr ikke det at jeg alltid har det bra, det betyr heller ikke at jeg er frisk og har alt jeg ønsker meg, eller at jeg ikke kan få det enda bedre. Det å kunne si jeg er lykkelig, og mene det, betyr ikke at jeg hvert sekund av livet føler meg lykkelig, men i det store og hele, så er jeg faktisk lykkelig.

Men jeg er lykkelig i livet mitt, i hverdagen min, tilfredsheten og min glede i livet slik det er, gjør at om noen spør meg om jeg er lykkelig, er det ett helt ærlig svar å si at Ja, det er jeg!

Mange anser sikkert, som du, at lykke kun er akkurat i det øyeblikket man føler intens lykke, som i spesielle anledninger, men de av oss som ikke begrenser lykke til å kun gjelde akkurat de største følelsene, kan altså oppleve å være lykkelige i livet sitt. At man ikke selv har det slik er så, men vit at andre er forskjellig fra deg, ser og opplever både følelser og livet forskjelig, og noen av oss er altså lykkelige. Burde ikke det egentlig være en bra ting? Når ble det negativt å være lykkelig? Eller skal man bare ikke si det? (norge og janteloven som slår til igjen?)

Jeg tror ganske enkelt vi definerer lykke på ulike måter. For MEG betyr lykke en øyeblikksfølelse, en gledesrus der og da. En som føler seg lykkelig nesten hele tiden ville jeg nesten mistenkt å gå på et eller annet rusmiddel. :gjeiper:

[AnonymBruker]

Hvis jeg må må definere meg enten som lykkelig eller ulykkelig vil jeg si jeg er ulykkelig. Jeg har lært meg å takle det som er vanskelig, stenger de verste følelsene ute og gjøre det beste ut av det jeg har. Jeg jobber for å nå de målene jeg tror kan gjøre meg lykkelig. I visse perioder har jeg vært lykkelig fordi jeg f.eks har hatt en jobb jeg her trivdes i, men største delene av livet mitt har jeg vært ulykkelig. For meg er lykke når jeg våkner opp med positive tanker i hodet. Jeg tror ikke alle er ment å være lykkelige, vi er nok født forskjellige. Mamma f.eks sier hun har det bra så lenge hun ikke opplever noen spesiellt triste ting, mens jeg er omvendt og har det vondt så lenge jeg ikke opplever noen spesiellt gode ting. Jeg går som regel rundt med en følelse av rastløshet blandet med følelsen av å være utmattet, så nei. Lykkelig er jeg ikke!

Jeg er singel, jeg har ingen barn, få gode venninner og en jobb jeg er lei av.

[aline]

Jeg tror ganske enkelt vi definerer lykke på ulike måter. For MEG betyr lykke en øyeblikksfølelse, en gledesrus der og da. En som føler seg lykkelig nesten hele tiden ville jeg nesten mistenkt å gå på et eller annet rusmiddel. :gjeiper:

Jeg tror nok også det har med hva man legger i ordet.

Før tenkte jeg som deg, men det har skjedd endel ting de siste årene som har fått meg til å føle annerledes rett og slett.

For meg er ikke lykke det samme som gledesrus, for jeg er enig med deg i at dersom noen går rundt på en evig og konstant gledesrus, så ville jeg også mistenkt vedkommende for å gå på noe..

Lykke idag er for meg mye mer en bare øyeblikk og gledesrus, og jeg trives utrolig godt slik livet er nå, og synes det er godt å kunne si, med hånden på hjertet, at jeg er lykkelig. til tross for motgang, ønsker som ikke blir oppfylt med det første etc etc.

Det har blitt en helhet og ikke bare en øyeblikksfølelse, og det liker ejg.

[AnonymBruker]

for meg er lykke det å være fornøyd med livet, at postive ting over går negative ting. man kan ha en negativ dag, men være lykkelig selvom. jeg er dessverre ikke lykkelig. ikke vet jeg hva som mangler heller.. jeg har en hærlig sønn, masse gode venner, snart ferdig på skole og kan gå i den jobben jeg ønsker. men lykkelig er jeg ikke... jeg har en gjennomgående følelse av å ikke bli elske og satt pris på. jeg føler ofte at verden hater meg, og alle i verden hater meg. og ofte har jeg ikke lyst å stå opp om morningen. heldigvis har jeg min sønn, han er alltid positiv og gjør at jeg ofte ser lysere på ting. selv om jeg ikke vet hva som mangler heller, men noe er det..

[Cordelia]

Lykke slik jeg tolker ordet her er å være generelt tilfreds med tilværelsen.

Er jeg lykkelig? Nei. Er definitivt ikke på det stedet jeg gjerne skulle vært i livet. Det går opp og ned, og det kunne vært bedre og det kunne vært verre. Heldigvis er jeg flink til å finne glede i små ting, det hjelper. Det hjelper å tenke ting en har å være takknemlig for i hverdagen.

[AnonymBruker]

Ja! Jeg er lykkelig!

Lykke for meg er å være fornøyd med livet mitt og gjøre ting jeg brenner for. Det vil dermed ikke si at jeg brenner for det hver dag, at jeg alltid er i godt humør, og ikke lar meg påvirke av nederlag. For meg inngår både opp- og nedturen i det som gjør meg lykkelig.

Jeg er ikke i et forhold, jeg er fortsatt under utdanning, jeg bor i kollektiv og er 27. Fast jobb, kjæreste og egen bolig gjør meg ikke lykkelig, men det er anerkjennelsen av at jeg er fortrolig med meg selv og liker den jeg er og det jeg gjør. Det er også anerkjennelsen av at man befinner seg i en kontinuerlig prosess, eller på en vei om du vil. Å bekymre seg for ting som kommmer senere (eller ikke?) som fremtidige partnere, leiligheter og arbeidsplasser motarbeider bare en selv. Det vil ikke si at jeg ikke har langsiktige mål, men disse målene endres og tilpasses etter den veien jeg velger å gå og de mulighetene jeg skaper.

Men på slutten av dagen, når jeg lener meg tilbake, så er jeg lykkelig.

her tror jeg at du har funnet noen av nøkkelen, å ikke bekymre seg over disse tingene. Føler at det er utrolig mange krav til oss unge voksne, om å skaffe seg disse tingene- mann, barn, hus, osv. Selv er jeg 30, har ingen ting av dette og føler meg heller ikke lykkelig. Men jeg håper å kunne klare å kjenne glede i meg selv, ikke forvente at mann og barn skal "frelse" meg

[frøken_øst]

Men jeg håper å kunne klare å kjenne glede i meg selv, ikke forvente at mann og barn skal "frelse" meg

nettopp,enig:)

[Gjest Sommertid]

Nei, det er jeg ikke. Men det betyr ikke at livet mit er helt forferdelig heller.

Jeg vil bli lykkelig den dagen jeg klarer meg selv i det daglige og har full kontroll på mitt eget liv.

Jeg kan derimot føle små øyeblikk der jeg føler jeg nesten blir kvelt av en lykkerus, det er når jeg koser meg sammen med barnet mitt. Når hun sier "glad i deg mamma" eller sitter på fanget mitt og koser seg. Da kan jeg virkelig være i himmelen :rødme:

[AnonymBruker]

ja, flere ganger daglig må jeg massere kinnene mine for jeg smiler så mye, ånoen ganger i uka må jeg srike noen gledeshyl, jeg har det fantastisk å det har jeg hatt de tre siste åra. livet er fantastisk, men har selvfølgelig lyst å vinne i lotto. :D :D :D

[Gjest Valiant]

tja\nja

[aline]

her tror jeg at du har funnet noen av nøkkelen, å ikke bekymre seg over disse tingene. Føler at det er utrolig mange krav til oss unge voksne, om å skaffe seg disse tingene- mann, barn, hus, osv. Selv er jeg 30, har ingen ting av dette og føler meg heller ikke lykkelig. Men jeg håper å kunne klare å kjenne glede i meg selv, ikke forvente at mann og barn skal "frelse" meg

Jeg tror også dette er nøkkelen, å nyte det man har istedenfor å plage seg med det man ikke har.

JEg er 36, har heller ikke mann, barn, hus, bil, båt, hytte, hund, etc etc. Men likevel er jeg altså lykkelig, pga alt jeg har.

Jeg reiser mye, jeg har grepet muligheter og dermed fått til å gjøre i hverdagen noe av det jeg virkelig brenner for. Jeg klarer meg selv, har en leilighet jeg er glad i til tross for at jeg ikke eier den, har venner og nære som gir meg mye til tross for at jeg ikke har funnet en partner som klaffer. Lever rett og slett ett liv som gjør meg godt, og DET gjør meg lykkelig.

Så er det bare å krysse fingra for at andre ting går seg til også, men alt til sin tid.

[Envy]

Enkelt og greit, Er du lykkelig?

Hvis du svarer nei, hva skal til for at du skal bli lykkelig?

Njei.. Lykken kommer med A4-familien som jeg ønsker meg.

[suzie]

Lykke er kjærlighet, og elske og bli elsket. Jeg har mann og to barn som jeg elsker over alt- og som elsker meg. En stor familie og svigerfamilie som jeg er veldig glad i. Vi har god økonomi og lite bekymringer!

Så definitivt; JA jeg er lykkelig. Og vet at jeg er priviliget:)

[Marshmallow]

Er ikke lykkelig akkurat nå. Fordi jeg bor i et annet land der jeg ikke får jobb, og jeg savner hjemstedet mitt, familie og venner. Men likevel har jeg mye godt i livet mitt.

[løvekvinnen]

Jeg er super lykkelig! Trodde ikke det var mulig, men det er det faktisk!