Eksploderer litt på egen hånd

[Tante]

Hadde et par ting jeg skulle gjøre og kjøpe i dag. Mannen sa at lokalsenteret stengte kl. 1600. Så litt på tre kjørte jeg ned.

Jeg har faktisk gått opp en kilo i uka siden september! Er lei av å ta bukse etter bukse ut av skapet og forkaste den fordi jeg ikke får igjen knappen. Hadde lyst til å unne meg noen klær som faktisk passer mens jeg sliter meg ned i vekt, og plukka med meg noen salgsgjenstander. Der kommer damen og sier at senteret stenger nå.

Rakk ikke å bytte pysjen som ikke passer (daaaa), kjøpe lys til nyttårshelga, middag, ved, gå i banken eller slappe av litt alene en stakket stund. Var nødt til å dra hjem til en leilighet full av rot etter juleferien. Så de neste to dagene har jeg ingenting annet å gjøre enn å rydde.

Jeg vet jeg vet jeg vet, det finnes alltid lys i tunnelen, håp i mørket, jeg trenger egentlig ikke klær, vi har mat så vi klarer oss og peiskos er ikke et primærbehov. Men det hjelper egentlig ikke.

Kan ikke se at ting skal bli så fantastisk i 2011 når ingenting skjedde i 2010. For ting skjer ikke av seg selv, jeg er nødt til å gjøre dem, og uansett hva andre, eller jeg, sier til meg kommer jeg meg ikke over dørstokken. Jeg klarer liksom ikke å tenke på noe annet enn at "Blir det valgt ut enkeltpersoner som livet skal være vanskeligere for?". Jeg er ikke en av de som liker sport og trening og synes gulrøtter er den beste snacksen, jeg liker godteri, god mat og gode filmer. Og jeg er ikke en av dem som ikke legger på seg. Betyr det at jeg må velge mellom å gjøre ting jeg ikke liker resten av livet for å være slik jeg vil, eller leve slik jeg vil og bli feitere og mer usunn hver uke? Catch 22, kaller jeg det. Uansett ingen måte for meg å bli lykkelig, slik jeg ser det nå.

Jeeeeeeez, louise, her er det mørkt og trist, tenker du vel, og ja, det er akkurat det det er. Føler meg som verdens mest sutrete voksenbarn akkurat nå, når alle ønsker godt nytt år og fantastiske ting for 2011, mens jeg sitter her og tenker at livet faktisk ikke er slik at flotte ting bare skjer av seg selv, at det er enkelt å bli lykkelig, med mindre man er en av de som klarer å "bare se det på den positive måten" og at alle har de samme muligheten. Hvorfor er det nettopp jeg som er skapt slik?

[AnonymBruker]

Jeeeeeeez, louise, her er det mørkt og trist, tenker du vel, og ja, det er akkurat det det er. Føler meg som verdens mest sutrete voksenbarn akkurat nå, når alle ønsker godt nytt år og fantastiske ting for 2011, mens jeg sitter her og tenker at livet faktisk ikke er slik at flotte ting bare skjer av seg selv, at det er enkelt å bli lykkelig, med mindre man er en av de som klarer å "bare se det på den positive måten" og at alle har de samme muligheten. Hvorfor er det nettopp jeg som er skapt slik?

Det var vel godt å få det ut tenker jeg, få tankene ned på "papiret"?

Jeg kan komme med mange klisjeér, som at det alltid er mørkest før soloppgang, det er i motbakke det går oppover osv, men det hjelper deg ingenting.

For faktum er at alle, uten unntak, sitter med tilsvarende tanker på et eller annet tidspunkt i livet, og de aller fleste opplever at de negative tankene forsvinner etterhvert som man oppdager at ting ikke er å ille likevel.

Det viktigste er å finne balansen mellom plikt og lyst.

Gi deg rom til å ha noen timer eller dager med selvmedlidenhet, og så går du videre.

Jeg håper du får et godt nytt år!

[Gjest nobilian]

Hadde et par ting jeg skulle gjøre og kjøpe i dag. Mannen sa at lokalsenteret stengte kl. 1600. Så litt på tre kjørte jeg ned.

Jeg har faktisk gått opp en kilo i uka siden september! Er lei av å ta bukse etter bukse ut av skapet og forkaste den fordi jeg ikke får igjen knappen. Hadde lyst til å unne meg noen klær som faktisk passer mens jeg sliter meg ned i vekt, og plukka med meg noen salgsgjenstander. Der kommer damen og sier at senteret stenger nå.

Rakk ikke å bytte pysjen som ikke passer (daaaa), kjøpe lys til nyttårshelga, middag, ved, gå i banken eller slappe av litt alene en stakket stund. Var nødt til å dra hjem til en leilighet full av rot etter juleferien. Så de neste to dagene har jeg ingenting annet å gjøre enn å rydde.

Jeg vet jeg vet jeg vet, det finnes alltid lys i tunnelen, håp i mørket, jeg trenger egentlig ikke klær, vi har mat så vi klarer oss og peiskos er ikke et primærbehov. Men det hjelper egentlig ikke.

Kan ikke se at ting skal bli så fantastisk i 2011 når ingenting skjedde i 2010. For ting skjer ikke av seg selv, jeg er nødt til å gjøre dem, og uansett hva andre, eller jeg, sier til meg kommer jeg meg ikke over dørstokken. Jeg klarer liksom ikke å tenke på noe annet enn at "Blir det valgt ut enkeltpersoner som livet skal være vanskeligere for?". Jeg er ikke en av de som liker sport og trening og synes gulrøtter er den beste snacksen, jeg liker godteri, god mat og gode filmer. Og jeg er ikke en av dem som ikke legger på seg. Betyr det at jeg må velge mellom å gjøre ting jeg ikke liker resten av livet for å være slik jeg vil, eller leve slik jeg vil og bli feitere og mer usunn hver uke? Catch 22, kaller jeg det. Uansett ingen måte for meg å bli lykkelig, slik jeg ser det nå.

Jeeeeeeez, louise, her er det mørkt og trist, tenker du vel, og ja, det er akkurat det det er. Føler meg som verdens mest sutrete voksenbarn akkurat nå, når alle ønsker godt nytt år og fantastiske ting for 2011, mens jeg sitter her og tenker at livet faktisk ikke er slik at flotte ting bare skjer av seg selv, at det er enkelt å bli lykkelig, med mindre man er en av de som klarer å "bare se det på den positive måten" og at alle har de samme muligheten. Hvorfor er det nettopp jeg som er skapt slik?

***

Det er noe piss å si at du er sånn eller sånn, og at andre kan se ting på den positive måten mens andre ikke kan og så bare syte videre.

Du bestemmer selv, og du kan forandre tankegang. Jeg vet det er mulig, for jeg var drittnegativ før - og ser alltid noe positivt nå.

Helt ærlig, hvis du sørger over at du ikke kan se film og spise godt resten av livet uten å bli feit, burde du skaffe deg et annet perspektiv på livet.

I samme øyeblikk som jeg skriver dette, gjennomgår tusener av kvinner, menn og barn helvetes pinsler på en eller annen måte, og noen av dem er faktisk likevel takknemlige for det de har.

Greier ikke å mønstre så mye sympati for deg, egentlig.

Endret 31. desember 2010 av nobilian

[Tante]

Det er jo en stor del av poenget, nobilian. Tror du jeg liker å tenke slik? Tror du all den dårlige samvittigheten jeg har fordi jeg gjør det gjør saken bedre? På ingen måte. Ikke at tanken på andre som lider hjelper heller, men aller mest sitter jeg fast i en sort sirkel fordi jeg bare blir mer skuffa over meg selv fordi jeg tenker slik når jeg aller helst skulle elsket å trene, spise sunt og gå rundt med gliset på hele tia. Jeg sier ikke at det ikke er mulig å forandre meg, jeg sier at jeg ikke får det til, og at det er det som gjør ting så mørke. Jeg skulle veldig veldig gjerne vært der du er kommet, men sånn er det bare ikke akkurat nå, og det kan ikke du fornekte.

Det er mange, som deg, som har fortalt meg at det går an å forandre seg, men ingen av de menneskene som sier at "det er bare å bestemme seg og gjøre det" har noen gang fortalt meg hvordan de gjorde det, eller hvordan de tror jeg kan gjøre det. Jeg vet at jeg ikke kan stole på at andre skal gi meg svaret, men jeg har ikke funnet det selv enda heller og vet ikke hvilke steder jeg skal lete.

Jeg har kjempelyst til å forandre meg jeg, men har prøvd i flere år å finne ut hvordan og ikke funnet det ut. Det er lite man kan gjøre her i livet om man ikke vet hvordan, verken kjøre bil, koke poteter eller endre måten man har tenkt på i nesten tredve år. Man kan prøve og feile og før eller siden kan det hende jeg finner svaret, men jeg har ikke kommet dit enda, og det gir ikke mye håp å se at ting bare blir verre jo mer man prøver. Desverre. Så får du mene hva du vil om meg og tingenes tilstand, og si akkurat hvor håpløs du mener jeg er. Jeg er fullstendig enig, men det hjelper egentlig ikke.

[Invicta]

Lån bøker om kognitiv terapi på biblioteket, søk på nettet eller på biblioteket etter bøker om å tenke positivt - ta tak i situasjonen, så ordner det seg. Du er ikke et offer, du er et av de menneskene i verden som har mest å si i forhold til ditt eget liv.

Vi er heldige!

Godt nytt år!

[Gjest Blondie65]

Drep den dårlige samvittigheten her og nå. Den hjelper deg ikke til noe annet enn å føle deg dum, dårlig, utilstrekkelig og ubrukelig.

Når det gjelder trening - jeg sliter med akkurat det samme. For meg er det enda verre å måtte "rekke" en time som begynner kl X. Skjer bare ikke.

Så jeg har tenkt å prøve noe annet - øvelser på gulvet hjemme i egen stue samt omlegging av kosthold. Jeg kommer ikke til å bli "skal jeg velge gulrot eller sjokolade - jeg tenker jeg tar gulrot" noen gang. Det kommer bare ALDRI til å skje. Så da må jeg kunne finne en måte å spise godis på som ikke medfører "bukseknapp" problem. DET og regelmessig trim er mine mål for 2011.

Godt nytt år Tante!

[Gjest Bond]

Er nok ikke noe verdensmester selv. Har selv slitet med det med mat og trening over flere år, så om jeg høres krass ut er det kanskje fordi noen burde ha sagt det samme til meg en stund siden.

For det første. Det eneste som faktisk hjelper er å bare gjøre det. Jeg vet at det høres litt brutalt og enkelt ut, men det finnes ingen mirakelkurer eller tanker. Ja, man er ikke kjempegla i trening og noen kommer aldri til å bli det. Ja, det er vanskelig. Men av og til må man gjøre ting man ikke liker, sånn er det bare.

Så om man faktisk vil fortsette med god mat og godteri, må man bare trene i tillegg. Det er sånn det bare er og det hjelper absolutt ikke å sutreputre over det. Det hjelper heller ikke å vente for en slags gudommelig inspirasjon for trening. Sjansene er at du kommer aldri til å få den inspirasjonen og viljen til å trene. Så du må trene til tross for din uvilje. Sånn er det å være voksen nemlig. Av og til må man gjøre ting man ikke liker. Punktum.

Og - jo lengre du venter, jo tyngre blir det. Det er rett og slett se seg i speil og ta en alvorsprat med seg selv. Vil du få fedme og alle helseproblemene? Vil du virkelig dette? Hvis ikke - da er det bare å pelle seg til trening. Det er ikke noe mer hokus pokus over det. Hva som er verre - å trene litt et par ganger i uken, eller være sykelig overvektig?

Og det er heller ikke enten eller. Man kan faktisk trene tre ganger i uken, men likevel se gode filmer i tillegg. Man må ikke gi opp alt nytelse i livet, men man kan ikke bare eksistere for å nyte.

For det andre. Jo mindre man spiser, jo mindre har man lyst. Det er jo selvfølgelig åpenbart, men jeg tenkte lenge også at "ja, men jeg er jo annerledes. Jeg spiser jo egentlig bra, men jeg går jo ikke ned. Jeg er ikke sånn som... Blablabla". Men det er faktisk så enkelt som at man går ned om man spiser mindre enn man bruker. Om du vil spise godteri på en fredagskveld, da spiser man en litt mindre middag og litt magrere lunsj den dagen. Og man trenger ikke å hive i seg en halvkilo med godteri. Det går an å se litt kritisk på det.

Og vet du? Jeg har ikke gjort noe annet drastisk utenom å dra meg til treningssenteret en gang i blandt, og faktisk bare spise når jeg er sulten, og helst spise litt mindre enn jeg egentlig kunne. Og - meg, den "men jeg er annerledes og jeg gjør jo aaaaaalt riktig og jeg gååååår bare ikke ned" - går plutselig ned i vekt.

Ikke like jevnt hver uke, men har bestemt at jeg skal ta det som det kommer så lenge jeg ikke går opp. Og det funker. Funket deg for meg, fungerer det for deg også.

Endret 31. desember 2010 av Bond

[Tante]

Du har helt rett, Bond, og fremdeles er jeg der at "jeg vet det er vanskelig, men skulle ønske det var enkelt, for jeg får det ikke til". Det er akkurat den tanken om at man faktisk må gjøre ting man ikke liker eller har lyst til å for å få livet til å bli som man vil som er litt oksymoron og ulogisk for meg og dermed også veldig hard å akseptere. Men akkurat nå er det mørkt fordi jeg har hatt fri lenge og bare spist og ikke gjort noe særlig. Tror kanskje det kan hjelpe et hakk å komme i daglig lune igjen, møte andre mennesker og ihvertfall gå til bussen om ikke annet. Bare en tur på nyttårsfest i dag har jo gjort underverker, liksom

Takk for alle gode tips og tanker, folkens! Keep'em coming

[Gjest Bond]

Forstår godt, det å bli sittende hjemme for lenge er ikke særlig konstruktivt for oss matglade, føler selv også at julen ofte er en liten nedtur sånt sett.

Men vet du - hvorfor ikke ta en lengre gåtur i morgen? Gåturer i seg selv er nok ikke nok trening i det store og hele, men de gjør underverker med humøret. Det viktigste er jo å holde seg i aktivitet for å klare å komme i gang med resten.

Og bare sånn.. tips - det er ikke sånn at man har en 1,5 gåtur og da kan man hive i seg med god samvittighet en pose med boller og varm sjokolade og hele pakka.. (det gjorde jeg nemlig før... )

Og du får det til. Alle kan få det til. Det kommer ikke til å være enkelt, og av og til er det surt og ikke morsomt og alt det der, men du kan. Og det er jo egentlig heller ikke spørsmålet om du kan - du må bare. Hva er alternativet?

Endret 1. januar 2011 av Bond

[AnonymBruker]

Det er bare en som kan gjøre noe med situasjonen din, og det er du. Nytter ikke sutre og klage på at du går opp i vekt.

Du må spise mindre, og bevege deg mer. Og smil litt til verden rundt deg. Du høres både sur og ut som en jeg ikke hadde giddet å omgåes med. Energityver er ikke verdt å bruke tid på.

[Tante]

Ja, jeg vet det, anonymbruker. Bortsett fra en ting er jeg enig i alt du sier; det er bare mannen min som vet hvordan jeg virkelig har det. Jeg er nemlig heller ikke særlig glad i folk som sutrer og klager hele tiden og derfor vil jeg ikke være en av dem. Dessuten klarer jeg egentlig å "glemme" litt når jeg er ute med venner og koser meg masse da

[KatteLatte]

Er du glad i god mat så trenger ikke det være et hinder for at du kan gå ned i vekt. Det finnes jo så mange sunne og gode oppskrifter - bruk litt tid nå på nyåret med å søke på nettet etter sunne middagsoppskrifter. Det trenger ikke være tang og tare med soyasaus (for å sette det på spissen), men det finnes mange gode kylling-, svin-, fiske- og vegetarretter som er veldig godt og samtidig sunt. Er du glad i god mat og matlaging tror jeg du kan ha stor glede av å utforske noen nye retter

[Gjest Blondie65]

Jeg har tenkt å redusere mengden ris, poteter og pasta til hvert måltid og erstatte dette med ferske eller tilberedte grønnsaker. Det er min start på en livsstilsendring.

[Tante]

Vet ikke helt hva jeg skal si jeg.

De siste tre dagene har jeg virkelig tenkt over hva jeg har putta i munnen. Ikke no godteri, men sunn mat, bare et par slurter brus, masse grønnsaker og slikt. Akkurat nå virker det jo enkelt, men jeg vet at jeg ikke kommer til å klare å leve uten godsaker for alltid. Det føles likevel godt å tenke på at jeg faktisk har klart meg på 1000 kalorier på disse dagene, og da har jeg spist god lunsj, snack, middag og kveldsmat. Og det er utrolig hvor mye avocado og banan man kan spise for å matche en sjokolade!

Jeg vet jo at en del av spisingen min kommer av vane og kjedsomhet, men det er rart å bli bevisstgjort det. Faktisk er det litt slitsom å stadig ha det med mat i bakhodet. Jeg tenker mer og mer på kalorier og maten er blitt mer som tall, noe jeg aldri har hatt lyst til.

Men når jeg har kommet dit at jeg har blitt mer vant til at "litt er nok" går det nok over. Og 1000 kalorier er jo lite, men så har jeg hatt fri da, og når hverdagen slår inn kommer jeg nok til å øke litt på det.

[Gjest Blondie65]

1000 kalorer er ALT FOR LITE! Et vanlig dagsforbruk på kalorier er rundt 2-2500 kcal for en voksen kvinne. I gamle dager hadde Grethe Roehde et opplegg der man spiste 1200 kcal pr dag. Dette har de gått helt vekk fra, også hos Roehde. Man kan fint spise 1500-1800 kcal pr dag og likevel gå ned i vekt. Da blir man ikke gående rundt sulten og man går sakte men sikkert ned i vekt.

Trener man i tillegg kan man spise enda mer, eller øke effekten av kaloriinntaksreduksjonen. Å spise så lite som 1000 kalorier pr dag - halvparten av kroppens energibehov er feil.

[Gjest Bond]

Du. Målet er ikke å komme ned til 1000 kalorier per dag. Det er ikke det du vil - fordi da kommer du på et eller annet tidspunkt til å sprekke og det er faktisk direkte helsefarlig. Sett deg virkelig inn i hva det betyr å endre livsstil.

Det er helt greit å spise litt godteri på lørdag, det er også helt nødvendig at du ikke spiser for lite. Og 1000 kalorier per dag blir alt for lite.

Om du føler deg utrygg selv, snakk med fastlege og få deg henvist til ernæringsgfysiolog som kan hjelpe med å sette sammen kostholdsplan. Eller eventuelt finn noe tilbud privat.

Bare husk at jo ekstemere "diett" man går på, jo større er fallhøyde. Og de eksteme dietene gjør heller ikke mye bra med kroppen. Viktigste er å gå til livstilseendring som helhet. Det er ikke sånn at man spiser 1000 kalorier per dag for en stund og kan da senere gjøre akkurat som man gjorde før. Man må faktisk endre vanene sine litt.

Endret 5. januar 2011 av Bond

[Tante]

Ja, jeg vet at 1000 er for lite og Nei, jeg kommer ikke til å holde på den dietten. Det var snakk om 2 dager da jeg lå på sofaen og ikke gjorde noe. Seieren var at jeg heller ikke småspiste, slik jeg ville gjort før. Og jeg ble faktisk ikke sulten heller.

Jeg kommmer nok til å gå opp mange kalorier nå når hverdagen er tilbake, for jeg kommer garantert ikke til å gi slipp på en og annen pizza, kake og lørdagsgodt Og det er også mer kalorier i et vanlig middag enn i de jeg spiste disse dagen. Så det er ingen grunn til uro