Ung og har lyst på barn

[Gjest Lystpåbarn]

Hei! Jeg er akkurat fylt 20 år og har svært lyst på barn.. Jeg har igjen ca 1,5 år på høyskole før jeg er ferdig utdannet, men har ikke motviasjon til skole (selv om jeg piner meg gjennom det hele, som fører til dårlige karakterer). Det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvordan det hadde vært å fått barn nå. Leste på nettet at man kan utsette skolegangen viss man er gravid. Samboer sier hele tiden at vi bør vente til hvertfall en av oss har utdanning (han er 19, skal i militæret om 2 uker...). Sier meg enig i det, for når jeg først skal ha barn vil jeg gjerne kunne gi barnet mitt alt den trenger - og dermed også ha de midlene jeg trenger for å gi han eller hun det (ja, jeg vet mye om hvilken støtte du kan få osv når du blir gravid, er det jeg studerer )

Ellers har jeg og samboer vært sammen i 2,5 år og bodd sammen i.. hmm.. 1,5 år kanskje? Har ikke helt kontroll.. Ehe.

VERTFALL! Det jeg trenger hjelp til er å få tanken av å få barn ut av hodet. Samboer mener det ikke er tid for barn nå, og jeg er enig, men tanken på barn gjør meg spør! Noen som kan komme med litt "tips og råd"? Eller noen som er i samme situasjon?

Hilsen meg :-)

[Djungelvrål]

Du er i den rette alderen biologisk sett, go for it! Folk venter alt for lenge, også klager de på at de har problemer med å få barn. Gamle egg heter det! Tenk på at du vil bli fortere "ferdig" enn dine medsøstre. Da kan du leve glade dager mens dine medsøstre på 45 enda har små barn og dine er flyttet ut for lengst

[Gjest voksen]

Du er i den rette alderen biologisk sett, go for it! Folk venter alt for lenge, også klager de på at de har problemer med å få barn. Gamle egg heter det! Tenk på at du vil bli fortere "ferdig" enn dine medsøstre. Da kan du leve glade dager mens dine medsøstre på 45 enda har små barn og dine er flyttet ut for lengst

Tull og tøys, man skal ikke få barn i den hensikt å bli "fort ferdig". Og tro du meg er ikke akkurat sånn at man bare kan leve glade dager når barna begynner å bli voksne, da kommer nemlig også gjerne barnebarn og spørsmål om barnevakt opp i helgene. Fikk selv barn for 25 år siden når jeg var 20.

Samboeren din har helt rett TS, dere er bare 19 og 20 år og det er best å vente noen år til man er ferdig med utdannelsen og har ordnede jobbforhold. Du skal tenke på det at barna vil du faktisk ha hele livet ditt, (selv om de blir voksne og flytter ut, så er det ikke det samme som at du da er helt ferdig med alt)

Det er bare en kort periode de er små nusselige babyer. Selv om jeg har vært ung mor selv, så vet jeg at vi kunne spart oss mye slit hvis vi hadde ventet noen år til.

[Periwinkle]

Jeg ser på mine venninner, hvilket forhold de har til sine mødre, som var forholdsvis unge da de fikk barn, og meg, som hadde "gamle" foreldre da de fikk meg. Utrolig hvor stor forskjell det er på hvilket forhold man har til barna. Mulig det bare er tilfeldigheter, eller at tiden har forandret seg veldig mye siden da og nå, men jeg tror nok heller jeg ville hatt unge foreldre, som kanskje ikke hadde altfor mye penger, men nok av kjærlighet, enn foreldre med god og stabil økonomi som ikke skjønner hvordan det er å vokse opp i det samfunnet jeg ble født inn i.

Når det er sagt så er det å bli ferdig med studiene egentlig et fryktelig godt argument for IKKE å få barn akkurat nå, og ikke fordi du ikke kan utsette å slik, det skriver du jo at du vet fungerer, men fordi det ofte er fryktelig vanskelig å gå tilbake til studiene etterpå. Spesielt om du allerede nå er veldig skolelei.

En annen ting du kanskje bør tenke på er om du har lett eller vanskelig for å bli gravid, spesielt om du rett etter endt utdanning ønsker å bli gravid. Det er vel lite tester man kan gjøre på dette området, men jeg har fått diagnosen PCOS, noe som ofte går hånd i hånd med store vanskeligheter med å bli gravid. Dette skremmer vannet av meg og gjør at jeg egentlig har lyst til å slutte på p-pillen å bare la det stå til i de årene jeg har igjen å studere, for å være sikker på at det iallefall ikke er pillene som er årsaken til at jeg ikke får barn. Da kan jeg iallefall gå til legen å få hjelp om jeg ikke er gravid når jeg er ferdig utdannet (2,5 år igjen)

Om du starter å prøve som 25-åring så må det gå minst ett år med prøving før du får evt hjelp. Deretter kan det gå ganske lang tid før du faktisk blir gravid (og masse penger om dette innebærer prøverør) og du blir kanskje ikke gravid før du er 27. Sååå.. det er veldig mange vanskelige valg her.

MEN en ting er sikkert. Barnefar bør for din og barnets del være en del av disse avgjørelsene.

[Knitcat]

Hvis TS venter f.eks 3 år med å få barn, har hun gjort ferdig skole og forhåpentligvis fått seg jobb og dermed bedre økonomi. Hun vil da fortsatt være en ung mor som 23-24-årig, så det er ingen vits i å begynne å tenke på gamle egg og PCOS allerede nå. En kvinne på 27 er ikke for gammel til å få barn i det hele tatt! Hva er det som haster annet enn å få en unnskyldning for ikke å gjøre ferdig studiene?

Ts, hva med å ta deg et år fri fra studiene og gjøre noe helt annet. Kanskje du rett og slett er lite motivert fordi du har valgt feil studie?

Periwinkle, hvor gamle var dine foreldre, da de fikk barn?

[Capricorn]

Dere er ikke enig om å få barn. Det er den viktigste grunnen til å ikke gjøre dette nå. Begge må være klare!

Jeg tror de aller fleste er bedre foreldre hvis de har noen fler år på baken enn dere har.

Vent! Du trenger ikke å vente til du er førti, men det går jo an å drøye det litt. Bli ferdig med utdanning og få tid til å roe deg litt ned etter det. Så hast er det vel ikke?

[Periwinkle]

Hvis TS venter f.eks 3 år med å få barn, har hun gjort ferdig skole og forhåpentligvis fått seg jobb og dermed bedre økonomi. Hun vil da fortsatt være en ung mor som 23-24-årig, så det er ingen vits i å begynne å tenke på gamle egg og PCOS allerede nå. En kvinne på 27 er ikke for gammel til å få barn i det hele tatt! Hva er det som haster annet enn å få en unnskyldning for ikke å gjøre ferdig studiene?

Ts, hva med å ta deg et år fri fra studiene og gjøre noe helt annet. Kanskje du rett og slett er lite motivert fordi du har valgt feil studie?

Periwinkle, hvor gamle var dine foreldre, da de fikk barn?

min mor var 37 og min far var 40 da jeg ble født. Har to søstre som er 10 og 15 år eldre enn meg.

Jeg er forøvrig 20 år nå, og har hatt PCOS - diagnose i et år allerede

[Gjest Mynona83]

Gjør for all del ferdig utdannelsen først. Jeg har en del venninner som ikke gjorde seg ferdig. De sliter noe vanvittig når de nå har hatt 2-3 års opphold fra studiene. De har i mellomtiden jobbet på Kiwi, Statoil ol, da det er det som er nærmest og passer med barnehagetider osv. De vil bli ferdig med studiene, men har ikke råd til å være fulltidsstudent, så de må bruke dobbelt så lang tid på studiene. De har konstant dårlig samvittighet fordi de må jobbe på dagen, og studere på kvelden, og er rett og slett utslitt!

Du klarer å vente 1,5 år!! Det går kjempe fort. Desuten er det en stooor fordel å ha samboern hjemme, og ikke på en militærleir når du er gravid!!

[AnonymBruker]

Jo tidligere man får barn jo større er sjansen for at forholdet går rett til helvete og barnet må kastes mellom to hjem

[Gjest Lystpåbarn]

Her var det mange gode svar!

Sambo har LYST på barn NÅ han også, men vi er vell egentlig enige om at vi skal vente, med tanke på økonomi og boforhold (leier leilighet, ikke ideelt å bo med barn her). Og ja, det er jo ikke særlig gøy å være gravid når samboer er i militæret heller! . Ønsker å bli mor før jeg er 25 (altså ung mor). Så jeg kommer nok til å slutte på pillen så fort jeg er ferdig utdannet og har funnet meg jobb (med tanke på at det kan ta tid å bli gravid, vet ikke en gang om jeg KAN bli gravid..) :-) Jeg og sambo driver å ser på hus og bil med tanke på at vi ønsker oss barn snart, og vi har egentlig lagt en plan! Gleder meg bare til å bli ferdig utdannet - det er det eneste som gjør meg motivert til skole nå! I mellomtiden får jeg vell bare være "ungdom" og dra ut og feste og nyte ungdomstiden?

Er foresten glad for å høre at ikke alle er negative til å bli såkallt "ung mor"! Har fått mye kritikk fra venninner når jeg forteller at jeg har lyst å bli mor nå, de skjønner det bare ikke (dette kommer kun fra de venninnene av meg som er single) og sier at jeg er dum som har lyst å "kaste bort ungdomstiden min på å bli mor".. Flere som har slike venninner?

Hilsen meg :-)